Innhold

Denne anvisningen gir råd om planlegging og prosjektering av varmeisolerte påhengsvegger av glass og metall («curtain walls»), også kalt glassfasader eller systemfasader. Anvisningen skiller mellom påhengsvegger med post-losholtkonstruksjon (videre kalt påhengsfasader) og elementfasader. Anvisningen gir en oversikt over relevante krav og beskriver blant annet:

– overordnede hensyn

– ansvarsområder

– konstruksjonssikkerhet og dimensjonering

– utforming av fasaden med hensyn til energieffektivitet

– fuktsikring

– ivaretakelse av lyd- og brannkrav

Anvisningen omhandler hovedsakelig påhengsvegger med profiler i aluminium. Anvisningen omtaler ikke påhengsvegger der glass er det bærende elementet, påhengsvegger med punktholdte glass, skråstilte fasader eller andre spesialkonstruksjoner.

Andre anvisninger om påhengsvegger:

– Byggdetaljer 523.281 beskriver konstruksjonsprinsipper og komponenter som inngår i påhengsvegger.

– Byggdetaljer 523.283 viser eksempler på tilslutningsdetaljer for påhengsvegger mot andre konstruksjoner.

– Byggdetaljer 471.490 omhandler U-verdier for påhengsvegger.

Eksempler på påkjenninger som påhengsvegger utsettes for, og som det er viktig å ta hensyn til i prosjekteringen

1 Overordnede hensyn

11 Konstruksjonsprinsipper

En påhengsvegg er en komplett yttervegg som består av isolerruter, isolerte paneler og eventuelle åpningsvinduer og dører som er satt inn i et profilsystem. Profilsystemet er som oftest av aluminium eller stål. Påhengsveggen oppfyller funksjonskrav til en yttervegg, som varmeisolering, tetthet mot vind og nedbør, og dagslysinnfall.

Påhengsvegger monteres på utsiden av bygningens bæresystem som en kontinuerlig «gardin» over flere etasjer. Påhengsveggens egenvekt og vindkrefter overføres til bygningens bærekonstruksjon.

Anvisningen omtaler to hovedtyper påhengsvegger, se fig. 11:

– påhengsfasader med post-losholtkonstruksjon

– elementfasader

For mer om konstruksjoner og komponenter, se Byggdetaljer 523.281.

Fig. 11

En påhengsvegg monteres på utsiden av bygningens bæresystem som en kontinuerlig «gardin» over flere etasjer. Prinsippskisse

I. En påhengsfasade med post-losholtkonstruksjon er bygd opp av vertikalprofiler og horisontalprofiler som monteres på byggeplass.

II. En elementfasade er satt sammen av prefabrikkerte elementer. Elementene er som regel etasjehøye, men kan også være større.

12 Toleranser

I et byggverk kan det oppstå avvik fra prosjekteringsunderlaget. Avvikene kan skyldes unøyaktigheter i produksjonen, ved plasseringen eller i monteringen. Til sammen utgjør disse avvikene det sammensatte byggavviket. Toleranser uttrykker hvor store avvik som tillates. NS 3420-1 angir vanlige toleranseklasser for forskjellige typer byggearbeid.

I prosjekter med påhengsvegger kan det være nødvendig å stille strengere krav til toleranser enn det som er angitt i NS 3420-1. For å avklare slike krav er det ofte nødvendig å involvere fasadeentreprenøren tidlig i prosessen.

13 Plassbehov mot tilstøtende konstruksjoner

Plassbehov mellom påhengsveggen og tilstøtende konstruksjoner som etasjeskillere bør avklares med fasadeentreprenør tidlig i prosjekteringsprosessen. Se fig. 13 for eksempler.

Forhold som har betydning for plassbehovet, og som må avklares, er blant annet:

– krav til toleranser (se pkt. 12)

– plass som trengs til montering

– utforming av tetteløsning

– statiske krav

– bevegelsesmulighet ved påførte naturlaster (vind)

– bevegelsesmulighet ved temperaturutvidelse. Påhengsvegger er utsatt for temperaturutvidelser, og det er derfor viktig å legge til rette for horisontale og vertikale lengdeendringer i påhengsveggen.

– bevegelser som endrer bygningens form, for eksempel nedbøyning av etasjeskillere

Fig. 13

Plassbehovet mellom påhengsveggen og tilstøtende konstruksjoner bør avklares tidlig i prosessen i samarbeid med fasadeentreprenør. Eksemplet viser en påhengsfasade.

14 Sikkerhetsruter

Isolerruter og profiler dimensjoneres i henhold til laster angitt i NS 3510. NS 3510 angir ytelsesnivåer som oppfyller krav til sikkerhet og trygghet ved bruk av glass. Der det er behov for sikkerhetsruter, må også innfesting av glassruter ha tilstrekkelig dokumenterte egenskaper.

15 Renhold og vedlikehold

Påhengsveggen må utformes slik at renhold og vedlikehold av glassfelter og eventuell solskjerming kan utføres uten fare. Det kan være behov for vaskeskinner. Komponenter som skal festes på fasaden, må prosjekteres. Se Byggdetaljer 523.281 for utenpåliggende komponenter i påhengsvegger.

16 Ansvar

161 Prosjekterendes ansvar

Prosjekteringsgruppa har blant annet ansvar for å:

– angi ytelseskrav til påhengsveggen slik at man ivaretar krav i byggteknisk forskrift (TEK17) og eventuelle tilleggskrav for eksempel fra byggherre

– utarbeide prinsipptegninger for tilslutningsdetaljer

Det er et stort produktmangfold av påhengsvegger på markedet. For å finne de beste løsningene er det hensiktsmessig at prosjekterende samarbeider med fasadeentreprenør (eventuelt systemleverandør) tidlig i prosjekteringsfasen.

162 Systemleverandørens ansvar

Systemleverandøren leverer komponentene som inngår i påhengsveggen. Unntaket er isolerruter og isolerte paneler som leveres av andre.

Systemleverandøren har ansvar for å teste og dokumentere påhengsveggens egenskaper slik at forskriftskravet til dokumentasjon av egenskaper er oppfylt. Blant annet må systemleverandøren teste og dokumentere ytelser for lufttetthet og regntetthet. Se pkt. 42.

Systemleverandøren er ansvarlig for at fasadeentreprenøren som skal produsere påhengsveggen, har tilstrekkelig arbeidsunderlag.

163 Fasadeentreprenørens ansvar

Fasadeentreprenøren er firmaet som er ansvarlig for å planlegge, produsere og montere påhengsveggen slik at premisser fra ansvarlig prosjekterende ivaretas. Ansvaret inkluderer:

– utarbeidelse av produksjonsunderlag for påhengsveggen

– prefabrikkering av påhengsveggen i verksted

– transport til byggeplass

– montering av påhengsveggen

En påhengsvegg bør være en helhetlig leveranse hvor fasadeentreprenøren har ansvar for alle komponentene i påhengsveggen.

Fasadeentreprenøren må følge systemleverandørens retningslinjer for utforming og montering. Dersom fasadeentreprenøren avviker fra systemleverandørens retningslinjer, har fasadeentreprenøren ansvar for å dokumentere løsningene selv. I tillegg må fasadeentreprenøren påse at man overholder krav fra glassprodusenten.

Fasadeentreprenøren må se til at produktene har dokumentasjon på egenskapene slik at de oppfyller krav som er angitt fra prosjekterende.

Hvor detaljert produksjonsunderlaget må være, avhenger av fasadens kompleksitet. Fasadeentreprenøren har også ansvar for å utføre og å lage løsninger tilpasset prosjektet.

17 Produktdokumentasjon

For å kunne bygge produkter inn i byggverk skal prosjekterende spesifisere hvilke egenskaper som er nødvendige for at det ferdige byggverket tilfredsstiller kravene i TEK17. De ansvarlige i byggesaken skal påse at produktene er egnet og det er dokumentert at produktene har de egenskapene som er spesifisert. Fasadeentreprenøren må se til at produktene har dokumentasjon på de egenskapene som er spesifisert, se pkt. 163.

For å markedsføre og omsette påhengsvegger krever byggevareforskriften (DOK) at produktet skal være CE-merket i henhold til NS-EN 13830. Denne standarden omfatter vertikale fasader med inntil 15° avvik fra vertikalplanet. Brannmotstanden til påhengsvegger skal sertifiseres av et teknisk kontrollorgan (system 1), mens øvrige egenskaper skal være dokumentert ved typeprøving utført av et utpekt teknisk kontrollorgan (system 3). De som velger produktet, må sikre at det foreligger produktsertifikat.

Se Byggdetaljer 570.001 for mer informasjon om produktdokumentasjon og CE-merking. For produkter som markedsføres og selges i Norge, skal det foreligge en ytelseserklæring (Declaration of Performance, DoP) på norsk, svensk eller dansk. En oversikt over SINTEF Teknisk Godkjenning og produktsertifikater utstedt av SINTEF fins på www.sintefcertification.no. En SINTEF Teknisk Godkjenning dokumenterer at produktet er egnet i bruk og tilfredsstiller krav i DOK og TEK17 for de egenskaper, bruksområder og betingelser for bruk som er angitt i godkjenningen.

2 Konstruksjonssikkerhet

21 Dimensjonerende laster

Påhengsvegger må utformes og dimensjoneres for å tåle alle påvirkninger (laster) i henhold til relevante deler av NS-EN 1991. Vindlast er ofte den dominerende lasten på ytterveggen. Nyttelaster bestemmes etter brukskategorier i nasjonalt tillegg til NS-EN 1991-1-1. Dette er oftest horisontale punkt- eller linjelaster etter hvilken brukskategori bygningen tilhører. Påhengsvegger tar ikke opp laster fra bygningens bæresystem.

Ansvarlig prosjekterende for byggeteknikk oppgir vanligvis dimensjonerende natur- og nyttelaster til fasadeentreprenøren, som bruker disse videre i sin prosjektering.

22 Dimensjonering av profiler

Profiler har vanligvis en bredde på 50 eller 60 mm. Profilenes dybde dimensjoneres ut fra blant annet avstand mellom innfestingspunktene, påførte laster og krav til deformasjon. Typiske dimensjoneringskrav kan være:

– maks utbøyning av isolerruter og isolerte paneler

– maks utbøyning av profiler, oppgis i NS-EN 13830

– maks nedbøyning av horisontalprofilene

– profilenes momentkapasitet

– profilenes knekkapasitet

Som regel har fasadeentreprenøren ansvar for dimensjonering av profiler.

23 Lastoverføring til bygningens bæresystem

Lastene fra påhengsveggen overføres til etasjeskillerne eller søyler som er en del av bygningens bæresystem. Bygningens bæresystem må dimensjoneres for å kunne ta opp lastene fra påhengsveggen.

Maks nedbøyninger for etasjeskillerne må være i henhold til kravene fra fasadeentreprenør. Elementfasader stiller større krav til stivhet i randsonen av etasjeskillerne enn påhengsfasader.

24 Behov for støttekonstruksjon

Hvis det er stor avstand mellom innfestingspunktene i bygningens bæresystem, kan det føre til at vertikalprofilene ikke har tilstrekkelig stivhet og styrke til å oppta de opptredende lastene. I slike tilfeller er det behov for en støttekonstruksjon som laster kan overføres til. Se fig. 24. Støttekonstruksjonen er vanligvis av stål, men kan også være av limtre. Bæreprofiler av ulike materialer er beskrevet i Byggdetaljer 523.281.

Ansvarlig prosjekterende for byggeteknikk har vanligvis ansvar for å prosjektere støttekonstruksjonen.

Fig. 24

Eksempel på horisontal stålbjelke som støttekonstruksjon på innvendig side av påhengsveggen. Foto: Staticus Norge AS

3 Energieffektivitet

31 Generelt

Energikravene i TEK17 innebærer at bygningens totale netto energibehov ikke skal overstige energirammene i forskriften. I tillegg angir TEK17 minimumsnivå til ulike bygningsdeler, herunder U-verdi for blant annet yttervegg og vindu inkludert karm/ramme. For å tilfredsstille energikrav i TEK17 er det oftest behov for bedre U-verdier enn minimumsnivå i TEK17. Prosjektspesifikke krav kan også være strengere enn kravene i TEK17.

32 U-verdi

U-verdi, U(W/(m2K)), eller varmegjennomgangskoeffisient, er et standardisert mål på hvor lett en bygningsdel slipper gjennom varme. Ucw er den samlede U-verdien til en påhengsvegg med alle komponentene som inngår (cw står for «curtain wall»).

Utformingen av påhengsveggen påvirker hvilken Ucw-verdi det er mulig å oppnå. Påhengsveggen bør utformes slik at man oppnår en tilstrekkelig lav samlet Ucw-verdi. Følgende faktorer kan påvirke ytterveggens Ucw-verdi:

– profilandel, det vil si antall løpemeter med profiler i fasaden. Jo lavere profilandel, jo mindre varmetap (lavere Ucw-verdi), se pkt. 33

– glassandel, det vil si andelen isolerruter i det samlede fasadearealet. Jo mindre glassandel, jo mindre varmetap (lavere Ucw-verdi)

– U-verdien til isolerruter

– tykkelsen på og varmekonduktivitet til isolasjonen i isolerte paneler og i eventuelle innvendige påfôringer, se pkt. 34

– antall åpningsvinduer/dører

Fordi elementfasader som oftest har bredere profiler og høyere U-verdi på profilene, har elementfasaden større varmetap i skjøtene mellom elementene og oppnår generelt høyere (dårligere) Ucw-verdi enn påhengsfasader.

Fasadeentreprenøren har som regel ansvar for beregning og dokumentasjon av Ucw-verdi for komplett påhengsvegg.

Byggdetaljer 471.490 beskriver regler for å beregne Ucw-verdi og dokumentasjon av U-verdi i henhold til TEK17.

33 Profilandel

Det største varmetapet i påhengsvegger skjer i overgangene mellom profilsystemet og isolerrutene og/eller de isolerte panelene, samt i selve profilene, se fig. 33 a. Påhengsvegger med lavest mulig profilandel har derfor lavest (best) Ucw-verdi.

Antall løpemeter med profiler i fasaden avhenger av størrelsen på feltene med isolerruter og/eller isolerte paneler. Profilenes bredde påvirker også profilandelen. Store og mest mulig kvadratiske paneler eller isolerruter har lavere (bedre) Ucw-verdi enn små og smale paneler. Se fig. 33 b.

Maksimale størrelser på isolerrutene bør avklares med fasadeentreprenøren. Svært store isolerruter kan ha behov for kraftigere glassbærere og andre forsterkninger, noe som også kan påvirke det totale varmetapet fra påhengsfasaden negativt.

Fig. 33 a

Prinsippskisse viser varmetapet med rød piler. Horisontalsnitt

Profiler og overganger mellom profiler og isolerte paneler er vanligvis de dårligst isolerte punktene som gir størst varmetap i en påhengsvegg.

Fig. 33 b

Prinsippskisse av to fasader med ulik fasadeinndeling og lik glassandel.

Fasade I har lavere profilandel på grunn av færre inndelinger, og den får derfor bedre Ucw-verdi enn fasade II som har flere inndelinger.

34 Isolasjonstykkelsen i isolerte paneler

Figur 34 viser ulike varianter av isolerte paneler satt inn i et profilsystem. Isolert panel type 1 og type 2 gir vesentlig bedre Ucw-verdi enn type 3. Type 1 og 2 gir også mulighet til å etablere en ekstra innvendig påfôring, noe som forbedrer Ucw-verdien ytterligere. Se Byggdetaljer 523.281.

Type 3 kan være aktuell dersom den geometriske utformingen av det isolerte panelet medfører høy profilandel, for eksempel ved høye smale paneler. Hvis feltet er smalt, har tykk isolasjon liten effekt.

Fig. 34

Prinsippskisse av tre ulike typer isolerte paneler. Horisontalsnitt

Isolasjonstykkelsen er størst i type 1 og type 2, noe som gir dem vesentlig bedre Ucw-verdi enn type 3.

35 Varmetap ved profiler

Figur 35 viser varmetapet i overgangen mellom isolerrute og profiler. Varmetapet i glasskanten minsker når isolerruta har flere lag glass fordi U-verdien til profilet blir bedre med en dypere isolator. Andre faktorer som påvirker varmetapet, er:

– type isolator

– type avstandslist i isolerruta

– tykkelse på innvendige- og utvendige pakninger

– type klemlist og skruer

– eventuell klemlistisolasjon

Fig. 35

Prinsippskisse viser varmetapet med rød piler. Horisontalsnitt

Varmetapet i overgangen mellom isolerrute og profil og gjennom selve profilet.

36 Åpningsvinduer og dører

Både åpningsvinduer, dører og isolerruter settes inn i påhengsveggens profilsystem. Åpningsvinduer har flere overganger og større andel profiler og karmer enn faste isolerruter, se fig. 36. Flere åpningsvinduer i fasaden fører derfor til større varmetap.

Fig. 36

Prinsippskisse av åpningsvindu satt inn i et profilsystem. Horisontalsnitt. De røde pilene illustrerer varmetapet.

4 Fuktsikkerhet

41 Tetthet i tilslutninger

Overganger mellom påhengsveggen og tilstøtende konstruksjoner må prosjekteres slik at for eksempel tettemetode og plassering av membraner er avklart. Prosjekterende bør samarbeide med fasadeentreprenør for å avklare blant annet prinsipp for drenering i profilene. Utforming av tilslutninger må følge prinsippet om totrinnstetting. Se Byggdetaljer 523.283.

Ved utførelse av tilslutninger mot tilstøtende konstruksjoner må man avklare grensesnittet mellom fasadeentreprenør og andre utførende. Det kan være hensiktsmessig at fasadeentreprenøren utfører fugetetting mot tilstøtende konstruksjoner.

42 Luft- og regntetthetsklasse

Prosjekterende bør angi nødvendig tetthetsklasse for luft- og regntetthet for påhengsveggen. Anbefalte tetthetsklasser for luft- og regntetthet er vist i tabell 42.

For fasader som er spesielt utsatt for vind og regn, må man vurdere en høyere tetthetsklasse enn minsteanbefalingene i tabell 42.

Tabell 42

Anbefalte tetthetsklasser for luft- og regntetthet

43 Kondens

Man må unngå kuldebroer som fører til kondens og mikrobiologisk vekst på indre overflater. De mest kritiske punktene er vanligvis overgang mellom isolerrute og profil, eller overgang mellom påhengsveggen og andre konstruksjoner. Faren for kondens er særlig stor i bygninger med høy innvendig luftfuktighet, for eksempel svømmehaller.

Ansvarlig prosjekterende må vurdere om det bør settes krav til minste temperaturfaktor, fRsi, ved kuldebroer i påhengsveggen eller i tilslutningen mot andre konstruksjoner. Temperaturfaktor beregnes etter NS-EN ISO 10211 og er omtalt i Byggdetaljer 471.111.

Hvis isolerruter har lav U-verdi, kan det oppstå kondens eller rim på utvendig overflater. Dette er kun et estetisk problem. Skjerming mot avstråling mot himmelen eller bruk av isolerruter med antikondensbelegg kan hindre eller redusere utvendig kondens.

5 Lydforhold

51 Generelt

TEK17 stiller krav til tilfredsstillende lydforhold for personer som oppholder seg i bygninger, i henhold til grenseverdier angitt i NS 8175:2012.

Påhengsvegger må ha tilfredsstillende lydreduksjon mot utendørs støy, se pkt. 52.

Både horisontal og vertikal lydtransmisjon må detaljprosjekteres. Spesielle tiltak kan være nødvendig for å ivareta aktuelle krav. Se pkt. 53 og pkt. 54.

52 Skjerming mot utendørs støy

Reduksjonen av luftlyd gjennom påhengsveggen skal være testet og dokumentert. Testingen gjøres som regel under ideelle forhold i et laboratorium. Derfor bør det legges inn en sikkerhetsmargin på 2–3 dB i forhold til det beregnede kravnivået.

Påhengsvegger med trelags isolerruter har typisk en luftlydreduksjon, Rw+Ctr-verdi, på 26–30 dB.

Lyddempende isolerruter som er laminert, og som har en større avstandslist, har en luftlydreduksjon, Rw+Ctr-verdi, på ca. 35–40 dB. I påhengsvegger med lyddempende isolerruter vil profilene vanligvis være svake punkter som reduserer påhengsveggens samlede lydreduksjon.

Ved å velge dobbelfasader kan man oppnå ytterligere luftlydreduksjon. For beskrivelse av dobbelfasade, se Byggdetaljer 523.281.

Utvendige beslag, solskjerming eller andre påmonterte elementer kan påvirke fasadens støydempende egenskaper mot utendørs støy negativt. Se Byggdetaljer 533.109.

53 Horisontal lydtransmisjon mellom rom

Den horisontale lydtransmisjonen mellom rommene i bygninger med påhengsvegger skjer via:

– isolerrutene

– profilene

– tilslutning mellom skillevegg og påhengsvegg

Et prinsipp for tilslutning mellom en påhengsvegg og to ulike skillevegger er vist i fig. 53.

Hvis det er høye krav til lydisolasjon mellom rommene, må lydtransmisjon via fasaden begrenses. Det kan da være behov for to separate vertikalprofiler ved skilleveggen eller en splittet vertikalprofil.

Det kan også være behov for ekstra tiltak på profilene. Ekstra tiltak kan for eksempel være å fylle hulrommet i profilene med tunge materialer eller å dekke til profilene med plater.

Man kan også velge isolerruter med bedre lydegenskaper, for eksempel lyddempende isolerruter.

Fig. 53

Prinsippskisser som viser tilslutning mellom en påhengsvegg og to ulike skillevegger. Horisontalsnitt

I. Én vertikalprofil ved skillevegg

II. To vertikalprofiler ved skillevegg med et isolert panel imellom reduserer lydtransmisjon mellom rommene, eventuelt en splittet vertikalprofil.

54 Vertikal lydtransmisjon

Den vertikale lydtransmisjonen mellom etasjene i bygninger med påhengsvegger skjer hovedsakelig via:

– horisontalprofil og isolerte paneler

– vertikalprofil

– spalte mellom påhengsveggen og etasjeskiller

Et prinsipp for tilslutning mot etasjeskiller er vist i fig. 54.

Følgende tiltak må gjøres for å begrense lydtransmisjonen mellom etasjene:

– Påhengsveggen utformes med to horisontalprofiler, én i overkant og én i underkant av etasjeskilleren med et isolert panel imellom.

– Spalten mellom påhengsveggen og etasjeskilleren fylles med mineralull (steinull). Man må i tillegg tette i over- og underkant av etasjeskiller. Tettingen kan bestå av et stålprofil. For å sikre lufttetthet må man benytte gummipakning og fugemasse i overgangen mot tilstøtende konstruksjon. Lydtransmisjonen for tetteløsningen må være testet og dokumentert. Utforming av tetteløsningen må ta hensyn til bevegelser i konstruksjonen.

Det kan være behov for å bryte vertikalprofilen med en skjøt og lydisolere hulrommet i vertikalprofilen for eksempel ved å fylle hulrommet i profilene med et tungt materiale.

En isolert påfôring, se Byggdetaljer 523.281, på innvendig side av de isolerte panelene kan redusere lydtransmisjonen ytterligere.

Fig. 54

Prinsippdetalj for tilslutning mot etasjeskiller. Vertikalsnitt

For å begrense lydtransmisjonen mellom etasjene kan man benytte to horisontalprofiler – ett i overkant og ett i underkant av etasjeskiller med et isolert panel imellom. Videre er spalten mellom påhengsveggen og etasjeskilleren fylt med mineralull (steinull) og tettet i over- og underkant av etasjeskiller, her vist med et stålprofil. Det må være testet og dokumentert at tettingen ivaretar lyd- og brannkrav.

6 Brannsikkerhet

61 Generelt

Ansvarlig prosjekterende for brannsikkerhet har ansvar for å utarbeide et brannkonsept som sikrer at branntekniske krav i TEK17 blir ivaretatt. Følgende ytelser i brannkonseptet kan ha betydning for påhengsvegger:

– risiko for brannspredning i fasaden

– eventuell brannmotstand til fasaden

– utvendige overflater

– innfesting av påhengsveggen

Det kan være nødvendig å installere røykluker i påhengsveggen. Se Byggdetaljer 520.380 for røykkontroll i bygninger.

Fasadeentreprenør må sikre at kravene i brannkonseptet er ivaretatt. Brannrådgiver kan med fordel involveres i prosjekteringsprosessen.

62 Risiko for brannspredning i fasaden

621 Generelt

Brannspredning i fasaden må hindres slik det beskrives i brannkonseptet, se også Byggdetaljer 520.310. Brannspredning i en påhengsvegg kan foregå:

– utvendig i fasaden

– innvendig, i overgangen mellom påhengsvegg og brann- og seksjoneringsskiller

622 Kjølesone

Risikoen for vertikal brannspredning kan reduseres med kjølesone (brannfeltoppdeling) i fasaden, se Byggdetaljer 520.310. Se pkt. 63 for dokumentasjon av brannmotstand E30.

Dersom det ikke foreligger dokumentasjon på aktuell situasjon, må brannrådgiver engasjeres for å vurdere/verifisere løsning basert på annen dokumentasjon og/eller analyse.

623 Brannspredning mellom påhengsveggen og brann- og seksjoneringsskiller

Både vertikale og horisontale overganger mellom påhengsveggen og brann- og seksjoneringsskiller må utføres slik at man hindrer brannspredning. Overgangen må ha samme brannmotstand som brann– og seksjoneringsskillene. Spalten mellom etasjeskiller og påhengsvegg må fylles med mineralull (steinull) og tettes med et stålprofil på over- og undersiden av etasjeskilleren, se fig. 54. Brannmotstand til tetteløsningen må være testet og dokumentert, eller vurderes særskilt av ansvarlig prosjekterende for brannsikkerhet i hvert enkelt prosjekt.

63 Brannmotstand

For påhengsvegger med brannmotstand (E30, EI30 eller EI60) må det benyttes løsninger med dokumentert brannmotstand.

For at brannkravet skal være ivaretatt, må systemleverandøren ha prøvde og dokumenterte løsninger. NS-EN 1364-1 kan legges til grunn for prøving. Det er systemløsningen som helhet som må prøves, ikke bare enkelte komponenter i påhengsveggen. Fasadeentreprenøren må følge systemleverandørens anvisninger. Hvis fasadeentreprenøren benytter andre løsninger, må en brannrådgiver dokumentere brannsikkerheten ved hjelp av analyse.

Isolerruter med brannmotstand kan ha begrensninger i størrelse.

64 Utvendige overflater

Utvendige overflater i fasaden må minimum følge preaksepterte ytelser i veiledningen til TEK17.

Fordi materialene som benyttes i påhengsvegger som regel er ubrennbare materialer som glass, aluminium og stål, eller begrenset brennbare materialer som mineralull og gipsplater, bidrar disse som regel ikke til brannforløpet.

Materialene i påhengsveggen må ha dokumenterte egenskaper ved brannpåvirkning i henhold til NS-EN 13501-1.

65 Innfesting

En påhengsvegg må forankres i bygningens bæresystem. Innfestingen må prosjekteres i samarbeid mellom fasadeentreprenør og ansvarlig prosjekterende.

7 Referanser

71 Utarbeidelse

Denne anvisningen er utarbeidet av Kristin Elvebakk, Ragnhild Lokna Nygård, SINTEF og Axel Bjørnulf, Norconsult. Fagredaktør har vært Luise Schlunk. Faglig redigering ble avsluttet i mai 2023.

72 Byggforskserien

Byggdetaljer:

471.111 Beregningsmetode for å unngå kondens eller muggvekst på innvendige overflater

471.490 Påhengsvegger av glass og metall. U-verdier

520.310 Brannspredning via fasader

520.380 Røykkontroll i bygninger

523.281 Påhengsvegger av glass og metall. Konstruksjoner og komponenter

523.283 Påhengsvegger av glass og metall. Tilslutningsdetaljer

533.109 Lydisolerende egenskaper for vinduer

73 Lover og forskrifter

Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK)

74 Standarder

NS 3420-1:2019
Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner – Del 1: Fellesbestemmelser

NS 3510:2015
Sikkerhetsruter i byggverk – Krav til prosjektering og klasser for ulike bruksområder

NS 8175:2012
Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper

NS-EN 1364-1:2015
Prøving av brannmotstanden til ikke-bærende bygningsdeler – Del 1: Vegger

NS-EN 1991-1-1:2002 + NA:2019
Eurokode 1: Laster på konstruksjoner – Del 1-1: Allmenne laster – Tetthet, egenvekt og nyttelaster i bygninger

NS-EN 12152:2002
Påhengsvegger – Luftstrøm – Funksjonskrav og klassifisering

NS-EN 12154:1999
Påhengsvegger – Regntetthet – Funksjonskrav og klassifisering

NS-EN 13501-1:2018
Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler – Del 1: Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av materialers egenskaper ved brannpåvirkning

NS-EN 13830:2015 + A1:2020
Påhengsvegger – Produktstandard

NS-EN ISO 10211:2017
Kuldebroer i bygningskonstruksjoner – Varmestrømmer og overflatetemperaturer – Detaljerte beregninger (ISO 10211:2017)

© SINTEF

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.