Innhold

Denne anvisningen beskriver konstruksjonsprinsipper for varmeisolerte påhengsvegger av glass og metall («curtain walls»), også kalt glassfasader eller systemfasader. Anvisningen omtaler to typer av påhengsvegger: påhengsfasader med post-losholtkonstruksjon (videre kalt påhengsfasader) og elementfasader. Anvisningen beskriver blant annet:

– statisk system

– oppbygning av profilsystemet og montering

– materialer

– komponenter som inngår i påhengsveggen, som isolerte paneler, åpningsvinduer, dører og hjørner

Anvisningen omhandler hovedsakelig fasader med profiler i aluminium. Anvisningen omtaler ikke påhengsfasader der glass er det bærende elementet, påhengsfasader med punktholdte glass, skråstilte fasader eller andre spesialkonstruksjoner.

Andre anvisninger om påhengsvegger:

– Byggdetaljer 523.282 beskriver hensyn ved planlegging og prosjektering.

– Byggdetaljer 523.283 viser eksempler på tilslutningsdetaljer for påhengsvegger mot andre konstruksjoner.

– Byggdetaljer 471.490 omhandler U-verdier.

En påhengsvegg monteres på utsiden av bygningens bæresystem som en kontinuerlig «gardin» over flere etasjer. Prinsippskisse

I En påhengsfasade med post-losholtkonstruksjon er bygd opp av vertikalprofiler og horisontalprofiler som monteres på byggeplass. Se pkt. 2.

II En elementfasade er satt sammen av prefabrikkerte elementer. Elementene er som regel etasjehøye, men kan også være større. Se pkt. 3.

1 Konstruksjonsprinsipp og materialer

11 Konstruksjonsprinsipp

En påhengsvegg er en komplett yttervegg som består av isolerruter, isolerte paneler og eventuelle åpningsvinduer og dører som er satt inn i et profilsystem. Påhengsveggen oppfyller funksjonskrav til en yttervegg, som varmeisolering, tetthet mot vind og nedbør, og dagslysinnfall.

Påhengsveggene monteres på utsiden av bygningens bæresystem som en kontinuerlig «gardin» over flere etasjer. Påhengsveggens egenvekt og vindkrefter overføres til bygningens bærekonstruksjon. Påhengsveggene beskrevet i denne anvisningen har totrinns tettesystem med drenering i profilene. Drenering beskrives nærmere i Byggdetaljer 523.283.

Anvisningen beskriver to hovedtyper av påhengsvegger, se figur i innholdspunktet. Det fins også andre varianter av påhengsvegger, se pkt. 5.

Prosjektering av påhengsvegger krever samarbeid mellom prosjekterende og fasadeentreprenør.

12 Materialer i profilsystemet

Profilsystemet for påhengsvegger består i de fleste tilfeller av aluminium eller stål. Aluminium er mest vanlig. Andre materialer kan også brukes, se pkt. 52.

Profiler i aluminium ekstruderes og kan derfor utformes i komplekse former med et høyt presisjonsnivå. Aluminium har lav vekt sammenliknet med stål.

Profiler i stål er derimot sterkere og har mer bøyestivhet. Stålprofiler kan derfor være slankere og utføres med lengre spenn enn profiler i aluminium. For å oppnå samme bøyestivhet må profiler i aluminium ha et tverrsnitt med tre ganger så stort annet arealmoment enn for tverrsnitt av profiler i stål. Bæreprofiler av stål kan gi fasaden en høyere brannklasse enn en fasade med profiler av aluminium.

Hvis man kombinerer ulike metaller, for eksempel profiler i aluminium og innfestingsbraketter i stål, må man gjøre tiltak for å hindre galvanisk korrosjon, for eksempel ved hjelp av en overflatebehandling. Se Byggdetaljer 571.404.

2 Påhengsfasader med post-losholtkonstruksjon

21 Generelt

Påhengsfasader er basert på en viss grad av prefabrikasjon, og det meste av monteringen utføres på byggeplass.

Post-losholtkonstruksjoner kan også brukes i mindre, utfyllende felter inne i en annen ytterveggskonstruksjon, se pkt. 25.

22 Oppbygning og montering

Påhengsfasade med post-losholtkonstruksjon er selvbærende og er bygd opp av vertikalprofiler (poster) og horisontalprofiler (losholter). Vertikalprofilene festes til etasjeskiller eller andre deler av bygningens bæresystem før man monterer horisontalprofilene og resten av komponentene, se fig. 22.

Fig. 22

Prinsippskisse av en påhengsfasade bygd opp av vertikal- og horisontalprofiler. Vertikalprofilene (postene) festes til etasjeskiller eller andre deler av bygningens bæresystem. Deretter festes de mellomliggende horisontalprofilene (losholtene) til vertikalprofilene. Til slutt blir isolerruter og isolerte paneler montert og klemt fast med en utvendig klemlist.

23 Statisk system

For påhengsfasader over to etasjer kan egenvekten som regel tas opp av etasjeskilleren i annenhver etasje. Se eksempel i fig. 23. For påhengsfasader med inntil to etasjer kan egenvekten tas opp i bunn. Horisontallaster, for eksempel vindlast, tas opp i hver etasjeskiller.

Vertikalprofilene bør ha samme posisjon fra topp til bunn siden vertikalprofilene overfører lastene til bygningens bæresystem. Dreneringen i profilsystemet bør også være gjennomgående. Posisjonen på horisontalprofilene kan gjerne forskyves i forhold til hverandre.

Vertikalprofilene må ha tilstrekkelig dybde. Dybden på vertikalprofilene avhenger blant annet av:

– forventede naturlaster og nyttelaster

– formatene til isolerruter og isolerte paneler

– spennvidden mellom etasjeskillerne/innfestingspunktene

Dybden på vertikalprofilene kan reduseres ved å legge inn en forsterkningsprofil av aluminium eller stål i hulrommet i profilen.

Horisontalprofilene tar opp vekten til isolerruter, isolerte paneler og andre komponenter, og overfører lastene til vertikalprofilene.

For dimensjonering og konstruksjonssikkerhet, se Byggdetaljer 523.282.

Fig. 23

Prinsippskisse av en høy påhengsfasade over flere etasjer der egenvekt fra påhengsfasaden tas opp av etasjeskilleren i annenhver etasje. Horisontallaster tas opp i hver etasjeskiller.

– Innfesting A opptar både horisontale laster og egenvekt til påhengsfasaden.

– Innfesting B opptar kun horisontale laster.

24 Profiler

Figur 24 viser horisontalsnitt gjennom en vertikalprofil med tilhørende komponenter:

– bæreprofil: den bærende delen av vertikalprofilen. Laster fra isolerruter, isolerte paneler og eventuelle andre komponenter overføres til profilene, som igjen overfører lastene til bygningens bæresystem.

– isolator: kuldebrobryter, ligger i samme liv som isolerrutene

– innvendig pakning: tettesjikt mot inneklima.

– utvendig pakning: tettesjikt mot uteklima. Hulrommet mellom innvendig og utvendig pakning må være luftet og drenert.

– klemlist: list som fikserer isolerruta til fasaden. Klemlisten festes med skruer gjennom isolator og inn i skruekanalen på bæreprofilen. Klemlist og utvendig pakning utgjør ytre tetning i totrinns tetteprinsipp.

– dekklokk: lokk som ligger utenpå klemlist og skjuler skruer. Dekklokket kan fungere som en regnskjerm.

Andre komponenter som inngår i påhengsfasaden, som isolerte paneler, åpningsvinduer og dører, er beskrevet i pkt. 4.

Fig. 24

Eksempel på vertikalprofil i en påhengsfasade. Horisontalsnitt

25 Utfyllende felter med post-losholtkonstruksjon

Påhengsfasader med post-losholtkonstruksjoner er i utgangspunktet utviklet for påhengsvegger over flere etasjer som beskrevet i pkt. 11 og pkt. 22. Man kan også montere inn mindre, utfyllende felter med post-losholtkonstruksjon i andre ytterveggskonstruksjoner, se fig. 25.

Byggdetaljer 523.283 viser eksempler på tilslutningsdetaljer.

Fig. 25

Prinsippskisse viser utfyllende felter med post-losholtkonstruksjon. Vertikalsnitt

Feltene er montert inn i en annen ytterveggskonstruksjon på liknende måte som et vindu

Utfyllende felter med post-losholtkonstruksjon har flere overganger mot ulike konstruksjoner enn ved utenpåliggende påhengsfasader. Det er derfor særlig viktig å avklare ansvarsforhold og grensesnittene mellom utførende fag/aktører.

3 Elementfasader

31 Generelt

Elementfasader er mest egnet til store bygninger med repeterende fasadeinndeling.

Som regel detaljprosjekteres elementfasader i tett samarbeid med fasadeentreprenør og systemleverandør tidlig i prosjekteringsprosessen. En elementfasade spesialtilpasses vanligvis til hvert enkelt prosjekt.

Elementene med alle komponenter som inngår, produseres under kontrollerte forhold på fabrikk og kan derfor utføres med stor nøyaktighet. Elementfasader gir mindre risiko for innbygging av fukt enn påhengsfasader.

Elementfasader har kortere monteringstid på byggeplass enn påhengsfasader. På byggeplasser med begrensede arealer til rigging kan elementfasader være gunstige.

32 Oppbygning og montering

Elementfasader er selvbærende påhengsvegger som er satt sammen av prefabrikkerte elementer. Elementene er som regel etasjehøye og består av rammer av aluminiumsprofiler med ferdig monterte isolerruter, isolerte paneler og eventuelt åpningsvinduer.

Elementene monteres på utsiden av etasjeskiller ved hjelp av innfestingsbraketter. Brakettene festes fortrinnsvis i øvre del av elementet slik at elementene henger i hver etasjeskiller. Se fig. 32 a og fig. 32 b.

Transport av elementene til byggeplass kan sette begrensninger på elementstørrelsen.

Fig. 32 a

Prinsippskisse av elementfasade som er satt sammen av prefabrikkerte elementer produsert på verksted og montert til etasjeskiller på byggeplass. Elementene monteres vanligvis etasjevis nedenfra og opp. Som regel er det to innfestingsbraketter per element.

Fig. 32 b

Eksempel på montering av elementfasade. Elementene løftes på plass og fastmonteres til innfestingsbrakettene. SINTEF, Forskningsveien 1 i Oslo. Arkitekt og foto: Element Arkitekter

33 Statisk system

Alle laster som virker på elementfasaden, må tas opp av etasjeskilleren i hver etasje. Se eksempel i fig. 33. Egenvekt må ikke overføres til naboelementer. Horisontale og vertikale skjøter må kunne ta opp noe bevegelse, for eksempel fra nedbøyning av etasjeskilleren som elementet er festet til.

For prosjektering av konstruksjonssikkerhet, se Byggdetaljer 523.282.

Fig. 33

Prinsippskisse av elementfasade. Elementene monteres til etasjeskiller, med skjøter mellom elementene som tar opp bevegelser. Alle laster som virker på elementet, tas opp av etasjeskilleren i hver etasje.

34 Profiler

Ramma i elementene består av horisontale og vertikale halvprofiler i aluminium. Halvprofilene settes sammen med naboelementets halvprofil på byggeplassen, se fig. 34. Gummipakninger mellom halvprofilene sørger for tetting. De horisontale gummipakningene er vanligvis gjennomgående over hele etasjen, mens de vertikale avsluttes i hver etasje. Vannet dreneres som regel ut i horisontalskjøt mellom elementene.

Systemleverandørene har standardprofiler, men profiler kan spesialtilpasses for store prosjekter.

Andre komponenter som inngår i elementet, som isolerruter, isolerte paneler og eventuelle åpningsvinduer, er montert i ramma. Isolerte paneler og åpningsvinduer er beskrevet i pkt. 4.

Fig. 34

Eksempel på en halvprofil i en elementfasade. Horisontalsnitt

Se pkt. 24 for en forklaring av de ulike komponentene.

4 Isolerte paneler og andre komponenter i påhengsfasaden

41 Isolerte paneler

411 Ulike typer isolerte paneler og oppbygning

Et isolert panel er et utfyllende veggelement som monteres i profilsystemet. Panelet klemmes inn i profilene på samme måte som en isolerrute.

Et isolert panel består av flere deler som monteres sammen enten på byggeplass eller i fabrikk. Eksempler på ulike typer isolerte paneler er vist i fig. 411.

Isolerte paneler må være i henhold til systemleverandørens løsninger og bør inngå i leveransen fra fasadeentreprenøren. Fasadeentreprenøren har da et helhetlig ansvar for fasaden og for å dokumentere at krav som er satt av prosjekterende, er oppfylt.

Fig. 411

Prinsippskisse av tre ulike typer isolerte paneler. Horisontalsnitt

412 Fuktrisiko og materialer

Isolerte paneler har begrenset uttørkingsevne og må bare inneholde tørre, uorganiske materialer. På innvendig side av det isolerte panelet må det være en damptett plate av for eksempel metall. Fasadeentreprenøren må sørge for at det ikke bygges inn fuktige materialer.

Risikoen for innbygging av fukt er størst i påhengsfasader og når panelene består av flere deler som monteres på byggeplassen. I elementfasader og for isolerte paneler med sandwichelement er fuktrisikoen som regel uproblematisk fordi elementene prefabrikkeres under kontrollerte forhold i fabrikk.

Isolerte paneler med en enkel glassrute på utvendig side (type 1 i fig. 411) har ofte et hulrom mellom glassruta og isolasjonen som sørger for trykkutjevning når sola varmer opp panelet. Avhengig av strålingstransmisjonen og strålingsabsorbsjonen til glassruta kan temperaturen i hulrommet bli høy. Slike paneler må ha materialer som tåler høye temperaturer.

42 Innvendig påfôring på isolerte paneler

En isolert påfôring på innvendig side av de isolerte panelene gir bedre varmeisolasjon og lydisolasjon. En isolert påfôring gir også plass til tekniske føringer.

Den isolerte påfôringen må bygges uten dampsperre fordi de isolerte panelene allerede har en damptett plate på innvendig side. Se fig. 42.

For å unngå kondens bør man sørge for følgende:

– Varmemotstanden i den isolerte påfôringen bør være maks en fjerdedel av den totale varmemotstanden i veggen.

– Isolasjonstykkelsen til påfôringen bør være maks 50 mm. Større isolasjonstykkelser må vurderes særskilt.

Risiko for kondens vurderes ved hjelp av temperaturfaktor, se Byggdetaljer 523.282.

For å sikre at innfestingen blir gjort korrekt bør innvendig påfôring på isolerte paneler fortrinnsvis være en del av leveransen fra fasadeentreprenøren. Ved innfesting er det svært viktig å unngå skadelige perforeringer i den damptette plata til det isolerte panelet.

Hvis påfôringen inngår i en annen entreprise og utføres av andre, bør innfestingen avklares med fasadeentreprenøren.

Fig. 42

Prinsippskisse av isolert påfôring på innsiden av et isolert panel (type 1). Horisontalsnitt

Den damptette plata på innvendig side av det isolerte panelet fungerer som dampsperre. For å unngå kondens bør varmemotstanden i den isolerte påfôringen være maks en fjerdedel av den totale varmemotstanden i veggen. Isolasjonstykkelsen til påfôringen bør være maks 50 mm.

43 Åpningsvinduer og dører

Åpningsvinduer og dører i påhengsvegger har karmer som er spesialtilpasset profilsystemet. En flens på karmen monteres i profilsystemets glassfalser og klemmes fast med klemprofiler på samme måte som isolerrutene, se fig. 43.

Dører og åpningsvinduer bør være fra samme systemleverandør som resten av påhengsfasaden for å sikre luft- og regntette overganger.

Fig. 43

Eksempel på åpningsvindu i påhengsfasade. Dører og åpningsvinduer monteres i glassfalsene på profilene. Horisontalsnitt

44 Hjørner

Systemleverandører har mange løsninger for utforming av utvendige og innvendige vegghjørner. Eksempler på utvendig vegghjørne er vist i fig. 44.

Fig. 44

Eksempler på utvendig vegghjørne i påhengsfasade. Horisontalsnitt

I. Isolerruta festes med klemlist til profilene. Glasshjørnet limes.

II. Et isolert hjørnepanel klemmes inn i profilsystemet.

45 Utenpåliggende komponenter

Innfesting av utenpåliggende komponenter som solskjerming og fasadeskilter må prosjekteres og dimensjoneres. Som regel har fasadeentreprenøren ansvar for dimensjonering av innfestingen dersom denne inngår i påhengsveggen. Rådgivende ingeniør byggeteknikk oppgir lastene som er aktuelle.

For å minimere kuldebroer bør utenpåliggende komponenter fortrinnsvis festes i klemlist. Ved store laster kan det være nødvendig å feste utenpåliggende komponenter i bæreprofilet. En slik løsning medfører en kuldebro som bør inngå i beregningen av varmetap.

Hvis det er behov for strømtilkobling til utenpåliggende komponenter som elektrisk solskjerming eller solceller, må gjennomføringen være luft- og regntett. Løsningen må utarbeides i samarbeid med fasadeentreprenøren.

5 Andre varianter av påhengsvegger

51 Limte glasskonstruksjoner

Påhengsvegger kan utformes som limte glasskonstruksjoner. Limte glasskonstruksjoner gir en jevn og glatt overflate på utsiden som ikke brytes opp av klemlister og dekklokk.

En vanlig løsning er at isolerrutene har et spor i avstandslist slik at de kan klemmes fast til profilene med haker. På utsiden tettes spalten mellom isolerrutene som regel med silikonfuge. Se fig. 51.

Limte glasskonstruksjoner dreneres som regel på samme måte som andre påhengsfasader.

Utskifting av isolerruter er mer arbeidskrevende i limte glasskonstruksjoner enn i påhengsvegger der isolerrutene er festet til profilene med klemlist.

Fig. 51

Eksempel på limt glasskonstruksjon der fasaden utformes med fuge på utsiden istedenfor klemlist. Horisontalsnitt

52 Bæreprofiler av andre materialer

Påhengsvegger kan også utføres med bæreprofiler av andre materialer enn stål eller aluminium, dersom man ønsker å gi innvendig side av påhengsveggen et annet utseende.

Det vanligste alternativet til stål eller aluminium er limtre, men bæreprofiler kan også være av kompositt, vaiersystem av rustfritt stål, eller laminert bærende glass.

En vanlig løsning er å bruke metallprofiler i kombinasjon med bæreprofiler i et annet materiale. Metallprofilet har ikke en bærende funksjon, men innehar ellers alle funksjonene til profilsystemet i påhengsveggen, for eksempel drenering og innfesting av isolerruter og isolerte paneler. Se fig. 52 a og fig. 52 b.

Profiler og pakninger på utvendig side av isolerglassene er vanligvis de samme som beskrevet for påhengsfasader, mens utforming av drenskanaler og innvendige pakninger kan avvike.

Det må tas særlige hensyn når man kombinerer ulike materialer som metall og tre, eller ulike metaller. Tre kan endre form ved fuktendringer og har større materialtoleranser enn metall. Det er også stor forskjell i temperaturutvidelse og toleranser mellom profiler av aluminium og vanlig konstruksjonsstål.

Fig. 52 a

Eksempel på påhengsvegg med bæreprofil av limtre. Horisontalsnitt

Et metallprofil er festet til bæreprofilet. Isolerruter og isolerte paneler klemmes til metallprofilet.

Fig. 52 b

Eksempel på påhengsvegg med bæreprofil av limtre. Finansparken. Arkitekt: Helen & Hard AS, SAAHA. Foto: Sindre Ellingsen

53 Dobbelfasader

En påhengsfasade kan bygges opp som en dobbelfasade. Dobbelfasader består av en innvendig og en utvendig fasade med et hulrom i midten. Som regel brukes isolerruter i den innvendige fasaden, mens det brukes enkeltglass i den ytre fasaden.

En dobbelfasade kan gi god lydreduksjon fra utendørs støy. Dobbelfasader gir også mulighet for vinduslufting og solskjerming i hulrommet mellom indre og ytre fasade. Det er særlig aktuelt i høye eller vindeksponerte bygninger, eller dersom man ønsker å unngå solskjerming utenpå fasaden av estetiske årsaker. Se eksempel i fig. 53.

Solskjerming som er plassert i hulrommet, må være tilgjengelig for vedlikehold, for eksempel med åpningsvinduer i innvendig eller utvendig fasade. Hvis hulrommet er tilstrekkelig stort, kan det etableres gangbaner.

Hulrommet er som regel ventilert mot ute- eller innerom. Det må da være mulig å rengjøre hulrommet. Alternativt kan hulrommet være forseglet. Da må hulrommet ventileres med tørr og filtrert luft for å hindre kondens ved temperatursvingninger.

Fig. 53

Eksempel på dobbelfasade der solskjerming er plassert i hulrommet mellom indre og ytre fasade. Sinsen Silo, Oslo. Foto: Schüco

6 Referanser

61 Utarbeidelse

Denne anvisningen er utarbeidet av Ragnhild Lokna Nygård, Kristin Elvebakk, SINTEF og Axel Bjørnulf, Norconsult. Fagredaktør har vært Luise Schlunk. Faglig redigering ble avsluttet i mai 2023.

62 Byggforskserien

Byggdetaljer:

471.490 Påhengsvegger av glass og metall. U-verdier

523.282 Påhengsvegger av glass og metall. Planlegging og prosjektering

523.283 Påhengsvegger av glass og metall. Tilslutningsdetaljer

571.404 Metaller til bygningsbruk. Bruksformål og prosjektering

© SINTEF

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.