Last ned DWG-figurer

Fig. 54

Eksempel på plassering av stendere i hjørne og veggkryss, horisontalsnitt. Stenderne i hjørner festes sammen med skruer plassert i avstand ca. 600 mm.

Fig. 61 a

Eksempel på tilslutning mellom ringmur og yttervegg

Fig. 61 b

Eksempel på tilslutning mellom ringmur og yttervegg, der stenderne må ha understøttelse av både ytre og indre flenser

Fig. 61 c

Eksempel på tilslutning mellom støpt golvplate og ikkebærende innervegg

Fig. 62 b

Understøttelse med spikerslag mellom golvbjelkene for ikkebærende innervegg

Fig. 62 c

Eksempler på tilslutning mellom innervegg og bjelkelag/tak. For å unngå synlige sprekkdannelser ved bevegelser mellom vegg og etasjeskiller eller takkonstruksjon, bør ikke taklister festes i veggdelen. Løsningen uten taklister bør ha gipsplater både på vegg og i himling, og platene ikke festes nærmere enn ca. 300 mm fra overgangen vegg/tak.

Fig. 82 a

Eksempel på utvendig hjørne med liggende trekledning

Hvis det ikke skal være innvendig påfôring, kan dampsperra klemmes med innvendig platesjikt.

Fig. 82 b

Eksempel på innadgående hjørne med liggende trekledning

Hvis det ikke skal være innvendig påfôring, kan dampsperra klemmes med innvendig platesjikt.

Fig. 831

Eksempler på tilslutninger mellom yttervegg innvendig innervegg. Horisontalsnitt

Fig. 832 a

Eksempel på tilslutning til ringmur med gulv på grunnen

Fig. 832 b

Eksempel på tilslutning ved trebjelkelag på grunnmur

Undersiden av bjelkelaget må være lufttett. Gipsplate som er malt og har forsterkede og sparklede skjøter og overganger, er som regel tilstrekkelig lufttett.

Fig. 833

Eksempel på tilslutning ved etasjeskiller

Undersiden av bjelkelaget må være lufttett. Gipsplate som er malt og har forsterkede og sparklede skjøter og overganger, er som regel tilstrekkelig lufttett.

Fig. 834 a

Eksempel på overgang tak/yttervegg med sperretak med kombinert undertak og vindsperre

Fig. 834 b

Eksempel på overgang yttervegg og tak med isolert raftekasse

Fig. 34

Målsetting av takstol

Fig. 41

Forbindelse ved raft mellom overgurt og undergurt med hullplater av stål

Fig. 42

Forbindelse ved raft mellom overgurt og undergurt med tømmerforbindere og bolter med underlagsskiver

Tabell 42

Minste kant- og endeavstander

Forbindelser med tømmerforbindere og bolter

Fig. 51

Møneforbindelse med hullplater av stål

Fig. 52

Møneforbindelse med lask av bord eller kryssfiner

Eksempel på ensidig lask

Fig. 62

Skjøting av undergurt med hullplater av stål med spiker

Fig. 63

Skjøting av undergurt med lask, tømmerforbindere og bolter med underlagsskiver

Fig. 52

Legging av undertaksbelegg på taktro

Fig. 542 a

Rullprodukt lagt parallelt med sperrene

Fig. 543

Rullprodukt lagt på tvers av sperrene

Fig. 642

Legging av kombinert undertak og vindsperre av kartong

Legging parallelt med taksperrer. Prinsippet gjelder også for legging av rullprodukter.

Fig. 643

Legging av kombinert undertak og vindsperre av rullprodukt

Legging på tvers av taksperrer. Prinsippet gjelder også for legging av kartong.

Fig. 8 a

Eksempel på rørgjennomføring med fleksibel gummikappe

Løsningen må utføres slik at det ikke kan bli stående vann mot omleggsskjøten.

Fig. 8 d

Gjennomføringsmansjett av takfolie

Mansjetten klebes mot skorstein/ventilasjonskasse og undertak. Mansjett for tetting rundt gjennomføring passer for undertak av både plater og rullprodukter.

Fig. 331 a–c

Balkongbjelke innspent på langvegg parallelt med golvbjelkene

a. Snitt gjennom vegg

b. Feste av balkongbjelker til golvbjelker ved yttervegg

c. Feste av balkongbjelker til golvbjelker ved enden av innspenning

Fig. 341 a

Feste av balkongbjelker på tvers av golvbjelker av heltre (på gavlvegg)

Fig. 363

Tetting rundt balkongbjelker. Yttervegg med vindsperre av rullprodukt

Fig. 43

Løse tremmer lagt oppå tett balkonggolv. Tremmene beskytter belegget.

Fig. 64

Massivtreelement med tilleggskonstruksjon på over- og undersiden

Luftlydisolasjon: R = 58–60 dB, C = -2 dB

Trinnlydisolasjon: L = 53–51 dB, C = +5 dB

Fig. 65 a

Etasjeskiller med bærevegger i massivtre

Fig. 65 b

Etasjeskiller med flankerende vegger i bindingsverk

Fig. 72

Eksempel på rørføring som tilhører underliggende rom, montert i hulrom under massivtreelementet.

Fig. 73

Eksempel på avløpsrør som tilhører overliggende rom, montert i hulrom over massivtreelementet.

Fig. 32

Prinsipiell oppbygning av skrått tretak med brannmotstand REI 30. Kombinert undertak og vindsperre er brannteknisk fordelaktig på grunn av færre hulrom i konstruksjonen. Isolasjonen er fastholdt med ståltråd for at den ikke skal falle ut dersom himlingen brenner opp. To lag himlingsplater eller trelekter kan erstatte ståltråd for fastholding av isolasjon.

Fig. 42

Prinsipp for tilslutning mellom yttervegg og tak med utstikkende taksperrer. Uisolerte raftekasser (påhengte eller med utstikkende sperreender) gir et hulrom som bør unngås.

Fig. 43

Eksempel på plassering av brannstopp av mineralull i overgang mellom gavlvegg og tak med takstein

Fig. 62 a

Eksempel på vertikal brannstopp ved leilighetsskillevegg i rekkehus

Fig. 62 b

Eksempel på vertikal brannstopp bak stående trekledning ved yttervegghjørne

Fig. 62 c

Eksempel på vertikal brannstopp bak liggende trekledning ved yttervegghjørne. Man kan bruke løsningen for ulike typer liggende trekledning, forutsatt at man har hjørnekasse. Ved liggende kledninger med slett bakside, for eksempel dobbeltfalset og weatherboard, kan kontinuerlige sløyfer ved hjørnet erstatte bruk av hjørnekasse.

Fig. 41

Etasjeskiller mot det fri, med stubbeloft av panel eller plater

Løsningen er tilpasset montering fra oversiden.

Fig. 42

Etasjeskiller mot det fri, tilslutning til grunnmur

Løsningen er tilpasset montering fra oversiden.

Fig. 521

Tilslutning mellom etasjeskiller og yttervegg av tre

Fig. 522

Etasjeskiller med god lydisolering

Fig. 53

Eksempel på tilslutning mellom etasjeskiller og yttervegg/kjellervegg

Fig. 54

Tetting over innvendig kjellervegg

Fig. 55

Tilslutning mellom etasjeskiller ved yttervegg og varmeisolert takkonstruksjon. Løsning med et løst takutstikk

Fig. 61

Etasjeskiller mot kaldt loft

Fig. 62

Tilslutning mellom yttervegg, tak og etasjeskiller mot kaldt loft

Fig. 223

Prinsipp for isolering av dekke mot uoppvarmet areal eller friluft

Fig. 224 a

Prinsipp for isolering av kjeller – eksempel på plassbygd tilfarergolv montert i eksisterende kjeller

Fig. 224 b

Prinsipp for isolering av golv på grunnen med ringmur – eksempel med systemgolv

Fig. 43

Fuktsperra føres forbi overgangen mellom golv og vegg/ringmur og overlapper dampsperra i veggen.

Fig. 235

Inntrukket dampsperre

Installasjoner kan monteres skjult uten at dampsperra gjennomhulles. Løsningen forutsetter normal luftfuktighet i innelufta.

Fig. 354

Eksempel på yttervegg med konveksjonssperre mellom isolasjonssjiktene

Fig. 362

Dekke av betong mot bindingsverk av tre

Fig. 72 b

Eksempel på utførelse av hjørne

Fig. 74 a

Tilslutning mot betonggolv med kapillærbrytende og lufttettende svillelist. Bunnsvilla forankres ved fastskyting, med slagplugg e.l.

Fig. 74 b

Tilslutning mellom ikke-bærende innervegg og etasjeskiller med golvbjelker parallelt med veggplanet

Fig. 75 a

Eksempel på tilslutning mot etasjeskiller eller takkonstruksjon av tre

Løsning uten taklister og med kledning av gipsplater der platene ikke festes nærmere enn ca. 300 mm fra overgangen vegg/tak

Fig. 75 b

Eksempel på tilslutning mot etasjeskiller eller takkonstruksjon av tre

For å unngå synlige sprekkdannelser bør man ikke feste taklister i veggdelen.

Fig. 75 c

Eksempel på tilslutning mot betongdekke

Fig. 76

Eksempler på tilslutning mellom innervegg og yttervegg av tre. Blant annet av hensyn til lydisolering bør fugen være lufttett mellom lukkede rom.

Fig. 22 b

I sperretak må det brukes sperrer med høyde som gir tilstrekkelig isolasjonstykkelse. Eksempler er heltresperrer med påfôring og sammensatte bjelketverrsnitt.

Fig. 421

Snitt av tak med 48 mm høy luftespalte under diffusjonstett undertak

Fig. 422

Tak med krysslufting og taktro med taktekning rett på

Fig. 732

Dampsperresjiktet monteres i sin helhet på undersiden av sperrene. Skjøtene klemmes av himlingsplater eller nedfôringslekter, 23 eller 36 mm. Nedfôringen gir rom for legging av elrør, se pkt. 733.

Fig. 733

Eksempel på himling montert på 23 mm nedfôring. Dette gir rom for montering av skjult elektrisk anlegg i taket. Ved nedfôring med 48 mm lekter kan hulrommet isoleres.

Fig. 81 b

Tak med utstikkende sperrer

Vindsperresjiktet må monters med stor nøyaktighet for å få det tett mellom sperrene.

Fig. 82 a

Møneløsning for småhustak

Utluftingen er under mønepannene. Duken over mønekammen skal hindre at regn og snø driver inn på vindsperra. For å få kontinuerlig dampsperre legges en folieremse fastholdt med et bord over limtrebjelken før taksperrene monteres. Tilsvarende løsning kan brukes på åstak med oppfôring. På spesielt vindutsatte steder på høyfjellet kan det være nødvendig å tette åpningene for luftinntak og -uttak for å hindre inndrev av snø.

Fig. 82 b

Avslutning i toppen av pulttak

I strøk med liten risiko for inndrev av nedbør kan luftingen tas ut under utstikket i toppen av taket.

Fig. 82 c

Utlufting med luftelyre langs mønet

Løsningen er aktuell ved tekning lagt direkte ned på undertaket og for opplektet flat tekning. Her vist med torvtekning.

Fig. 83 a

Tilslutning ved gavlvegg

Ved store takutstikk (min. 400 mm) må det dimensjoneres for den aktuelle snø- og vindlasten.

Fig. 83 b

Tilslutning ved gavlvegg for tak med krysslufting

På steder med høye vindhastigheter, se NS 3491-4, kan det være behov for å skjerme luftåpningen mot inndrev av nedbør. Ved bruk av gode takutstikk (min. 400 mm) må det dimensjoneres for den aktuelle snø- og vindlasten.

Fig. 84 a

Overgang mellom tak og gavlvegg

Underlagsbelegget avsluttes opp bak veggens vindsperre. Størrelsen på skottrenna må tilpasses taket og veggen.

Fig. 84 b

Overgang mellom toppen av tak med opplektet tekning og høyere vegg av bindingsverk med trekledning. Med tekning direkte på undertaket må løsningen prosjekters i hvert tilfelle.

Fig. 86 a

Eksempel på gjennomføring av lufterør med gummikapper i alle tettesjikt. Tetteløsningene skal sikre at ingen av funksjonene til dampsperre-, vindsperre- og undertakssjiktet er svekket.

Fig. 86 b

Tetting mot skorstein

Tettesjiktene skal avsluttes mot tett skorsteinsside. Hvis skorsteinen ikke er lufttett gjennom taket (for eksempel skorstein av åpen, upusset/uslemmet lettklinker), må det sikres tett overgang mot den delen av skorsteinen som er lufttettet. Alternativt kan dampsperra klemmes og tettes med fugemasse mot skorstein.

Fig. 22 b

I sperretak må det brukes sperrer med høyde som gir tilstrekkelig isolasjonstykkelse. Eksempler er heltresperrer med påfôring eller sammensatte bjelketverrsnitt.

Fig. 42

Klemming av skjøter i rull- og kartongprodukt, der takstørrelsen krever større luftespalte enn 36 mm sløyfehøyde, se tabell 32. Nedre sløyfe må festes godt. Klemming med skruer gir den sikreste løsningen. Firkantspiker til innfesting bør ha lengde på ca. tre ganger sløyfetykkelsen. Rillet spiker eller skrue bør være ca. to ganger sløyfetykkelsen.

Fig. 712 a

Overgang mellom tak og yttervegg der taksperrene stikker ut

Kombinert undertak og vindsperre er avsluttet før forkantbordet. Det må settes igjen en ca. 50 mm bred spalte i ytterkant på undersiden av raftet for å sikre ventilering og drenering fra undertaket.

Fig. 712 b

Kombinert undertak og vindsperre ført rundt hele raftekassa gir god lufttetning og er enkelt å utføre.

Fig. 713 a og b

Eksempler på detalj ved raft uten sperreutstikk

a.Løst takutstikk dimensjonert for takvinkel på 20 grader. Om andre forutsetninger, se pkt. 713. Det er viktig at det mellom takutstikket og sperra benyttes vindsperre av fast materiale, ikke gipsplate eller andre porøse materialer. Den viste løsningen har vindsperre på rull.

b.Kombinert undertak og vindsperre avsluttet helt ned mot takrenna. Luftinntaket er mellom renne og forkantbord. Spesielle rennekroker gir mulighet for å få til luftinntak uten å bruke klosser.

Fig. 713 c

Eksempel på klemming av kombinert undertak og vindsperre mot kantbjelke eller kubbing på tvers av takfallet

Klemlister og skruer må være av et egnet og bestandig materiale. Utformingen av klemlisten må ikke hindre dreneringen av undertaket og ventileringen av taket.

Fig. 72 a

Møneløsning med lufteåpning under mønebordet

Fig. 72 b

Utlufting i møne på pulttak

Her er ventileringen av den utlektede veggkledningen ført opp samme vei som ventilering av tak for å redusere risiko for inndrev av nedbør.

Fig. 73

Avslutning ved gavlvegg, med tett overgang mellom veggens vindsperre og det kombinerte undertaket og vindsperra, samt med mulighet for lufting av taket ut mellom taklektene

På lave bygninger i en til to etasjer vil solide takutstikk på minst 500 mm gi god regnbeskyttelse av veggens øvre del.

Fig. 74 a

Overgang mellom tak og gavlvegg. Undertaket avsluttes opp bak veggens vindsperre. Størrelsen på skottrenna må tilpasses taket og veggen.

Fig. 74 b

Overgang mellom toppen av tak med opplektet tekning og høyere vegg av bindingsverk med trekledning. Undertaket må avsluttes opp under veggens vindsperresjikt.

Fig. 75

Vinkelrenne i tak med kombinert undertak og vindsperre av tykk bygningsplate.

Fig. 76 a

Eksempel på tetting rundt skorstein eller kanal

Overflaten på gjennomføringen må være lufttett gjennom hele taket. Skorstein av åpne materialer som lettklinker må først slemmes eller pusses før det tettes i overgangen mellom undertaket og skorsteinen.

Fig. 76 b

Eksempel på fuge og tetning mellom takkonstruksjon og oversiden av gjennomføring

Fig. 76 c

Eksempel på fuge og tetning mellom takkonstruksjon og nedsiden av gjennomføring

Fig. 31

Utsparing for takoppbygg på takflata i sperretak

Sperrene er vist med påfôring for å få plass til forskriftsmessig/tilstrekkelig isolasjonstykkelse.

Fig. 32 a

Utsparing for takoppbygg i tak med takstoler

Mønebjelken henges inn på doble (eller flerdoble) takstoler inntil utsparingen i henhold til beregningene.

Fig. 33

Utsparing i åstak

Åser som kappes, må ha opplegg ved utsparingen.

Fig 4 a

Saltaksark med arkstoler på takstoltak

Fig. 4 b

Saltaksark med sperretak og mønebjelke

Fig. 5 a–c

Eksempler på takopplett

a. med sperretak lagt opp på mønebjelke og yttervegg

b. med sperretak lagt på utvekslingsbjelker

c. med åstak med åsklosser som hindrer at åsene velter

Fig. 6

Trekantark i sperretak

Takflatene må ha platekledning, slik at kreftene fra arken kan tas opp som horisontalkrefter i hovedtaket.

Fig. 72

Kontinuerlig luftespalte fra taket i opplettet og over i hovedtaket

Fig. 73 a

Lufting av takflater mot vinkelrenne på tak med bærende taktro og separat vindsperre og undertak. Vindsperra under vinkelrenna må være tett.

Fig. 73 b

Vinkelrenne i tak med kombinert undertak og vindsperre

For å bedre luftingen under rennen benyttes det minst 36 mm tykke sløyfer.

Fig. 52

Utlektet tømmermannskledning

Kledningen spikres/skrus til utlektingen. Spikre/skruer må ikke være så lange at vindsperra punkteres.

Fig. 53

Lektekledning montert på dobbel utlekting med sløyfer og lekter. Lektene er dimensjonert slik at kledningen bare er spikret på disse. Spikrene må ikke punktere vindsperra.

Fig. 53 a

Utlektet enkel, liggende kledning uten fals. Nederste bord må fôres ut for å oppnå riktig vinkel.

Fig. 53 b

Utlektet dobbeltfalset kledning. Lektene festes til stenderne. Kledningen festes gjennom lektene til stenderne.

Fig. 63 a–d 

Spikring av utlektet liggende kledning

a. Liggende kledning med og uten fals

b. Weatherboards

c. Dobbeltfalset kledning

d. Åpen, liggende falset kledning

Fig. 76

Beslag for brannoppdeling av kledning

Fig. 321 a

Brannmotstand: REI 30 (B 30)

Etasjeskiller med trebjelker på minst 48 mm × 173 mm, c/c 600 mm, isolert med minst 150 mm steinull som er fastholdt med ståltråd eller ståltrådnett. På undersiden er det ett lag med minimum 12 mm platekledning. Med platekledning av 13 mm gipsplater vil etasjeskilleren tilfredsstille REI 30 (B 30) også med 150 mm glassullisolasjon, forutsatt at isolasjonen fastholdes med ståltrådnett. Konstruksjonen tilfredsstiller ikke kravet til lydisolasjon mellom boenheter.

Fig. 321 b

Brannmotstand: REI 30 (B 30)

Etasjeskiller med trebjelker på minst 48 mm × 198 mm, c/c 600 mm og minst 150 mm mineralull fastholdt med ståltråd eller ståltrådnett. Golvet er lagt flytende på trinnlydplate av mineralull. Undersiden av bjelkelaget har to lag platekledning som er festet til separate himlingsbjelker.

Fig. 321 c

Brannmotstand: REI 30 (B 30)

Etasjeskiller med trebjelker på minst 48 mm × 198 mm, c/c 600 mm og minst 150 mm mineralull som er fastholdt med ståltråd eller ståltrådnett. Golvet er lagt flytende på trinnlydplate av mineralull. Undersiden av bjelkelaget har to lag 13 mm gipsplater. Platene er festet til lekter montert i lydbøyler.

Fig. 33

Brannmotstand: REI 30 (B 30)

Brann- og lydisolerende etasjeskiller med I-bjelker c/c 600 mm, og minst 150 mm mineralull som er fastholdt med ståltråd eller ståltrådnett. Golvet er lagt flytende på trinnlydplate av mineralull. Undersiden av bjelkelaget har to lag 13 mm gipsplater. Platene er festet til lekter montert i lydbøyler.

Fig. 42

Etasjeskiller av ribbeplater med påstøp

Fig. 43

Etasjeskiller av hulldekkeelement

Fig. 5

Etasjeskiller av porebetongelementer

Fig. 6

Etasjeskiller med dekkeelementer av lettklinkerbetong

Fig. 321

Eksempler på branncellebegrensende innervegger med brannmotstand EI 30 (B 30)

Fig. 322

Eksempler på branncellebegrensende innervegger med brannmotstand EI 60 (B 60)

Fig. 331

Eksempler på bærende og branncellebegrensende yttervegger med brannmotstand REI 30 (B 30) som kan benyttes i småhusbebyggelse. Trebaserte platekledninger innvendig må ha tykkelse på minst 12 mm.

Fig. 333

Eksempler på bærende og branncellebegrensende innervegger med brannmotstand REI 30 (B 30). Trebaserte platekledninger må ha tykkelse på minst 12 mm.

Fig. 34

Eksempel på bærende innervegg med brannmotstand R 30 (B 30)

Fig. 52 a

Armeringsdybde, a, for hovedarmering

Fig. 313

Oppbygging av underlag på telefarlig og vanskelig grunn

Fig. 32 b

Utlegging av bjelker på terrassebord

Fig. 332

Stripefundament av trebjelker på drenerende underlag

Fig. 333

Stripefundament av betong og lettklinkerblokker på fjell

Fig. 42 a

Legging av trelemmer

Fig. 42 b

Oppbygning av trelem

Fig. 5 a

Avslutning av terrassegolv mot gressplen

Fig. 5 b

Avslutning av terrassegolv mot husvegg

Fig. 74 b

Feste av sidekarm til dører med lette dørblad

Fig. 74 c

Feste av sidekarm til dører med tunge dørblad. Alternative metoder

Fig. 81 a

Tilslutning av lydisolerende og branncellebegrensende vegg mot gulv

Fig. 82 a

Eksempel på vegg med enkel kledning med teleskoptilslutning mot tak/himling

Fig. 82 b

Eksempel på vegg med dobbel kledning og teleskoptilslutning mot tak/himling

Fig. 83 a–d

Alternative hjørneløsninger og veggkryss

a. Hjørne med hjørneprofil

b. Hjørne med ekstra stender

c. Veggkryss med feste i stender

d. Veggkryss med feste i losholt

Fig. 84 a og b

Eksempler på tilslutning mot yttervegger

a. Mot yttervegg av tre

b. Mot yttervegg av tynnplateprofiler

Fig. 421

Plassering av innvendig sperresjikt i takkonstruksjoner med prefabrikkerte A-takstoler. Dersom overgurten må fôres ned for å få plass til all varmeisolasjonen, kan deler av isolasjonen plasseres i kneveggen.

Fig. 43

Plassering av sperresjikt i takkonstruksjoner med taksperrer og ikke-bærende knevegger

Fig. 622 a

Eksempel på takutstikk for tak av A-takstoler med raftehøyde. Undertakets vindsperresjikt er ført rundt utstikket og er klemt i omlegg med ytterveggens vindsperre.

Fig. 622 b

Eksempel på takutstikk for tak av taksperrer. Figuren viser overgangen mellom plateundertak og vindsperre i takutstikket. Vindtetting av overgangen kan sikres ved å teipe vindsperra i underkanten av plateundertak. I tillegg kan brukes tettemasse som vist i figuren. Teipen må ha dokumenterte egenskaper for bruk til formålet.

Fig. 623

Takstolene er avsluttet på innsiden av et kantbord slik at det blir en kontinuerlig, tett overgang mellom vindsperra i taket og vindsperra i veggen. Luftespalteåpning kan lages gjennom takutstikket eller mellom forkantbord og utklosset takrenne.

Fig. 64

Møneløsning med lufttett forbindelse mellom undertak i de to takflatene, med åpning under mønebordet

Fig. 362

Eksempel på tetning i overgangen mellom himling og vegg

Fig. 412 a

Utbedring av eldre bjelkelag med stubbeloft. Ny himling i lydbøyler under eksisterende bjelkelag

Fig. 412 b

Utbedring av nyere bjelkelag. Ny himling i lydbøyler under eksisterende bjelkelag der panel eller himlingsplate er beholdt

Fig. 42 c

Utbedring med lydbøyle, der ny himling er montert etter at eksisterende panel eller himlingsplate er fjernet

Fig. 42 d

Utbedring med akustikkprofil, der ny himling er montert etter at eksisterende panel eller himlingsplate er fjernet

Fig. 514 a

Eksempel på utbedring med separate himlingsbjelker, hvor eksisterende stubbeloft og stubbeloftsleire er beholdt

Fig. 514 b

Eksempel på utbedring med separate himlingsbjelker, hvor eksisterende himling er fjernet

Fig. 62 a

Flateelastisk sjikt lagt på nytt spaltegulv / slissede sponplater

Fig. 62 b

Flateelastisk sjikt lagt på eksisterende gulv

Fig. 72 a

Linjeelastisk gulv med overliggende platelag

Fig. 72 b

Punktelastisk gulv med tilfarere lagt på eksisterende gulv

Fig. 82

Utbedring hvor platelag eller gulvbord i eksisterende gulv er fjernet

Fig. 83

Utbedring hvor platelag eller gulvbord er beholdt i eksisterende gulv

Fig. 35 a

Eksempel på tilslutning mellom ikke-bærende skillevegg og støpt gulv på grunnen. Før støp må det legges beskyttelsessjikt for å unngå skade i fuktsperre/radonmembran. Betongplata kan støpes med et skillebord som fjernes etterpå. Fugen i betongplata isoleres med mineralull og tettes med fugemasse eller svillelist i toppen, og må være gjennomgående helt ut til ytterkanten av fundamentet for ytterveggene.

Fig. 35 b

Eksempel på tilslutning mellom bærende skillevegg og støpt gulv på grunnen. Betongplata avsluttes på hver side av fundamentet. Alternativt kan det benyttes lette flytende gulv som avsluttes mot fundamentet på samme måte.

Fig. 35 c

Eksempel på tilslutning mellom bærende skillevegg og støpt gulv på grunnen. Kantforsterket betongplate brytes med fuge midt under skilleveggen.

Fig. 36

Eksempel på isolert gulv på grunnen (plate på mark) med isolert ringmurselement. Det er viktig at det ikke blir kontakt mellom betongplata og betongen i ringmurselementet. Ringmuren kan da støpes kontinuerlig forbi skillene mellom boenhetene.

Fig. 37 a

Eksempel på veggkryss mellom skillevegg av tre og yttervegg med horisontal trekledning uten plan bakside

Fig. 37 b

Eksempel på veggkryss mellom skillevegg av tre og yttervegg med tømmermannskledning (stående trekledning med over- og underligger)

Fig. 37 c

Eksempel på tilslutning ved yttervegger som ligger forskjøvet. Hulrommet fylles med lett mineralull i det området av skilleveggen som går over fra innervegg til yttervegg.

Fig. 38 a

Eksempel på løsning der gulvplata er ført inn mot hulrommet i skilleveggen med opplegg på ekstra bjelke inne i veggen

Fig. 38 b

Eksempel på løsning med opplegg av bjelkelaget på hver del av skilleveggen

Fig. 38 c

Eksempel på tilslutning mellom bærende leilighetsskillevegg og etasjeskiller mellom boenheter. Det viste eksemplet kan være aktuelt mot utleieenhet i en underetasje.

Fig. 39

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av bindingsverk og isolert yttertak med vanlige taksperrer og tekning av takstein

Fig. 43

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av mur og støpt gulv på grunnen. Ved skilleveggen må betongplata ha fuger for å hindre lydoverføring. Man må sørge for at fugen ikke blir fylt med mørtel eller annet når veggen mures. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 44

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av mur og yttervegg av tre

Lydisolasjonen er helt avhengig av lufttette fuger mellom murverk og tre. For å hindre flammespredning bak panelet bør det legges inn flammesperre av vertikale lekter som sperrer hulrommet sideveis. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 45

Eksempel på tilslutning mellom etasjeskiller av tre og murt vegg. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 46

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av mur og sperretak med isolering i takplanet. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 52

Eksempel på fugetetning mellom skillevegg av mur og yttervegg av tre. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 632

Eksempel på utforming av takfot ved kaldt, ikke luftet loftsrom

Det dampåpne undertaket er ført rundt takfoten og er klemt med omlegg med vindsperra på ytterveggen.

Fig. 65

Eksempel på overgang mellom tak med kaldt, ikke luftet loft og høyere vegg av bindingsverk.

Lufting skjer gjennom luftespalten mellom taktekning og undertak, og ut mellom beslaget og taktekningen.

Fig. 73

Eksempel på overgang mellom yttervegg og tak med takstoler og kaldt, luftet loftsrom.

For å unngå inntrenging av kaldt luft i isolasjonen bør vindavlederne rekke så langt innover på loftet at den horisontale avstanden fra der lufta trenger inn på loftet og ned til isolasjonen er minst 200 mm. Luftespaltene i takfoten bør være i hele bygningens lengde og plassert lengst mulig fra ytterveggen.

Fig. 76

Eksempel på overgang mellom kaldt loft og høyere vegg av bindingsverk.

For kaldt, luftet loft forutsetter løsningen veggventiler som vist på figuren.

Fig. 12

Isolert skrått tretak med kombinert undertak og vindsperre

All lufting skjer i sjiktet mellom kombinert undertak og vindsperre og opplektet taktekning.