Last ned DWG-figurer

Fig. 42

Prinsippløsning for tilslutning mot grunnen

Fig. 43

Prinsippløsning for tilslutning mellom yttervegg og etasjeskiller

Fig. 44 a

Prinsippløsning for tilslutning mellom yttervegg og vindu

Vindu plassert slik at sporet i bunnkarmen ligger i plan med vindsperra

Fig. 44 b

Prinsippløsning for tilslutning mellom yttervegg og vindu

Vindu plassert ca. 30 mm innenfor vindsperra

Fig. 45

Prinsippløsning for tilslutning mellom yttervegg og tak ved raft

Fig. 46

Prinsippløsning for tilslutning i tak ved møne

Fig. 513

Yttervegg, horisontalsnitt

Prinsipp for oppbygning uten kuldebroer med utenpåliggende, sammenhengende trykkfast spesialisolasjon uten separat utvendig vindsperre. Den viste løsningen har SINTEF Teknisk Godkjenning, og forutsetninger, materialer og utførelse er i henhold til den. Brukes andre liknende løsninger, må disse også dokumenteres.

Fig. 52

Prinsippløsning for tilslutning mot grunnen

Fig. 53

Prinsippløsning for tilslutning mellom yttervegg og etasjeskiller

Fig. 54

Prinsippløsning for tilslutning mellom yttervegg og vindu

Fig. 55

Fig. 341

Oppbygning

Skråtak med isolasjon over bærekonstruksjonen

Fig. 55

Oppbygning

Kompakte tak på bærende stålplater

Fig. 63

Prinsipp for luft- og damptetning over skillevegg i plassbygd tak over kaldt kjølerom i områder med relativt høye eller moderate vintertemperaturer

Fig. 721

Kjølerom med vegg og tak som er bygd 100 mm fra eksisterende yttervegg og himling mot kaldt loft

Fig. 722

Kjølerom med golv som er bygd med 100 mm luftespalte mot etasjeskilleren

Fig. 723

Kjøleromsgolv på betong- eller lettbetongdekke med varmt rom under

Fig. 741

Kjølerom med lett trafikk, bygd på golv på grunnen med underliggende isolasjon

Fig. 51 a

Konstruksjonsdetaljer for frittstående fryselager med innvendig bæresystem og liggende veggelementer

Fig. 51 b

Prinsipp for luft- og damptetting over skillevegg (plassbygd tak)

Fig. 51 c

Opphenging av prefabrikkerte himlingselementer

Fig. 51 d

Overgangen vegg-/himlingselement

Fig. 471

Eksempel på tilslutning til nytt vindu i etterisolert betongvegg, her vist med utvendig og innvendig etterisolering. Flytting av vindu lenger ut i vegglivet ivaretar at man beholder opprinnelig utseende.

Fig. 472

Eksempel på tilslutning til oppfôret tretak i betongvegg med utvendig etterisolering av påfôret isolasjon

Fig. 473

Eksempel på tilslutning til fundament i betongvegg med utvendig etterisolering av påfôret isolasjon. Her er utvendig lettklinkerbetongblokker beholdt. Grunnmur og yttervegg mot terreng er også isolert.

Fig. 53

Eksempel på tilslutning til tak i betongvegg med utvendig etterisolering med puss på isolasjon

Fig. 651

Eksempel på tilslutning til et eksisterende vindu i vegg med innvendig etterisolering med isolasjon mellom påfôringer

Fig. 652

Eksempel på tilslutning til betongdekke i betongvegg med innvendig etterisolering. Løsningen er aktuell der utvendig etterisolering ikke er mulig. Bunnsvill i veggen kan eventuelt erstattes med slissede stålprofiler.

Fig. 361 a

Eksempel på tilslutning til nytt vindu i murt vegg med utvendig påfôring med isolasjon

Fig. 361 b

Eksempel på tilslutning til eksisterende vindu i murt vegg med utvendig påfôring med isolasjon

Fig. 362

Eksempel på tilslutning til tretakkonstruksjon og kaldt loft i murt vegg med utvendig påfôring med isolasjon

Fig. 363

Eksempel på tilslutning til fundament i murt vegg med utvendig påfôring med isolasjon. Her er grunnmur/kjellervegg også etterisolert.

Fig. 441

Eksempel på tilslutning til vindu i murt vegg med utvendig etterisolering og murt forblending

Fig. 771

Eksempel på tilslutning til vindu i vegg med innvendig påfôring med isolasjon

Fig. 773

Eksempel på tilslutning til trebjelkelag i teglvegg med innvendig påfôring med isolasjon

Fig. 774

Eksempel på tilslutning til betongdekke i teglvegg med innvendig påfôring med isolasjon

Fig. 4 a

Eksempel på vegg mot terreng av 350 mm blokker av lettklinkerbetong med kjerne av 150 mm plastisolasjon

Fig. 4 b

Eksempel på vegg mot terreng av lettklinkerblokker med radonmembran innvendig på veggen. Figuren viser henholdsvis vegg av lettklinkerblokker med isolasjonskjerne og vegg av homogene lettklinkerblokker.

Fig. 5 a

Eksempel på betongvegg under terreng isolert med minst 50 % isolasjon på utsiden. I eksemplet er kjellergolvet dypere enn én meter under terrengoverflate, slik at det er nødvendig å etablere støttepunkter mot betongveggen.

Fig. 5 b

Eksempel på betongvegg under terreng med all isoleringen på utsiden

Fig. 5 c

Eksempel på betongvegg under terreng med minst 50 % av isolasjonen på utsiden av veggen der betonggolv har fast forbindelse med veggen

Fig. 41

Etasjeskiller mot det fri, med stubbeloft av panel eller plater

Løsningen er tilpasset montering fra oversiden.

Fig. 42

Etasjeskiller mot det fri, tilslutning til grunnmur

Løsningen er tilpasset montering fra oversiden.

Fig. 521

Tilslutning mellom etasjeskiller og yttervegg av tre

Fig. 522

Etasjeskiller med god lydisolering

Fig. 53

Eksempel på tilslutning mellom etasjeskiller og yttervegg/kjellervegg

Fig. 54

Tetting over innvendig kjellervegg

Fig. 55

Tilslutning mellom etasjeskiller ved yttervegg og varmeisolert takkonstruksjon. Løsning med et løst takutstikk

Fig. 61

Etasjeskiller mot kaldt loft

Fig. 62

Tilslutning mellom yttervegg, tak og etasjeskiller mot kaldt loft

Fig. 82 a

Eksempel på utvendig hjørne med liggende trekledning

Hvis det ikke skal være innvendig påfôring, kan dampsperra klemmes med innvendig platesjikt.

Fig. 82 b

Eksempel på innadgående hjørne med liggende trekledning

Hvis det ikke skal være innvendig påfôring, kan dampsperra klemmes med innvendig platesjikt.

Fig. 831

Eksempler på tilslutninger mellom yttervegg innvendig innervegg. Horisontalsnitt

Fig. 832 a

Eksempel på tilslutning til ringmur med gulv på grunnen

Fig. 832 b

Eksempel på tilslutning ved trebjelkelag på grunnmur

Undersiden av bjelkelaget må være lufttett. Gipsplate som er malt og har forsterkede og sparklede skjøter og overganger, er som regel tilstrekkelig lufttett.

Fig. 833

Eksempel på tilslutning ved etasjeskiller

Undersiden av bjelkelaget må være lufttett. Gipsplate som er malt og har forsterkede og sparklede skjøter og overganger, er som regel tilstrekkelig lufttett.

Fig. 834 a

Eksempel på overgang tak/yttervegg med sperretak med kombinert undertak og vindsperre

Fig. 834 b

Eksempel på overgang yttervegg og tak med isolert raftekasse