Last ned DWG-figurer

Fig. 22 b

I sperretak må det brukes sperrer med høyde som gir tilstrekkelig isolasjonstykkelse. Eksempler er heltresperrer med påfôring og sammensatte bjelketverrsnitt.

Fig. 421

Snitt av tak med 48 mm høy luftespalte under diffusjonstett undertak

Fig. 422

Tak med krysslufting og taktro med taktekning rett på

Fig. 732

Dampsperresjiktet monteres i sin helhet på undersiden av sperrene. Skjøtene klemmes av himlingsplater eller nedfôringslekter, 23 eller 36 mm. Nedfôringen gir rom for legging av elrør, se pkt. 733.

Fig. 733

Eksempel på himling montert på 23 mm nedfôring. Dette gir rom for montering av skjult elektrisk anlegg i taket. Ved nedfôring med 48 mm lekter kan hulrommet isoleres.

Fig. 81 b

Tak med utstikkende sperrer

Vindsperresjiktet må monters med stor nøyaktighet for å få det tett mellom sperrene.

Fig. 82 a

Møneløsning for småhustak

Utluftingen er under mønepannene. Duken over mønekammen skal hindre at regn og snø driver inn på vindsperra. For å få kontinuerlig dampsperre legges en folieremse fastholdt med et bord over limtrebjelken før taksperrene monteres. Tilsvarende løsning kan brukes på åstak med oppfôring. På spesielt vindutsatte steder på høyfjellet kan det være nødvendig å tette åpningene for luftinntak og -uttak for å hindre inndrev av snø.

Fig. 82 b

Avslutning i toppen av pulttak

I strøk med liten risiko for inndrev av nedbør kan luftingen tas ut under utstikket i toppen av taket.

Fig. 82 c

Utlufting med luftelyre langs mønet

Løsningen er aktuell ved tekning lagt direkte ned på undertaket og for opplektet flat tekning. Her vist med torvtekning.

Fig. 83 a

Tilslutning ved gavlvegg

Ved store takutstikk (min. 400 mm) må det dimensjoneres for den aktuelle snø- og vindlasten.

Fig. 83 b

Tilslutning ved gavlvegg for tak med krysslufting

På steder med høye vindhastigheter, se NS 3491-4, kan det være behov for å skjerme luftåpningen mot inndrev av nedbør. Ved bruk av gode takutstikk (min. 400 mm) må det dimensjoneres for den aktuelle snø- og vindlasten.

Fig. 84 a

Overgang mellom tak og gavlvegg

Underlagsbelegget avsluttes opp bak veggens vindsperre. Størrelsen på skottrenna må tilpasses taket og veggen.

Fig. 84 b

Overgang mellom toppen av tak med opplektet tekning og høyere vegg av bindingsverk med trekledning. Med tekning direkte på undertaket må løsningen prosjekters i hvert tilfelle.

Fig. 86 a

Eksempel på gjennomføring av lufterør med gummikapper i alle tettesjikt. Tetteløsningene skal sikre at ingen av funksjonene til dampsperre-, vindsperre- og undertakssjiktet er svekket.

Fig. 86 b

Tetting mot skorstein

Tettesjiktene skal avsluttes mot tett skorsteinsside. Hvis skorsteinen ikke er lufttett gjennom taket (for eksempel skorstein av åpen, upusset/uslemmet lettklinker), må det sikres tett overgang mot den delen av skorsteinen som er lufttettet. Alternativt kan dampsperra klemmes og tettes med fugemasse mot skorstein.

Fig. 22 b

I sperretak må det brukes sperrer med høyde som gir tilstrekkelig isolasjonstykkelse. Eksempler er heltresperrer med påfôring eller sammensatte bjelketverrsnitt.

Fig. 42

Klemming av skjøter i rull- og kartongprodukt, der takstørrelsen krever større luftespalte enn 36 mm sløyfehøyde, se tabell 32. Nedre sløyfe må festes godt. Klemming med skruer gir den sikreste løsningen. Firkantspiker til innfesting bør ha lengde på ca. tre ganger sløyfetykkelsen. Rillet spiker eller skrue bør være ca. to ganger sløyfetykkelsen.

Fig. 712 a

Overgang mellom tak og yttervegg der taksperrene stikker ut

Kombinert undertak og vindsperre er avsluttet før forkantbordet. Det må settes igjen en ca. 50 mm bred spalte i ytterkant på undersiden av raftet for å sikre ventilering og drenering fra undertaket.

Fig. 712 b

Kombinert undertak og vindsperre ført rundt hele raftekassa gir god lufttetning og er enkelt å utføre.

Fig. 713 a og b

Eksempler på detalj ved raft uten sperreutstikk

a.Løst takutstikk dimensjonert for takvinkel på 20 grader. Om andre forutsetninger, se pkt. 713. Det er viktig at det mellom takutstikket og sperra benyttes vindsperre av fast materiale, ikke gipsplate eller andre porøse materialer. Den viste løsningen har vindsperre på rull.

b.Kombinert undertak og vindsperre avsluttet helt ned mot takrenna. Luftinntaket er mellom renne og forkantbord. Spesielle rennekroker gir mulighet for å få til luftinntak uten å bruke klosser.

Fig. 713 c

Eksempel på klemming av kombinert undertak og vindsperre mot kantbjelke eller kubbing på tvers av takfallet

Klemlister og skruer må være av et egnet og bestandig materiale. Utformingen av klemlisten må ikke hindre dreneringen av undertaket og ventileringen av taket.

Fig. 72 a

Møneløsning med lufteåpning under mønebordet

Fig. 72 b

Utlufting i møne på pulttak

Her er ventileringen av den utlektede veggkledningen ført opp samme vei som ventilering av tak for å redusere risiko for inndrev av nedbør.

Fig. 73

Avslutning ved gavlvegg, med tett overgang mellom veggens vindsperre og det kombinerte undertaket og vindsperra, samt med mulighet for lufting av taket ut mellom taklektene

På lave bygninger i en til to etasjer vil solide takutstikk på minst 500 mm gi god regnbeskyttelse av veggens øvre del.

Fig. 74 a

Overgang mellom tak og gavlvegg. Undertaket avsluttes opp bak veggens vindsperre. Størrelsen på skottrenna må tilpasses taket og veggen.

Fig. 74 b

Overgang mellom toppen av tak med opplektet tekning og høyere vegg av bindingsverk med trekledning. Undertaket må avsluttes opp under veggens vindsperresjikt.

Fig. 75

Vinkelrenne i tak med kombinert undertak og vindsperre av tykk bygningsplate.

Fig. 76 a

Eksempel på tetting rundt skorstein eller kanal

Overflaten på gjennomføringen må være lufttett gjennom hele taket. Skorstein av åpne materialer som lettklinker må først slemmes eller pusses før det tettes i overgangen mellom undertaket og skorsteinen.

Fig. 76 b

Eksempel på fuge og tetning mellom takkonstruksjon og oversiden av gjennomføring

Fig. 76 c

Eksempel på fuge og tetning mellom takkonstruksjon og nedsiden av gjennomføring

Fig. 53

Møneløsning for kaldt, ikke luftet loftsrom med tett undertak/vindsperre og åpning under mønebordet for å bedre luftingen

Fig. 54 b

Vertikalsnitt av fig. 54 a

Utførelse av tett takfot

Fig. 55

Dampåpent undertak lagt på bordtak

For å få tette omleggsskjøter på taktro av bord må skjøtene klemmes mellom to plane materialer som vist på figuren. Heving av skjøten reduserer faren for vannlekkasje.

Fig. 63 a

Møneløsning for kaldt, luftet loftsrom med tett møne og gavlventiler

Fig. 63 b

Møneløsning for kaldt, luftet loftsrom med lufteåpning under mønepanner

Fig. 64

Overgang mellom yttervegg og tak med takstoler og kaldt, luftet loftsrom

For å unngå kaldluftsinntrenging i isolasjonen, bør raftepappen (se pkt. 66) rekke så langt innover i loftet at avstanden fra der vindsperra er avsluttet og ned til isolasjonen er minst 200 mm.

Fig. 65 b

Detalj av takfot med delvis underkledning og lufting

Figuren viser et vertikalsnitt av fig. 64 a hvor det er lufteåpninger under takfoten.

Fig. 68

Overgang mellom kaldt loft og høyere vegg av bindingsverk. For kaldt, luftet loft forutsetter løsningen veggventiler som vist på figuren.

Fig. 71 c

Tetning av mineralull og fugemasse rundt skorstein/kanal

Fig. 72

Luker til kaldt loft må utføres med solid lukkemekanisme som gir tilstrekkelig klem på tettelistene.

Fig. 31

Utsparing for takoppbygg på takflata i sperretak

Sperrene er vist med påfôring for å få plass til forskriftsmessig/tilstrekkelig isolasjonstykkelse.

Fig. 32 a

Utsparing for takoppbygg i tak med takstoler

Mønebjelken henges inn på doble (eller flerdoble) takstoler inntil utsparingen i henhold til beregningene.

Fig. 33

Utsparing i åstak

Åser som kappes, må ha opplegg ved utsparingen.

Fig 4 a

Saltaksark med arkstoler på takstoltak

Fig. 4 b

Saltaksark med sperretak og mønebjelke

Fig. 5 a–c

Eksempler på takopplett

a. med sperretak lagt opp på mønebjelke og yttervegg

b. med sperretak lagt på utvekslingsbjelker

c. med åstak med åsklosser som hindrer at åsene velter

Fig. 6

Trekantark i sperretak

Takflatene må ha platekledning, slik at kreftene fra arken kan tas opp som horisontalkrefter i hovedtaket.

Fig. 72

Kontinuerlig luftespalte fra taket i opplettet og over i hovedtaket

Fig. 73 a

Lufting av takflater mot vinkelrenne på tak med bærende taktro og separat vindsperre og undertak. Vindsperra under vinkelrenna må være tett.

Fig. 73 b

Vinkelrenne i tak med kombinert undertak og vindsperre

For å bedre luftingen under rennen benyttes det minst 36 mm tykke sløyfer.

Fig. 121

Konstruksjon med bukker som understøtting for sperrer og gradsperre

Fig. 422 a

Oppfôret tretak med gesims av tre. Eksempel på anbefalt utforming av luftespalte og kammer for utfelling av nedbør

Fig. 451

Eksempel på brannseksjoneringsvegg som avsluttes minst 500 mm over takflate

Fig. 22

Utbedring av utett dampsperre i overgangen mellom platehimling og vegg

Fig. 24

Eksempel på utbedring av utett dampsperre ved bjelke eller søyle

Alternativt kan plastremse klemmes mot spikerslag kubbet mellom sperrene.

Fig. 26 a og b

Eksempel på utbedring av utette tverrskjøter i dampsperra

a. Endeskjøtene i dampsperra klemmes mellom spikerslag og lekt.

b. Dampsperra klemmes mellom to lekter.

Fig. 32 b

Himlingen er senket så mye at elboksen kommer under dampsperra.

Fig. 43

Eksempel på utbedring av utettheter ved raft

Fig. 522

Eksempel på utbedring av diffusjonstett undertak. Erstatt det diffusjonstette laget med dampåpent kombinert undertak og vindsperre.

Fig. 64

Eksempler på tetting mellom undertaket og gjennomføringen

Fig. 33

Overgang mellom yttervegg og tak. Bedre tetting oppnås med raftepapp som festes og klemmes mot veggens toppsvill og bjelkesidene.

Fig. 431

Utbedring av vannlekkasje ved skorstein

Fig. 421

Plassering av innvendig sperresjikt i takkonstruksjoner med prefabrikkerte A-takstoler. Dersom overgurten må fôres ned for å få plass til all varmeisolasjonen, kan deler av isolasjonen plasseres i kneveggen.

Fig. 43

Plassering av sperresjikt i takkonstruksjoner med taksperrer og ikke-bærende knevegger

Fig. 622 a

Eksempel på takutstikk for tak av A-takstoler med raftehøyde. Undertakets vindsperresjikt er ført rundt utstikket og er klemt i omlegg med ytterveggens vindsperre.

Fig. 622 b

Eksempel på takutstikk for tak av taksperrer. Figuren viser overgangen mellom plateundertak og vindsperre i takutstikket. Vindtetting av overgangen kan sikres ved å teipe vindsperra i underkanten av plateundertak. I tillegg kan brukes tettemasse som vist i figuren. Teipen må ha dokumenterte egenskaper for bruk til formålet.

Fig. 623

Takstolene er avsluttet på innsiden av et kantbord slik at det blir en kontinuerlig, tett overgang mellom vindsperra i taket og vindsperra i veggen. Luftespalteåpning kan lages gjennom takutstikket eller mellom forkantbord og utklosset takrenne.

Fig. 64

Møneløsning med lufttett forbindelse mellom undertak i de to takflatene, med åpning under mønebordet

Fig. 12

Isolert skrått tretak med kombinert undertak og vindsperre

All lufting skjer i sjiktet mellom kombinert undertak og vindsperre og opplektet taktekning.

Fig. 341

Oppbygning

Skråtak med isolasjon over bærekonstruksjonen

Fig. 55

Oppbygning

Kompakte tak på bærende stålplater

Fig. 72 a

Overlyselement på betongtak

Karmens isolasjonstykkelse kan om nødvendig reduseres til 100 mm for å få mer hensiktsmessige dimensjoner, men det betyr at resten av overlyselementet må ha lavere U-verdi.

Fig. 72 c

Overlyselement på tretak

Fig. 34

Målsetting av takstol

Fig. 41

Forbindelse ved raft mellom overgurt og undergurt med hullplater av stål

Fig. 42

Forbindelse ved raft mellom overgurt og undergurt med tømmerforbindere og bolter med underlagsskiver

Tabell 42

Minste kant- og endeavstander

Forbindelser med tømmerforbindere og bolter

Fig. 51

Møneforbindelse med hullplater av stål

Fig. 52

Møneforbindelse med lask av bord eller kryssfiner

Eksempel på ensidig lask

Fig. 62

Skjøting av undergurt med hullplater av stål med spiker

Fig. 63

Skjøting av undergurt med lask, tømmerforbindere og bolter med underlagsskiver

Fig. 52

Legging av undertaksbelegg på taktro

Fig. 542 a

Rullprodukt lagt parallelt med sperrene

Fig. 543

Rullprodukt lagt på tvers av sperrene

Fig. 642

Legging av kombinert undertak og vindsperre av kartong

Legging parallelt med taksperrer. Prinsippet gjelder også for legging av rullprodukter.

Fig. 643

Legging av kombinert undertak og vindsperre av rullprodukt

Legging på tvers av taksperrer. Prinsippet gjelder også for legging av kartong.

Fig. 8 a

Eksempel på rørgjennomføring med fleksibel gummikappe

Løsningen må utføres slik at det ikke kan bli stående vann mot omleggsskjøten.

Fig. 8 d

Gjennomføringsmansjett av takfolie

Mansjetten klebes mot skorstein/ventilasjonskasse og undertak. Mansjett for tetting rundt gjennomføring passer for undertak av både plater og rullprodukter.

Fig. 35 a

Eksempel på tilslutning mellom ikke-bærende skillevegg og støpt gulv på grunnen. Før støp må det legges beskyttelsessjikt for å unngå skade i fuktsperre/radonmembran. Betongplata kan støpes med et skillebord som fjernes etterpå. Fugen i betongplata isoleres med mineralull og tettes med fugemasse eller svillelist i toppen, og må være gjennomgående helt ut til ytterkanten av fundamentet for ytterveggene.

Fig. 35 b

Eksempel på tilslutning mellom bærende skillevegg og støpt gulv på grunnen. Betongplata avsluttes på hver side av fundamentet. Alternativt kan det benyttes lette flytende gulv som avsluttes mot fundamentet på samme måte.

Fig. 35 c

Eksempel på tilslutning mellom bærende skillevegg og støpt gulv på grunnen. Kantforsterket betongplate brytes med fuge midt under skilleveggen.

Fig. 36

Eksempel på isolert gulv på grunnen (plate på mark) med isolert ringmurselement. Det er viktig at det ikke blir kontakt mellom betongplata og betongen i ringmurselementet. Ringmuren kan da støpes kontinuerlig forbi skillene mellom boenhetene.

Fig. 37 a

Eksempel på veggkryss mellom skillevegg av tre og yttervegg med horisontal trekledning uten plan bakside

Fig. 37 b

Eksempel på veggkryss mellom skillevegg av tre og yttervegg med tømmermannskledning (stående trekledning med over- og underligger)

Fig. 37 c

Eksempel på tilslutning ved yttervegger som ligger forskjøvet. Hulrommet fylles med lett mineralull i det området av skilleveggen som går over fra innervegg til yttervegg.

Fig. 38 a

Eksempel på løsning der gulvplata er ført inn mot hulrommet i skilleveggen med opplegg på ekstra bjelke inne i veggen

Fig. 38 b

Eksempel på løsning med opplegg av bjelkelaget på hver del av skilleveggen

Fig. 38 c

Eksempel på tilslutning mellom bærende leilighetsskillevegg og etasjeskiller mellom boenheter. Det viste eksemplet kan være aktuelt mot utleieenhet i en underetasje.

Fig. 39

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av bindingsverk og isolert yttertak med vanlige taksperrer og tekning av takstein

Fig. 43

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av mur og støpt gulv på grunnen. Ved skilleveggen må betongplata ha fuger for å hindre lydoverføring. Man må sørge for at fugen ikke blir fylt med mørtel eller annet når veggen mures. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 44

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av mur og yttervegg av tre

Lydisolasjonen er helt avhengig av lufttette fuger mellom murverk og tre. For å hindre flammespredning bak panelet bør det legges inn flammesperre av vertikale lekter som sperrer hulrommet sideveis. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 45

Eksempel på tilslutning mellom etasjeskiller av tre og murt vegg. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 46

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av mur og sperretak med isolering i takplanet. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 52

Eksempel på fugetetning mellom skillevegg av mur og yttervegg av tre. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.