Fig. 36 a
Radonmembran i byggegropa med fyllmasser over membranen – bruksgruppe A (1)
Fig. 36 b
Radonmembran i byggegropa med isolasjon over membranen – bruksgruppe A (2)
Fig. 36 c
Radonmembran under betong – bruksgruppe B
Beskyttelsesplast eller beskyttelses- og glidesjikt med egenskaper tilsvarende minst 0,8 mm tykk plast beskytter radonmembranen mot skader før og under støping. Kanten av membranen må beskyttes mot betongsøl under støping.
Fig. 36 d
Radonmembran mellom isolasjonslag – bruksgruppe B
Ca. 50 mm isolasjon lagt oppå radonmembranen beskytter radonmembranen mot skader før og under støping. Beskyttelsesplast mellom isolasjonen og betonggulvet hindrer at betong trenger ned gjennom eventuelle åpninger i isolasjonen fram til gulvet er støpt.
Fig. 36 e
Radonmembran i gulvkonstruksjon med påstøp – bruksgruppe C
SINTEF Byggforsk anbefaler at membranen i bruksgruppe C kun brukes ved rehabilitering av eksisterende bygg.
Fig. 37
Radonmembran i gulv med vegger av betong eller andre tette materialer – bruksgruppe B
Radonmembranen klebes og klemmes mot betongveggen med klemlist av plast eller korrosjonsbestandig metall.
Fig. 64
Radonbrønn i pukklag under oppholdsrom med tilkoblingspunkt i kjeller
Fig. 22
Eksempel på drenering av lysgrav og fuktsikring av lyskasse
Lyskasse må monteres på yttersiden av det kapillærbrytende sjiktet på kjellerveggen. Dette sjiktet kan for eksempel være grunnmursplater. Lyskasser av mur eller tre bør fuktsikres på utsiden.
Fig. 3 a
Lyskasse av plasstøpt betong (horisontalsnitt)
Hvis lengden på lyskassa er over ca. 1 m, bør veggene armeres.
Fig. 3 b
Veggene i lyskasse av plasstøpt betong armeres når lengden til lyskassa er over 1 m.
Fig. 4 a
Eksempel på vegg mot terreng av 350 mm blokker av lettklinkerbetong med kjerne av 150 mm plastisolasjon
Fig. 4 b
Eksempel på vegg mot terreng av lettklinkerblokker med radonmembran innvendig på veggen. Figuren viser henholdsvis vegg av lettklinkerblokker med isolasjonskjerne og vegg av homogene lettklinkerblokker.
Fig. 5 a
Eksempel på betongvegg under terreng isolert med minst 50 % isolasjon på utsiden. I eksemplet er kjellergolvet dypere enn én meter under terrengoverflate, slik at det er nødvendig å etablere støttepunkter mot betongveggen.
Fig. 5 b
Eksempel på betongvegg under terreng med all isoleringen på utsiden
Fig. 5 c
Eksempel på betongvegg under terreng med minst 50 % av isolasjonen på utsiden av veggen der betonggolv har fast forbindelse med veggen
Fig. 222 a
Stativfundament egnet i telefarlig grunn
Boltene støpes ned i betongfundamentet. Løsningen gir mulighet for å etterjustere flaggstangen.
Fig. 222 b
Hylsefundament egnet i telefarlig grunn
Flaggstangen settes ned i en monteringshylse innstøpt i betongfundamentet. Monteringshylsen må være helt i lodd ved innstøpingen da løsningen ikke gir mulighet for etterjustering.
Fig. 223
Stålfundament som graves ned i bakken. Det forutsettes at grunnen ikke er telefarlig.
Fig. 311
Der fjellet ligger grunt, må portstolpen forankres med kamstål faststøpt med sementmørtel i hull som er boret i fjellet.
Betongstolpen bør dekkes på toppen med en steinhelle e.l. for å hindre at vann trenger ned i stolpen og medfører fare for frostskader.
Fig. 312
Portstolpe av firkantprofil faststøpt i borehull i fjell som ligger grunt Stolpens hulrom bør være drenert.
Fig. 313
Portstolpe av vinkelstål støpt fast i hull boret i fjell som ligger grunt
Stolpene kan leveres med fotplate med påsveiset armeringsjern e.l.
Fig. 32
Portstolper av stål faststøpt i og bundet sammen med en armert betongbjelke. Alternativt kan man benytte en ferdig portløsning hvor en påsveiset stålbjelke forbinder portstolpene med hverandre.
Fig. 42 b
Eksempel på telesikring ved grunn fundamentering av stolpefundament. Bredden på isolasjonen er gitt i tabell 13 a og Byggdetaljer 521.811.
Fig. 521
Liten natursteinsmur utført som tørrmur på telefarlig grunn
Fig. 522
Natursteinsmur fundamentert på armert betongsåle
Fig. 54
Fundamentering og armering for mur av lettklinkerblokker
Fig. 63
Grunn fundamentering av støttemur med isolasjon under fundament og i bakkant mot terreng
Fig. 21 a, b og c
Kjellergolv av betong
a. Kjellergolv med kjellerveggen på eget fundament
b. Kjellergolv på underbetong som samtidig er fundament for kjellerveggen
c. Kjellergolv støpt i ett med fundamentet for kjellerveggen
Fig. 27
Eksempel på opplegg på fundamentblokk med sikring mot radoninntrenging
Fig. 61 a
Opplegg av lettklinkerelementer på yttervegg av isolerte lettklinkerblokker. Detaljløsningene vil variere med blokktykkelse.
Fig. 61 b
Eksempel på opplegg av elementdekke av lettklinkerbetong og overgang mot bindingsverksvegg
Fig. 62
Eksempel på opplegg av trebjelkelag på yttervegg av lettklinkerblokker