Trinnlyd fra innvendige betongtrapper

Byggforskserien

Høst 2006
532.241
Sist endret 01.02.2006
Printet av uinnlogget bruker 22.07.2024 © SINTEF. Ettertrykk forbudt.

532.241

Trinnlyd fra innvendige betongtrapper

Høst 2006
Tilbaketrukket

Generelt

 

Fig. v

 

01 Innhold

Dette bladet viser hvordan innvendige trapper av betong bør utføres for å redusere overføring av trinnlyd. Hovedprinsippene for å minske trinnlyden er elastisk opplagring av reposer og trappeløp og trinnlyddempende belegg. Selve utformingen av trapper inkludert rekkverk og håndlist er beskrevet i Planlegging 324.301.

 

02 Begreper

Tabell 02 gir oversikt over begreper og definisjoner som blir brukt i bladet. De samme begrepene blir brukt i veiledningen til Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) og i standarder om lydforhold i bygninger.

 

Tabell 02

Begreper og definisjoner

Begrep/symbol

Definisjoner og kommentarer

Veid normalisert trinnlydnivå, L’n,w (dB)

Benyttes i veiledningen til TEK i forbindelse med krav til trinnlydnivå mellom rom i ferdig bygg, inkludert flanketransmisjonsbidrag

Veid reduksjon av trinnlydnivå, ΔLw (dB)

Tall som beskriver trinnlydegenskapene til ulike belegg/golv, og er forskjellen mellom veid trinnlydnivå med og uten belegg/golv på rådekket (referanse til et standard betongdekke i laboratorium eller direkte til et angitt dekke i felt o.l.)

Omgjøringstall for spektrum for utvidet frekvens-

område (C-korrek-sjoner):

CI,50–2500  (trinnlydnivå) (dB)

Anbefalt korreksjonsfaktor som gir en strengere bedømmelse av lavfrekvensegenskapene. Trinnlydnivået angis da ved L’n,w  + CI,50–2500  

 

03 Henvisninger

Plan- og bygningsloven (pbl)

Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning

Standarder:

NS 8175 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper

NS-EN 12354-2 Lydforhold i bygninger – Beregning av akustisk ytelse i bygninger basert på bygningsdelers ytelse – Del 2: Trinnlydisolasjon mellom rom

NS-EN ISO 140 Akustikk – Lydforhold i bygninger – Del 4: Feltmåling av luftlydisolasjon mellom rom, Del 7: Feltmåling av trinnlydisolasjon av gulv, Del 14: Retningslinjer for spesielle situasjoner i felt. Annex B: Impact sound insulation. Corridors and staircases

NS-EN ISO 717 Akustikk – Lydforhold i bygninger – Del 1: Vurdering av luftlydisolasjon, Del 2: Vurdering av trinnlydnivå

NS-ISO 9052-1 Akustikk – Bestemmelse av dynamisk stivhet – Del 1: Elastisk bærelag for flytende gulv i boliger

Planlegging:

321.015 Planlegging av gode lydforhold i bygninger

321.075 Brannteknisk prosjektering av boligbygninger

324.301 Utforming av trapper. Del I og II

Byggdetaljer:

421.421 Støy i rom og foran fasade. Grenseverdier for lydnivå

522.513 Lydisolerende tunge etasjeskillere. Del I og II

522.514 Lydisolerende tunge etasjeskillere. Konstruksjonseksempler

522.515 Flytende golv for lyd- og vibrasjonsisolering

524.361 Luftlydisolasjon mellom trapperom/korridor og oppholdsrom i ulike bygninger

527.307 Støydemping i trapperom og korridorer

532.212 Trapper av betong og naturstein

541.121 Egenskaper til trinnlyddempende belegg

573.420 Lyddata for materialer og konstruksjoner

Gruppe 520 om brann

Gruppe 532 om trapper

 

Krav og anbefalte verdier

11 Anbefalte grenseverdier for lydforhold – TEK

TEK gir kravene til lydforhold som overordnede funksjonskrav. Veiledningen til TEK angir at dersom man tilfredsstiller grenseverdiene til lydklasse C i NS 8175, vil forskriftens intensjon som regel være tilfredsstilt. I NS 8175 er lydforholdene i bygninger delt inn i fire lydklasser med forskjellige verdier for ulike bygningstyper. Klasse A har de strengeste lydkravene og klasse D de svakeste. Standarden beskriver nærmere hva de ulike klassene innebærer med hensyn til støyplage. Tabell 11 er et utdrag av NS 8175 og viser anbefalte grenseverdier for trinnlydnivå i boliger. I lydklasse A og B skal man inkludere omgjøringstall for spektrum fra 50 Hz (C-korreksjoner), som gir en strengere bedømmelse av lavfrekvensegenskapene. Det er anbefalt å inkludere slike C-korreksjoner også i lydklasse C.

 

Tabell 11

Trinnlyd i boliger1)

Høyeste grenseverdi for veid, normalisert trinnlydnivå L’n,w

Utdrag av NS 8175

Type rom

Klasse B

L'n,w  + CI,50–2500

dB

Klasse C

L'n,w

dB

Mellom boenheter

I en boenhet fra fellesarealer/-

fellesgang/trapperom

48

53

Til en boenhet fra toalett, bod, altan, terrasse o.l.

53

58

1) Grenseverdier mellom boenheter gjelder også trinnlydnivå fra interne trapper i en annen boenhet.

 

12 Dokumentasjon av produktegenskaper

TEK krever at produktegenskaper som er av betydning for de grunnleggende kravene til byggverk, skal være dokumentert før produktet omsettes og brukes. Dokumentasjonen utføres som regel i henhold til produktstandarder eller europeiske tekniske godkjenninger (ETA). Som nøytralt kontrollorgan utarbeider Norges byggforskningsinstitutt slik dokumentasjon i form av NBI Teknisk Godkjenning og NBI Produktsertifisering. På hjemmesidene til Byggforsk fins det en oppdatert oversikt over produkter med NBI Teknisk Godkjenning og NBI Produktsertifisering, samt informasjon om ordningene, se www.sintef.no/byggforsk.

 

Trinnlydoverføring og trinnlyddemping

21 Prinsipper for trinnlyddemping

Tabell 21 viser hovedprinsippene for trinnlyddemping. Elastisk opplagring reduserer lydoverføring i lavfrekvensområdet og gir mulighet for å hindre lydoverføring fra slag på rekkverk. Ofte er det fornuftig å kombinere elastisk opplagring av trappa og/eller elastisk innfesting av trappetrinn og trinnlyddempende belegg.

 

Tabell 21

Prinsipper for trinnlyddemping

Trinnlyddemping

Kommentar

Se pkt.

Elastisk opplagring av repos:

– på langvegg, med trappeløp elastisk, eventuelt stivt, opplagret på repos

 

Fig. 01

 

 

Løsningen er den sikreste av løsningene med elastisk opplagring og den som vanligvis gir best trinnlydisolering.

Trappeløp på lastutjevnende gummibelegg i forbindelsen mellom trappeløp og repos er bedre enn en monolittisk forbindelse.

 

 

 

 

32

– på kortvegg, med repos og trappeløp støpt som én enhet

 

Fig. 02

 

Denne løsningen kan også gi meget god trinnlydisolering.

Ved lange spenn kan man få merkbare svingniger.

 

 

33

Fast repos:

– med elastisk opplagret trappeløp

 

Fig. 03

 

 

Dette er en løsning som ikke vil tilfredsstille grenseverdien for trinnlyd i klasse C i NS 8175 med mindre man legger et flytende golv på et elastisk dempesjikt på reposet.

 

 

 

34

Elastisk innfesting av trinn

Løsningen gir en meget god trinnlyddemping i kombinasjon med elastisk opplagring av trappeløpet på reposet.

4

Trinnlyddempende belegg

Mykt belegg på trappeløp og reposer kan gi en viss trinnlyddemping, men effekten er svært begrenset ved lave frekvenser.

5

 

22 Overføring av trinnlyd

Gangtrafikk i trapper setter konstruksjonen i svingninger. Når konstruksjonen har fast forbindelse med bygningen, kan svingningene lett overføre og avstråle sjenerende lyd i tilstøtende boenheter. Tunge betongtrapper med direkte kontakt til veggene i for eksempel trapperommet gir ganske høy trinnlyd dersom man ikke utfører lydreduserende tiltak. Figur 22 viser typisk trinnlydnivå overført fra betongdekke til underliggende rom og typisk trinnlydnivå i et rom som støter mot en betongtrapp festet direkte i betongvegg. Det er brukt et ISO-standardisert trinnlydapparat. Trinnlydisolerende tiltak er ikke utført i noen av tilfellene.

 

Fig. 22

Fig. 22

Overføring av trinnlyd fra dekkekonstruksjoner og betongtrapper der det ikke er utført trinnlydreduserende tiltak

 

23 Verdier for trinnlydavstråling

Figur 23 viser typiske kurver for trinnlydavstråling fra trapper av betong med trinnlyddempende belegg, se pkt. 5, og trapper av betong som er elastisk opplagret, se pkt. 32 og 34. Figuren viser at tiltak med bare trinnlyddempende belegg ofte gir høyere trinnlydnivåer enn grenseverdiene i klasse C i NS 8175.

 

Fig. 23

Fig. 23

Typisk trinnlydnivå fra betongtrapp i tilstøtende rom ved henholdsvis trinnlyddempende belegg på trappetrinn og elastisk opplagring av trappa

 

Elastisk opplagring av repos og trappeløp

31 Generelt

Løsningene må være nøyaktig utført slik at trappeløp/repos og trapperomsvegger blir tilstrekkelig atskilt. Det sikreste er å bruke prefabrikkerte trappeløp og reposer, med opplegg som kan inspiseres. Punktene 32, 33 og 34 viser tre prinsipielt forskjellige måter å løse elastisk opplagring på.

 

32 Elastisk eller stivt opplagret trappeløp på elastisk opplagret repos

Figur 32 viser elastisk, eventuelt stivt, opplagret trappeløp på reposene, som er opplagret elastisk til langveggene i trapperommet. Forbindelsen mellom trappeløp og repos kan være monolittisk, se fig. 354 c, men ofte er det et lastutjevnende gummibelegg i forbindelsen, se fig. 354 a og b, slik at trappeløpet får elastisk opplagring i både topp og bunn.

 

 

Fig. 32

SNITT: A-A:

Plasstøpt repos: se fig. 352 a-c

Prefabrikkert repos: se fig. 353 a-b

SNITT B-B:

Se fig. 351 a-c

SNITTC-C:

Lastutjevnende gummibelegg: se fig. 354 a-b

Monolittisk forbindelse: se fig. 354 c

Fig. 32

Elastisk, eventuelt stivt, opplagret trappeløp på repos, som er elastisk opplagret på langveggen i trapperommet. Luftspalte mot kortveggen, se pkt. 35.

 

33 Repos og trappeløp støpt som en enhet og elastisk opplagret repos

Figur 33 viser repos og trappeløp støpt som en enhet og opplagret elastisk på kortveggene i trapperommet. Også denne løsningen kan gi meget god trinnlydisolering. Totalt spenn for trappeløp og repos kan bli forholdsvis langt. Er konstruksjonene slanke, kan det oppstå merkbare svingninger når man går med kraftige tråkk i trappa.

Oppleggsdetaljene for reposene varierer litt, avhengig av om reposene er plasstøpte eller prefabrikkerte, se pkt. 35.

 

 

Fig. 33

SNITT A-A:

Plasstøpt repos: se fig. 352 a-c

Prefabrikkert repos: se fig. 353 a-b

SNITT B-B:

Se fig. 351 a-c

Fig. 33

Repos og trappeløp som én enhet opplagret elastisk på kortveggen i trapperommet. Luftspalte mot langveggen, se pkt. 35

 

34 Elastisk opplagret trappeløp på fast repos

Elastisk opplagret trappeløp på fast repos er vist i fig. 34. Reposet er støpt sammen med veggen. Hvis man kun bruker et trinnlyddempende belegg på reposet, er det usikkert om løsningen tilfredsstiller grenseverdien for trinnlyd i klasse C i NS 8175. For å få en tilfredsstillende løsning kan man legge et flytende golv på et elastisk dempesjikt på reposet, se Byggdetaljer 522.515 og 541.121.

 

Fig. 34

SNITT A-A: se fig. 354 a-b

SNITT B-B: se fig 351. a-c

Fig. 34

Elastisk opplagret trappeløp på fast repos

 

35 Trappeløpsdetaljer

351 Luftspalte mot vegg. For å oppnå best mulig demping er det svært viktig at trappeløpet ikke har kontakt med trapperomsveggene, se fig. 351 a, b og c. Den beste løsningen er å ha en åpen luftspalte, som kan inspiseres, mellom trappeløp og vegg, men det krever vaskekant eller vange. Hvis man ikke har vaskekant eller vange, kan man legge bunnfyllingslist og fugemasse, eller bruke hulkillist som vist i fig. 351 c. Åpen luftspalte bør være 20–50 mm slik at gjenstander ikke setter seg fast.

 

Fig. 351ab

Fig. 10

a

b

Fig. 351 a og b

Luftspalte mot vegg

a. Trappeløp med vange

b. Trappeløp med vaskekant

 

Fig. 351c

Fig. 351 c

Trappeløp med pålimt hulkillist

 

352 Opplagring av plasstøpt repos på trapperomsveggene. Som opplegg kan man for eksempel bruke betongkonsoller, stålvinkler eller nisjer som vist i fig. 352 a–c.

 

Fig. 352ac

Fig. 352 a–c

Opplagring av repos på trapperomsvegg

a. Betongkonsoll

b. Stålvinkel

c. Nisje i vegg

 

353 Opplagring av prefabrikkert repos på trapperomsveggene. Prefabrikkerte trapper opplagres gjerne punktvis på gummibånd e.l. Figur 353 a og b viser to metoder som ofte benyttes for opplagring av prefabrikkerte reposer, ettersom løsningene for plasstøpte reposer gir begrensninger ved montering.

Figur 353 a viser en metode med akselstål som skyves inn i et innstøpt rør i hver av oppleggskantene av reposene under montering. Den elastiske opplagringen er en gummikappe som er montert på den ytre delen av akselstålet. Metoden krever at det lages gjennomgående hull i trapperomsveggen. Hullene må støpes igjen etter montering. Akselstålet må monteres fra yttersiden av trapperommet og krever monteringspersonell på begge sider.

 

Fig. 353a

Fig. 353 a

Opplagring av prefabrikkert repos med akselstål i gummikappe

Monteringen forutsetter gjennomgående hull i trapperomsvegg, montering fra yttersiden av trapperommet og gjenstøping etter montering.

 

Figur 353 b viser en metode med to skinner av stål ved hver oppleggskant, som under montering skyves ut via et åpent spor i overkant av reposene. Skinnene legges opp på gummi på utsparing i veggen og sporene i reposet støpes igjen etter montering. Det fins også løsninger uten slisse i overkant, der man bruker et trådsystem for uttrekk av stålskinner etter montering fra endekanten. Trådsystemet inneholder en alternativ tråd som brukes til returnering av stålskinnene ved demontering. All montering skjer fra trapperomssiden, og det lages ikke gjennomgående hull i trapperomsveggen.

 

Fig. 353b

Fig. 353 b

Opplagring av prefabrikkert repos med skinner på gummiopplegg

Slissen i reposet støpes igjen etter montering. Det leveres også løsning med trådsystem for uttrekk av stålskinne uten slisse i reposet.

 

354 Elastisk opplagring av trappeløp på repos for prefabrikkerte trapper utføres vanligvis som vist i fig. 354 a. Plasstøpte trapper må ha tilsvarende løsninger som forhindrer kortslutning av det elastiske sjiktet, se fig. 354 b. Opplegget har stort areal og må derfor være mykt. Vi anbefaler prefabrikkerte løsninger fordi de gir betydelig større sikkerhet mot feil og kortslutninger.

 

Fig. 354a

Fig. 354 a og b

Opplagring av trappeløp på repos

a. Prefabrikkert trapp

b. Plasstøpt trapp

 

Sammenkobling av prefabrikkerte trappeløp og prefabrikkerte reposer til en monilittisk forbindelse må utføres som vist i fig. 354 c. Reposer og trappeløp festes sammen med en sveiseplate. Øvre del av reposet er enten prefabrikkert eller støpes ut etter montering. Reposene må være elastisk opplagret til trapperomsveggene, se pkt. 32.

 

Fig. 354c

Fig. 354 c

Sammenkobling av prefabrikkert trappeløp og prefabrikkert repos til en enhet

 

36 Dimensjonering av elastisk opplagring

361 Dimensjonerende last. For å dimensjonere det elastiske sjiktet for best mulig lyddemping må man kjenne lastene på oppleggene. I fig. 361 a er det vist et eksempel på hvordan man kan beregne lastene for den løsningen som er vist i fig. 32. Reposet er opplagret på fire oppleggspunkter på langveggen i trapperommet. For at alle fire oppleggene skal belastes, må det være små toleranser.

 

Fig. 361a

Fig. 361 a

Eksempel på beregning av laster for dimensjonering av elastisk opplagring

Figuren viser en betongtrapp med hoved- og midtreposer. Reposene er opplagret på konsoller, og trappeløpene er opplagret på reposene. Egenlast av trappeelementene er 11,3 kN for reposer og 6,0 kN for trappeløp. I tillegg kan det regnes med bevegelig last av én person lik 0,7 kN. Last på hvert enkelt opplagringspunkt blir da: A = 11,3/4 + 0,7 kN = 3,5 kN og B = A + 6,0/2 = 6,5 kN

 

Vær oppmerksom på at man også kan få oppadrettet kraft ved oppleggene som vist i fig. 361 b. I slike tilfeller må også opplageret være utformet for å ta opp en slik belastning. Et eksempel er vist i fig. 353 a. Oppadrettet kraft opptrer ved:

– lange trappeløp og korte reposer (fra trapp til kortvegg)

– krav om full last på trapp og ingen last på repos

 

Fig. 361b

Fig. 361 b

Eksempel på nedadrettede opplagerreaksjoner på grunn av oppadrettet kraft ved opplegg

 

Man kan også få horisontalkrefter som normalt ivaretas ved friksjon. I spesielle tilfeller kan horisontal kraftoverføring ivaretas ved innstøpte, justerbare bolter med gummidempere på enden. Boltene skrus mot trapperomsveggene.

362 Stivheten i elastiske opplegg. Den trinnlydreduksjonen man oppnår ved hjelp av elastisk opplegg, er direkte proporsjonal med stivheten til opplegget. Dess mer elastisk (mykere) opplegg, dess bedre lyddemping. Men hvis oppleggene blir for myke, kan trappa virke ustabil å gå i. Figur 362 viser verdier for trinnlydreduksjonen som funksjon av demperens sammentrykning. Det er vanlig å dimensjonere etter oppleggenes sammentrykning ved en belastning lik trappas egenlast. Hvis oppleggene er så myke at sammentrykningen blir større enn 2 mm, kan man kjenne at trappa gir litt etter når man går i den. Med sammentrykning mindre enn 0,2 mm kan man risikere at forbedringen kun blir noen få dB. Anbefalt dimensjoneringskriterium er en sammentrykning på ca. 1 mm, som gir en forbedring på ca. 25 dB. Det vil si at sammentrykningen bør være 1,0–2,0 mm.

 

Fig. 362

Fig. 362

Veid reduksjon av trinnlydnivå ved elastisk opplagring. Trinnlydreduksjonen er en funksjon av sammentrykning i demperen.

 

363 Beregning av trinnlydforbedring. For en gitt last på et elastisk opplegg øker sammentrykningen, Δ(mm), med tykkelsen, d (mm), på sjiktet og avtar med E-modulen, E (N/mm2), og arealet, S (mm2):

 

Δ= d/(E · S) (mm)

 

For et elastisk gummisjikt med knaster, se fig. 363 a, vil stivheten være direkte avhengig av sjiktets tykkelse og areal. Gummimaterialet får anledning til å utvide seg ved hjelp av knastene. Forbedringen kan beregnes med formelen ΔLw = 15 · logΔ i fig. 363 a.

For opplegg av massiv gummi, se fig. 363 b, kan man ikke stipulere forbedringen på samme måte. Den effektive E-modulen for sjiktet er avhengig av arealet på sjiktet, fordi gummien må få anledning til å slippe ut ved sammentrykning. Er arealet stort, blir mye av gummien på den midtre delen stiv. For opplegg av massiv gummi vil det være større teoretisk forskjell mellom trinnlydforbedring med henholdsvis stort og lite areal enn løsningene i fig. 354 a og b.

 

Fig. 363a

Fig. 363 a og b

Trinnlydforbedring ved ulike typer elastiske sjikt

a. Gummi med knaster

b. Massiv gummi

 

Ved dimensjonering av elastiske opplegg er det viktig at øvrige detaljer er utført slik at de planlagte bevegelsene ved oppleggene ikke fører til deformasjoner og oppsprekking av andre bygningsdeler.

 

Elastisk innfesting av trinn

En mye brukt løsning er trappetrinn festet elastisk til trappeløpet som vist i fig. 4. Trappetrinnet ligger på elastisk dempesjikt av gummi e.l. og skrus til trappeløpet fra undersiden med en bolt som er isolert med neopren. For å oppnå god lydisolering må ikke bolten skrus for hardt fast. I tillegg er trappeløpet som regel elastisk opplagret til reposet som i pkt. 32, slik at man får en meget god lydteknisk løsning.

 

Fig. 4

Fig. 4

Elastisk innfesting av trappetrinn med doble trappeløpsvanger

 

Trinnlyddempende belegg

Ved å legge vinyl eller linoleum direkte på et betongdekke oppnår man bare å dempe trinnlyd i det aller høyeste frekvensområdet, se kurve b i fig. 5. Hvis man tar utgangspunkt i kurve b i fig. 22, og regner at en trapp uten tiltak gir L’n,w  = 70 dB, trengs det en forbedring på 17 dB for å tilfredsstille grenseverdien L’n,w ≤ 53 dB. Det innebærer at belegg basert på linoleum eller vinyl kun gir tilstrekkelig trinnlyddemping når det er lagt på et fjærende sjikt av skum, se kurve a i fig. 5 og Byggdetaljer 541.121.

Forkantlister gir en god avslutning på trappenesen der trinnet er mest utsatt for slitasje. Forkantlista må tilpasses det øvrige belegget.

Trapper med harde belegg av for eksempel terrazzo, fliser eller steinbelegg må være elastisk opplagret, se pkt. 3, for å tilfredsstille grenseverdien i klasse C i NS 8175. Alternativt kan belegget limes til en påstøp som legges flytende på et elastisk dempesjikt, se Byggdetaljer 522.515.

 

Fig. 5

Fig. 5

Reduksjon av trinnlydnivå med og uten et sjikt av skum under vinyl- eller linoleumsbelegg

 

Referanser

61 Utarbeidelse

Bladet er revidert av Sigurd Hveem. Det erstatter blad med samme nummer, utgitt i 2001. Fagredaktør har vært Britt Galaasen Brevik. Faglig redigering ble avsluttet i oktober 2006.

 

62 Litteratur

621 Savage, J.E. og Fothergill, L.C. Reduction of noise nuisance from footsteps on stairs. Applied Acoustics 27 (2), 1989: 147–152

622 Ertel, H. Schallschutzmassnahmen an Tragwerkstreppen in Reien- und Doppelhäusern. Særtrykk fra Treppe und Geländer, Hefte 1/1987. Wiesbaden

623 Ertel, H. Trittschallschutz an Massivtreppen. Særtrykk fra Treppe und Geländer, Hefte 4/1986. Wiesbaden

624 Bertsch, K. og Ertel, H. Bautechnische Erfahrungen zur Verbesserung des Trittschallschutzes bei Treppen. Særtrykk fra Bauphysik-Taschenbuch 1985. Wiesbaden

 

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Høst 2006 ISSN 2387-6328


Relevante anvisninger

Planlegging

321.015 Planlegging av gode lydforhold i bygninger 324.301 Utforming av trapper

Byggdetaljer

421.421 Grenseverdier for innendørs og utendørs lydnivåer 522.513 Lydisolerende, tunge etasjeskillere 522.514 Lydisolerende, tunge etasjeskillere. Konstruksjonseksempler 522.515 Lydisolerende golv og golvbelegg 524.361 Luftlydisolasjon mellom trapperom/korridor og oppholdsrom i ulike bygninger 527.307 Støydemping i trapperom og korridorer 532.212 Trapper av betong og naturstein 532.225 Trinnlyd fra trapper 573.420 Lyddata for materialer og konstruksjoner

Relevante krav i byggteknisk forskrift

Vær obs på at anvisningen kan være utarbeidet i henhold til tidligere regelverk.

§ 12-5 Sikkerhet i bruk § 12-6 Kommunikasjonsvei § 12-14 Trapp § 13-6 Lyd og vibrasjoner

Standarder

NS 8175:2005 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper
NS-EN 12354-2:2000 Lydforhold i bygninger - Beregning av akustisk ytelse i bygninger basert på bygningsdelers ytelse - Del 2: Trinnlydisolasjon mellom rom
NS-EN ISO 140-14:2004 Akustikk - Lydforhold i bygninger - Del 14: Retningslinjer for spesielle situasjoner i felt (ISO 140-14:2004)
NS-EN ISO 140-4:1998 Akustikk - Lydforhold i bygninger - Del 4: Feltmåling av luftlydisolasjon mellom rom (ISO 140-4:1998)
NS-EN ISO 140-7:1998 Akustikk - Lydforhold i bygninger - Del 7: Feltmåling av trinnlydisolasjon av gulv (ISO 140-7:1998)
NS-EN ISO 717-1:1996 Akustikk - Lydforhold i bygninger - Del 1: Vurdering av luftlydisolasjon (ISO 717-1:1996)
NS-EN ISO 717-2:2013 Akustikk - Vurdering av lydisolasjon i bygninger og av bygningsdeler - Del 2: Trinnlydisolasjon (ISO 717-2:2013)
NS-ISO 9052-1:1989 Akustikk - Bestemmelse av dynamisk stivhet - Del 1: Elastisk bærelag for flytende gulv i boliger - (= EN 29052-1:1992) (ISO 9052-1:1989)

Endringshistorikk

Utgave Ver Tittel Dato
Høst 2006 4.0 Trinnlyd fra innvendige betongtrapper

Tilbaketrukket

Utgave
Høst 2006
Versjon
4.0
Tilbaktrukket
31.05.2022

Årsak

Anvisningen er slått sammen med Byggdetaljer 532.225 Trinnlyd fra trapper

Denne anvisningen er erstattet av:

Høst 2001 3.0 Trinnlyd fra innvendige betongtrapper
Utgave
Høst 2001
Versjon
3.0
Høst 1990 2.0 Trinnlyd fra betongtrapper
Utgave
Høst 1990
Versjon
2.0
Høst 1980 1.0 Trinnlydoverføring fra betongtrapper
Utgave
Høst 1980
Versjon
1.0

Fagområde

Lyd