Generelt

01Innhold

Denne anvisningen beskriver karakteristiske trekk ved sørpeskred, hvordan de oppstår, hvordan skredfare kan vurderes, og aktuelle sikringstiltak. Anvisningen omtaler primært sikring av bygninger, ikke veier og annen infrastruktur. Anvisningen skal gi ansvarlige grunnlag for å bedømme muligheten for skredfare, og informere om når skredeksperter bør kontaktes for å begrense skader, ulemper og ulykker forårsaket av skred.

Lovgiving og ansvar ved forebygging av skred er beskrevet i Planlegging 311.200 Forebygging av flom- og skredskader. Lovgiving og ansvar.

02Målgruppe

Anvisningen er spesielt beregnet på arealplanleggere og andre beslutningstakere med ansvar for sikkerheten til personer som bor, arbeider eller ferdes i skredutsatte områder.

03Ansvar og lovgivning

Sørpeskred har ofte blitt oppfattet som snøskred, og sørpeskredulykker er i skredstatistikken oftest beskrevet som ulykker forårsaket av snøskred. Det er derfor vanskelig å få et riktig bilde av omfanget av skader på grunn av denne skredtypen. Undersøkelser utført ved Norges geotekniske institutt (NGI) viser imidlertid at sørpeskred har vært dominerende ulykkesårsak i enkelte år. Sørpeskred kan føre til like store ulykker som snøskred, se fig. 03 b.

Regelverk om skredsikkerhet er gitt i plan- og bygningsloven (pbl), byggteknisk forskrift (TEK10) med veiledning, arbeidsmiljøloven med forskrifter, og forskrift om taubaner og kabelbaner, se Planlegging 311.200.

© SINTEF

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.

September 2015 ISSN 2387-6328