Rengjøring av overflater og gjenstander i verneverdige bygninger

Byggforskserien

Vår 2002
740.219
Sist endret 01.01.2002
Printet av uinnlogget bruker 06.10.2024 © SINTEF. Ettertrykk forbudt.

740.219

Rengjøring av overflater og gjenstander i verneverdige bygninger

Vår 2002
Tilbaketrukket

Utgitt i samarbeid med
Riksantikvaren

Generelt

 

Fig. v

Foto: Rolf M. Aagaard/Scanpix

 

01 Innhold

Dette bladet omhandler renhold og lettere vedlikehold av golv og inventar- og innredningsoverflater i verneverdige bygninger. Renhold av overflater i andre typer bygninger er behandlet i Byggforvaltning 740.218, 741.203 og 741.204.

 

02 Hensikt og målgruppe

Rengjøring av verneverdige overflater er på mange måter mer komplisert enn annen rengjøring, og galt renhold kan gjøre ubotelig skade. Dette bladet har til hensikt å gi råd om riktig renhold både til de som har ansvaret for verneverdige lokaler og gjenstander, og til de som foretar rengjøring av slike overflater. Bladet gir generelle råd, men for en del typer overflater anbefales det i tillegg å ta kontakt med spesialister innen fagområdet, f.eks. teknisk konservator ved museer eller spesialister hos Fylkeskonservator, Byantikvar eller Riksantikvaren.

 

03 Terminologi

– Regelmessig renhold er planmessig arbeid for å holde en lav og akseptabel tilsmussingsgrad, utført ved behov.

– Rengjøring er fjerning av smuss. Begrepet rengjøring brukes i dette bladet om arbeidsoperasjoner i forbindelse med renhold.

– Lettere vedlikehold er planmessig arbeid for å opprettholde overflatens smussavvisende egenskaper, blankhet, sklisikkerhet og/eller antistatiske egenskaper, utført ved behov.

– Renholdsobjekt er overflate som skal rengjøres og/eller vedlikeholdes.

– Malte flater er her flater som er malt ensfarget.

– Dekor er all form for kunstnerisk utsmykning i form av rosemaling, sjablonmaling eller liknende.

 

04 Henvisninger

Plan- og bygningsloven (pbl)

Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Lov om kulturminner

Rundskriv T-3/2000 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet: "Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø"

Standarder:

NS INSTA 800 Rengjøringskvalitet – Målesystem for vurdering av rengjøringskvalitet

Byggforvaltning:

612.012 Bygningsvern. Definisjoner, verneverdier og råd om bygningspleie

612.015 Bygningsvern. Lover og vernemyndigheter

700.012 Veiledning for vedlikehold og utbedring av eldre bygninger

700.211 Renholdsplanlegging

740.218 Renhold av inventar- og innredningsoverflater. Midler og metoder. Del I og II

741.203 Renhold av teppegolv. Midler og metoder

741.204 Renhold av myke, halvharde og harde golv. Midler og metoder

 

Generelle retningslinjer

11 Hensikt

Hensikten med rengjøring av verneverdige overflater er først og fremst å fjerne årsakene til nedbryting av overflatene. Dette gjøres ved å fjerne smuss på en mest mulig skånsom måte og tilføre pleiemidler der det er mulig. Rengjøring kan forårsake slitasje. Tørre rengjøringsmetoder er mer skånsomme enn fuktige, og tørr rengjøring i form av støvsuging eller støvtørking er alltid første trinn ved rengjøring av verneverdige overflater.

 

12 Forsiktighet

Rengjøring av antikvarisk verdifulle kirker, andre bygninger og enkeltgjenstander kan være betydelig mer komplisert enn annen rengjøring, og må ofte utføres med stor forsiktighet. Det er viktig at de som gjør rent har respekt for det mangfoldet av materialer og håndverksteknikker som fins i en verneverdig bygning, og at de har forståelse for at dette mangfoldet krever forskjellige former for rengjøring og pleie. Enkelte overflater, f.eks. dekorerte gjenstander og interiør, se eksempel i fig. 12, skal ikke rengjøres av renholdere. Rengjøring av de mest ømtålige overflatene må overlates til teknisk konservator eller andre spesialister. Bruk av vann og såpe er i mange tilfeller direkte ødeleggende. En god regel er å kontakte ekspertise dersom man er usikker på hva som kan gjøres og hvilke metoder som kan benyttes. DET ER BEDRE Å GJØRE FOR LITE ENN FOR MYE.

Ringer og armbånd bør tas av ved rengjøring av verneverdige overflater, ettersom de kan ripe overflater og dra ut tråder fra tekstiler.

 

Fig. 12

Fig. 12

Interiør fra Uvdal stavkirke

Golvene er av ubehandlet tre. Vegger og himling er dekorerte.

Foto: Riksantikvaren

 

13 Årvåkenhet

De som gjør rent eller har det daglige tilsynet med bygningen, er ofte de første som legger merke til endringer, begynnende ødeleggelse eller nedbryting. Dersom en observerer skader, f.eks. i form av fuktinntrengning, muggdannelse, råte, løs maling eller manglende overflatebehandling, må ansvarshavende eller eier varsles.

 

14 Smusshindrende tiltak

Smusshindrende tiltak i inngangspartier vil bidra til å redusere både slitasje på golv og rengjøringsbehov generelt. Utenfor inngangsdøren bør det legges en skraperist eller matte, slik at inntråkk av sand og grus hindres/reduseres. I vindfang/yttergang/våpenhus bør det legges absorpsjonsmatter som trekker til seg fuktighet og rester av sand og jord. Innendørs matter må ha tett bunn, slik at det ikke slipper igjennom sand, som vil slite på golvet. Velg farge på mattene som harmonerer med omgivelsene. Alle smusshindrende rister eller matter bør være minst to meter lange i gangretningen, og de må legges slik at alle besøkende er nødt til å trå på dem med begge føttene. Matter må rengjøres eller skiftes jevnlig.

Det anbefales å bruke undertepper av ullfilt eller annet mykt naturmateriale under golvtepper, slik at teppene beskyttes mot slitasje mot undergolvet og mot avsmitting av parkettvoks og såpe.

 

15 Renholdsplan

Renhold er ressurskrevende, og kan legge beslag på en vesentlig del av driftsbudsjettet til en bygning. Det kan være store summer å spare ved å utarbeide en vel gjennomtenkt og koordinert plan for renhold, også i verneverdige bygninger. En slik renholdsplan bør omfatte både daglig og periodisk renhold av hele bygningen. Renholdsplan bør være i form av en årsplan som omfatter alle overflater som trenger renhold, blant annet inventar, vegger, golv, himlinger, vinduer og inngangspartier. Rengjøringsfrekvens avhenger av belastningen bygningen er utsatt for, og må tilpasses den enkelte bygningen. Renholdsplanlegging er behandlet i Byggforvaltning 700.211.

 

Bruk av rengjøringstekniske hjelpemidler

21 Renholdsmidler

211 Generelt. Bruk minst mulig vann/fuktighet ved rengjøring av verneverdige overflater. Dersom vann og større mengder (normal dosering, se bruksanvisning) rengjøringsmidler kan benyttes, skal vannet være lunkent eller kaldt.

Etter eventuell bruk av rengjøringsmidler skal malte overflater ettertørkes godt med klut oppvridd i rent vann.

Bruk alltid hansker under fuktig rengjøring.

Les bruksanvisning og helse-, miljø,- og sikkerhetsdatablad, og følg anvisningene som gis der.

212 Grønnsåpe er en naturlig såpe laget av fett og kaliumhydroksid (kalilut). Grønnsåpe til bruk i verneverdige bygninger bør være flytende og så nøytral som mulig (pH-verdi ca. 7–8 i bruksoppløsning). Det er viktig at såpen ikke inneholder salmiakk, som bryter ned ligninet i treverk og virker ødeleggende på bindemiddel i oljemaling og oljebaserte lakker. Grønnsåpe kan brukes til rengjøring og impregnering av ubehandlede tregolv og enkelte steingolv. Mildt grønnsåpevann direkte på flekken kan brukes til flekkfjerning på oljede, malte og lakkerte tregolv, golv av tegl, skifer og sandstein, samt ubehandlet, oljet og oljemalt treinteriør uten dekor (husk ettertørking). Grønnsåpe kan skade mykere og porøse steinsorter som marmor og annen kalkbasert stein, se pkt. 3.

Følg doseringen på flasken, og bruk laveste anbefalte dosering ved rengjøring. Høy dosering brukes kun ved impregnering av ubehandlede tregolv, se pkt. 52.

213 Håndoppvaskmiddel. Nøytralt håndoppvaskmiddel (pH-verdi ca. 7 i bruksoppløsning) kan brukes som fuktemiddel ved pussing av vinduer, flekkfjerning/rengjøring på enkelte malte overflater, og rengjøring av gjenstander i sølv, kobber og messing. Ved pussing av vinduer tilsettes kun én dråpe oppvaskmiddel per bøtte vann (10 liter). Ved annen rengjøring doseres som angitt på flasken. Ved fjerning av fett og oljer brukes høy dosering.

214 Glassrengjøringsmidler er ferdig blandede produkter beregnet til rengjøring av bl.a. speil og innvendig glass. Slike produkter er middels alkaliske, og inneholder hovedsakelig forbindelser som fordamper lett, f.eks. vann, ammoniakk og alkoholer. Bruk produkter uten ammoniakk og pleiemidler. Glassrengjøringsmidler kan benyttes til rengjøring av prismekroner, og til fjerning av fett og fingermerker fra speil, innredningsglass og andre blanke flater (flekkfjerning).

NB! Glassrengjøringsmidler må ikke benyttes på eller nær politurbehandlede overflater og andre overflater som skades av alkoholer.

215 White spirit uten aromater (dvs. alifatisk, f.eks. tennvæske og lampeolje) kan brukes for å fjerne fete flekker på golv av tegl, skifer og sandstein, samt på ubehandlet, oljet og oljemalt treinteriør uten dekor. White spirit påføres ved hjelp av en fuktet, myk klut, og ettertørkes til tørt. Eventuelle rester av løsemiddel kan tørkes av med en klut oppvridd i grønnsåpeoppløsning. Alifatiske løsemidler kan også brukes til fortynning av parkettvoks ved reetablering av voksbehandlet parkett. Ved bruk av løsemidler må det brukes vernemaske med filter mot organiske løsemidler (A, brunt).

216 Mildt skurepulver/skurekrem kan brukes for å fjerne flekker på golv av ubehandlet tre.

217 Parkettvoks benyttes til impregnering og pleie av voksbehandlet parkett, f.eks. stavparkett av heltre eik. Voks til behandling av verneverdige golv skal være oljebasert og fysikalsk tørrende (ikke herdende), dvs. at den danner en tørr, beskyttende voksfilm når løsemidlet har fordampet. Parkettvoks inneholder løsemidler. Bruk vernemaske med filter mot organiske løsemidler (A, brunt) ved arbeid i trange rom eller i lokaler med dårlig ventilasjon.

218 Lærpleiemidler brukes til rengjøring og impregnering av møbellær. Produkter med rengjørende og pleiende effekt inneholder polymerer, voks og tensider. Lærkrem har kun pleiende og beskyttende effekt, og inneholder vanligvis kun naturlig voks og oljer. På verneverdige overflater skal det bare brukes produkter med naturlige bestanddeler.

219 Moderne syntetiske rengjøringsmidler skal ikke benyttes, ettersom langtidsvirkningen av slike forbindelser på overflatene er ukjent. Sterkt sure og sterkt alkaliske rengjøringsmidler kan skade overflatene, og skal heller ikke brukes. Plastbaserte golvpolisher gir overflaten et unaturlig utseende, og skal derfor ikke brukes.

 

22 Rengjøringsmaskiner

221 Støvsugere brukes til rengjøring av golv og enkelte tekstiler. Støvsugere er nærmere beskrevet i Byggforvaltning 741.203. På støvsugere for rengjøring av verneverdige overflater må det være mulig å regulere sugekraften. Teppebørstesugere (støvsugere med roterende børstemunnstykke) kan trekke ut løse fibrer, og må ikke brukes. Støvsugermunnstykker må holdes rene, og posen må skiftes ofte (ca. en gang per uke anbefales, eller så snart utblåsingsluften lukter ubehagelig). Dersom det oppdages skadeinsekter, må posen skiftes hver gang støvsugeren har vært brukt.

Ved støvsuging av golv skal det brukes munnstykke med børster, slik at munnstykket ikke riper opp underlaget.

Tekstiler støvsuges med møbelmunnstykke uten børster rundt kantene og redusert sugekraft, slik at munnstykket glir lett over overflaten.

Ømtålige tekstiler hvor tråder kan trekkes ut eller løsne, må støvsuges gjennom nett. Nett kan lages av et stykke nylon- eller bomullstyll ved å sy en fall i hver ende hvor det stikkes inn en rund stav. Nett kan også spennes opp på rammer, se fig. 221. Ved støvsuging av større tekstiler, f.eks. tepper, kan man bruke myggnett av plast.

 

Fig. 221

Fig. 221

Støvsuging gjennom nett hindrer at man sliter løs tråder fra tekstiler

 

222 Skuremaskiner kan brukes til grundig rengjøring av ubehandlede tregolv og til vedlikehold av voksbehandlede parkettgolv. Forskjellige typer skure- og poleringsmaskiner er nærmere beskrevet i Byggforvaltning 741.204. Ved behandling av verneverdige tregolv bør såkalte "low-speed"-maskiner med omdreiningshastighet 150–300 o/min benyttes.

Skuring av ubehandlede tregolv utføres med en forholdsvis myk naturfiberbørste montert på maskinen. Ved behandling av vokset parkett benyttes lys pad (gul/hvit).

223 Vannsugere ligner mye på støvsugere, men har en beholder med flottør i stedet for støvsugerpose og nal i stedet for støvsugermunnstykke. Slike maskiner brukes til å suge opp skure- og skyllevann etter maskinell skuring av golv. På grunn av eksplosjonsfare må slike maskiner ikke brukes til oppsuging av løsemidler som f.eks. white spirit.

224 Hårføner kan benyttes til å blåse ømfintlige overflater fri for støv. Bruk kald luft (skru av varmeelementet) og kombiner med støvsuger, slik at støvet blåses mot et støvsugerrør og fjernes.

 

23 Rengjøringsutstyr

231 Renholdsvogn. Ved profesjonelt renhold brukes normalt en renholdsvogn til transport av rengjøringsutstyr, kjemikalier og rekvisita.

232 Langkost med skurebørste kan brukes til manuell skuring av ubehandlede tregolv. Denne metoden er meget arbeidskrevende, og anbefales derfor kun benyttet på små flater hvor det ikke er hensiktsmessig å bruke skuremaskin.

233 Mopper kan benyttes ved rengjøring av harde golv. På golv som tåler noe fuktighet brukes sentrifugetørre mopper av blandingsgarn (f.eks. bomull/polyester). Voksbehandlet parkett bør rengjøres med tørre, syntetiske mopper. Mopper av mikrofiber bør på grunn av risiko for økt slitasje ikke brukes på verneverdige overflater. Impregnerte mopper bør ikke brukes, ettersom impregneringsmiddelets innvirkning på overflaten over lengre tid er ukjent. Metoder for mopping er nærmere beskrevet i Byggforvaltning 741.204.

234 Myke børster av forskjellige slag, f.eks. mårhårskoster, kan brukes til rengjøring av ømtålige inventar og innredninger. Børster med lang bust er mest skånsomt. Børster kan rengjøres i lunkent såpevann dersom de blir skitne. Børsting flytter smuss snarere enn å fjerne det, så sørg for at smusset faller ned på en overflate hvor det kan fjernes med andre metoder (f.eks. støvsuging, mopping, avtørking med inventarmopp), eller benytt støvsuger til oppsamling direkte ved at det børstes mot et støvsugerrør, se fig. 234.

 

Fig. 234

Fig. 234

Rengjøring med kost og direkte oppsamling med støvsuger

 

235 Kluter av flanell eller mykt semsket skinn kan brukes til støvtørking av inventar. Kluter skal brukes tørre – bare unntaksvis kan det benyttes fuktighet. På overflater hvor fibrer kan løsne anbefales det å benytte semsket skinn. Godt oppvridde syntetiske non-woven-kluter kan brukes til å fjerne flekker på overflater som tåler noe fuktighet. Mikrofiberkluter og impregnerte kluter må ikke benyttes, se pkt. 233.

236 Glasskinn kan brukes ved pussing av vinduer og rengjøring av speil. Skinn skal ikke inneholde slipemidler eller mikrofibrer.

237 Inventarmopper av ull (ullavstøvingskost) eller syntetiske fibrer (fig. 237) kan brukes for å tørke av innredninger og inventar. Inventarmopper kan fås med teleskopskaft, og er godt egnet til avtørking av vanskelig tilgjengelige overflater. Påse at overflatene som skal tørkes av ikke har utspring eller sprekker hvor moppene kan henge seg fast. Impregnerte inventarmopper må ikke benyttes. Inventarmopper rengjøres etter bruk og underveis ved behov. Bruk støvsuger eller gre dem rene. Syntetiske mopper kan tas av og vaskes ved 40 °C. Det må ikke brukes skyllemiddel, ettersom det vil hindre dannelse av statisk elektrisitet. Ullavstøvingskoster skal ikke vaskes, eventuelt bare skylles lett under rennende vann. Inventarmopper er nærmere beskrevet i Byggforvaltning 740.218.

 

Fig. 237

Fig. 237

Inventarmopp av syntetisk fiber

 

238 Spraybokser med luft under trykk kan brukes til å blåse ømfintlige overflater fri for støv. Kombiner med støvsuger og blås mot et støvsugerrør slik at støvet fjernes. Slike spraybokser må ikke brukes på overflater med løs maling.

 

Generelle prinsipper for rengjøring av verneverdige overflater

31 Inneklimaets betydning

Bygningens inneklima vinterstid er avgjørende for hvilke midler og metoder for rengjøring som kan benyttes. I uoppvarmede bygninger og rom kan den relative luftfuktigheten bli høy om vinteren, og det kan lett dannes kondens på overflatene. Enhver tilførsel av fett og proteiner til overflatene må unngås i slike lokaler, slik at det ikke oppstår muggvekst. Fett og proteiner fins bl.a. i naturlig grønnsåpe, møbelolje, white spirit, parafin og ovnssverte. Alt renhold som medfører bruk av fuktighet bør utføres om våren/forsommeren, slik at overflatene tørker raskt.

God ventilasjon og oppvarming er viktige tiltak for å unngå vekst av muggsopper.

Punkt 32pkt. 36 omhandler metoder for rengjøring og vedlikehold av overflater i lokaler som er oppvarmet eller har sikringsoppvarming i vinterhalvåret.

 

32 Overflatetyper og rengjøringsprinsipper

Verneverdige overflater kan deles inn i fire hovedgrupper ut fra hvilke rengjøringstekniske egenskaper de har; fra de som tåler bruk av vann og såpe av og til, via de som bare tåler tørr rengjøring, til overflater hvor det som hovedregel er totalt forbud mot enhver rengjøring. En oversikt over hovedgruppene er vist i tabell 32, og de enkelte gruppene er nærmere omtalt i pkt. 33 til pkt. 36.

Ved rengjøring av golv benyttes først og fremst tørre rengjøringsmetoder som støvsuging eller tørrmopping. Golv med sprekker (bordgolv) bør støvsuges, slik at det ikke blir liggende smuss i sprekkene. Golv som tåler fuktighet, rengjøres med fuktige metoder bare når det er nødvendig, f.eks. etter inntråkking av fuktig smuss eller når det har oppstått misfarging i gangbaner.

 

Tabell 32

Oversikt over de fire hovedgruppene av verneverdige overflater og deres rengjøringstekniske egenskaper

Gruppe

Hovedprinsipp

Eksempler på overflater

Anbefalte rengjøringsmetoder

1

Tåler noe vann og såpe

(pkt. 33)

Ubehandlede tregolv

Voksede, lakkerte og malte tregolv

Ubehandlede golv av lavporøs silikatbasert stein

Impregnering: Skuring med grønnsåpe, høy dosering (kun ubehandlede tregolv), se pkt. 52.

Jevnlig: Støvsuging/tørrmopping etterfulgt av fuktmopping ved behov

Av og til: Våtmopping/spraymopping med vann tilsatt grønnsåpe

Flekkfjerning: Mildt skurepulver (kun på ubehandlet tre), kraftig oppvaskmiddeloppløsning, eller alifatisk white spirit

Vedlikehold: Skuring med grønnsåpe, høy dosering (kun ubehandlede tregolv)

2

Tåler støvsuging – støvtørring og/eller fuktig flekkfjerning

(pkt. 34)

Golv av tegl, skifer, kalkbasert stein og sandstein

Ubehandlet tre i interiør

Lakkert, oljet og oljemalt tre uten dekor

Metaller

Jevnlig: Støvsuging eller tørr støvtørking

Flekkfjerning: Klut med mildt grønnsåpevann/oppvaskmiddel eller alifatisk white spirit direkte på flekken. Ettertørk med klut oppvridd i rent vann til overflaten er helt fri for rester av rengjøringsmiddel og nesten helt tørr

3

Vann/fuktighet forbudt

(pkt. 35)

Tre, kalk eller stein malt med limfarge eller annen matt maling (uten dekor)

Jevnlig: Støvtørking med myk børste, flanellklut, semsket skinn eller inventarmopp. Konferer først med teknisk konservator

4

Ingen rengjøring

(pkt. 36)

Tapeter og tekstiler

Alt inventar, interiør og materialer som er dekorert

Utføres av teknisk konservator eller som anvist av teknisk konservator

 

33 Overflater som tåler noe vann og såpe

Ubehandlede tregolv tåler normalt noe vann, og kan med fordel impregneres med grønnsåpe, se pkt. 52. Voksede, lakkerte og malte tregolv er mer ømfintlige for fuktighet, og bør rengjøres ved fuktmopping hvis det skal brukes fuktighet. Flekker kan fjernes med klut oppvridd i grønnsåpeoppløsning. For å fjerne fett og oljer kan man bruke en kraftig oppløsning av oppvaskmiddel eller alifatisk white spirit. Eksempel på malt tregolv er vist i fig. 33.

Lite porøse, matte (finslipte), silikatbaserte steingolv (granitt, gneis, lillebergserpentin, larvikitt, finslipt ottaskifer) kan spraymoppes (se Byggforvaltning 741.204) med grønnsåpeoppløsning (lav dosering). Maskinell skuring bør unngås, da fuger og kanter kan skades. På golv med løs/svak mørtel i fugene bør man unngå å bruke støvsuger, og heller bruke tørre mopper til tørr rengjøring.

 

Fig. 33

Fig. 33

Interiør fra Rosendal slott med malt tregolv

Foto: Riksantikvaren

 

34 Overflater som tåler fuktig flekkfjerning

341 Enkelte kalkbaserte steingolv kan skades av grønnsåpe (saltspregningsskader som følge av utkrystallisering av kalilut i sprekker og krystallgrenser). Golv av marmor og andre mykere eller grovkrystallinske kalkbaserte steingolv skal derfor ikke rengjøres eller behandles med grønnsåpe. Tegl og porøse steingolv, som f.eks. sandstein og kalkstein, kan bli skjoldete og misfarget ved bruk av vann og rengjøringsmidler, og bør derfor rengjøres tørt. Flekkfjerning kan utføres med en godt oppvridd klut og mildt grønnsåpevann/ vann med oppvaskmiddel, eller alifatisk white spirit som brukes direkte på flekken. For å unngå skjolder på tegl, sandstein og skifer skal overflaten fuktes på forhånd til nærmeste avgrensende fuge.

342 Lakkert, oljet og oljemalt tre uten dekor bør rengjøres tørt i størst mulig grad. Sterkt tilsmussede overflater kan til nød vaskes forsiktig med mildt, lunkent grønnsåpevann. Arbeid så tørt som mulig, med godt oppvridde kluter. For å unngå striper vaskes det først nedenfra og oppover, slik at hele overflaten blir litt fuktig. Deretter tørkes ovenfra og nedover mens overflaten fortsatt er fuktig. Skyll deretter med ren klut fuktet med rent vann. Tørk til slutt tørt med en ren, tørr klut. Vask kan gjøre overflaten matt, og bør kun utføres i nødsfall. Konferer alltid med teknisk konservator før slikt arbeid settes i gang.

Flekkfjerning på lakkerte og malte treoverflater utføres direkte på flekken, som beskrevet for porøse golv. Etter bruk av grønnsåpe ettervaskes overflaten grundig med klut oppvridd i rent vann. Rester av white spirit tørkes bort med tørr klut. Mindre rester vil fordampe.

343 Metaller rengjøres vanligvis helt tørt ved støvtørking. Gjenstander i sølv, kobber og messing kan, for å redusere pussebehovet, rengjøres med klut godt oppvridd i vann tilsatt oppvaskmiddel. Tørk deretter med en klut godt oppvridd i rent vann.

 

35 Overflater hvor vann og fuktighet er forbudt

Matte, malte overflater har som regel lim som bindemiddel. Lim oppløses svært lett i vann, og slike overflater skal derfor tørkes av veldig forsiktig med mårhårskost i samråd med teknisk konservator.

Fersk, fettfri loff eller en spesiallaget deig kalt "gummapane" kan i noen tilfeller benyttes til rensing av kalkede vegger, se fig. 35 . Konferer først med teknisk konservator.

 

Fig. 35

Fig. 35

Rengjøring av ornamenter i stein med en spesiallaget deig, også kalt gummapane

 

36 Overflater hvor rengjøring utføres av teknisk konservator

Rengjøring av alle typer tapeter, tekstiler, og halvharde/harde overflater med dekor (interiør, inventar, vegger, himlinger etc.) skal utføres av teknisk konservator eller av andre spesialister i samråd med teknisk konservator.

De fleste dekorerte inventardeler er påført tynne lag oljemaling, ofte med tynne lag lasur og fine detaljer, se eksempel i fig. 36. Slike overflater tåler ikke den slitasjen som vanlige rengjøringsmetoder medfører. Lasur og detaljer på overflaten kan slites vekk ved gjentatt avtørring. Fuktighet kan forårsake oppsprekking og avskallinger i malingslagene. Maling med lim som bindemiddel er mye brukt i kirkeinteriør og annet eldre interiør. Den malte flaten er ofte fernissert, og fuktighet vil gjøre fernissen hvit og ugjennomsiktig. Andre matte malinger tåler også vann dårlig.

På horisontale flater hvor maling/dekor fester godt og det lett samler seg støv, kan en forsiktig støvfjerning utføres ved bruk av myk børste mot støvsuger, se pkt. 234.

Tekstiler skal ikke under noen omstendighet bankes.

 

Fig. 36

Fig. 36

Malt skap (detalj) fra Rosendal slott

Foto: Riksantikvaren

 

Regelmessig rengjøring og vedlikehold av forskjellige materialer og gjenstander

Tabell 4 gir en alfabetisk oversikt over forskjellige materialer i inventar og deler av innredninger og hvordan de skal behandles. Kontakt teknisk konservator dersom det er tvil om hvordan rengjøringen skal utføres.

All rengjøring av tekstiler skal utføres i samråd med teknisk konservator.

 

Tabell 4

Anbefalte renholdsmetoder for inventar, interiør og overflater

Type inventar, interiør eller overflate

Anbefalte metoder for renhold

Bøker

Kan støvsuges med redusert sugekraft og munnstykke med lang børste. Bøker som ligger oppslått må støvsuges gjennom nett.

Duker

Ristes lett, børstes med myk børste med lang bust, eller støvsuges gjennom nett.

Filleryer

Ristes. Skal ikke bankes. Eventuell vask gjøres med børste, såpe og kaldt vann. Ryen legges ut på et bord og skures for hånd. Etter skylling med rent vann henges den til tørk med innslaget loddrett, slik at farger ikke smitter i hverandre.

Forgylte flater

Forgylling på tre (møbler, rammer etc.) støvtørkes med myk mårhårskost i samråd med teknisk konservator. Gulloverflaten forsvinner lett. Ikke gni med støvklut e.l. Fuktig klut eller vedlikeholdsmidler skal aldri benyttes.

Gardiner

Børstes med myk børste med lang bust. Gardiner som er tatt ned, kan legges på et bord og støvsuges gjennom nett. Enkelte typer gardiner kan vaskes.

Gips

Gipsfigurer, relieff og stukkatur støvtørkes med myk mårhårskost i samråd med teknisk konservator. Fuktig klut kan løse opp overflatesjiktet, og skal aldri benyttes.

Gobelenger og veggtepper

Støvsuges gjennom nett eller børstes med myk børste.

Golvtepper

Støvsuges med munnstykke uten børster. Tepper skal ikke bankes. Ømtålige tepper støvsuges gjennom nett. På enkelte typer tepper kan fete flekker fjernes ved forsiktig gniing med klut oppvridd i en kraftig oppløsning med oppvaskmiddel. Undersøk først om teppet tåler fuktighet (ikke avgir farge) ved å gni på et lite synlig sted.

Himling

Himling og taklister støvtørkes med inventarmopp med teleskopskaft (f.eks. ullavstøvingskost). På ømfintlige overflater må spindelvev o.l. fjernes uten at overflaten berøres. Malte flater med intakt maling kan vaskes med mildt grønnsåpevann, i samråd med teknisk konservator. Undersøk først om overflaten tåler fuktighet (ikke danner skjolder eller avgir farge) ved å gni på et lite synlig sted.

Klær

Klær av ull, bomull og lin bør luftes en gang per år (beskyttet mot sollys) og børstes forsiktig med myk børste, eller støvsuges gjennom nett.

Lær

Lær tørker og sprekker, og bør settes inn med fett. Arbeidet må utføres i samråd med teknisk konservator.
Man renser først, og deretter impregnerer man med preparater som brukes til gamle skinninnbundne bøker. Antikvariater kan ha produkter uten silikon som både renser og impregnerer.

Malerier

Malerier uten glass skal som hovedregel ikke røres. Rengjøres av eller i samråd med teknisk konservator. Rammer kan i noen tilfeller støvtørkes med myk børste. Unngå kontakt med maleriet. Støvsuger må ikke benyttes, da fargepigmenter kan løsne.

 

Glassplater kan avtørkes med godt oppvridd, mykt semsket skinn eller mykt papir med glassrengjøringsmiddel. Bruk papir som ikke loer eller avgir bindemiddel (enkelte papirtyper har bindemidler som løses opp av alkoholer og som kan gi matt hinne på overflaten). Sprayflasker må ikke benyttes. Unngå kontakt med rammen når glasset avtørkes. Forgylling og polert treverk kan skades av fuktighet og glassrengjøringsmidler.

Marmor

Støv fjernes med støvsuger, myk børste, inventarmopp eller myk, tørr klut. Flekker kan fjernes med godt oppvridd klut og vann tilsatt en dråpe oppvaskmiddel. Tørk etter med klut fuktet med rent vann, og deretter med tørr klut til overflaten er tørr. Enkelte polerte steinplater i møbler kan behandles med møbelpolish, se pkt. 542.

Metaller

Alle metalloverflater støvtørkes med myk børste, støvklut eller mykt, tørt skinn. For å utsette behovet for pussing kan gjenstander av sølv, kobber eller messing avtørkes av og til med klut godt oppvridd i vann med håndoppvaskmiddel. Ettertørk med klut oppvridd i rent vann. Eventuell pussing og annen pleie utføres av teknisk konservator eller etter retningslinjer gitt av denne.

Papir

Papir tåler ingen fuktighet og skal oppbevares slik at direkte sollys unngås. Håndmalt dekor på papir skal ikke rengjøres, ettersom fargepigmenter lett løsner og forsvinner.

Trykt dekor på papir kan børstes lett med myk mårhårskost.

Prismekroner

Legg et teppe under prismekronen, slik at eventuelle krystaller som faller ned ikke knuses. Rengjør ovenfra og nedover og innenfra og utover, systematisk runde for runde. Bruk glassrengjøringsmiddel med alkohol. Spray på klut eller papir (som ikke loer eller avgir bindemiddel, se Malerier) og tørk forsiktig over overflaten. Metalloverflater tørkes av med tørr støvklut. Eventuell pussing av oksiderte metalloverflater skal utføres av teknisk konservator.

Puter

Pynteputer kan tas ut og børstes med myk, langhåret børste. Dunputer bør ikke støvsuges. Puter med annen stopp kan som regel støvsuges gjennom nett.

Sengetøy

Dyner og puter ristes forsiktig opp ute i tørt vær. Skal ikke støvsuges, da fjær lett kan suges ut. Trekk og laken kan ved behov støvsuges gjennom nett.

Speil

Ramme og glass på gamle speil støvtørkes med myk børste. Fingeravtrykk og flekker på glass fjernes ved bruk av glassrengjøringsmiddel. Spray rengjøringsmiddel på en klut eller papir som ikke loer eller avgir bindemiddel (se Malerier), og tørk forsiktig av flekken. Om nødvendig kan glasset ettertørkes med ren klut/papir. Unngå å spraye direkte på speiloverflaten. Rengjøringsmiddel må ikke under noen omstendighet komme inn under ramme eller bak speilglass.

Stoppede møbler

Børstes med myk børste med lang bust, eller støvsuges med møbelmunnstykke uten børster og med redusert sugekraft. Gamle og skjøre tekstiler støvsuges gjennom nett med samme type munnstykke.

Tapeter

Eldre tapet er malt eller påtrykt mønstre i limfarger, og tåler ingen fuktighet. Støv kan fjernes ved forsiktig børsting med mårhårspensel. Håndmalt dekor skal ikke røres. Alle tiltak må gjøres i samråd med teknisk konservator.

Treoverflater

Valg av metoder for rengjøring av møbler og innredninger avhenger av overflatebehandling, se pkt. 3. Enkelte flekker på ubehandlet treverk kan fjernes ved bruk av viskelær. Enkelte polerte overflater kan behandles med møbelpolish, se pkt. 542. Ta hensyn til tilgrensende overflater ved bruk av fuktige metoder eller pleiemidler. Vegger inntil dørkarmer er ofte malt med limfarger, som skades av fuktighet. Tilsvarende gjelder for tapeter, møbeltekstiler etc. Ta kontakt med teknisk konservator for å få råd.

Veggtepper

Veggtepper med malt dekor (kledebon) skal ikke rengjøres. Fargen sitter ofte meget løst, og fargepartikler kan forsvinne dersom man forsøker å børste bort støv. Alle tiltak må gjøres i samråd med teknisk konservator.

Vinduer

Treverk rengjøres først, og rengjøringsmetode avhenger av overflatebehandlingen, se pkt. 3. Glassflaten tørkes av med glasskinn godt oppvridd i lunkent vann tilsatt en dråpe oppvaskmiddel. Unngå at fuktighet trenger inn i sprekker mellom glass og ramme.

 

Periodiske rengjørings- og vedlikeholdsoppgaver

51 Hovedrengjøring

Også i verneverdige miljøer bør det gjøres hovedrent med jevne mellomrom. Konferer alltid med teknisk konservator før slike arbeider settes i gang. Figur 51 viser eksempel på et verneverdig interiør. Tabell 51 gir noen råd om hvordan arbeidet kan organiseres og gjennomføres. Det anbefales å gjennomføre operasjonene i den rekkefølgen som er angitt så sant det er mulig.

 

Fig. 51

Fig. 51

Interiør fra Rosendal slott; biblioteket

Foto: Riksantikvaren

 

Tabell 51

Forslag til organisering og gjennomføring av hovedrengjøring

Overflater og inventar

Metoder for renhold

Pyntegjenstander

Støvtørkes. Løse gjenstander flyttes til et egnet oppbevaringssted, f.eks. et tilgrensende rom eller oppvarmet lager. Trillebord anbefales benyttet der dette er mulig.

Tepper

Støvsuges forsiktig (ev. gjennom nett) og tas ut av rommet. Kan eventuelt luftes, men må ikke bankes.

Himling og vegger

Tørkes fri for støv og spindelvev ved hjelp av tørr inventarmopp med teleskopskaft. På store flater som tåler lett berøring kan tørr syntetisk golvmopp benyttes. Myk børste må benyttes dersom malingen sitter løst. Malte flater kan vaskes med grønnsåpe hvis malingslagene er i god forfatning, dvs. ikke har oppskalling. Lag et prøvefelt på ikke synlig sted og prøv ut vaskemetode. Ettertørk med oppvridd klut med rent vann.

Gardiner

Børstes forsiktig med myk børste. Nye gardiner kan ved behov tas ned og vaskes eller renses der dette er anbefalt.

Malerier og speil

Støvtørkes/børstes med myk børste. Glassflater som tåler fuktighet, kan rengjøres med glassrengjøringsmiddel. Følg anvisninger som beskrevet i pkt. 214 og pkt. 4.

Malte flater

Vaskes kun der dette er helt nødvendig, f.eks. sterkt tilsmussede deler av vindusrammer, dørblader og karmer. Følg anvisninger som beskrevet i pkt. 33.

Vinduer

Pusses med glasskinn som er godt oppvridd i vann tilsatt en dråpe oppvaskmiddel. Salmiakk skal ikke brukes. Påse at vann ikke trekker inn i sprekker mellom glass og ramme.

Møbler

Støvsuges (bruk nett ved behov) og støvtørkes/børstes med myk klut eller børste.

Golv

Rengjøres med egnet metode avhengig av overflatetype, se pkt. 3.

Prismekroner

Rengjøres til slutt og sammen med annet ømtålig armatur med egnet metode når rommet er så støvfritt som mulig.

Avslutningsvis  ryddes tepper, møbler og pyntegjenstander tilbake på plass.

 

52 Impregnering av ubehandlede tregolv med grønnsåpe

521 Generelt. Ubehandlede tregolv i gran eller furu bør skures med flytende naturlig grønnsåpe ca. en gang per år. Skuring utføres med skuremaskin der dette er mulig. Maskinen skal ha en forholdsvis myk naturfiberbørste. Pads skal ikke benyttes.

NB! Ved skuring av golv i lokaler med underliggende rom er det viktig å se til at vann ikke trenger ned og skader underliggende himling.

522 Forbehandling. Alt støv og sand fjernes ved hjelp av støvsuger.

523 Kalkvann. Dersom man ønsker det, kan man bruke kalkvann. Kalkvannet bidrar til å åpne porene i treverket slik at grønnsåpen trenger bedre inn. La ca. 1–2 dl lesket kalk stå natten over i en bøtte med 10 liter vann. Vannet helles deretter over i en annen bøtte, og dette vannet brukes til utblanding av grønnsåpen.

NB! Lesket kalk er etsende. Bruk hansker og vernebriller ved håndtering av lesket kalk og kalkvann.

524 Impregnering. Bland grønnsåpen ut i kaldt eller lunkent vann (ev. kalkvann). Bruk høyeste anbefalte dosering. Påfør grønnsåpeløsningen på golvet ved hjelp av spraykanne. Ikke ta for store deler av golvet om gangen (felt på ca. 2 m x 2 m anbefales), men sørg for at de delene som skal tas er godt fuktet. NB! På golv med sprekker reduseres væskemengden til et minimum. Skur overflaten systematisk med maskinen. La det stå og trekke i 10–15 minutter, og sug deretter opp gjenværende væske med vannsuger. Dersom golvet er meget skittent, anbefales det å suge opp grønnsåpeløsningen umiddelbart etter første skuring, og deretter gjenta prosessen og la grønnsåpesløsningen stå og trekke i 10–15 minutter.

 

53 Voksbehandling av parkett

531 Generelt. Parkettgolv som er behandlet med oljevoks, må vedlikeholdes jevnlig med voks. Til dette benyttes oljebasert parkettvoks og skuremaskin. NB! Bruk parkettvoks bare på golv som har blitt voksbehandlet tidligere. Konferer eventuelt med teknisk konservator. Gjentatte voksbehandlinger mørkner overflaten.

532 Vedlikeholdspolering utføres ved behov, ca. 4–12 ganger per år avhengig av belastning. Golvet støvsuges eller tørrmoppes først, slik at sand og støv er fjernet. Eventuelle flekker fjernes med fuktig klut. Deretter påføres oljevoks i et jevnt lag på de delene av golvet som er slitt. Fordel ved hjelp av mopp som ikke loer. La voksen tørke, og poler deretter med skuremaskin og gul pad. Skift pad ved behov (når den legger igjen voks). Etter at ønsket glans er oppnådd, poleres hele golvet med maskin påmontert en ren, gul pad.

533 Reetablering foretas når golvet har blitt skjoldete eller misfarget, ca. hvert 3.–4. år eller enda sjeldnere. Golvet støvsuges eller tørrmoppes først, slik at sand og støv er fjernet. Eventuelle flekker fjernes med fuktig klut. Parkettvoks (fortynnet med alifatisk white spirit ved behov) sprayes utover golvet, og golvet renses med skuremaskin påmontert gul eller rød pad mens det er vått. Det må ikke brukes grovere pads. Ta mindre felter om gangen (ca. 2 m x 2 m anbefales), og poler til golvet er tørt. Skift pad ofte, slik at den ikke "kladder", dvs. avgir skitten voks, som vil ses som misfargede striper. Poler til slutt hele golvet med maskin påmontert en ren, gul pad.

ADVARSEL: Mopper, kluter og pads som inneholder olje, kan selvantenne. Sørg derfor for at skittent utstyr bringes ut av lokalet så raskt som mulig og vaskes, eller eventuelt kastes i avfallsbeholder for ildsfarlig avfall.

 

54 Møbelpleie

541 Generelt. Møbelpleie skal kun utføres etter instruks fra teknisk konservator. Punkt 542 og pkt. 543 gir generell informasjon om hvordan de enkelte vedlikeholdsoperasjonene kan utføres. NB! Bruk aldri møbelpleiemidler på overflater med dekor. Vær forsiktig, og ta hensyn til tilgrensende overflater.

542 Polering med møbelpolish kan gjøres noen ganger per år på overflater som skal være veldig blanke, f.eks. politurbehandlet treverk og polerte steinplater. Møbelpolish bør være basert på naturvoks, og ikke inneholde silikon eller andre syntetiske stoffer. Overflaten kan bli fet og skjoldete dersom det påføres møbelpolish for ofte. Fjern først støv og eventuelle flekker. Møbelpolish sprayes vanligvis direkte på overflaten som skal poleres. Deretter poleres til tørr overflate med en myk klut (f.eks. støvklut). Ved risiko for sprut på andre verneverdige overflater kan møbelpolish sprayes direkte på en støvklut og påføres overflaten ved hjelp av den.

543 Oljebehandling av teak og tilsvarende ubehandlede og oljeholdige tresorter bør foretas dersom overflaten virker uttørret (anbefales utført minst en gang per år). Ved oljebehandling benyttes en ikke-tørrende treolje. Olje påføres med en ren, myk klut. Etter at oljen har trukket inn i ca. 10 minutter, tørkes overskuddet av med en tørr, myk klut.

ADVARSEL: Brukte kluter kan selvantenne, og må vaskes straks, eller kastes i avfallsbeholder for ildsfarlig avfall.

 

Referanser

61 Utarbeidelse

Bladet er utarbeidet av Steinar K. Nilsen i samarbeid med Riksantikvaren ved Brita Nyquist. Saksbehandler har vært Grete Kjeldsen. Saksbehandlingen ble avsluttet i juni 2002.

 

62 Litteratur

621 Inga Arnö-Berg, Elisabet Stavenow-Hidemark, Marie Louise Wulfcrona-Dagel. Städfrågan i kulturhistoriska miljöer. Nordiska Museet/Skansen, 1986

622 Riksantikvaren. Riksantikvarens informasjon om kulturminner, del 3. Bygninger og anlegg, pkt. 3.3 Overflatebehandling. Oslo, 1994

 

 

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Vår 2002 ISSN 2387-6328


Relevante anvisninger

Byggforvaltning

612.012 Bygningsvern. Definisjoner, kulturminneverdier og råd om bygningspleie 612.015 Bygningsvern. Lover, aktører og støtteordninger 700.012 Veiledning for vedlikehold og utbedring av eldre bygninger 700.211 Renholdsplanlegging 740.218 Renhold av inventar- og innredningsoverflater. Midler og metoder 741.203 Renhold av teppegolv. Midler og metoder 741.204 Renhold av myke, halvharde og harde golv. Midler og metoder

Standarder

NS-INSTA 800 Rengjøringskvalitet - Målesystem for vurdering av rengjøringskvalitet

Endringshistorikk

Utgave Ver Tittel Dato
Vår 2002 1.0 Rengjøring av overflater og gjenstander i verneverdige bygninger

Tilbaketrukket

Utgave
Vår 2002
Versjon
1.0
Tilbaketrukket
07.03.2024

Fagområde