Dette bladet omhandler renhold av inventar- og innredningsoverflater i boliger, barnehager, skoler, idrettshaller, kontorer, butikker, helseinstitusjoner og bygninger med tilsvarende renholdsbehov. Bladet redegjør for aktuelle midler, utstyr, metoder og frekvenser for renhold og lettere vedlikehold. Det er lagt vekt på å beskrive praktiske løsninger som vil tilfredsstille de fleste brukerkravene. Renhold av golv er behandlet i Byggforvaltning 741.203 og 741.204.
Plan- og bygningsloven (pbl), kap. XIII
Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning, kap. VIII Miljø og helse
Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.
Forskrifter om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier (Merkeforskriften)
Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier
Forskrift om produktdatablad og stoffkartotek
Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen
Forskrift om sammensetning av vaskemidler og merking av vaskemiddelemballasje
Planløsning:
379.243 Renhold og renholdsrom i store bygg
Gruppe 36 – 37 om rom og innredninger i ulike bygninger
Byggdetaljer:
Gruppe 57 om byggevarer og materialer
Byggforvaltning:
700.211 Renholdsplanlegging
700.212 Renhold i skoler og barnehager
741.203 Renhold av teppegolv. Midler og metoder
741.204 Renhold av myke, halvharde og harde golv. Midler og metoder
Renhold er en vesentlig del av driften av bygninger og utgjør den største utgiftsposten på driftsbudsjettet for større bygninger. Det kan være store summer å spare med en vel gjennomtenkt og koordinert renholdsplan. Planen bør omfatte daglig og periodisk renhold av bygningen gjennom hele året. Alle overflater som trenger renhold, må være med, som inventar, vegger, golv, himlinger, vinduer og inngangspartier. Se Byggforvaltning 700.211.
Godt renhold er en forutsetning for tilfredsstillende innemiljø og trivsel i en bygning.
Hensiktsmessig utforming og innredning av lokalene bedrer tilgjengeligheten for renhold og bidrar til å redusere tidsforbruket til rengjørings- og vedlikeholdsarbeidet. God tilgjengelighet for rengjøringsutstyr og -arbeid er behandlet i flere blad i Byggforskserien, se pkt. 03.
Hensyn til renholderen må komme først ved valg av renholdsmidler og -metoder. Renhold påvirker også innemiljø og ytre miljø. Særlig kan arbeid med kjemikalier medføre risiko. Før man velger renholdskjemikalier, bør man derfor vurdere om oppgaven kan utføres uten slike stoffer. Mange smusstyper kan løses med rent vann eller fjernes med tørre rengjøringsmetoder.
Myndighetene har utarbeidet en rekke forskrifter til arbeidsmiljøloven og forurensningsloven som kan være aktuelle i forbindelse med rengjøringsarbeid. Se pkt. 03 og mer utførlig informasjon i Byggforvaltning 700.211.
Renholdskjemikalier bør velges ut fra kjennskap til ren-holdsobjektenes egenskaper og type arbeidsoperasjon. Man må bl.a. ta hensyn til hvilket materiale renholdsobjektet består av, slitasjemotstand, kjemikaliebestandighet og overflatens porøsitet, se pkt. 7. Tabell 72, 73, 74, 75 og 76 viser renholdskjemikalier som kan brukes/må unngås på ulike renholdsflater. Fjerning av smuss krever kjennskap til smusstypen.
Andre hensyn er kjemikalienes innvirkning på helse, miljø og sikkerhet jf. pkt. 13 og Byggforvaltning 700.211.
En viktig egenskap til vannbaserte renholdskjemikalier er pH-verdien. pH er et mål for surhetsgrad, og pH-skalaen går fra 0 – 14. 7 er nøytralt, det vil si rent vann. I ytterkantene av skalaen finner vi de kraftigste produktene, henholdsvis sterkt sure (ned mot pH = 0) og sterkt alkaliske (opp mot pH = 14), se fig. 22. pH-skalaen er logaritmisk. Det betyr at et alkalisk produkt med pH = 12 er 10 000 ganger sterkere enn et svakt alkalisk produkt med pH = 8.
Les alltid bruksanvisningen nøye. Gi produktene tid til å virke. Bruk nødvendig verneutstyr. Doser riktig.
Fig. 22
pH-skalaen med pH-området for renholdskjemikalier til ulike oppgaver
Støvsugere benyttes til å rengjøre tekstiloverflater, f.eks. gardiner og stoppede møbler. Støvsugere og sentralstøvsugere er beskrevet nærmere i Byggforvaltning 741.203. Spesialmunnstykker til f.eks. støvsuging av møbler kan fås til de fleste støvsugere.
Ekstraksjonsmaskiner brukes til periodisk dyprensing av stoppede møbler med tekstiloverflate. Møblene må tåle forholdsvis store mengder vann. Ekstraksjonsmaskiner er beskrevet nærmere i Byggforvaltning 741.203. Til rensing av møbler brukes spesielle møbelmunnstykker.
Sjamponeringsmaskiner brukes til å bearbeide møbeltekstiler med skum. Maskinene har en liten tank, skumaggregat, skumdyse og roterende, myk børste.
Damprengjøringsmaskiner kan benyttes til flekkfjerning på tekstiloverflater som ikke tåler større mengder vann. Slike maskiner kan også brukes til å fjerne spesielle smusstyper (fett, olje, klister, kalksåper, tyggegummi m.m.) på andre overflater. Maskinene har varmeelement, dampkjele, slange og diverse munnstykker. Enkelte har i tillegg sugemotor og skittenvannstank. Damp med temperatur på 120 – 140 °C blåses ut av munnstykket og løser opp/smelter smusset. Smusset kan blåses bort, samles opp i en klut som sitter montert på munnstykket, eller suges opp til skittenvannstanken. Damprengjøringsmaskiner har forholdsvis lav ytelse og brukes derfor gjerne på mindre arealer.
For profesjonelt renhold bruker renholderen gjerne en vogn til å transportere utstyr, kjemikalier og rekvisita, se fig. 41.
Fig. 41
Renholdsvogn
Fig. 422
Inventarmopp av syntetisk fiber
Fibrene binder støv ved hjelp av statisk elektrisitet, men kan også impregneres med moppeimpregnering for å få bedre og jevnere klebeevne. Moppen kan støvsuges eller gres ren, eller ristes i en avfallspose. Den kan tas av skaftet og vaskes ved 40 °C. Skyllemiddel må ikke benyttes fordi det hindrer dannelse av statisk elektrisitet.
Valg av utstyr avhenger av hvilken oppgave som skal løses. Figur 45 viser resultater fra undersøkelser av rengjøringseffekten til forskjellige typer kluter og mopper ved vanlig inventarrengjøring i kontorer. Undersøkelsene [821] og [822] ble foretatt på bokhyller med forholdsvis store støvmengder (4,4 – 6,8 % støvdekke, målt med gel-tape og BM Dustdetector). Ved lavere støvmengder, som man normalt vil finne på inventar i kontorlokaler med jevnlig renhold, ble det funnet ubetydelige forskjeller i rengjøringseffekt mellom de ulike utstyrstypene [822].
Fig. 45
Rengjøringseffekten til forskjellig utstyr for rengjøring av inventar
Figuren viser mengden gjenværende smuss etter renhold i % [821] og [822].
Av hensyn til materialoverflaten, ytre miljø, arbeidsmiljø, innemiljø og renholdsøkonomi bør man velge det utstyret som er i stand til å rengjøre renholdsobjektet med minst mulig bruk av vann og kjemikalier, og uten at overflaten skades.
Metoden brukes daglig på sanitærutstyr, spisebord og annet inventar hvor det søles med fett og væsker. Til avtørking med fuktig klut benyttes sentrifugetørre kluter av forskjellig materiale, se pkt. 43. Klutene brettes slik at de har 16 rengjøringsflater og skiftes først når alle 16 flater er blitt skitne. Ønsker man å benytte rengjøringskjemikalier, kan rengjøringsoppløsning påføres på kluten med lavtrykkssprøyte eller dynkeflaske. Rengjøringsoppløsningen kan også sprayes direkte på ren-gjøringsobjektet og gis en virketid før avtørking med klut. Dette er vanlig ved rengjøring av sanitærinstallasjoner. Alternativt kan klutene vris opp i bøtte med rengjøringsvann, men dette er mindre miljøvennlig, lite hygienisk og medfører større påkjenninger for hud og armer. Denne metoden tar også lengre tid. Etter rengjøring tørkes eventuell fuktighet opp fra renholdsobjektet med en ren klut.
Metoden benyttes til daglig renhold av inventar i kontormiljøer og andre steder med lav tilsmussingsgrad og lite fettholdig smuss. Til støvtørking benyttes inventarmopp, engangsmopp eller tørr klut. Se pkt. 4. Rengjøringsutstyret føres i en jevn bevegelse over overflaten slik at støv ikke virvles opp.
Sanitærrom har vanligvis stor belastning. I tillegg bør slike rom ha høy hygienisk standard. Rom som er i daglig bruk, rengjøres derfor hver dag. Sanitærrommene legger beslag på en stor del av renholdskostnadene og det er derfor viktig å arbeide rasjonelt. Følgende beskrivelse viser eksempel på instruks for rengjøring av sanitærrom:
1. Hent sprayflaske med ferdig blandet sanitærrengjøringsmiddel (bruksoppløsning) samt flaske med konsentrat fra renholdsvognen.
2. Spray ferdig blandet sanitærrengjøringsmidddel på utvendige flater på toalettskåler, cisterne, sete og lokk.
3. Sprut konsentrat innvendig i toalettskålen ved å føre flasketuten langs vannrennen i overkant av skålen.
4. Ta med plastposene med søppel fra papirkurvene, kast posene i avfallssekken og sett rengjøringskjemikaliene tilbake på renholdsvognen.
5. Ta med røde non-woven kluter (brettet til 16 rene flater), mikrofiberklut, hvit håndpad og fiskebørste inn på sanitærrommet.
6. Tørk av speil, såpedispenser og håndkledispenser med mikrofiberklut fuktet med rent vann (16 rene flater).
7. Eventuell fastsittende smuss rundt kraner fjernes med fiskebørste og skylles bort med vann (påfør litt rengjøringsmiddel ved behov).
8. Eventuell fastsittende smuss på håndvask fjernes med hvit håndpad og skylles bort med vann (påfør litt rengjøringsmiddel ved behov).
9. Tørk av kraner og rengjorte flater på vasken med fuktig mikrofiberklut.
10. Tørk av cisterne, toalettlokk, sete og utvendig toalettskål (i denne rekkefølgen) med rød non-woven klut. Bytt til ren side ved hver arbeidsoperasjon.
11. Vask toalettet innvendig med toalettbørste (skal stå permanent ved hvert toalett) og skyll kosten når det skylles ned til slutt.
12. Tørk av flekker på vegg- og dørflater samt dørhåndtak med fuktig mikrofiberklut. Sett deretter rengjøringsutstyret tilbake i renholdsvognen.
13. Ta med nye plastposer samt sprayflaske med ferdig blandet sanitærrengjøringsmiddel og moppestativ med fuktig (sentrifugetørr) trådmopp inn på sanitærrommet.
14. Spray litt sanitærrengjøringsmiddel på moppen og tørk over golvet. Begynn moppingen innerst i rommet. Moppen føres i svingende bevegelser uten at den løftes fra golvet, slik at smusset føres med moppen. Spray direkte på golvet dersom det trengs mer kjemikalier.
Rengjøring av golv er beskrevet i Byggforvaltning 741.204.
På sanitærinstallasjoner som håndvasker, toalettskåler og vegger i dusjer kan det bygge seg opp kalkbelegg samt annet syreløselig smuss som rust og irr. Belegget fjernes ved behov med surt sanitærrengjøringsmiddel. Rengjøringsmidlet doseres ifølge bruksanvisningen, påføres med spraykanne og gis nødvendig virketid. Deretter bearbeides overflatene med håndpad eller børste. Syrefølsomme materialer som f.eks. fuger fuktes godt med vann før syreløsningen påføres. Etter rengjøring skylles overflaten grundig med vann og tørkes tørr.
Eventuell desinfeksjon av sanitærinstallasjoner utføres ved å spraye på desinfeksjonsmiddel etter at overflaten er rengjort. Midlet gis nødvendig virketid og skylles bort med vann.
Lister, stikkontakter o.l. avtørkes med klut. Tak deles inn i felter. Det arbeides i den retningen lyset faller inn i rommet (retning bort fra dominerende lyskilde).
Rengjøringsfrekvensen må tilpasses graden av tilsmussing. På et middels belastet kontor er rengjøring to til tre ganger i uken tilstrekkelig. Rengjøringen utføres ved støvtørking de fleste dagene. Arbeidsbord og andre steder med litt fettholdig smuss tørkes av med fuktig klut to til fire ganger i måneden. Steder med stor belastning som f.eks. inventar i resepsjoner, skoler, barnehager og sanitærrom, trenger derimot rengjøring fem ganger i uken.
Møbler i treverk benyttes mye til kontorinnredninger og brukes også til en rekke andre innredningsoverflater som dører, lister, panel og rammer. Tre er et forholdsvis mykt materiale som lett får riper og hakk. Fukt som trenger ned gjennom skadet overflatebehandling, kan misfarge treverket. Våte rengjøringsmetoder bør derfor unngås. All fuktighet må tørkes opp etter rengjøring.
Massivt tre er kostbart, tungt og følsomt både for temperaturvekslinger og variasjoner i luftfuktighet. I moderne møbler brukes derfor som regel finert treverk hvor hoveddelen av treverket består av sponplate, lamelltre eller kryssfiner, mens overflaten er dekket av en 0,6 – 0,8 mm tykk plate av ønsket tresort. Dette gjør materialene lettere og mer dimensjonsstabile, men gir samtidig begrenset mulighet for reetablering av ny overflate f.eks. ved sliping og omlakkering.
Treverk fås ubehandlet og med mange forskjellige typer overflatebehandling. Det vanligste er malt eller lakkert overflate, men mer eksklusive møbler kan være behandlet med olje, voks eller politur. Dette er dyre og sårbare overflatebehandlinger som krever riktig pleie.
Oljete flater kan over tid avgi gasser fra løsemidler og forårsake problemer med innemiljøet. Om rengjøring, vedlikehold og rengjøringstekniske egenskaper, se tabell 72.
Rengjøringstekniske egenskaper til overflater av tre
Type overflate og |
Tåler |
Må unngås |
Anbefalte metoder for rengjøring og vedlikehold |
|
Ubehandlet og/eller lutet |
Våtvask/skuring |
Vann over lengre tid |
Grunnbehandling: Vask med grønnsåpe |
|
+ |
Kan skures og slipes |
Sterke syrer (enkelte |
Daglig rengjøring: Støvtørking |
|
– |
Overflaten kan bli |
tresorter) |
Flekkfjerning: Avtørking med fuktig klut |
|
gulfarget av sollys (ubeh.). |
Salmiakkholdige midler |
Vedlikehold og grundig rengjøring: |
||
Porøs, ujevn overflate. |
(enkelte tresorter) |
Vask med grønnsåpe ved behov |
||
Tung å rengjøre. Får lett |
Fargede væsker |
|||
fuktflekker |
||||
Lakkert eller malt |
Flekkfjerning med |
Fuktpåkjenning over lengre tid |
Grunnbehandling: Møbelpolish |
|
+ |
Lett å rengjøre |
allrengjøringsmidler |
Salmiakkholdige midler |
Daglig rengjøring: Støvtørking |
– |
Lakk/maling får lett |
Sterke alkalier |
Flekkfjerning: Avtørking med fuktig klut |
|
skader. Kan skades av |
Sterke syrer |
Vedlikehold: Møbelpolish ved behov |
||
våte rengjøringsmetoder |
Løsemidler |
|||
Bruk av slipende produkter |
||||
Oljebehandlet |
Sliping med fin stålull |
Fuktpåkjenning over lengre tid |
Grunnbehandling: Møbelolje |
|
+ |
Kan slipes |
Salmiakkholdige midler |
Daglig rengjøring: Støvtørking |
|
– |
Får lett fuktflekker |
Sterke alkalier |
Flekkfjerning: Avtørking med fuktig klut |
|
Sterke syrer |
Vedlikehold: Rengjøring med lunkent |
|||
Løsemidler |
allrengjøringsmidddel, oljebehandling |
|||
og eventuell sliping med fin stålull i våt |
||||
olje |
||||
Voksbehandlet |
Kun tørre |
Vann og høy luftfuktighet |
Grunnbehandling: Behandlet på fabrikk |
|
– |
Tar lett flekker, skades |
rengjøringsmetoder |
Rengjøringsmidler |
Daglig rengjøring: Støvtørking |
lett |
Alkoholholdige væsker |
Flekkfjerning: Avtørking med tørr |
||
Varme |
mikrofiberklut |
|||
Løsemidler |
Vedlikehold: Voksbehandling og |
|||
Bruk av slipende produkter |
polering med lerretsduk |
|||
Politurbehandlet |
Flekkfjerning med |
Fuktpåkjenning over lengre tid |
Grunnbehandling: Behandlet på fabrikk |
|
+ |
Blank, smussavvisende |
allrengjøringsmidler |
Varme |
Daglig rengjøring: Støvtørking |
overflate |
Alkoholholdige væsker |
Flekkfjerning: Avtørking med fuktig klut |
||
– |
Tar lett flekker, ripes lett |
Sterke rengjøringsmidler |
Vedlikehold: Møbelpolish ved behov |
|
Mikrofiberkluter |
||||
Slipende støv |
||||
Bruk av slipende produkter |
En rekke myke og halvharde materialer brukes til overflater på inventar og innredninger, blant annet:
– vinyl (PVC) til bl.a. møbeltrekk (skai-møbler), stolseter og benkeplater
– polyolefin plast (polyetylen/polypropylen) til bl.a. stolseter
– linoleum til bordplater
– akrylplast eller pleksiglass til bl.a. deksler, vinduer i skillevegger
– glassfiberarmert polyester til stolseter
– melaminplast til bl.a. dørblader, benke- og bordplater ("respatex"-laminat), brytere og stikkontakter
– herdeplast (epoksy, polyuretan) til f.eks. vegger i våtrom
– oljemaling (alkyd) til bl.a. dørblad, karmer og lister
– vannbasert interiørmaling (lateks) til bl.a. vegger og himlinger
Slike materialer har vanligvis en forholdsvis vannbestandig og rengjøringsvennlig overflate, men enkelte materialer, f.eks. silkematte laminatdører, får lett flekker som er vanskelige å fjerne. Mange av materialene benyttes til overflatebehandling av møbler og innredning av treverk og til overflatebehandling av andre bygningsmaterialer. Egenskapene varierer avhengig av materialtypen. Om rengjøring, vedlikehold og rengjøringstekniske egenskaper, se tabell 73.
Rengjøringstekniske egenskaper til myke og halvharde overflater
Type og egenskaper |
Tåler |
Må unngås |
Anbefalte metodene for rengjøring og vedlikehold |
|
Vinyl |
De fleste rengjørings- |
Aceton, cellulosetynner, |
Grunnbehandling: Møbelpolish |
|
+ |
Lett å rengjøre, god |
midlene og metodene |
etylacetat |
Daglig rengjøring: Støvtørking |
vannbestandighet |
Voks, olje, asfalt og andre fete |
Flekkfjerning: Avtørking med fuktig klut |
||
– |
Fete fargestoffer kan |
smusstyper og fargestoffer |
Vedlikehold: Møbelpolish ved behov |
|
trekke inn og gi |
||||
permanente flekker |
||||
Polyolefin |
De fleste rengjørings- |
Voks, olje, asfalt og andre fete |
Grunnbehandling: Møbelpolish |
|
+ |
Lett å rengjøre |
midlene og metodene |
smusstyper og fargestoffer |
Daglig rengjøring: Støvtørking |
– |
Fete fargestoffer kan gi |
Flekkfjerning: Avtørking med fuktig klut |
||
misfarging |
Vedlikehold: Møbelpolish ved behov |
|||
Linoleum |
Tørre og fuktige |
Våte rengjøringsmetoder |
Grunnbehandling: Møbelpolish |
|
+ |
Selvreparerende, kan |
metoder |
(hyppig) |
Daglig rengjøring: Støvtørking |
slipes |
Nøytrale til svakt sure |
Rengjøring med alkalier med pH |
Flekkfjerning: Avtørking med fuktig klut |
|
– |
Tar skade av fuktpå- |
rengjøringsmidler |
over 9 |
Vedlikehold: Møbelpolish ved behov |
kjenning over lengre tid |
Aceton |
|||
Trikloretylen |
||||
Grønnsåpe |
||||
Akrylplast (polymetylen- |
De fleste rengjørings- |
Enkelte sterke syrer |
Grunnbehandling: Ingen (pleiemidler |
|
metakrylat) |
midlene og metodene |
Aceton |
kan gi skjolder) |
|
+ |
Blank, rengjørings- |
Enkelte sterke løsemidler |
Daglig rengjøring: Støvtørking |
|
vennlig overflate |
Enkelte typer mikrofiberkluter |
Flekkfjerning: Avtørking med fuktig klut |
||
– |
Får lett riper. Flekker lett |
Bruk av slipende produkter |
Vedlikehold: Intet |
|
synlige |
||||
Glassfiberarmert polyester |
De fleste rengjørings- |
Kan skades av enkelte sterke |
Grunnbehandling: Ingen |
|
+ |
Blank, rengjørings- |
midlene og metodene |
kjemikalier, avhengig av |
Daglig rengjøring: Støvtørking |
vennlig overflate |
polyestertype |
Flekkfjerning: Avtørking med fuktig klut |
||
(gelcoat) |
Bruk av slipende produkter |
Vedlikehold: Møbelpolish ved behov |
||
– |
Kan få riper |
|||
Melaminplast |
De fleste rengjørings- |
Kan skades av enkelte sterke |
Grunnbehandling: Ingen |
|
+ |
Sterk overflate |
midlene og metodene |
kjemikalier |
Daglig rengjøring: Støvtørking/avtørking |
– |
Fingermerker lett synlige |
Bruk av slipende produkter |
med mikrofiberklut (silkematte |
|
(silkematte overflater) |
overflater) |
|||
Flekkfjerning: Avtørking med fuktig klut |
||||
Vedlikehold: Møbelpolish ved behov |
||||
(bør unngås på silkematte overflater) |
||||
Herdeplast |
De fleste rengjørings- |
Kan skades av enkelte sterke |
Grunnbehandling: Ingen |
|
+ |
Sterk, rengjøringsvennlig |
midlene og metodene |
kjemikalier, avhenger av |
Daglig rengjøring: Støvtørking |
overflate |
bindemiddeltype |
Flekkfjerning: Avtørking med fuktig klut |
||
– |
Kan sprekke hvis dårlig |
Bruk av slipende produkter |
Grundig rengjøring: Spraying og |
|
grunnarbeid. Dette kan |
mopping (hovedrengjøring av vegger) |
|||
gi store skader |
Vedlikehold: Intet |
|||
Oljemaling |
Tørre og fuktige |
Våte rengjøringsmetoder |
Grunnbehandling: Ingen |
|
+ |
Tett, rengjøringsvennlig |
metoder |
(hyppig) |
Daglig rengjøring: Støvtørking |
overflate |
Middels alkaliske og |
Rengjøring med alkalier med pH |
Flekkfjerning: Avtørking med fuktig klut |
|
– |
Mattes ned av sterke |
sure rengjørings- |
over 10 |
Grundig rengjøring: Spraying og |
alkalier. Smuss kan |
midler |
Salmiakkholdige rengjørings- |
mopping (hovedrengjøring av vegger og |
|
trekke inn på varme |
midler |
himling) |
||
flater (ved panelovner |
Sterke løsemidler |
Vedlikehold: Møbelpolish ved behov (på |
||
etc.) |
Bruk av slipende produkter |
inventar) |
||
Vannbasert interiørmaling |
Tørre og fuktige |
Våte rengjøringsmetoder |
Grunnbehandling: Ingen |
|
+ |
Rengjøringsvennlig ved |
metoder |
(hyppig) |
Daglig rengjøring: Støvtørking |
middels glans |
Middels alkaliske og |
Rengjøring med alkalier med pH |
Flekkfjerning: Avtørking med fuktig klut |
|
– |
Kan ha porøs, matt og |
sure rengjørings- |
over 10 |
Grundig rengjøring: Spraying og |
lite rengjøringsvennlig |
midler |
Salmiakkholdige rengjørings- |
mopping (hovedrengjøring av vegger og |
|
over- flate. Kan bli seig |
midler |
himling) |
||
og lett ta flekker ved |
Sterke løsemidler |
Vedlikehold: Intet |
||
hyppig fuktig rengjøring. |
Flekkfjerning med mikrofiberklut |
|||
Smuss kan trekke inn på |
Bruk av slipende produkter |
|||
varme flater (ved |
||||
panelovner etc.) |
Harde overflater omfatter materialer som glass, emalje, glasserte fliser, sanitærporselen, kunstig stein, naturstein og metaller. Felles for disse er at de har en tett og hard overflate slik at smuss ikke trekker inn i materialet. Enkelte overflater har glansegenskaper som gjør at smuss lett blir synlig. De kan derfor kreve forholdsvis mye rengjøring. Eksempler er børstet stål i heiser og glass i dører, bordflater og trapper (som del av rekkverk). Egenskapene varierer avhengig av materialtypen. Om rengjøring, vedlikehold og rengjøringstekniske egenskaper, se tabell 74.
Rengjøringstekniske egenskaper til harde overflater
Type og egenskaper |
Tåler |
Må unngås |
Anbefalte metoder for rengjøring og vedlikehold |
|
Glass, speil og emalje |
De fleste |
Gjenværende rester av sterke |
Grunnbehandling: Ingen |
|
+ |
Lett å rengjøre |
rengjøringsmidlene og |
alkalier |
Daglig rengjøring: Avtørking med |
– |
Blanke overflater hvor |
metodene |
Fluss-syre |
mikrofiberklut |
smuss lett synes |
Skurepulver og skurekrem |
|||
Glasserte keramiske |
De fleste |
Gjenværende rester av sterke |
Grunnbehandling: Ingen |
|
materialer (fliser, |
rengjøringsmidlene og |
alkalier |
Daglig rengjøring: Avtørking med |
|
sanitærporselen) |
metodene |
Sterke syrer (kan skade fuger) |
mikrofiberklut/rengjøring med |
|
+ |
Lett å rengjøre |
Fluss-syre |
sanitærrengjøringsmidler |
|
– |
Blanke overflater hvor |
Skurepulver og skurekrem |
||
smuss lett synes |
||||
Rustfritt stål |
De fleste rengjørings- |
Sterke syrer |
Grunnbehandling: Metallpolish på |
|
+ |
Blanke flater er lette å |
midlene og metodene |
Skurepulver |
innredningsflater i heiser etc. |
rengjøre |
Daglig rengjøring: Avtørking med |
|||
– |
Smuss synes lett |
mikrofiberklut/rengjøring med |
||
Misfarges av sterke |
sanitærrengjøringsmidler |
|||
syrer |
Vedlikehold: Metallpolish ved behov |
|||
Børstet stål er lite |
||||
rengjøringsvennlig |
||||
Kobber og messing |
Tørre og litt fuktige |
Syrer |
Grunnbehandling: Ingen |
|
+ |
Blank, rengjørings- |
metoder |
Alkalier |
Daglig rengjøring: Støvtørking |
vennlig overflate hvis |
Løsemidler (kan skade lakk) |
Flekkfjerning: Avtørking med |
||
lakkert |
Skurepulver og skurekrem |
mikrofiberklut |
||
– |
Oksideres og misfarges |
Vedlikehold: Kobber- og messingpuss |
||
lett |
(kun ulakkerte flater) |
|||
Kalkbasert stein (marmor, |
Tørre, fuktige og våte |
Syrer |
Grunnbehandling: Møbelpolish eller |
|
kalkstein, kunstig stein) |
metoder |
Sterke alkalier |
bilvoks (på kunstig stein) |
|
+ |
Blank, rengjørings- |
Middels alkaliske og |
Bruk av slipende produkter |
Daglig rengjøring: Avtørking med |
vennlig overflate |
svakt sure |
mikrofiberklut/rengjøring med |
||
– |
Kan være noe porøse |
rengjøringsmidler |
sanitærrengjøringsmidler |
|
Skades av syrer |
Vedlikehold: Møbelpolish eller bilvoks |
|||
ved behov |
Stoppede møbler kan være trukket med møbelstoff, lær, skinn eller kunstig skinn. Møbelstoff kan ha svært varierende egenskaper avhengig av hvilke tekstilfibrer som er benyttet. Tekstilfibrer er omtalt i Byggforvaltning 741.203. Ofte brukes blandinger av flere forskjellige fibertyper i garn til møbelstoff. Garnet er som regel tvunnet og stoffet tett vevd. Lær og skinn fins også i mange kvaliteter som kan kreve ulik behandling. Dekkfarget lær er vanligst. Overflaten er belagt med en tynn "malingsfilm" som gir noe beskyttelse av det underliggende læret. Anilinfarget lær er gjennomfarget og kan ha en svært porøs og åpen overflate. Kunstig skinn eller skai er laget av vinyl (PVC) og er omtalt under pkt. 73. Tabell 75 gir en enkel oversikt over rengjøringstekniske egenskaper til møbelstoff og hovedtypene av lær og skinn. Graden av stopping og stoppingsmateriale kan også ha stor betydning for slike egenskaper. Dyprensing kan være vanskelig å utføre på møbler med vattert stopping (lang tørketid, risiko for bløding av fargestoffer). Flekkfjerning på tekstiler er omtalt i Byggforvaltning 741.203.
Rengjøringstekniske egenskaper til møbeltrekk
Type og egenskaper |
Tåler |
Må unngås |
Anbefalte metoder for rengjøring og vedlikehold |
|
Møbelstoff |
Støvsuging, flekk- |
Sterke syrer, alkalier og |
Grunnbehandling: Bør være |
|
+ |
Kan ha smusskjulende |
fjerning og fuktige |
løsemidler |
antismussimpregnert fra fabrikk |
farger og mønstre |
rensemetoder i |
Bruk av mye vann |
Daglig rengjøring: Støvtørking med |
|
– |
Får lett flekker |
varierende grad |
Bruk av blekemidler |
inventarmopp/støvsuging |
Flekkfjerning: Avtørking med fuktig klut |
||||
og egnet flekkfjerningsmiddel |
||||
Rens: Sjamponering/dyprens |
||||
Vedlikehold: Impregnering ved behov |
||||
Dekkfarget lær |
Tørre og litt fuktige |
Løsemidler |
Grunnbehandling: Voksholdig lærkrem |
|
+ |
Rengjøringsvennlig |
metoder |
Alkalier sterkere enn pH 8,5 – 9 |
Daglig rengjøring: Støvtørking med |
overflate |
Sterke syrer |
inventarmopp/støvsuging |
||
– |
Fett kan trekke inn i |
Vann og fuktighet over lengre |
Flekkfjerning: Avtørking med |
|
overflaten og gi |
tid (10 – 15 minutter) |
mikrofiberklut |
||
misfarging |
Bruk av slipende produkter |
Grundig rengjøring: Avtørking av |
||
belastede flater med fuktig klut og |
||||
rengjøringsmiddel for lær (hele flaten |
||||
må tas, ca. 2 – 4 ganger pr. måned) |
||||
Vedlikehold: Behandling med lærkrem |
||||
ca. kvartalsvis på sliteflater, ca. en |
||||
gang pr. år på øvrige flater |
||||
Anilinfarget lær |
Tørre rengjørings- |
Løsemidler |
Grunnbehandling: Voksholdig lærkrem |
|
– |
Får lett flekker og |
metoder |
Alkalier sterkere enn pH 8,5 – 9 |
Daglig rengjøring: Støvtørking med |
skjolder |
Sterke syrer |
inventarmopp/støvsuging |
||
Dårlig lysekthet |
Vann og fuktighet over lengre |
Grundig rengjøring: Avtørking av |
||
tid (10 – 15 minutter) |
belastede flater med fuktig klut (rent |
|||
Bruk av slipende produkter |
vann, hele flaten må tas, ca. 2 – 4 |
|||
ganger pr. måned) |
||||
Vedlikehold: Behandling med lærkrem |
||||
ca. kvartalsvis på sliteflater, ca. en |
||||
gang pr. år på øvrige flater |
Tapet fås i mange varianter og kvaliteter, fra ikke-vaskbare papirtapeter til tykke våtromstapeter av vinyl. Vaskbare papirtapeter er belagt med en tynn plasthinne og tåler derfor noe fuktighet. Vinyltapeter har en tykkere plasthinne og kan tåle store mengder vann og sterke kjemikalier. Til strietapet brukes naturmaterialer som jute, hamp, lin eller glassfiber. Materialene er som regel vevd og limt på en bakside av papir, og enkelte brukes hovedsakelig for å oppnå en mønstret flate for overmaling (glassfiber). Malt strie behandles som malte flater, se pkt. 73. Tekstiltapeter består av forskjellige tekstilfibrer som er limt på papir. De kan ha ulike typer overflate (parallelle tråder, velur, kretong). Enkelte tekstiltapeter kan vaskes med lunkent vann og allrengjøringsmiddel. Ved vask rengjøres en høyde av tapetet om gangen og én vegg i hver arbeidsøkt. Om rengjøring for øvrig samt vedlikehold og rengjøringstekniske egenskaper, se tabell 76.
Rengjøringstekniske egenskaper til tapeter
Type og egenskaper |
Tåler |
Må unngås |
Anbefalte metoder for rengjøring og vedlikehold |
|
Papir, ikke vaskbar |
Tørre |
Alle fuktige rengjøringsmetoder |
Daglig rengjøring: |
|
– |
Fett kan trekke inn og gi |
rengjøringsmetoder |
Støvtørking/støvsuging med myk børste |
|
permanente flekker |
||||
Papir, vaskbar |
Tørre |
Bruk av mye vann |
Daglig rengjøring: |
|
– |
Følsom for fuktighet |
rengjøringsmetoder og |
Løsemidler |
Støvtørking/støvsuging |
fuktig avtørking med |
Alkalier |
Flekkfjerning: Avtørking med fuktig klut |
||
klut og allrengjørings- |
Syrer |
|||
middel |
||||
Vinyl |
Tørre og fuktige |
Aceton, cellulosetynner, |
Daglig rengjøring: |
|
+ |
Tåler fuktighet, fett og |
metoder |
etylacetat |
Støvtørking/støvsuging eller våtvask |
oljer over noe tid |
Middels sterke |
Voks, olje, asfalt og andre fete |
med sanitær-rengjøringsmidler |
|
– |
Fete fargestoffer kan |
alkaliske og sure |
smusstyper og fargestoffer |
(våtromstapet) |
trekke inn og gi |
rengjøringsmidler |
Flekkfjerning: Avtørking med fuktig klut |
||
permanente flekker |
Grundig rengjøring: Spraying og |
|||
mopping (hovedrengjøring av vegger) |
||||
Strie (naturfiber) |
Tørre rengjørings- |
Alle fuktige rengjøringsmetoder |
Daglig rengjøring: |
|
– |
Tåler ikke fuktighet |
metoder |
Løsemidler |
Støvtørking/støvsuging med myk børste |
Kan samle mye støv |
||||
Tekstil |
Tørre rengjørings- |
Vann og sterke rengjørings- |
Daglig rengjøring: |
|
– |
Tåler lite fuktighet |
metoder og fuktig |
midler |
Støvtørking/støvsuging |
Kan samle mye støv |
avtørking med klut og |
Løsemidler |
Flekkfjerning: Avtørking med fuktig klut |
|
allrengjøringsmiddel |
Bladet er skrevet av Steinar K. Nilsen. Saksbehandler har vært Grete Kjeldsen. Redaksjonen ble avsluttet i oktober 2000.
© SINTEF Byggforsk
Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Høst 2000 ISSN 2387-6328
Vær obs på at anvisningen kan være utarbeidet i henhold til tidligere regelverk.
§ 4-1 Dokumentasjon for driftsfasen