0 Generelt

01 Innhold

Dette bladet omhandler renhold av inventar- og innredningsoverflater i boliger, barnehager, skoler, idrettshaller, kontorer, butikker, helseinstitusjoner og bygninger med tilsvarende renholdsbehov. Bladet redegjør for aktuelle midler, utstyr, metoder og frekvenser for renhold og lettere vedlikehold. Det er lagt vekt på å beskrive praktiske løsninger som vil tilfredsstille de fleste brukerkravene. Renhold av golv er behandlet i Byggforvaltning 741.203 og 741.204.

02 Terminologi

021 Renhold er planmessig arbeid som blir utført med faste tidsintervaller for å holde en lav og akseptabel tilsmussingsgrad.

022 Daglig renhold er planmessig renholdsarbeid som utføres etter behov eller med faste frekvenser innenfor et tidsintervall på inntil en måned. Daglig renhold kan omfatte lettere vedlikehold av golv og inventar.

023 Periodisk renhold er renholdsarbeid som utføres med faste frekvenser (planmessig) eller ved behov, med tidsintervall en måned eller lenger.

024 Rengjøring er fjerning av smuss. Rengjøring brukes i dette bladet om de enkelte arbeidsoperasjonene i forbindelse med renhold.

025 Lettere vedlikehold er planmessig arbeid som blir utført med faste tidsintervaller for å opprettholde overflatens smussavvisende egenskaper, blankhet, sklisikkerhet og/eller antistatiske egenskaper.

026 Renholdsobjekt er en overflate som skal rengjøres og/eller vedlikeholdes.

03 Henvisninger

Plan- og bygningsloven (pbl), kap. XIII

Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning, kap. VIII Miljø og helse

Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Forskrifter om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier (Merkeforskriften)

Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier

Forskrift om produktdatablad og stoffkartotek

Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen

Forskrift om sammensetning av vaskemidler og merking av vaskemiddelemballasje

Planløsning:

379.243 Renhold og renholdsrom i store bygg

Gruppe 36 – 37 om rom og innredninger i ulike bygninger

Byggdetaljer:

Gruppe 57 om byggevarer og materialer

Byggforvaltning:

700.211 Renholdsplanlegging

700.212 Renhold i skoler og barnehager

741.203 Renhold av teppegolv. Midler og metoder

741.204 Renhold av myke, halvharde og harde golv. Midler og metoder

1 Tilrettelegging

11 Renholdsplan

Renhold er en vesentlig del av driften av bygninger og utgjør den største utgiftsposten på driftsbudsjettet for større bygninger. Det kan være store summer å spare med en vel gjennomtenkt og koordinert renholdsplan. Planen bør omfatte daglig og periodisk renhold av bygningen gjennom hele året. Alle overflater som trenger renhold, må være med, som inventar, vegger, golv, himlinger, vinduer og inngangspartier. Se Byggforvaltning 700.211.

Godt renhold er en forutsetning for tilfredsstillende innemiljø og trivsel i en bygning.

12 Hensiktsmessig utforming

Hensiktsmessig utforming og innredning av lokalene bedrer tilgjengeligheten for renhold og bidrar til å redusere tidsforbruket til rengjørings- og vedlikeholdsarbeidet. God tilgjengelighet for rengjøringsutstyr og -arbeid er behandlet i flere blad i Byggforskserien, se pkt. 03.

13 Helse, miljø og sikkerhet

Hensyn til renholderen må komme først ved valg av renholdsmidler og -metoder. Renhold påvirker også innemiljø og ytre miljø. Særlig kan arbeid med kjemikalier medføre risiko. Før man velger renholdskjemikalier, bør man derfor vurdere om oppgaven kan utføres uten slike stoffer. Mange smusstyper kan løses med rent vann eller fjernes med tørre rengjøringsmetoder.

Myndighetene har utarbeidet en rekke forskrifter til arbeidsmiljøloven og forurensningsloven som kan være aktuelle i forbindelse med rengjøringsarbeid. Se pkt. 03 og mer utførlig informasjon i Byggforvaltning 700.211.

2 Renholdskjemikalier

21 Valg av renholdskjemikalier

Renholdskjemikalier bør velges ut fra kjennskap til ren-holdsobjektenes egenskaper og type arbeidsoperasjon. Man må bl.a. ta hensyn til hvilket materiale renholdsobjektet består av, slitasjemotstand, kjemikaliebestandighet og overflatens porøsitet, se pkt. 7. Tabell 72, 73, 74, 75 og 76 viser renholdskjemikalier som kan brukes/må unngås på ulike renholdsflater. Fjerning av smuss krever kjennskap til smusstypen.

Andre hensyn er kjemikalienes innvirkning på helse, miljø og sikkerhet jf. pkt. 13 og Byggforvaltning 700.211.

22 pH-verdi

En viktig egenskap til vannbaserte renholdskjemikalier er pH-verdien. pH er et mål for surhetsgrad, og pH-skalaen går fra 0 – 14. 7 er nøytralt, det vil si rent vann. I ytterkantene av skalaen finner vi de kraftigste produktene, henholdsvis sterkt sure (ned mot pH = 0) og sterkt alkaliske (opp mot pH = 14), se fig. 22. pH-skalaen er logaritmisk. Det betyr at et alkalisk produkt med pH = 12 er 10 000 ganger sterkere enn et svakt alkalisk produkt med pH = 8.

Les alltid bruksanvisningen nøye. Gi produktene tid til å virke. Bruk nødvendig verneutstyr. Doser riktig.

Fig. 22

pH-skalaen med pH-området for renholdskjemikalier til ulike oppgaver

23 Midler til daglig renhold

231 Nøytrale allrengjøringsmidler, også kalt universalrengjøringsmidler (pH = 6,5 – 9), kan brukes til å rengjøre inventar. Midlene egner seg godt til å fjerne lett tilsmussing og litt fettholdig smuss.

232 Sanitærrengjøringsmidler til daglig bruk kan være svakt sure til svakt alkaliske (pH = 5 – 10) og inneholder tensider og kompleksdannere. Disse midlene egner seg godt til å fjerne hudfett, såperester og mindre mengder kalksåper og kalkbelegg.

233 Glassrengjøringsmidler er middels alkaliske (pH = 10 – 11) og inneholder hovedsakelig forbindelser som fordamper lett, f.eks. vann, ammoniakk og alkoholer. Slike midler benyttes til å fjerne fett og fingermerker fra speil, innredningsglass og andre blanke flater.

234 Moppeimpregnering inneholder oljer og kan sprayes på syntetiske inventarmopper og golvmopper for å bedre rengjøringseffekten.

24 Midler til periodisk renhold

241 Grovrengjøringsmidler er alkaliske (pH = 10 – 14) og brukes til å fjerne olje- og fettholdig smuss. Grovrengjøringsmidler kan inneholde organiske løsemidler. Middels alkaliske (pH = 10 – 11) og løsemiddelfrie grovrengjøringsmidler kan ha gode fettløsende egenskaper (matfett). Grovrengjøringsmidler brukes til hovedrengjøring, men også til daglig renhold f.eks. i storkjøkkener.

242 Sterkt sure rengjøringsmidler (pH = 0,5 – 2) kan brukes til å fjerne rust, irr, kalk og sementrester. Sure rengjøringsmidler benyttes først og fremst til periodisk fjerning av kalksåper og kalkbelegg i sanitæranlegg og næringsmiddelindustri. Sterke syrer kan skade marmor og andre kalkbaserte materialer, se pkt. 7.

243 Desinfeksjonsmidler inneholder bakteriedrepende midler, som sterke oksidasjonsmidler (hypokloritt, peroksider), kvartære ammoniumforbindelser eller andre antibakterielle forbindelser (fenoler, kloraminer etc.). Desinfeksjonsmidler blir brukt til periodisk desinfeksjon i sanitæranlegg, næringsmiddelindustri og helseinstitusjoner (operasjonssaler m.m.).

244 Tekstilrensemidler. Midler til våtrensing av møbeltekstiler er middels alkaliske (pH = 9 – 10,5) og kan brukes til flekkfjerning og periodisk dyprensing (ekstraksjonsrens) av stoppede møbler som tåler mye vann. Midlene blandes med vann og egner seg godt til å fjerne vanlig smuss, vannløselige flekker og litt fettholdig smuss. Tekstilrensemidler kan inneholde små mengder organiske løsemidler.

245 Møbelsjampoer er nøytrale rengjøringsmidler med gode skumegenskaper. Sjampoen blandes med vann og er godt egnet til å fjerne vanlig smuss, vannløselige flekker og litt fettholdig smuss fra møbeltekstilers overflate. Møbelsjampo er aktuell til overflaterens av tekstiler som tåler noe fuktighet.

25 Vedlikeholdsmidler

251 Generelt. Vedlikeholdsmidler inneholder forbindelser som kan danne en tynn, beskyttende hinne på materialoverflaten, eller trekke inn i overflaten og gi en impregnering. Slik behandling beskytter materialoverflaten og gjør den mer rengjøringsvennlig. Enkelte vedlikeholdsmidler kan ha både rengjørende og pleiende egenskaper. Se for øvrig tabell 72, 73, 74, 75 og 76.

252 Møbelpolish kan brukes til å beskytte de fleste typene inventaroverflater, se tabell 72, 73, 74, 75 og 76. Polish er vannbasert og inneholder polymer i form av silikon eller tørrende olje. Polymeren gir renholdsobjektet en blankere og mer rengjøringsvennlig overflate. Overdreven bruk av møbelpolish kan gi en fet og skjoldete overflate.

253 Møbelolje inneholder halvtørrende eller ikke-tørrende oljer og brukes til pleie av eksotiske tresorter som teak, mahogni og palisander. Produktene er vanligvis løsemiddelbaserte og gir en beskyttende impregnering av overflaten.

254 Grønnsåpe brukes til rengjøring og impregnering av møbler og panel av ubehandlet eller lutet treverk.

255 Metallpussemidler kan inneholde slipemidler, ammoniakk eller syrer, kompleksdannere, løsemidler og beskyttende olje eller voks. Kjemisk sammensetning avhenger av metalltypen produktet skal brukes på.

256 Lærpleiemidler brukes til å rengjøre og impregnere møbellær. Produkter med rengjørende og pleiende effekt inneholder polymerer, voks og tensider. Lærkrem har utelukkende pleiende og beskyttende effekt og inneholder vanligvis kun naturlig voks og olje.

3 Rengjøringsmaskiner

31 Støvsugere

Støvsugere benyttes til å rengjøre tekstiloverflater, f.eks. gardiner og stoppede møbler. Støvsugere og sentralstøvsugere er beskrevet nærmere i Byggforvaltning 741.203. Spesialmunnstykker til f.eks. støvsuging av møbler kan fås til de fleste støvsugere.

32 Ekstraksjonsmaskiner

Ekstraksjonsmaskiner brukes til periodisk dyprensing av stoppede møbler med tekstiloverflate. Møblene må tåle forholdsvis store mengder vann. Ekstraksjonsmaskiner er beskrevet nærmere i Byggforvaltning 741.203. Til rensing av møbler brukes spesielle møbelmunnstykker.

33 Sjamponeringsmaskiner

Sjamponeringsmaskiner  brukes til å bearbeide møbeltekstiler med skum. Maskinene har en liten tank, skumaggregat, skumdyse og roterende, myk børste.

34 Damprengjøringsmaskiner

Damprengjøringsmaskiner kan benyttes til flekkfjerning på tekstiloverflater som ikke tåler større mengder vann. Slike maskiner kan også brukes til å fjerne spesielle smusstyper (fett, olje, klister, kalksåper, tyggegummi m.m.) på andre overflater. Maskinene har varmeelement, dampkjele, slange og diverse munnstykker. Enkelte har i tillegg sugemotor og skittenvannstank. Damp med temperatur på 120 – 140 °C blåses ut av munnstykket og løser opp/smelter smusset. Smusset kan blåses bort, samles opp i en klut som sitter montert på munnstykket, eller suges opp til skittenvannstanken. Damprengjøringsmaskiner har forholdsvis lav ytelse og brukes derfor gjerne på mindre arealer.

4 Rengjøringsutstyr

41 Renholdsvogn

For profesjonelt renhold bruker renholderen gjerne en vogn til å transportere utstyr, kjemikalier og rekvisita, se fig. 41.

Fig. 41

Renholdsvogn

42 Inventarmopper

421 Generelt. Inventarmopper på skaft har etter hvert erstattet de tradisjonelle støvklutene og brukes til å fjerne støv og annet tørt smuss fra bord, hyller, lamper, lister m.m. Enkelte mopper kan festes på teleskopstativ for å bedre rekkevidden.

422 Syntetiske inventarmopper er vanligvis laget av akrylfibrer, se fig. 422.

Fig. 422

Inventarmopp av syntetisk fiber

Fibrene binder støv ved hjelp av statisk elektrisitet, men kan også impregneres med moppeimpregnering for å få bedre og jevnere klebeevne. Moppen kan støvsuges eller gres ren, eller ristes i en avfallspose. Den kan tas av skaftet og vaskes ved 40 °C. Skyllemiddel må ikke benyttes fordi det hindrer dannelse av statisk elektrisitet.

423 Ullavstøvingskost består av uspunnen ull og kan ikke vaskes, ev. bare skylles lett. Kosten støvsuges eller gres ren når den er full av støv og smuss.

43 Kluter

431 Non-woven kluter er vanligvis laget av viskose. Klutene brukes lett fuktet (sentrifugetørre) til å fjerne flekker og hudfett på inventar, sanitærinstallasjoner og vegger. Non-woven kluter fins i ulike farger med koder for forskjellige oppgaver, f.eks. blå til inventar og rosa/røde til urene overflater i sanitærinstallasjoner.

432 Mikrofiber- og ultramikrofiberkluter er laget av svært tynne syntetisk fibrer (1 – 10 mikrometer tykke). Mikrofiber (MF) veier mindre enn ett gram pr. 10 000 meter, og ultramikrofiber (UMF) veier mindre enn ett gram pr. 30 000 m. Fibermaterialet er vanligvis en blanding av polyamid og polyester, og fibrene kan være svært skarpe i kantene. Klutene "høvler" bort fastsittende smuss og brukes uten kjemikalier. Bruk av mikrofiberkluter er derfor en miljøvennlig rengjøringsmetode. Klutene er godt egnet til flekkfjerning og rengjøring av sanitærutstyr og blanke flater som speil, porselen, krom, stål etc. Klutene kan brukes tørre, men det anbefales å fukte dem litt med vann før bruk. De har svært god rengjøringseffekt, men kan forårsake nedmatting av halvharde overflater som plast, maling og møbellakk, særlig hvis de blir brukt i tørr tilstand [821].

433 Støvkluter er laget av bomull og har en flosset overflate (flanell). De kan brukes til tørr rengjøring av inventar samt påføring og polering av møbelpleiemidler.

434 Andre kluter. Det fins en rekke kluter og skinn til spesielle rengjøringsoppgaver, blant annet til rengjøring av vindusglass og innredningsglass.

44 Annet inventarrengjøringsutstyr

441 Engangsmopper for tørrmopping av golv, se Byggforvaltning 741.204, kan også brukes til tørr rengjøring av inventar.

442 Håndpads av kunstfiber benyttes til å fjerne fastsittende smuss f.eks. på sanitærinstallasjoner. Pads klassifiseres med fargekoder; jo mørkere farge, desto større slipeeffekt. Håndpads kan monteres på skaft slik at rekkevidden bedres.

443 Trådmopper tilsvarende golvmopper, se Byggforvaltning 741.204, benyttes til rengjøring av vegger og himlinger.

444 Lavtrykkssprøyter av forskjellig størrelse benyttes til påføring av kjemikalier på renholdsobjekter både ved daglig og periodisk renhold.

445 Børster og koster som toalettbørste, fiskebørste og overløpsbørste benyttes til rengjøring i sanitærrom. Det fins en rekke forskjellige børster og koster til spesielle oppgaver.

45 Valg av rengjøringsutstyr

Valg av utstyr avhenger av hvilken oppgave som skal løses. Figur 45 viser resultater fra undersøkelser av rengjøringseffekten til forskjellige typer kluter og mopper ved vanlig inventarrengjøring i kontorer. Undersøkelsene [821] og [822] ble foretatt på bokhyller med forholdsvis store støvmengder (4,4 – 6,8 % støvdekke, målt med gel-tape og BM Dustdetector). Ved lavere støvmengder, som man normalt vil finne på inventar i kontorlokaler med jevnlig renhold, ble det funnet ubetydelige forskjeller i rengjøringseffekt mellom de ulike utstyrstypene [822].

Fig. 45

Rengjøringseffekten til forskjellig utstyr for rengjøring av inventar

Figuren viser mengden gjenværende smuss etter renhold i % [821] og [822].

Av hensyn til materialoverflaten, ytre miljø, arbeidsmiljø, innemiljø og renholdsøkonomi bør man velge det utstyret som er i stand til å rengjøre renholdsobjektet med minst mulig bruk av vann og kjemikalier, og uten at overflaten skades.

5 Daglig renhold – metoder

51 Avtørking med fuktig klut

Metoden brukes daglig på sanitærutstyr, spisebord og annet inventar hvor det søles med fett og væsker. Til avtørking med fuktig klut benyttes sentrifugetørre kluter av forskjellig materiale, se pkt. 43. Klutene brettes slik at de har 16 rengjøringsflater og skiftes først når alle 16 flater er blitt skitne. Ønsker man å benytte rengjøringskjemikalier, kan rengjøringsoppløsning påføres på kluten med lavtrykkssprøyte eller dynkeflaske. Rengjøringsoppløsningen kan også sprayes direkte på ren-gjøringsobjektet og gis en virketid før avtørking med klut. Dette er vanlig ved rengjøring av sanitærinstallasjoner. Alternativt kan klutene vris opp i bøtte med rengjøringsvann, men dette er mindre miljøvennlig, lite hygienisk og medfører større påkjenninger for hud og armer. Denne metoden tar også lengre tid. Etter rengjøring tørkes eventuell fuktighet opp fra renholdsobjektet med en ren klut.

52 Støvtørking

Metoden benyttes til daglig renhold av inventar i kontormiljøer og andre steder med lav tilsmussingsgrad og lite fettholdig smuss. Til støvtørking benyttes inventarmopp, engangsmopp eller tørr klut. Se pkt. 4. Rengjøringsutstyret føres i en jevn bevegelse over overflaten slik at støv ikke virvles opp.

53 Rengjøring av sanitærrom

Sanitærrom har vanligvis stor belastning. I tillegg bør slike rom ha høy hygienisk standard. Rom som er i daglig bruk, rengjøres derfor hver dag. Sanitærrommene legger beslag på en stor del av renholdskostnadene og det er derfor viktig å arbeide rasjonelt. Følgende beskrivelse viser eksempel på instruks for rengjøring av sanitærrom:

1. Hent sprayflaske med ferdig blandet sanitærrengjøringsmiddel (bruksoppløsning) samt flaske med konsentrat fra renholdsvognen.

2. Spray ferdig blandet sanitærrengjøringsmidddel på utvendige flater på toalettskåler, cisterne, sete og lokk.

3. Sprut konsentrat innvendig i toalettskålen ved å føre flasketuten langs vannrennen i overkant av skålen.

4. Ta med plastposene med søppel fra papirkurvene, kast posene i avfallssekken og sett rengjøringskjemikaliene tilbake på renholdsvognen.

5. Ta med røde non-woven kluter (brettet til 16 rene flater), mikrofiberklut, hvit håndpad og fiskebørste inn på sanitærrommet.

6. Tørk av speil, såpedispenser og håndkledispenser med mikrofiberklut fuktet med rent vann (16 rene flater).

7. Eventuell fastsittende smuss rundt kraner fjernes med fiskebørste og skylles bort med vann (påfør litt rengjøringsmiddel ved behov).

8. Eventuell fastsittende smuss på håndvask fjernes med hvit håndpad og skylles bort med vann (påfør litt rengjøringsmiddel ved behov).

9. Tørk av kraner og rengjorte flater på vasken med fuktig mikrofiberklut.

10. Tørk av cisterne, toalettlokk, sete og utvendig toalettskål (i denne rekkefølgen) med rød non-woven klut. Bytt til ren side ved hver arbeidsoperasjon.

11. Vask toalettet innvendig med toalettbørste (skal stå permanent ved hvert toalett) og skyll kosten når det skylles ned til slutt.

12. Tørk av flekker på vegg- og dørflater samt dørhåndtak med fuktig mikrofiberklut. Sett deretter rengjøringsutstyret tilbake i renholdsvognen.

13. Ta med nye plastposer samt sprayflaske med ferdig blandet sanitærrengjøringsmiddel og moppestativ med fuktig (sentrifugetørr) trådmopp inn på sanitærrommet.

14. Spray litt sanitærrengjøringsmiddel på moppen og tørk over golvet. Begynn moppingen innerst i rommet. Moppen føres i svingende bevegelser uten at den løftes fra golvet, slik at smusset føres med moppen. Spray direkte på golvet dersom det trengs mer kjemikalier.

Rengjøring av golv er beskrevet i Byggforvaltning 741.204.

6 Periodisk renhold – metoder

61 Avkalking av sanitærinstallasjoner

På sanitærinstallasjoner som håndvasker, toalettskåler og vegger i dusjer kan det bygge seg opp kalkbelegg samt annet syreløselig smuss som rust og irr. Belegget fjernes ved behov med surt sanitærrengjøringsmiddel. Rengjøringsmidlet doseres ifølge bruksanvisningen, påføres med spraykanne og gis nødvendig virketid. Deretter bearbeides overflatene med håndpad eller børste. Syrefølsomme materialer som f.eks. fuger fuktes godt med vann før syreløsningen påføres. Etter rengjøring skylles overflaten grundig med vann og tørkes tørr.

62 Desinfeksjon av sanitærinstallasjoner

Eventuell desinfeksjon av sanitærinstallasjoner utføres ved å spraye på desinfeksjonsmiddel etter at overflaten er rengjort. Midlet gis nødvendig virketid og skylles bort med vann.

63 Hovedrengjøring

631 Generelt. Hovedrengjøring omfatter rengjøring av himling, vegger og tilgjengelige flater på fastmontert inventar. Hovedrengjøring utføres etter behov, vanligvis rundt en gang hvert år eller hvert annet år.

632 Tørre metoder. En del overflater, f.eks. tekstiltapeter og akustiske takplater, tåler ikke vann eller fuktighet. Slike overflater må rengjøres så tørt som mulig. Overflatene kan støvsuges eller rengjøres med syntetiske mopper som kan være impregnert. Rengjøring av vegg utføres ovenfra og nedover. Ved rengjøring av tak arbeides det i den retningen lyset faller. Flekker fjernes med en fuktig klut.

633 Våte metoder brukes på alle overflater som tåler vann og alkalier. Før rengjøring dekkes alle overflater som ikke tåler vann, til med plast. Rengjøringen utføres ved at et alkalisk grovrengjøringsmiddel (fortynnet i henhold til bruksanvisning) påføres i et tynt lag på overflaten med lavtrykkssprøyte (må ikke renne). Rengjøringsmiddel påføres nedenfra og oppover på vegger. Etter nødvendig virketid tørker man over flaten med en fuktig trådmopp av bomull eller blandingsfiber med god sugeevne. Ved tørking arbeides det ovenfra og nedover. Gjenstridige flekker kan fjernes med klut eller håndpad. Ved behov må det ettertørkes til overflaten er tørr (fuktfølsomme materialer).

Lister, stikkontakter o.l. avtørkes med klut. Tak deles inn i felter. Det arbeides i den retningen lyset faller inn i rommet (retning bort fra dominerende lyskilde).

634 Hovedrengjøring av sanitærrom. I sanitærrom søles det mye med vann. Tak, vegger og installasjoner bør derfor vaskes om lag en gang pr. år. Til hovedrengjøring er det mest rasjonelt å bruke skumsprøyter og spyling med slange. Skummet sprayes på vegger og installasjoner nedenfra og oppover. Mens midlet virker, bearbeides flatene med mopp eller håndpads. Skummet spyles av med rent vann, denne gang ovenfra og ned. På egnede flater fjernes fuktigheten med nal ovenfra og ned. Gjenværende fuktighet tørkes av med mopper. Alkaliske rengjøringsmidler benyttes først. Dersom det er rester av kalk, rust eller annet syreløselig smuss igjen på overflaten, rengjøres den en gang til med surt skumrengjøringsmiddel. Eventuell desinfeksjon utføres til slutt på rene overflater. Skumrengjøring forutsetter tilkoblingsmuligheter for vann og sluk i golvet. I rom uten sluk benyttes lavtrykkssprøyte og mopp, se pkt. 633. Denne metoden benyttes også på himlingen.

64 Møbelpleie

641 Generelt. Bruksmåte og brukshyppighet for produkter til møbelpleie varierer avhengig av produkttype og overflaten de skal brukes på. Les bruksanvisningen nøye og følg den.

642 Polering med møbelpolish utføres gjerne tre til seks ganger i året. Møbelpolish sprayes vanligvis direkte på overflaten som skal poleres. Deretter poleres til tørr overflate med en myk klut, f.eks. støvklut.

643 Oljebehandling av teak og tilsvarende tresorter utføres også vanligvis tre til seks ganger i året. Olje påføres med en ren, myk klut. Etter at oljen har trukket inn i ca. 10 minutter, tørkes overskuddet av med en tørr, myk klut. Brukte kluter kan selvantenne og må vaskes straks eller kastes i søppelbøtte for brannfarlig avfall.

7 Ulike inventaroverflater

71 Rengjøringsfrekvens

Rengjøringsfrekvensen må tilpasses graden av tilsmussing. På et middels belastet kontor er rengjøring to til tre ganger i uken tilstrekkelig. Rengjøringen utføres ved støvtørking de fleste dagene. Arbeidsbord og andre steder med litt fettholdig smuss tørkes av med fuktig klut to til fire ganger i måneden. Steder med stor belastning som f.eks. inventar i resepsjoner, skoler, barnehager og sanitærrom, trenger derimot rengjøring fem ganger i uken.

72 Overflater av tre

Møbler i treverk benyttes mye til kontorinnredninger og brukes også til en rekke andre innredningsoverflater som dører, lister, panel og rammer. Tre er et forholdsvis mykt materiale som lett får riper og hakk. Fukt som trenger ned gjennom skadet overflatebehandling, kan misfarge treverket. Våte rengjøringsmetoder bør derfor unngås. All fuktighet må tørkes opp etter rengjøring.

Massivt tre er kostbart, tungt og følsomt både for temperaturvekslinger og variasjoner i luftfuktighet. I moderne møbler brukes derfor som regel finert treverk hvor hoveddelen av treverket består av sponplate, lamelltre eller kryssfiner, mens overflaten er dekket av en 0,6 – 0,8 mm tykk plate av ønsket tresort. Dette gjør materialene lettere og mer dimensjonsstabile, men gir samtidig begrenset mulighet for reetablering av ny overflate f.eks. ved sliping og omlakkering.

Treverk fås ubehandlet og med mange forskjellige typer overflatebehandling. Det vanligste er malt eller lakkert overflate, men mer eksklusive møbler kan være behandlet med olje, voks eller politur. Dette er dyre og sårbare overflatebehandlinger som krever riktig pleie.

Oljete flater kan over tid avgi gasser fra løsemidler og forårsake problemer med innemiljøet. Om rengjøring, vedlikehold og rengjøringstekniske egenskaper, se tabell 72.

Tabell 72

Rengjøringstekniske egenskaper til overflater av tre

73 Myke og halvharde overflater

En rekke myke og halvharde materialer brukes til overflater på inventar og innredninger, blant annet:

– vinyl (PVC) til bl.a. møbeltrekk (skai-møbler), stolseter og benkeplater

– polyolefin plast (polyetylen/polypropylen) til bl.a. stolseter

– linoleum til bordplater

– akrylplast eller pleksiglass til bl.a. deksler, vinduer i skillevegger

– glassfiberarmert polyester til stolseter

– melaminplast til bl.a. dørblader, benke- og bordplater ("respatex"-laminat), brytere og stikkontakter

– herdeplast (epoksy, polyuretan) til f.eks. vegger i våtrom

– oljemaling (alkyd) til bl.a. dørblad, karmer og lister

– vannbasert interiørmaling (lateks) til bl.a. vegger og himlinger

Slike materialer har vanligvis en forholdsvis vannbestandig og rengjøringsvennlig overflate, men enkelte materialer, f.eks. silkematte laminatdører, får lett flekker som er vanskelige å fjerne. Mange av materialene benyttes til overflatebehandling av møbler og innredning av treverk og til overflatebehandling av andre bygningsmaterialer. Egenskapene varierer avhengig av materialtypen. Om rengjøring, vedlikehold og rengjøringstekniske egenskaper, se tabell 73.

Tabell 73

Rengjøringstekniske egenskaper til myke og halvharde overflater

74 Harde overflater

Harde overflater omfatter materialer som glass, emalje, glasserte fliser, sanitærporselen, kunstig stein, naturstein og metaller. Felles for disse er at de har en tett og hard overflate slik at smuss ikke trekker inn i materialet. Enkelte overflater har glansegenskaper som gjør at smuss lett blir synlig. De kan derfor kreve forholdsvis mye rengjøring. Eksempler er børstet stål i heiser og glass i dører, bordflater og trapper (som del av rekkverk). Egenskapene varierer avhengig av materialtypen. Om rengjøring, vedlikehold og rengjøringstekniske egenskaper, se tabell 74.

Tabell 74

Rengjøringstekniske egenskaper til harde overflater

75 Møbeltrekk

Stoppede møbler kan være trukket med møbelstoff, lær, skinn eller kunstig skinn. Møbelstoff kan ha svært varierende egenskaper avhengig av hvilke tekstilfibrer som er benyttet. Tekstilfibrer er omtalt i Byggforvaltning 741.203. Ofte brukes blandinger av flere forskjellige fibertyper i garn til møbelstoff. Garnet er som regel tvunnet og stoffet tett vevd. Lær og skinn fins også i mange kvaliteter som kan kreve ulik behandling. Dekkfarget lær er vanligst. Overflaten er belagt med en tynn "malingsfilm" som gir noe beskyttelse av det underliggende læret. Anilinfarget lær er gjennomfarget og kan ha en svært porøs og åpen overflate. Kunstig skinn eller skai er laget av vinyl (PVC) og er omtalt under pkt. 73. Tabell 75 gir en enkel oversikt over rengjøringstekniske egenskaper til møbelstoff og hovedtypene av lær og skinn. Graden av stopping og stoppingsmateriale kan også ha stor betydning for slike egenskaper. Dyprensing kan være vanskelig å utføre på møbler med vattert stopping (lang tørketid, risiko for bløding av fargestoffer). Flekkfjerning på tekstiler er omtalt i Byggforvaltning 741.203.

Tabell 75

Rengjøringstekniske egenskaper til møbeltrekk

76 Tapeter

Tapet fås i mange varianter og kvaliteter, fra ikke-vaskbare papirtapeter til tykke våtromstapeter av vinyl. Vaskbare papirtapeter er belagt med en tynn plasthinne og tåler derfor noe fuktighet. Vinyltapeter har en tykkere plasthinne og kan tåle store mengder vann og sterke kjemikalier. Til strietapet brukes naturmaterialer som jute, hamp, lin eller glassfiber. Materialene er som regel vevd og limt på en bakside av papir, og enkelte brukes hovedsakelig for å oppnå en mønstret flate for overmaling (glassfiber). Malt strie behandles som malte flater, se pkt. 73. Tekstiltapeter består av forskjellige tekstilfibrer som er limt på papir. De kan ha ulike typer overflate (parallelle tråder, velur, kretong). Enkelte tekstiltapeter kan vaskes med lunkent vann og allrengjøringsmiddel. Ved vask rengjøres en høyde av tapetet om gangen og én vegg i hver arbeidsøkt. Om rengjøring for øvrig samt vedlikehold og rengjøringstekniske egenskaper, se tabell 76.

Tabell 76

Rengjøringstekniske egenskaper til tapeter

8 Referanser

81 Utarbeidelse

Bladet er skrevet av Steinar K. Nilsen. Saksbehandler har vært Grete Kjeldsen. Redaksjonen ble avsluttet i oktober 2000.

82 Litteratur

821 Nilsen, S. K., Dahl, I., Jørgensen, O., og Schneider, T. Cleaning with micro-fibre-cloths – A good alternative to cleaning with chemicals? Indoor Air ’99, proceedings Vol. 3, pp. 62 – 67.

822 Schneider, T., Nilsen, S. K. og Dahl, I. Cleaning methods, their effectiveness and airborne dust generation. Building and environment Vol. 29, No. 3/1994, pp. 369 – 372.

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.