0 Generelt

 

Fra Rikshospitalet. Foto: Teknologisk institutt

 

01 Innhold

Dette bladet gir råd og anbefalinger for effektivt, hygienisk og kvalitetsbevisst renhold i sykehus og andre helseinstitusjoner. Bladet omhandler krav og forutsetninger, hygiene, rengjøringsløsninger og -systemer, kvalitetskrav og ansvarsfordeling. Spesielle rengjøringsoppgaver som smittevask og desinfeksjon er også beskrevet.

Generell informasjon om renholdsplanlegging er gitt i Byggforvaltning 700.211. Kjemikalier, utstyr, maskiner og metoder for rengjøring av golv, inventar og innredningsoverflater er beskrevet i Byggforvaltning 740.218, 741.203 og 741.204. Tilrettelegging for rasjonelt renhold er beskrevet i Planløsning 379.243.

 

02 Hensikt og målgruppe

Sykehusinfeksjoner rammer 8–12 % av innlagte pasienter ved norske sykehus [821]. Slike infeksjoner forekommer også ganske ofte ved sykehjem (ca. 6,5 %) [822]. Et rent miljø er nødvendig for å oppnå god hygiene og lav infeksjonsbelastning ved sykehus og andre helseinstitusjoner [823].

Bladet retter seg spesielt mot renholdsavdelinger i sykehus og helseinstitusjoner, renholdsleverandører, og bygningsforvaltere og driftspersonale innen helsesektoren. Hygieneansvarlige må være med i planlegging av alt renhold i helseinstitusjoner. I tillegg må det benyttes annen renholdsfaglig kompetanse.

 

03 Definisjoner

– Desinfeksjon er en metode for å uskadeliggjøre mikroorganismer og å få tallet på sykdomsframkallende mikroorganismer så lavt at de ikke kan overføre smitte og føre til sykdom.

– Desinfeksjonsmiddel er et middel godkjent for bruk til kjemisk desinfeksjon av lokaler, innredning og inventar, og utstyr som ikke tåler varme.

– Humanbiologisk avfall er sekret fra slimhinner, øyne, luftveier, munnhule, hud, samt urin, avføring, blod og vevsdeler.

– Hygienerenhold er renhold av lokaler der det stilles spesielle krav til renholdsresultat og til måten renholdet blir utført på for å redusere risikoen for smitte.

– Regelmessig renhold er renhold som blir utført regelmessig (oftere enn 1 g/måned). Regelmessig renhold kan omfatte lettere vedlikehold av golv og inventar.

– Periodisk rengjøring er rengjøringsoppgaver som ikke utføres regelmessig, og oppgaver som utføres sjeldnere enn regelmessig renhold (> 1 måned).

– Rengjøring er fjerning av smuss. Rengjøring brukes i dette bladet om arbeid som blir gjort etter en behovsvurdering, for eksempel hovedrengjøring, og om selve arbeidsoperasjonen.

– Lettere vedlikehold er planmessig arbeid som blir utført med faste tidsintervaller for å opprettholde overflatens smussavvisende egenskaper, blankhet, sklisikkerhet og/eller antistatiske egenskaper.

– Renholdsobjekt er et objekt eller en gjenstand som skal holdes rent/ren.

– Renholdssystem er kombinasjoner av rengjøringsmetoder og rengjøringsfrekvenser som skal gi en ønsket rengjøringskvalitet.

– Sterilisering er en prosess som ved hjelp av varme eller kjemiske midler o.l. dreper alle mikroorganismer.

 

04 Henvisninger

Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven)

Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. med tilhørende forskrifter (arbeidsmiljøloven)

Plan- og bygningsloven (pbl)

Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier

Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen

Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner – sykehusinfeksjoner

Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie

Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning

Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg

Standarder:

NS-INSTA 800 Rengjøringskvalitet – Målesystem for vurdering av rengjøringskvalitet

NS-EN 1822-1 Høyeffektive luftfiltre (HEPA og ULPA) – Del 1: Klassifisering, ytelsesprøving og merking

Planløsning:

330.140 Omsorgsboliger. Utforming, størrelse og standard

343.307 Sykehjem

379.243 Tilrettelegging for rasjonelt renhold. Del I og II

Byggdetaljer:

421.505 Krav til innemiljøet i yrkes- og servicebygninger

Byggforvaltning:

700.211 Renholdsplanlegging

740.218 Renhold av inventar- og innredningsoverflater. Midler og metoder. Del I og II

741.203 Renhold av teppegolv. Midler og metoder

741.204 Renhold av myke, halvharde og harde golv. Midler og metoder

 

1 Offentlige krav

11 Smittevernloven

Smittevernloven med tilhørende forskrifter krever at alle helseinstitusjoner skal ha et infeksjonskontrollprogram som blant annet omfatter infeksjonsforebygging. Viktige ledd i infeksjonsforebygging er blant annet håndhygiene, rutiner for håndtering, rengjøring og desinfeksjon av materialer og utstyr, og renholdsrutiner for ulike lokaler. Loven stiller krav om at det skal foreligge skriftlige retningslinjer for vask av tekstiler samt vask og ev. desinfeksjon av senger og sengeutstyr. Veiledningen til loven har et eget kapittel om renhold hvor det påpekes at det er viktig å utarbeide prosedyrer for renhold av lokaler. Prosedyrene bør som et minimum omfatte:

– rengjøringsfrekvens

– rengjøringssystem lagt opp etter behov, det vil si etter graden av tilsmussing og aktivitetene i lokalene

– behandling av rengjøringsutstyr

Lokale helsemyndigheter, det vil si kommunelegen for kommunale institusjoner, og hygieneansvarlige (hygienekomité, infeksjonskontrollpersonell e.l.) for de enkelte regionale helseforetak har ansvar for å følge opp at lovens krav etterleves.

Statens helsetilsyn har utarbeidet veiledninger og retningslinjer om smittevern i helseinstitusjoner. Disse omfatter blant annet behandling av tekstiler, håndhygiene, og avfallshåndtering.

 

12 Arbeidsmiljøloven

Arbeidstilsynet har utarbeidet en veiledning til arbeidsmiljøloven som omfatter arbeidsmiljø i helseinstitusjoner [832]. Veiledningen omhandler blant annet krav til vern mot smitte, og krav til utforming, tilgjengelighet og romplassering, se pkt. 2.

 

13 Desinfeksjonsmidler

Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til bruk i helse- og sykepleie krever at kjemiske desinfeksjonsmidler skal være registrert og godkjent for slik bruk. Godkjenning forvaltes av Statens legemiddelverk. Dette må det tas hensyn til ved valg av desinfeksjonsmidler for bruk i tilknytning til renhold.

 

14 Teknisk forskrift til pbl

TEK krever at alle bygninger skal være tilrettelagt for effektiv drift og enkelt og effektivt vedlikehold og renhold. Alle overflater som er i kontakt med tilluft eller romluft skal være tilgjengelige for renhold. Kravet er utdypet i veiledningen.

 

15 Statisk elektrisitet

Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg stiller krav til bruk av antistatiske golvbelegg i rom der elektriske utladninger kan medføre fare for pasient eller omgivelser, for eksempel i operasjonssaler. Dette må det tas hensyn til ved valg av rengjørings- og vedlikeholdssystemer for slike rom. Se også Byggdetaljer 540.222 Forebygging av statisk elektrisitet.

 

2 Tilrettelegging for renhold og god hygiene

21 Planlegging av bygninger

For å oppnå et rasjonelt renhold er det viktig at forholdene legges til rette allerede under planlegging av bygningen. Se anbefalinger gitt i Planløsning 379.243. Arbeidstilsynets veiledning [832] stiller krav til innredning og utforming av helseinstitusjoner. Det stilles blant annet krav om overbygget inngangsparti med smusshindrende tiltak, se fig. 21, terskelfrie dører med tilstrekkelig bredde, stikkontakter i brukervennlig høyde og renholdsvennlig og sklisikkert golvbelegg. Kravene er først og fremst utformet for å sikre effektiv og sikker transport av personale og pasienter og enkel tilkobling av medisinsk utstyr, men bidrar samtidig til bedre tilgjengelighet med hensyn til renhold og bruk av renholdsmaskiner.

 

Fig. 21

Arbeidstilsynets veiledning om arbeidsmiljø i helseinstitusjoner [832] stiller krav om overbygget inngangsparti med smusshindrende tiltak. Fra Rikshospitalet. Foto: Teknologisk institutt

 

22 Renholdssentral

Renholdsfunksjonen er betydelig større ved en helseinstitusjon enn i de fleste andre miljøer. Derfor er det behov for flere og forholdsvis store renholdsrom. Renholdssentralen bør etableres i tilknytning til andre servicefunksjoner, som sengesentral, tekstilforsyning og ev. vaskeri. Vaskeri eller renholdssentral, se fig. 22, må ha kapasitet til daglig vask av et høyt antall mopper (avhengig av institusjonens størrelse), mottak for skitne mopper, og kjølerom for oppbevaring av rene mopper (ett døgns forbruk). Sørg for garderober og personalrom i tilknytning til renholdssentralen.

 

Fig. 22

I sykehus er det behov for stor renholdssentral og moppevaskeri med god kapasitet. Fra Rikshospitalet. Foto: Teknologisk institutt

 

23 Rene og urene soner

Rom hvor urent materiale håndteres, rengjøres eller behandles, for eksempel skyllerom, vaskeri og moppevaskeri, sterilsentral og sengesentral, må deles inn i ren og uren sone slik at man unngår krysskontaminering av rent utstyr og materialer.

 

24 Installasjoner og utstyr

241 Sanitærinstallasjoner krever forholdsvis tunge og tidkrevende rengjøringsmetoder, og effektivt renhold er en forutsetning for god hygiene. Installasjoner i pasientrom, skyllerom, toaletter og andre sanitærrom bør være veggmonterte med rørføringer inn i veggen. God plass rundt installasjonene gjør det lett å komme til for å gjøre rent.

242 Armaturer og dispensere for såpe o.l. bør ha albuebetjening og rengjøringsvennlig utforming og overflate. Dispensere for toalettpapir og tørkepapir bør være lukkede og låsbare for å unngå kontaminering fra aerosoler, hender osv.

243 Ledninger på golvet er til hinder for renhold. Løse ledninger bør henges opp, og ledninger til medisinsk utstyr bør føres fram over himlingen til nedhengte satelitter, eller via kabellister til tilkoblingspunkter langs veggen.

 

25 Overflater

251 Berøringsflater som dørhåndtak, dørblader, dørkarmer og gelendre må kunne rengjøres med våte rengjøringsmetoder. Samtidig må det være lett å kontrollere at de er synlig rene etter rengjøring. Slike flater bør derfor ha en forholdsvis blank, smussavvisende og vannbestandig overflate.

252 Fenderlister og hjørnebeskyttelse bør benyttes i korridorer, se fig. 252. Dører bør beskyttes med sparkeplater til over fenderlistnivå. Avrundede hjørner slites mindre og er lettere å rengjøre enn skarpe kanter.

 

Fig. 252

Hjørnebeskyttelse og fenderlister reduserer slitasje. Åpne og frie flater i fellesarealer bidrar til et effektivt renhold. Fra Rikshospitalet. Foto: Teknologisk institutt

 

253 Orden. Sørg for at alle overflater er tilgjengelige for renhold. Forbruksartikler og utstyr bør oppbevares i lukkede skap, og ikke plasseres på golvet, i vindusposter, på ledningslister eller andre steder hvor de er til hinder for renholdet.

 

26 HMS og innemiljø

Renholdssystemet må utformes med omhu for å unngå skadelige effekter. Hensynet til renholderen må veie tungt ved valg av rengjøringstekniske løsninger og hygieniske krav må tilfredsstilles.

Renhold er avgjørende for innemiljøet. Sviktende renhold skaper dårlig trivsel, gir redusert produktivitet og kan føre til helseproblemer [824]. Riktig renhold bidrar til å redusere mengden av mikrobielle og allergene partikler på overflater og i lufta, og virker derved helsefremmende for både pasienter og personale.

 

27 Krav til renholdere

271 Opplæring. Alle medarbeidere innen renholdsfunksjonen må gis grundig opplæring i hygienisk riktig renhold og de hygieniske rutiner og retningslinjer som gjelder for institusjonen. Opplæringsrutinene må utarbeides i samarbeid med hygieneansvarlig.

272 Arbeidstøy. Renholdere er i kontakt med rent og urent utstyr, og skal derfor bruke arbeidstøy, se fig. 272. Arbeidstøyet bør skiftes daglig eller hyppigere dersom det blir tilsølt av materiale som medfører risiko for smitte. Fottøy er en del av arbeidsantrekket, og det må stelles og rengjøres regelmessig. Bruk alltid strømper i åpne sko. Arbeidssko skal ikke benyttes utenfor arbeidsstedet. I romgruppe 1, se pkt. 32, skal renholderne følge de påkledningsregler som gjelder pleiepersonalet. Dette kan omfatte bruk av sterilt engangstøy, munnbind, hansker og overtrekksko.

 

Fig. 272

Renholdere skal benytte arbeidstøy. Fra Rikshospitalet. Foto: Teknologisk institutt

 

273 Håndhygiene. God håndhygiene reduserer sykehusinfeksjoner med 30–50 % [825], og er en viktig del av den personlige hygienen for alle ansatte ved en helseinstitusjon, også for dem i renholdsfunksjonen.

Hansker bør benyttes i forbindelse med alt renholdsarbeid i helseinstitusjoner. Hendene skal vaskes før man tar på hanskene, og umiddelbart etter at de tas av. Hendene skal også vaskes før håndtering av:

– sterilt utstyr

– desinfisert utstyr

– rene tekstiler

Hendene skal alltid vaskes umiddelbart etter:

– toalettbesøk

– kontakt med humanbiologisk materiale

274 Personlig hygiene. Hår og skjegg må være velstelt, og langt hår skal settes opp eller bindes sammen bak. Negler skal være korte, avrundede og rene. Kunstige negler, neglelakk og smykker som ringer og armbånd er som regel ikke tillatt. Armbåndsur er også til hinder for god hygiene.

 

3 Prinsipper for hygienerenhold

31 Risikofaktorer

Den viktigste risikofaktoren når det gjelder smitte, er søl av humanbiologisk materiale. Fingermerker og flekker fra annet væskesøl kan også danne grobunn for, og bidra til, spredning av mikroorganismer. Opphopning av større mengder støv, avfall og løst smuss er først og fremst av estetisk betydning, men kan også redusere den hygieniske standarden.

 

32 Romgrupper – hygienenivåer

321 Gruppeinndeling. Rom ved helseinstitusjoner deles inn i tre grupper avhengig av krav til renhold og hygienisk standard [823].

322 Romgruppe 1 omfatter rom der infiserte eller infeksjonsømfintlige pasienter blir stelt eller behandlet, for eksempel operasjonsavdelinger, postoperative avdelinger, intensivavdelinger, fødeavdelinger, isolater, og tilstøtende sluser og skyllerom.

323 Romgruppe 2 er lokaler med middels risiko for smitte, for eksempel sykerom, undersøkelses- og behandlingsrom, skyllerom, venterom o.l.

324 Romgruppe 3 er rom uten nevneverdig smitterisiko, for eksempel korridorer, trapper, kontorer, vestibyle og andre lokaler som ikke har spesiell tilknytning til pleiefunksjonen.

 

33 Rengjøringsprinsipper

Tabell 33 a og b oppsummerer prinsipper for rengjøring av henholdsvis romgruppe 1 og romgruppene 2 og 3. Prinsippene er mer detaljert behandlet i pkt. 34–38.

 

Tabell 33 a

Prinsipper for renhold i romgruppe 1 – rom med store krav til renhet

 

Tabell 33 b

Prinsipper for renhold i romgruppe 2 og 3

 

34 Valg av rengjøringsteknisk materiell

341 Rengjøringsmidler skal ikke legge igjen salter eller andre næringsstoffer, men etterlate blanke og rene flater ved riktig bruk.

342 Desinfeksjonsmidler skal være registrert og godkjent for bruk i helseinstitusjoner. Vær oppmerksom på at mange desinfeksjonsmidler er allergiframkallende. Hygieneansvarlig må konsulteres i forbindelse med valg av desinfeksjonsmidler. Se pkt. 513 for mer informasjon om kjemiske desinfeksjonsmidler.

343 Alt rengjøringsutstyr (kluter, mopper, mopperammer og -skaft, bøtter, spruteflasker), renholdsvogner, bakker, moppedunker o.l. skal lett kunne rengjøres og må tåle varmedesinfeksjon, se pkt. 512.

344 Gripeflater som moppeskaft o.l. må ha en jevn og rengjøringsvennlig overflate. Skumgummiholker og andre porøse gripeflater må ikke benyttes.

345 Engangsutstyr bør brukes der det er mulig. Eksempler på engangsutstyr som kan bidra til bedre hygiene, er tørrmopper (hygienemopper, oljemopper) til golv og inventar og dispenserbaserte toalettbørster av papir.

346 Rengjøringsmaskiner som støvsugere, poleringsmaskiner og kombinasjonsmaskiner må ha effektive støvoppsamlingssystemer, for eksempel HEPA-filter klasse H 14 med utskillingsgrad 99,995 % i henhold til NS-EN 1822-1. Alle innvendige vanntanker og smussbeholdere med tilhørende slanger må kunne rengjøres, desinfiseres og tørkes.

 

35 Valg av rengjøringsmetoder

351 Generelt. Undersøkelser [821] har vist at valg av rengjøringsmetode for golv har liten betydning for hygienen. Mengden av mikroorganismer ble redusert etter rengjøring med fukt- og våtmopp, mens vask med klut ga en økning på 49 %. Med unntak av våtvask ga ingen av metodene nevneverdig økning av bakterieantallet i romlufta etter renhold, men tørrmopping ga noe økning av partikkelinnholdet i romlufta. Andre undersøkelser har imidlertid vist at riktig bruk av tørrmopp ikke fører til en økning i forekomsten av partikler i romluft, se [826] og [827]. Konklusjonen er at gammeldags vask med kost og klut er lite egnet i sykehus. Valg av rengjøringsmetode for øvrig må gjøres på bakgrunn av type og mengde smuss. Se også metoder beskrevet i Byggforvaltning 741.204 og 740.218.

352 Romgruppe 1 rengjøres med engangskluter og -mopper i størst mulig grad. Ved "streng isolasjon" skal det kun benyttes engangskluter og -mopper. Egnet rengjøringsløsning og ev. desinfeksjonsmiddel må benyttes til å fjerne søl og flekker. Rengjøringsløsningen sprayes direkte på flekken eller på klut/mopp.

353 Romgruppe 2 og 3 kan rengjøres med tørre eller fuktige (sentrifugetørre) metoder uten bruk av kjemikalier. Valg av metode avhenger av smusstype.

354 Fuktige rom som bad, toalett og skyllerom rengjøres med våt metode, for eksempel spraymopping av golv med sanitærrengjøringsmiddel. I slike rom må det alltid forventes at det har forekommet søl av humanbiologisk materiale, selv om dette ikke er synlig. På installasjoner benyttes også våte metoder, for eksempel mikrofiberklut eller klut/børste og rengjøringsmiddel, etterfulgt av tørking.

 

36 Hygienisk arbeidssystematikk

361 Rent og urent. En forutsetning for å hindre spredning av smitte er å skille rent og urent. Som rent regnes bare alt rengjort og ubrukt utstyr, rengjøringsvann og rengjøringsmateriell. Alt som har vært i bruk må regnes som urent og må behandles deretter, avhengig av romgruppe.

362 Hygienesoner – "rent til urent"-prinsippet. Alle rom og overflater i helseinstitusjoner skal rengjøres i en slik rekkefølge at man beveger seg fra de mest rene til gradvis mer urene lokaler eller overflater. I praksis betyr dette at sykerom rengjøres før tilgrensende fellesarealer og toaletter, og at områder rundt pasienten, inventar og høyereliggende flater rengjøres før golvet. Innen romgruppe 1 skal rom med beskyttelsesisolerte pasienter rengjøres først, og isoleringsrom med infiserte pasienter rengjøres til slutt. Overflatene må også rengjøres i riktig rekkefølge, og rekkefølgen på inventarrengjøring i et sykerom/beboerrom med tilhørende sanitærrom vil for eksempel være: Nattbord/seng, skaptopper, vindusposter, brystning/ledningslist, inventar, dør/dørkarmer, speil, hylle, vask, toalett.

Toalett rengjøres først utenpå, fra toppen og ned.

363 Bytting av utstyr. Kluter og mopper byttes når man går fra en romgruppe til en annen. Ved forflytning fra rom til rom innen gruppe 2 skal også kluter og mopper byttes. Skitne kluter skal ikke skylles opp i rengjøringsIøsning, men legges til side for vask og varmedesinfeksjon når alle flater har blitt brukt. I romgruppe 1 skal alt utstyr byttes når man forflytter seg fra rom til rom (rombundet utstyr).

364 Blanke flater skal ettertørkes med papirhåndklær e.l. og være synlig rene etter rengjøring.

365 Rengjøringsvogn bør ikke bringes med inn i romgruppe 2, men etterlates i korridoren utenfor sykerommet for å unngå smittetransport via hjul.

 

37 Behandling av rengjøringsutstyr

371 Generelt. Alt utstyr skal være rent når det tas i bruk. En oversikt over behandlingsmetoder for vanlig rengjøringsutstyr er vist i tabell 371.

 

Tabell 371

Behandling av rengjøringsutstyr

 

372 Spesielt for romgruppe 1. Alt utstyr med unntak av ev. flergangsmopper og -kluter skal være rombundet. Mopper, kluter, moppestativ, moppeskaft, bøtter og alt annet utstyr skal være desinfisert når det tas i bruk. Brukt engangsutstyr merkes med gult og sendes til forbrenning i forbrenningsanlegg for infisert materiale. Bøtter tømmes i dekontaminator i tilstøtende skyllerom eller pasienttoalett, og bøtter og utstyr dekontamineres i skyllerom. Bøtter skal alltid være dekontaminert før man fyller på ny rengjøringsløsning. Brukte flergangsmopper og -kluter pakkes i lukket emballasje merket gult (infisert) og sendes til vaskeri for varmedesinfeksjon.

373 Renholdsområder med bare romgruppe 3. Utstyr som for eksempel benyttes i kontorfløyer der alle rom er i gruppe 3, kan behandles på vanlig måte uten desinfeksjon. Dette forutsetter at utstyret oppbevares og rengjøres i eget renholdsrom i tilknytning til renholdsområdet.

 

38 Merking og fargekoder

381 Generelt. I helseinstitusjoner brukes fargekoding for å skille mellom grader av smitterisiko. Disse fargekodene benyttes gjerne på kluter og utstyr som brukes til renhold samt på emballasje for transport/oppbevaring av materiell.

382 Gult markerer STOR SMITTERISIKO. Rom der pasienter er isolert på grunn av smittsom sykdom markeres gjerne med gult skilt eller trekant. Gule sekker/poser med mopper, kluter, tekstiler eller avfall viser at innholdet må behandles med forsiktighet og etter bestemte regler på grunn av smittefare. Kluter og mopper til bruk i romgruppe 1 bør være merket med gult. Også emballasje til brukte mopper, kluter og engangsutstyr fra romgruppe 1 merkes gult.

383 Rødt betyr URENT og brukes på utstyr som benyttes til rengjøring av toaletter, og på poser, sekker, bakker og dunker for oppbevaring og transport av brukte kluter og mopper fra romgruppe 2 og 3. Tekstiler tilsølt med avføring eller urin fra ikke-smittebærende pasienter merkes ofte også rødt.

384 Blått markerer RENT og brukes gjerne på kluter til inventarrengjøring, og på dunker, poser og bakker for oppbevaring av rene kluter og mopper.

385 Grønt markerer STERILT og benyttes blant annet til tekstiler for bruk i romgruppe 1.

 

4 Renholdssystem

41 Renholdsbehov

Renholdsbehovet bør vurderes ut fra hygieniske, innemiljømessige og estetiske krav, og erfaringer og skjønn i forhold til dette. Renholdssystemet bør omfatte alle flater og alt utstyr i lokalene. Ta utgangspunkt i et godt tegningsunderlag med beskrivelser av lokalene, og foreta en befaring i lokalene. Slik får man et godt grunnlag for å beskrive romtyper, vurdere renholdsbehov og velge rengjøringstekniske løsninger i forhold til ønsket kvalitetsnivå, smusstyper, smussmengde, materialvalg, møblering og andre faktorer som påvirker renholdet.

 

42 Renholdsløsninger

421 Generelt. Renholdet kan legges opp på forskjellige måter. Tidligere benyttet man nesten utelukkende "programmert renhold", med faste renholdsoppgaver til faste tider, men nå har kvalitetsstyrt renhold, der renholdet styres av kvalitetskrav og smussbelastning, blitt mer vanlig. Mer informasjon om programmert og kvalitetsstyrt renhold er gitt i Byggforvaltning 700.211 og NS-INSTA 800.

422 Ved kvalitetsstyrt renhold varieres rengjøringsmetoder og omfang i forhold til belastningen. Renholderen har ansvaret for å påse at avtalt kvalitet oppnås. Først vurderes renholdsbehovet til overflatene i lokalet. Etter avsluttet renhold vurderes oppnådd kvalitet ved visuell egenkontroll og sammenliknes med avtalte kvalitetsnivåer. Slike renholdsløsninger sikrer jevn kvalitet og optimal utnyttelse av ressursene.

423 I sykehus og andre helseinstitusjoner er det alltid nødvendig med noe programmert renhold for å ivareta hygieniske krav. Samtidig må man sørge for at renholdssystemet ivaretar akutte behov for å fjerne uforutsette forurensninger av humanbiologisk materiale fra lokaler og overflater, se pkt. 44. Kvalitetskrav kan benyttes til oppfølging av både programmert renhold og nødvendig akuttrengjøring. Derfor anbefales det å benytte kvalitetsstyrt renhold i størst mulig grad også i helseinstitusjoner.

 

43 Regelmessig renhold

Det regelmessige renholdet bør omfatte rengjøring av alle tilgjengelige vannrette flater og berøringsflater i lokalene, samt flekkfjerning og ev. støvfjerning på vinduer, møbeltekstiler, vegger, bord- og stolbein og andre loddrette flater. I lokaler med vanlig takhøyde (opp til ca. 3 m) bør det ikke settes noen grense for hvor høyt det skal gjøres rent. For eksempel bør det regelmessige renholdet også omfatte fjerning av spindelvev og støvansamlinger på himlingen (rundt ventiler og i hjørner).

Lettere vedlikehold av golv og inventar, for eksempel polering av golv med high-speed-maskiner, påføring av møbelpolish og rengjøringsrelaterte serviceoppgaver som tømming av avfallsbeholder og etterfylling av sanitærmateriell, er også en del av det regelmessige renholdet.

 

44 Akuttrengjøring

Søl av humanbiologisk materiale skal tørkes opp umiddelbart med papir e.l. Bruk engangshansker. Opptørket materiale emballeres og behandles som risikoavfall. Etter opptørking skal det rengjøres med spraymopping og egnet rengjøringsmiddel. Avhengig av risiko for smitte kan det være nødvendig å utføre flekkdesinfeksjon før eller etter rengjøring. Se pkt. 5 og 6.

 

45 Flater og lokaler med høye hygienekrav

451 Lokaler som sanitærrom, skyllerom, sterilsentraler, operasjonssaler, isolasjonsrom og andre rom der det stilles høye krav til hygiene eller kan forekomme søl av humanbiologisk materiale, skal ha et hyppig og programmert renhold med høye kvalitetskrav. Renholdet må utføres med fuktige eller våte metoder, og overflater som har vært forurenset med materiale som kan medføre risiko for smitte skal desinfiseres med egnet metode, se pkt. 5 om desinfeksjon og smittevask. Se også pkt. 6 om renhold i spesielle rom.

452 Berøringsflater kan bidra til spredning via kontaktsmitte. Alle berøringsflater skal derfor rengjøres daglig (programmert), for eksempel med en fuktig mikrofiberklut eller annen fuktig metode slik at hudfett, salter og mikroorganismer fjernes. Eksempler på berøringsflater som må rengjøres daglig, er:

– dørhåndtak og berøringsflater rundt håndtak

– gelendre

– armlener på stoler i pasientrom, TV-rom osv.

– undersøkelsesbenker (hvis de er tildekket med nytt papir for hver pasient, se også pkt. 453)

– vaskeservant, armatur, og hendler og ev. andre berøringsflater på dispensere til sanitærmateriell og håndhygiene

– toalett, inklusive knapp for nedtrekk og toalettsete

I rom i gruppe 1 og rom i tilknytning til disse, bør i tillegg følgende flater rengjøres og eventuelt desinfiseres daglig:

– alle håndtak (på skuffer, skap osv.)

– arbeidsbenker

– vegg bak arbeidsbenker og vasker

– stativ for avfall og urene tekstiler

– brytere, tastaturer og telefoner

453 Badekar og utildekkede undersøkelsesbenker skal rengjøres og desinfiseres hver gang de er blitt brukt.

454 Toaletter i felles pasienttoalettrom ved sykehjemsavdelinger bør spritdesinfiseres etter hver bruker.

455 Mage-/tarminfeksjoner. I pasientrom/beboelsesrom med pasienter med mage-/tarminfeksjoner bør berøringsflater, nattbord, toaletter og håndvasker desinfiseres daglig.

 

46 Kvalitetskrav og frekvenser

461 Visuell kvalitet. Tabell 461 a inneholder eksempler på kvalitetskrav og renholdsfrekvenser (vurderingsfrekvenser) for lokaler i sykehus og helseinstitusjoner. Kvalitetsprofiler for slike lokaler fins i tabellene 461 b og c. For flater og rom med høye hygienekrav, se pkt. 45, bør det stilles krav om at overflatene skal være helt synlig rene etter rengjøring. Fordi NS-INSTA 800 tillater én smussforekomst også for det høyeste kvalitetsnivået som er definert, må dette beskrives som tilleggskrav, for eksempel: "Etter rengjøring og ev. ettertørking skal det ikke forekomme synlig smuss på personnære flater, berøringsflater og liggeflater". Eksempler på tilleggskrav i spesielle lokaler er beskrevet i tabell 461 a.

 

Tabell 461 a

Eksempler på kvalitetsprofiler, tilleggskrav og renholdsfrekvens i sykehus og helseinstitusjoner

1) Kvalitetsprofil iht. tabell 461 b og c

2) Før renhold

3) Nivå tilpasses golvbelegg

4) Avhengig av bruksfrekvens/belastning

5) Se også pkt. 61

 

Tabell 461 b

Eksempler på kvalitetsprofiler for lokaler i romgruppe 2 og 3, basert på NS-INSTA 800. Nivå 5 er høyeste kvalitetsnivå.

 

Tabell 461 c

Eksempler på kvalitetsprofiler for spesielle rom med høye hygienekrav – lokaler i romgruppe 1

 

462 Instrumentelle kvalitetsmål. I tillegg til visuelle kvalitetskrav, bør det kreves bruk av instrumentelle målinger for å ivareta krav til:

– støv på overflater i alle oppholdsrom: for å sikre et støvmessig godt innemiljø, se [826] og [828]

– sklisikkerhet (friksjon) og blankhet (glans) på golv: for å forebygge fallulykker og opprettholde en rengjøringsvennlig og godt vedlikeholdt overflate

– overflatemotstand til golvbelegg i rom hvor elektriske utladninger kan medføre fare for pasient eller omgivelser: for å hindre at det bygges opp isolerende filmer i lokaler med antistatiske, dissipative eller ledende golvbelegg

NS-INSTA 800 beskriver også metoder for instrumentell kvalitetskontroll av renhold og tilhørende kvalitetsnivåer. Forslag til krav for de ulike rommene er vist i tabell 461 a. Glanskrav må tilpasses golvbelegget. Blanke golv kan gi inntrykk av å være glatte, og det anbefales derfor å ha en silkematt til halvblank overflate (glansnivå 2 til 3) i lokaler hvor personer med gangbesvær ferdes.

 

47 Periodisk rengjøring

Behovet for periodiske arbeider, som hovedrengjøring og oppskuring og polishbehandling av harde golv, vil bli betydelig redusert hvis det regelmessige renholdet omfatter alle overflater i lokalene inklusive lettere vedlikehold av golv, se pkt. 43. Imidlertid vil det fortsatt være behov for hovedrengjøring i romgruppe 1 og 2, samt i lokaler der det forekommer fete forurensninger. Det samme gjelder lokaler med renholdsflater som ikke er tilgjengelige for regelmessig renhold, for eksempel mer enn 3 m høye flater i trappehus og atrier. Tabell 47 viser eksempler på periodiske rengjøringsoppgaver som bør inngå i renholdssystemet for sykehus og andre helseinstitusjoner. Tabellen viser også anbefalte rengjørings- og vedlikeholdsmetoder og frekvenser. Nærmere beskrivelse av metodene er gitt i Byggforvaltning 740.218, 741.203 og 741.204.

 

Tabell 47

Eksempler på periodiske rengjøringsoppgaver for forskjellige lokaler og overflater i sykehus og andre helseinstitusjoner

 

48 Renholdsplaner

481 Generelt. For å få klare og oversiktlige planer for renholdet bør man utarbeide planer for ulike nivåer, som detaljeres ut fra hvem som er mottaker. Se også Byggforvaltning 700.211.

482 Overordnet plan. Utarbeid en overordnet plan som klargjør hovedtrekkene i renholdsarbeidet og gir en oversikt over totale arealer og grupper av arealer med forskjellige renholdsbehov, og tilhørende kvalitetsnivåer og frekvenser. Overordnet plan bør også inneholde en årsplan som forteller hvilke periodiske arbeider som skal utføres og når de skal gjøres.

483 Renholdsinstruks. Den overordnede planen danner grunnlaget for instruksen til renholderne. Instruksen bør beskrive hva arbeidet omfatter i de forskjellige romtyper, hvilke rengjøringstekniske løsninger som skal benyttes, når arbeidet skal utføres og eventuelle kvalitetskrav som stilles. Instruksen bør også inneholde metodebeskrivelser for de forskjellige arbeidsoperasjonene, bruksanvisninger for kjemikalier, maskiner og utstyr, og ev. vedlikeholdsinstrukser for maskiner og HMS-datablader for merkepliktige kjemikalier.

484 Arbeidsplaner. I forbindelse med kvalitetsstyrt renhold bør man også utarbeide arbeidsplaner som viser hva man vanligvis må utføre av rengjøringsaktiviteter i de enkelte typer av lokaler for å oppfylle kvalitetskravene som er stilt. Eksempel på en slik arbeidsplan er vist i tabell 484.

 

Tabell 484

Eksempel på arbeidsplan som kan ivareta krav til visuell kvalitetsprofil C samt krav til hygiene, støvnivå, glansnivå og friksjonsnivå

1) Horisontale inventaroverflater innenfor en sirkel med radius 1 m foran brukeren (skrivebord, nattbord osv.), berøringsflater på dører, bord, stoler og dispensere

2) Vanskelig tilgjengelige flater

3) Børsting benyttes på stoppede møbler

4) Flater på høyder over 1,8 m og opp til 3,0 m

5) Berøringsflater på dører, gelendre osv.

6) Dører og ventiler

7) Støvsuging benyttes på tepper

8) Overside av nedhengte installasjoner

 

5 Spesielle oppgaver

51 Desinfeksjon og sterilisering

511 Generelt. Desinfeksjon og sterilisering er et viktig ledd i kampen mot sykehusinfeksjoner. For hyppig bruk av desinfeksjonsmidler kan bidra til utvikling av resistente mikrober. Desinfeksjon skal derfor ikke inngå i de vanlige rutinene for regelmessig renhold, men bare utføres på bestemte overflater i romgruppe 1 eller etter spesielle hendelser (akuttrengjøring). Ved desinfeksjon drepes de fleste sykdomsframkallende mikrober, men sporer fra sporedannende bakterier kan unnslippe. Desinfeksjon blir ofte kombinert med en rengjøringsprosess som fjerner synlig smuss. Ved sterilisering drepes alle mikrober, også bakteriesporer. Desinfeksjon og sterilisering kan utføres på forskjellige måter, og metode må velges på grunnlag av krav til renhet og hva utstyret/overflaten tåler.

512 Varmedesinfeksjon benyttes på utstyr som tåler høy temperatur og mye fuktighet, for eksempel moppestativ, bøtter, toalettbørster osv. Varmedesinfeksjon kan utføres ved koking i alkalisk vann (pH-verdi > 11) i 5–10 minutter (helt overdekket med vann), eller maskinelt i spyledekontaminator eller vaskedekontaminator ved minimum 85 °C i 3–10 minutter, avhengig av maskintype og vaskeprogram (3 minutter bare hvis desinfeksjon skjer etter rengjøring).

513 Kjemisk desinfeksjon brukes på utstyr som ikke tåler varme og mye fuktighet, eller på større flater som det ikke er praktisk mulig å varmedesinfisere. Eksempler er overflater i lokaler og utstyr som moppeskaft, rengjøringsvogner og -maskiner. Det fins mange typer desinfeksjonsmidler, se tabell 513. Oksidative midler (for eksempel virkon) og klorforbindelser (for eksempel kloramin) er mest benyttet til desinfeksjon av flater og rengjøringsteknisk materiell som ikke kan varmedesinfiseres. Les bruksanvisning og advarselsmerking på etiketten, og følg anvisninger om beskyttelsestiltak.

 

Tabell 513

Bruksområder og bruksmåte for de vanligste kjemiske desinfeksjonsmidlene [825]

 

514 Vanndampsterilisering (autoklavering) brukes til medisinsk utstyr (for eksempel operasjonsutstyr) og tekstiler som tåler fuktighet og varme. Steriliseringen foregår under trykk ved 121 °C (100 kPa overtrykk) i 15–20 minutter eller 134 °C (200 kPa overtrykk) i 5 minutter. Våt sterilisering er mer effektiv enn tørr sterilisering.

515 Tørr sterilisering er godt egnet til glass og metall, men kan ikke benyttes på tekstiler og porøse materialer. Steriliseringen skjer i tørr luft ved:

– 160 °C i minst 2 timer

– 170 °C i minst 1 time

– 180 °C i minst 30 minutter

 

52 Smittevask og flekkdesinfeksjon

Smittevask og flekkdesinfeksjon utføres i operasjonssaler og andre steder der omgivelser og overflater har blitt forurenset med humanbiologisk materiale som kan medføre smittefare. Ved slike rengjøringsoppgaver må man benytte egnet beskyttelsesutstyr som frakk, hansker, munnbind og briller/visir. Videre må man følge prosedyrer som er utarbeidet av hygieneansvarlig. Omfanget av desinfeksjonen avgjøres gjerne av medisinsk personell som var tilstede da forurensningen oppsto. Rengjøringsprosedyren omfatter gjerne:

1. Fjerning av synlig søl og forurensning med absorberende materiale tilsatt desinfeksjonsmiddel, eller avtørking av overflater der det er mistanke om søl med klut e.l. som er tilsatt desinfeksjonsmiddel

2. Påføring av desinfeksjonsmiddel, gjerne i form av gjennomfuktet cellestoff

3. Virketid 30–60 minutter, overflaten holdes fuktig

4. Våt rengjøring av overflaten

Etter endt rengjøring behandles alt utstyr, engangsmateriale, beskyttelsestøy osv. som smittefarlig og desinfiseres eller destrueres i henhold til gjeldende regler ved institusjonen/avdelingen.

 

53 Avfallshåndtering

531 Generelt er det liten risiko forbundet med avfallshåndtering i en helseinstitusjon, men avfall må håndteres riktig for å holde smittefaren nede. Det meste av avfallet er vanlig husholdningsavfall (mat, papir, emballasje o.l.) som skal sorteres og behandles i henhold til gjeldende kommunale bestemmelser. Imidlertid må det tas spesielle hensyn ved behandling av risikoavfall.

532 Risikoavfall. Håndtering av humanbiologisk avfall (vev, blod, ekskreter, sekreter) og smitteavfall (puss, humanbiologisk materiale fra smittebærende pasienter) medfører risiko for smitte, og bestemte prosedyrer må følges. Stikkende/skjærende gjenstander regnes også som risikoavfall. Risikoavfall skal sorteres og emballeres der avfallet oppstår, og merkes gult for smitte. Stikkende eller skjærende utstyr skal legges direkte i kanyleboks som deretter emballeres. Tykke gule plastsekker brukes gjerne som emballasje. Emballasjen skal være ren utenpå, og den skal lukkes før transport til ev. midlertidig lagring. Skadet emballasje skal puttes direkte i ny plastsekk, og man må desinfisere og rengjøre ev. infiserte områder/overflater, se pkt. 52. Alt smittefarlig avfall bør forbrennes. Midlertidig oppbevaring av risikoavfall skal skje i eget rom med undertrykksventilasjon. Humanbiologisk avfall bør bringes direkte til forbrenning eller oppbevares i eget kjøle-/fryserom.

533 Avfallsbøtter og sekkestativer må rengjøres daglig og desinfiseres ved behov.

 

54 Behandling av tekstiler

541 Hygiene. Alt tøy må behandles på en hygienisk måte. Alt sengetøy og brukt tøy fra personale og pasienter regnes som urent og mulig smittefarlig. Sengetøy tas forsiktig av slik at minst mulig støv virvles opp. Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for behandling av tekstiler i helseinstitusjoner [833].

542 Urent tøy samles i sekker nærmest mulig brukerstedet. Sekkene merkes og transporteres til vaskeri (uren side) for varmedesinfeksjon, det vil si vask ved 85 °C i minimum 10 minutter. Eventuell mellomlagring skal skje i eget rom utenfor sengeavdelingen. Ved håndtering av urent tøy, bør man benytte smittefrakk, hansker og munnbind.

543 Smittetøy er alt tøy fra pasienter med infeksjoner. Smittetøy skal legges i gul plastpose på smittestedet, som deretter legges i gul samlesekk og sendes til vask umiddelbart. På vaskeriet håndteres smittetøy i et eget rom, atskilt fra annet urent tøy, av personale iført smittefrakk, hette, hansker munnbind og skoovertrekk. Smittetøy vaskes og varmedesinfiseres i egen maskin. Ved behov varmedesinfiseres disse maskinene ved kokvask uten tøy.

544 Dyner og puter som ikke er synlig tilsølt vaskes omtrent 1 g/måned ved 85 °C i minimum 10 minutter.

545 Rent tøy behandles på ren side i vaskeriet av personale iført rent arbeidstøy. Hansker skal alltid benyttes ved håndtering av rent tøy. Rent tøy lagres tørt i rent tøylager. Tøyet skal være tildekket under transport. Ubrukt tøy som har vært på pasientrom skal ikke legges tilbake på rent tøylager.

546 Transportvogner og sekkestativer for tekstilposer rengjøres etter bruk (mellom hver transport) og desinfiseres ved behov.

 

55 Rengjøring av senger og sengeutstyr

Senger skal være rene når de overtas av en ny pasient. Rengjøring og behandling av senger og madrasser kan foregå ved avdelingen eller i egen sengebehandlingsstasjon eller sengesentral. Vanligvis benyttes våt rengjøring med varmt vann og inventarrengjøringsmiddel og påfølgende ettertørking. Senger som har vært benyttet av infiserte pasienter eller hvor det har blitt sølt med humanbiologisk materiale, skal desinfiseres etter bruk.

 

6 Renhold i spesielle rom

61 Operasjonssaler

Operasjonssaler tilhører romgruppe 1, og hygieniske retningslinjer for renhold i slike rom skal følges, se pkt. 3 og pkt. 4. I operasjonssaler og tilstøtende rom skal golv og horisontale flater rengjøres daglig. I enkelte lokaler, som korridor, innledningsrom, sluser, håndvaskrom og desinfeksjonsrom, kan det være behov for hyppigere renhold (2–3 g/dag), avhengig av bruksintensitet. Våte eller fuktige metoder og vanlige rengjøringsmidler for bruk i sykehus, benyttes til rengjøring. Desinfeksjon utføres generelt ved behov, men på enkelte overflater er det nødvendig med rutinemessig desinfeksjon. Se også pkt. 5 om desinfeksjon og smittevask. Tabell 61 viser en oversikt over frekvenser for regelmessig renhold og desinfeksjon av forskjellige overflater i operasjonssaler. Egne retningslinjer bør utarbeides for rengjøring og desinfeksjon av spesielle medisinske apparater og innretninger som LAF-tak, anestesivogn, monitoreringsutstyr osv.

 

Tabell 61

Frekvenser for regelmessig renhold og desinfeksjon av overflater i operasjonssaler [825]

1) Desinfiseres på stue, kjøres ut til vask på vaskerom etter endt virketid

 

62 Isolat

621 Generelt. Isolat tilhører romgruppe 1, og hygieniske retningslinjer for renhold i slike rom skal følges, se pkt. 3 og pkt. 4. Beskyttelsestiltak og rengjøringsrutiner er avhengig av hvilket isolasjonsregime som gjelder.

622 Streng isolasjon brukes der det er mistanke om mikrober med høy infeksjonsrisiko, resistente mikrober og i tilfeller der man ikke godtar noen spredning i miljøet. Slike lokaler merkes gjerne med rødt skilt på døra.

623 Luftsmitteregime brukes ved mistanke om mikrober som kan overføres via støv, aerosoler og dråper. Lokaler med luftsmitteregime merkes gjerne med rosa skilt på døra.

624 Kontaktsmitteregime brukes ved mistanke om mikrober som kan overføres ved kontakt med kroppsvæsker eller forurenset utstyr. Lokaler med kontaktsmitteregime merkes gjerne med gult skilt på døra.

625 Blodsmitteregime brukes der humanbiologisk materiale kan være smittefarlig, men der blod er dominerende bærer av smittestoff. Pasienten ligger som regel på et vanlig pasientrom.

626 Beskyttende isolasjon benyttes ved store brannskader og i forbindelse med pasienter med sterkt nedsatt immunforsvar eller som har annet behov for beskyttelse mot infeksjoner. Lokalet merkes gjerne med blått skilt på døra.

627 Rengjøringsrutiner og beskyttelsestiltak for de forskjellige isolasjonsregimene er vist i tabell 627. Renholdet utføres av renholdere som har nødvendig opplæring for rengjøring i slike rom. Beskyttelsesutstyr skal tas på/av i sluse eller forgang utenfor rommet. Bestemte prosedyrer for på-/avkledning skal følges avhengig av isolasjonsregime. Rengjøringsutstyr behandles som beskrevet i pkt. 372. Tekstiler og sengetøy skal også behandles i henhold til spesielle rutiner, se pkt. 54.

 

Tabell 627

Rutiner og beskyttelsestiltak for rengjøring av isolat i helseinstitusjoner [825]

1) Håndtak, knapper, lamper, brytere, ringesnor, hendler, vindushasper, fjernkontroll, telefon osv.

2) Ventiler, berøringsflater rundt senger, sprutsoner bak og rundt vasker, toaletter osv.

 

7 Ansvarsfordeling og organisering

71 Ansvarsfordeling

Renhold i helseinstitusjoner utføres som regel av både pleiepersonale og renholdspersonale. Ansvarsfordelingen må avklares slik at man unngår konflikter. Tabell 71 viser eksempler på ansvarsfordeling for renhold i noen lokaler i en helseinstitusjon. Ved kvalitetsstyrt renhold kan det være hensiktsmessig å overlate en større del av renholdsansvaret til renholderne.

 

Tabell 71

Eksempler på ansvarsfordeling for renhold mellom pleiepersonale og renholdspersonale

 

72 Organisering

721 Ledelse. Renholdsfunksjonen bør ledes av en høgskoleutdannet person med god kunnskap om renhold og hygiene, for eksempel hygienesykepleier, husøkonom e.l.

722 Kontakt og koordinering. Det må være nær kontakt mellom og daglig koordinering av renholdere og brukere på den enkelte avdeling.

723 Hver renholder bør få så nær opp til vanlig arbeidsdag som mulig. Man bør dele lokalene inn i områder som rengjøres av én eller flere renholdere.

724 Organisering i team på to til tre renholdere som dekker et større område har vist seg å gi fordeler i form av bedre arbeidsmiljø, fleksibilitet og kontinuitet. Teamarbeid er velegnet for gjennomføring av kvalitetsstyrt renhold. Ordningen er fleksibel og gjør det lettere å tilpasse seg aktuell belastning i de ulike delene av en institusjon til enhver tid.

 

73 Oppfølging

731 Egenkontroll. Den viktigste oppfølgingen av renholdet utføres av renholderen selv, som vurderer om arbeidet er utført i henhold til de avtalte krav.

732 Løpende oppfølging. Renholdet bør følges opp jevnlig av en rengjøringsansvarlig og fagkyndig person. Hygieneansvarlige må trekkes inn i oppfølgingen.

733 Kvalitetskontroll må foretas jevnlig dersom det utføres kvalitetsstyrt renhold. NS-INSTA 800 forutsetter at grundig kvalitetskontroll foretas minimum fire ganger per år.

734 Revisjon. Med visse intervaller må man også vurdere om utviklingen på renholdsområdet eller endringer i institusjonen tilsier revidering av renholdssystemet.

 

8 Referanser

81 Utarbeidelse

Dette bladet er utarbeidet av Steinar K. Nilsen. Fagredaktør har vært Grete Kjeldsen. Faglig redigering ble avsluttet i november 2004.

 

82 Litteratur

821 Andersen, Bjørg Marit mfl. Golvrengjøring på pasientrom – Effekt på bakterier, smuss og partikler. Tidskrift for Den norske Lægeforening nr. 6, 1997

822 Årsmelding 1999 – Seksjon for sykehushygiene, Ullevål sykehus 30.03.2000

823 Hovig, B. og Lystad, A. Infeksjonssykdommer – Epidemiologi, mikrobiologi og smittevern. Oslo, 1994

824 Aas, Kjell og Levy, Finn. Hus og helse. Oslo, 1991

825 Andersen, Bjørg Marit. Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Klinikk for forebyggende medisin. Ullevål universitetssykehus HF, 2003

826 Schneider, Thomas mfl. Quality of cleaning quantified. Building and Environment, vol. 29 (1994), no. 3

827 Ljungqvist, Bengt og Reinmüller, Berit. Alstring av luftburna föroreningar i samband med golvrengöring. Renhetsteknik 3:2002

828 Nilsen S.K. mfl. An intervention study of the relationships between indoor air-related health problems, productivity and cleanliness in an office setting. Indoor Air 2002, Monterey 30 june–5 july 2002, Proceedings vol. 3

829 Andersen, Bjørg Marit. Håndbok i hygiene og smittevern – sykehjem og langtidsinstitusjoner. Seksjon for sykehushygiene. Ullevål Sykehus, 2000

830 Stordalen, Jørn. Den usynlige fare – lærebok i hygiene. Bergen, 1997

831 Elstrøm, Petter. Smittevern i helseinstitusjoner. Oslo, 2002

832 Arbeidsmiljø i helseinstitusjoner. Arbeidstilsynets veiledninger. Best. nr. 512. Oslo, 2002

833 Sosial- og helsedirektoratet. Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av tekstiler som benyttes i helseinstitusjoner. Sosial- og helsedirektoratet, IS-1941. Oslo, 1994

 

 

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.