Renhold i boliger. Tilrettelegging og metoder

Byggforskserien

Vår 2001
700.218
Sist endret 01.01.2001
Printet av uinnlogget bruker 22.06.2024 © SINTEF. Ettertrykk forbudt.

700.218

Renhold i boliger. Tilrettelegging og metoder

Vår 2001
Tilbaketrukket

Generelt

 

Fig. v

 

01 Innhold

Dette bladet gir råd og anbefalinger for effektivt renhold i private boliger. Bladet orienterer om midler og utstyr, moderne rengjøringsmetoder, rengjøringsfrekvenser, tilrettelegging og organisering av renhold. Profesjonelt renhold er beskrevet i Byggforvaltning 700.211, 740.218, 741.203 og 741.204.

 

02 Bakgrunn og hensikt

Riktig renhold er avgjørende for kvaliteten på innemiljøet. Vår renholdskultur er dårligere enn for noen tiår siden. En årsak er at den hjemmeværende husmoren stort sett tilhører historien. Dagens yrkesliv gjør at vi har liten tid til tradisjonelt renhold. Nye overflatematerialer og moderne rengjøringsmetoder gjør det imidlertid mulig å utføre renhold både effektivt og tilfredsstillende.

 

03 Henvisninger

Plan- og bygningsloven (pbl)

Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning

Standarder:

NS-EN 1822 Høyeffektive luftfiltre (HEPA og ULPA).

Del 1 – 5

Planløsning:

323.101 Inngangsparti

379.243 Renhold og renholdsrom i store bygg

Byggdetaljer:

550.221 Sentralstøvsugeranlegg

552.301 Ventilasjon av boliger. Prinsipper og behov

552.302 Naturlig og mekanisk avtrekksventilasjon i småhus

552.303 Balansert ventilasjon i småhus

Gruppe 57 om byggevarer og materialer

Byggforvaltning:

700.211 Renholdsplanlegging

700.212 Renhold i skoler og barnehager

740.218 Renhold av inventar- og innredningsoverflater. Midler og metoder

741.203 Renhold av teppegolv. Midler og metoder

741.204 Renhold av myke, halvharde og harde golv. Midler og metoder

752.215 Boligventilasjon. Drift og vedlikehold

 

Tilrettelegging for renhold

11 Generelt

Riktig utforming og innredning av boligen kan forenkle renholdet vesentlig.

 

12 Inngangspartiet

Mye smuss blir trukket inn i huset utenfra. Inngangsparti med hensiktsmessig utforming kan gi et renere hus. God utforming av inngangspartiet starter med atkomstarealene. Gang- og kjøreveier inn til huset bør helst være belagt med betong- eller steinprodukter. Inngangspartiet bør være overbygd, og foran døra bør det ligge fotskraperist i hele bredden på inngangen. Boliger bør også ha en luftsluse i form av et vindfang e.l. som kan lukkes. Støv i luften utenfra, f.eks. pollen og andre allergiframkallende stoffer, blir dermed hindret i å komme inn. Dessuten kan man ta av skitne sko og klær før man går inn i boligen. Se også Planløsning 323.101.

 

13 Vinduer

Vinduer bør tilrettelegges for pussing fra innsiden. Vinduer som kan åpnes slik at utsiden vender inn, gir lettest renhold. Eksempler er sidehengslede innadslående vinduer, glidehengslede vinduer og dreievinduer med horisontal eller vertikal akse. Sprosser gjør det vanskeligere å gjøre rent.

 

14 Innredning

141 Unngå støvdepoter. Rommene bør innredes slik at man unngår støvdepoter og kriker og kroker som er vanskelig tilgjengelige for renhold. Alle vannrette flater samler støv. Tekstiler som tepper og gardiner kan være depoter for mange typer forurensninger (støv, lukt, gasser, matrester). Sørg derfor å ha minst mulig vannrette flater som horisontalt profilert panel, brystninger, åpne bokhyller og skaptopper ("hyllefaktor") og så lite tekstiler ("loddenfaktor") som mulig, uten at det går på trivselen løs. Kjøkkenskap og garderobeskap som ikke går opp til himlingen, er store støvsamlere. Ofte benyttes også plassen oppå skapet til oppbevaring, noe som gjør renholdet vanskeligere og mer tidkrevende. Skap som går opp til himlingen, gir mer oppbevaringsplass og mindre støv og fettavleiringer. Eksisterende skap kan bygges på med ekstra seksjoner/skapdører.

142 Oppvaskbenker. I oppvaskbenker vil det alltid være en viss risiko for lekkasje fra rørinstallasjonene. Oppbevaring av fuktige kluter og håndklær medfører at risikoen for mugg- og bakterievekst er stor. Skapet kan også være vanskelig å holde rent, og soppskader kan forekomme fordi lekkasjer er vanskelige å oppdage i tide. Det kan derfor være fornuftig å utforme skapet helt uten bunn og med et fuktbestandig golvbelegg trukket helt innunder skapet og litt oppover veggen bak skapet. Skapet vil da bli lettere å inspisere og gjøre rent. Innredningen kan utformes med kurver på hjul og flyttbare hyller.

 

15 Installasjoner

151 Varmeovner i form av radiatorer og elektriske panelovner bør ha en plan overside og glatt overflate. Underkanten av installasjonen bør være minst 300 mm over golvet, og avstanden mellom ovn/radiator og veggen bak bør være minst 100 mm. Enkelte ovner kan vippes fram fra veggen for å lette rengjøringen.

152 Ventilasjonsanlegg. Ventilasjon i form av et balansert ventilasjonsanlegg med godt filter vil sammen med tette ytterveggskonstruksjoner redusere støvmengden i huset. Avtrekksventilasjon med tilluft via vindusspalter tilfører urenset uteluft og anbefales derfor ikke i områder med forurenset uteluft. Friskluftsventiler, avtrekksventiler og ventilasjonsaggregater må være plassert og utformet slik at de er lette å komme til med tanke på rengjøring og vedlikehold. Se for øvrig Byggdetaljer 552.301, 552.302, 552.303 og Byggforvaltning 752.215.

153 Kjøkkenventilatorer må være utstyrt med fettfilter for å samle opp fettet før det avsettes på viftehjul og i avtrekkskanal. Fettfilteret må kunne skiftes eller tas ut og rengjøres med vanlig såpevann.

154 Sanitærinstallasjoner. Sanitærrom og installasjoner som dusjkabinetter, badekar, håndvasker og toaletter må rengjøres ofte og med arbeidskrevende rengjøringsmetoder. Sørg for god plass rundt installasjoner som toaletter og håndvasker. Dusjkabinetter bør installeres slik at de kan flyttes for renhold og inspeksjon. Badekar bør være uten front eller ha lett demonterbar front slik at det kan gjøres rent under og bak installasjonen. Boblebad må rengjøres etter produsentens anvisninger. Sanitærporselen bør være veggmontert med avløp og vanntilførsel via vegg, se fig. 154. Golv i alle våtrom må ha sluk og tilstrekkelig fall mot sluk slik at ansamling av vann og kalkutfellinger unngås.

Utenpåliggende rør samler støv og gjør det ofte vanskelig å komme til på baksiden. Rør bør derfor kasses inn og skjules i størst mulig grad. Av hensyn til risiko for lekkasjer og fuktskader bør det benyttes rør i rør-system på vannrør. Avløpsrør må kunne inspiseres for lekkasjer.

 

Fig. 154

Fig. 154

Veggmonterte sanitærinstallasjoner med skjult rørføring

 

16 Materialvalg

161 Rengjøringsvennlighet. For å kunne gjennomføre et effektivt renhold bør overflatematerialer ha følgende egenskaper:

– god slitasjebestandighet og lite behov for vedlikehold

– holdbarhet overfor de rengjøringskjemikaliene som må benyttes for å holde det rent

– lav porøsitet slik at smuss og rengjøringsvann ikke trekker inn i overflaten

– middels glans slik at overflaten er lett å gjøre ren samtidig som smusset ikke blir alt for lett synlig (blanke flater kan være ønskelig på steder med høye hygieniske krav)

– jevn overflate uten struktur som smusset kan feste seg i

162 Vegger og dører. Glatte vinyltapeter og malte flater er lettest å holde rene. Glassfibervev/miljøtapet bør males med smussavvisende (halvblank) maling. Ubehandlede strå- og strietapeter samt flossete tekstiltapeter samler mye støv og bør unngås. Det kan også være vanskelig å fjerne flekker fra slike materialer. På overflater hvor det kan forventes mange fingermerker, f.eks. dørblad og dørkarmer, bør det benyttes materialer som tåler hyppig bruk av fuktighet og rengjøringsmidler. Man bør velge alkydmaling framfor vannbasert maling på slike flater. Overflater i nærheten av ventilasjonsåpninger og over ovner tilsmusses lett og bør derfor være så glatte og smussavvisende som mulig.

163 Golvmaterialer. Golvbelegget bør ha minst mulig behov for tilførsel av pleiemidler (polish, olje, voks). Ingen belegg er vedlikeholdsfrie, men materialer som vinylbelegg, finslipt stein og sintrede keramiske fliser krever normalt lite vedlikehold og tåler forholdsvis høye belastninger. Slike materialer egner seg derfor godt i inngangspartier, på kjøkken og i våtrom. Linoleum, tregolv og laminatgolv er godt egnet i tørre soner, men bør unngås i nærheten av inngangspartier og andre steder hvor det kan forekomme fuktighet og sand. Lakkerte tregolv er lettere å holde rene enn laminatgolv og andre typer tregolv (lutet, oljet). Marmor kan skades av vegsalt, syrer, sand o.l. og bør derfor ikke benyttes i eller nær inngangspartier eller i sanitærrom, se pkt. 164. Heldekkende tepper samler mye forurensninger som er vanskelig å fjerne og bør unngås av hensyn til inneklimaet. Dette gjelder spesielt der hvor barn oppholder seg.

164 Materialvalg i våte soner. Golv, vegger og installasjoner i baderom og toaletter utsettes for hudfett, såper, rust, irr, urin og andre tungtløselige smusstyper, og må av og til rengjøres med sterke kjemikalier, se pkt. 55. Materialer som benyttes på slike flater, må derfor være vannbestandige og tåle sterke syrer og alkalier. Eksempler på materialer med god vann- og kjemikaliebestandighet er rustfritt stål, keramiske fliser, silikatbasert stein, vinylbelegg og herdeplast (f.eks. to-komponent akrylplast). Kalkholdige materialer som marmor, kalkstein, terrazzo og kunstmarmor tåler ikke syrer og er derfor lite egnet på vegger og golv i våtrom. Fugemasser i bevegelsesfuger bør være tilsatt soppdreper slik at de ikke misfarges. Sklisikre golvmaterialer kan ofte være vanskelige å holde rene. Dette kan føre til oppbygging av smuss som på sikt reduserer sklisikkerheten. Velg derfor materialer med innpreget mønster eller svak strukturering framfor overflater med høy ruhetsgrad, dersom kravene til sklisikkerhet skal bli ivaretatt.

Inventar og innredninger, f.eks. benkeplater rundt håndvasker o.l., må også være av vann- og kjemikaliebestandige materialer.

 

Hyppighet, omfang og organisering

21 Hvor ofte vi bør gjøre rent

Med et systematisk løpende renhold, hvor fjerning av støv er det viktigste, samt grundig hovedrenhold to ganger i året, kan man faktisk forebygge allergi og astma. I moderne kontorbygninger er det vanlig å utføre løpende renhold minst én gang pr. uke. Vi må gjøre rent minst like ofte hjemme, fordi vi faktisk tilbringer nesten dobbelt så mye tid her. Rom hvor det tilbringes mye tid, f.eks. soverom og barneværelser, bør tas litt oftere enn entré og liknende rom. Baderom og toaletter må også gis høy prioritet. Kjøkkenventilatorer og fettfiltre bør rengjøres minst én gang pr. måned. I tillegg til det løpende renholdet bør man en til to ganger i året foreta en grundig storrengjøring, se pkt. 222.

 

22 Hva renholdet bør omfatte

221 Løpende ukentlig renhold bør omfatte fjerning av støv og synlig smuss fra alle vannrette overflater som golv, bord, hyller, skaptopper, lister, billedrammer, vindusposter osv. I tillegg bør man for trivselens skyld fjerne eventuelle flekker fra andre overflater, og av og til støvsuge gardiner, tekstiltapeter og andre loddrette tekstiloverflater. Ordtaket "det man ikke ser, har man ikke vondt av", gjelder ikke for skitt og støv. Det er derfor viktig å rengjøre smusskjulende overflater som tepper og stoppede møbler ekstra grundig. Skjulte smussdepoter må heller ikke glemmes. Eksempler på slike depoter er skaptopper, underlag for løse sitteputer i stoler og sofaer, områder bak panelovner og radiatorer, golv under badekar og dusjkabinetter, og golv i oppvaskbenker. For øvrig er det viktig å konsentrere den daglige innsatsen mot de overflatene som vi er mest i kontakt med (person-nære flater). Eksempler er senger og sengetøy, golv i barneværelser, arbeidsbord o.l.

222 Storrengjøringen må omfatte alle de overflatene som ikke rengjøres i det løpende renholdet, det vil si vasking av vegger og tak, rens av tepper, skifting og vask av gardiner, pussing av vinduer, og støvsuging av bøker og "hyllefyll".

 

23 Hvordan vi gjør rent

Overdreven bruk av vann og såpe kan gi skader på lite vannbestandige materialer som linoleum, parkett og møbeltre. Hyppig våtvask kan også føre til at vann trekker inn under golvbelegget med råte og vekst av andre mikroorganismer som resultat. Derfor må vi vurdere nøye hvilken rengjøringsmetode som er best egnet for oppgaven vi skal løse. Mesteparten av rengjøringen innebærer støvfjerning. Støvfjerningen kan gjøres med helt tørre rengjøringsmetoder, f.eks. ved bruk av støvklut, støvsuger eller syntetiske mopper. Flekker som sitter hardt, kan sprayes med vann eller utblandet rengjøringsmiddel og tørkes bort for hånd med en klut. Syntetiske mopper har vist seg å ha minst like god rengjøringseffekt som fuktig klut og mopp. Best effekt av de tørre rengjøringsmetodene har imidlertid oljeimpregnerte mopper, som kan brukes på både inventar og golv, se fig. 23. Rengjøringsmetoder og -utstyr er nærmere behandlet i pkt. 5.

 

Fig. 23

Fig. 23

Tregolv og laminatgolv bør rengjøres med tørre metoder, som her hvor det brukes en oljeimpregnert mopp.

Foto: Inger Dahl/ISS Norge AS

 

24 Organisering av renholdet

Renhold er noe de fleste kan være med på, så her kan alle familiemedlemmene bidra. Større barn og ungdom kan etter litt opplæring selv ta ansvaret for renholdet i sitt eget rom. Utføres renholdet ofte slik at det ikke bygger seg opp tykke lag med støv, kan også allergikere og astmatikere ta del i rengjøringen. Dersom man har knapt med tid, anbefales det å lage et renholdsprogram slik at arbeidet kan fordeles utover uka. Man kan f.eks. ta ett rom om dagen, slik at man kommer gjennom hele huset i løpet av uka.

 

Renholdskjemikalier

31 Valg og bruk av renholdskjemikalier

All bruk av kjemikalier kan medføre helserisiko. Første bud er derfor å vurdere om man i det hele tatt trenger kjemikalier. Må man bruke kjemikalier, er det viktig å velge produkter som ikke avgir forbindelser til romluften, legger igjen irriterende stoffer på overflaten, eller inneholder allergiframkallende parfymer, konserveringsmidler eller løsemidler (formaldehyd, isothiasoliner, terpener). Det fins flere hundre rengjøringsmidler å velge mellom. Noen generelle råd er:

– Kjøp produkter fra seriøse produsenter.

– Kjøp kun produkter med norsk bruksanvisning og innholdsdeklarasjon på etiketten.

– Unngå produkter som inneholder organiske løsemidler.

– Unngå produkter som inneholder unødvendige forbindelser som fargestoffer og parfymer.

– Velg mest mulig nøytrale vaskemidler.

Ring gjerne til produsenten/leverandøren dersom du er usikker på om produktet kan inneholde allergiframkallende stoffer eller løsemidler. Be eventuelt om produktdatablad.

For øvrig bør man velge rengjøringsmidler ut fra overflatens egenskaper (kjemikaliebestandighet, vannbestandighet) og hvilken smusstype som skal fjernes, se pkt. 33.

Ved bruk av kjemikalier må man huske følgende:

– Les alltid bruksanvisningen nøye og følg den.

– Doser riktig. De fleste produkter virker best i den bruksoppløsningen som anbefales. Overdosering medfører risiko for skader og opphoping av såperester på overflaten.

– Gi produktene nødvendig virketid.

– Bruk nødvendig verneutstyr.

 

32 pH-begrepet

En viktig egenskap ved alle vannbaserte renholdskjemikalier er pH-verdien. pH er et mål for surhetsgrad, og pH-skalaen går fra 0 – 14, hvor 7 er nøytralt, det vil si rent vann. I ytterkantene av skalaen finner vi de kraftigste rengjøringsmidlene i form av sterkt sure (ned mot pH = 0) og sterkt alkaliske (opp mot pH = 14) produkter, se fig. 32. pH-skalaen er en logaritmisk skala. Det betyr at et alkalisk produkt med pH = 12 er 10 000 ganger sterkere enn et svakt alkalisk produkt med pH = 8. Alkaliske produkter har vanligvis gode fettløsende egenskaper, mens sure produkter egner seg best til å løse opp kalk, kalksåper, rust og irr.

 

Fig. 32

Fig. 32

pH-skalaen, med pH-området for renholdskjemikalier til ulike oppgaver

 

33 Aktuelle rengjøringsmidler

331 Nøytrale allrengjøringsmidler, også kalt universalrengjøringsmidler (pH = 6,5 – 9), kan brukes til rengjøring av inventar. Midlene egner seg godt til å fjerne lett tilsmussing og litt fettholdig smuss.

332 Sanitærrengjøringsmidler brukes til å fjerne hudfett, såperester og mindre mengder kalksåper og kalkbelegg på golv og installasjoner i våtrom. Produktene er vanligvis svakt sure til svakt alkaliske (pH = 5 – 10).

333 Glassrengjøringsmidler er middels alkaliske (pH = 10 – 11) og inneholder i tillegg noe alkoholer. De kan benyttes til å fjerne fingeravtrykk på glass (glassbord, TV-skjermer o.l.) og lettere desinfeksjon av liggeflater i solarier o.l.

334 Alkaliske grovrengjøringsmidler (pH = 10 – 14) brukes til å fjerne fett og større mengder smuss i forbindelse med storrengjøring o.l. Produktene kan være irriterende eller etsende. Unngå kontakt med hud og øyne.

335 Sterkt sure rengjøringsmidler (pH = 0,5 – 2) brukes av og til for å fjerne avleiringer av rust, irr, kalk og kalksåper i vasker, toaletter, dusjkabinetter og badekar. Sterke syrer kan skade sementbaserte fuger, marmor og andre kalkbaserte materialer samt enkelte metaller som kobber og messing, og må derfor brukes med forsiktighet. Unngå hudkontakt.

336 Polishfjernere er alkaliske (pH = 10 – 14) og inneholder mykgjørere/organiske løsemidler. De brukes til fjerning av golvpolish. Sterkt alkaliske polishfjernere kan skade maling, lakk og enkelte typer golvbelegg (blant annet linoleum) og må brukes med forsiktighet.

337 Tekstilrensemidler. Midler til våtrensing av tepper og møbler er middels alkaliske (pH = 9 – 10,5) og kan brukes til flekkfjerning og periodisk dyprensing (ekstraksjonsrens) av golvtepper og stoppede møbler som tåler mye vann (det er viktig at underlaget også tåler mye vann).

338 Desinfeksjonsmidler bør brukes minst mulig. Hyppig bruk av slike midler kan bidra til utvikling av motstandsdyktige (resistente) bakterier. I boliger har man normalt bare bruk for slike produkter i forbindelse med uhell med avføring og oppkast, og til kloring av oppvaskkluter o.l. Produktene inneholder som regel bakteriedrepende midler i form av sterke oksidasjonsmidler (hypokloritt, peroksider). De brukes til å fjerne mikroorganismer etter at overflaten først er gjort så ren som mulig med egnet rengjøringsmiddel. Hypokloritt-baserte midler (Klorin o.l.) er etsende (bruk verneutstyr).

 

34 Aktuelle vedlikeholdsmidler

341 Generelt. Vedlikeholdsmidler inneholder forbindelser som kan danne en tynn, beskyttende hinne på materialoverflaten, eller trekke inn i overflaten og gi en impregnering. Slik behandling beskytter materialoverflaten og gjør den mer rengjøringsvennlig. Enkelte vedlikeholdsmidler kan ha både rengjørende og pleiende egenskaper.

342 Golvpolish kan brukes til å vedlikeholde golvbelegg som vinyl, linoleum, stein og sintrede fliser. De er vannbaserte og inneholder polymer, vanligvis akryl, som gir en hard og forholdsvis slitesterk overflate. De fleste polisher gir golvet høyere glans og friksjon (på tørre golv).

343 Møbelpolish kan brukes til å beskytte de fleste typer inventaroverflater. Polish er vannbasert og inneholder pleiemiddel i form av silikon, voks eller tørrende olje. Polymeren gjør overflaten blankere og mer rengjøringsvennlig. Ved overdreven bruk kan møbelpolish gi en fet og skjoldete overflate.

344 Møbelolje inneholder halvtørrende eller ikke-tørrende oljer og brukes til pleie av ulakkerte overflater i tresorter som teak, mahogni og palisander. Produktene er vanligvis løsemiddelbaserte og gir en beskyttende impregnering av overflaten.

345 Metallpussemidler kan inneholde slipemidler, ammoniakk eller syrer, kompleksdannere, løsemidler og beskyttende olje eller voks. Kjemisk sammensetning avhenger av metalltypen produktet skal brukes på.

346 Lærpleiemidler brukes til å rengjøre og impregnere møbellær. Produkter med rengjørende og pleiende effekt inneholder polymerer, voks og tensider. Lærkrem har kun pleiende og beskyttende effekt og inneholder vanligvis bare naturlig voks og olje.

 

35 Grønnsåpe

Grønnsåpe inneholder fettsyresåper og kan være forholdsvis sterkt alkalisk (pH = 10 – 12,5). Disse forbindelsene legges igjen på overflaten når vi vasker og kan virke irriterende hvis man får det på hendene eller i øynene. Grønnsåpe legger også igjen en fet film hvor smusset lett setter seg fast slik at golvet blir grått. Dette skyldes blant annet at vi de fleste steder i Norge har for lite kalk i vannet til å danne den beskyttende filmen av kalksåpe som man ønsker å oppnå med grønnsåpe. Grønnsåpe anbefales derfor kun til rengjøring av ubehandlet tre, f.eks. ubehandlede furugolv, furumøbler og paneler, og uglaserte klinkerfliser og skifer, hvor såpen kan gi en viss impregnering. Grønnsåpe bør ikke benyttes på lakkert parkett da parketten kan skades av våte rengjøringsmetoder.

 

Rengjøringsmaskiner

41 Støvsugere

411 Egenskaper. Støvsuger brukes til daglig rengjøring av tepper, møbler og harde golv. Den består av munnstykker (for golv, møbler o.l.), slange, sugemotor og oppsamlingssystem for smuss. Støvsugere bør ha størst mulig luftmengde og lufthastighet ved munnstykket. Sugekraft i Watt har mindre betydning. Luftmengden bør være minimum 25 l/sek. En støvsuger bør ikke støye for mye, dvs. under 65 dB(A). En annen viktig egenskap er god filtreringsevne slik at støv ikke avgis til romluften via utblåsingsluften. De fleste støvsugere har et posefilter som fjerner det meste av støvet. Maskinen bør i tillegg være utstyrt med såkalt HEPA-filter som fjerner alt finstøvet fra utblåsingsluften (høyeffektivitet partikkelfilter, utskillingsgrad 99,99 % i henhold til NS-EN 1822). Filteret bør være plassert etter motoren slik at ev. støv produsert av motoren også fjernes. Prøvingsresultater bør avgjøre hvilke støvsugere som velges, se [621].

412 Stell. Støvsugere krever nøyaktig stell, bl.a. skal filtrene skiftes med jevne mellomrom. Filtrene må dessuten monteres riktig slik at luften ikke passerer utenom. Støvsugerposer bør skiftes så snart luften som kommer ut, lukter ubehagelig. Parfymer (luktkuler) eller desinfeksjonsmidler avgir uønskede forbindelser og bør derfor ikke benyttes i støvsugerposer. HEPA-filteret bør skiftes når man merker redusert sugeevne etter at posen er skiftet og slangen er sjekket for tilstopping. Filtrering kan også skje via utskilling i vannbeholdere. Støvsugere med vannbeholder krever enda bedre stell enn posebaserte støvsugere, blant annet må de demonteres, tømmes, rengjøres og tørkes for hver gang de blir brukt. Dessuten må de oppbevares demontert til neste støvsuging pga. faren for muggdannelse. Vannbaserte støvsugere bør også være utstyrt med HEPA-filter. Sentralstøvsugeranlegg er behandlet i pkt. 43.

 

42 Teppebørstesugere

Teppebørstesugere har spesielle munnstykker for dypere rengjøring av tepper. De har en roterende valse med børster integrert i munnstykket. Teppebørstesugere bør benyttes jevnlig som alternativ til støvsuging av tepper. Valsen hjelper til med å hente opp sand og annet smuss fra teppebunnen, noe som gir bedre innemiljø og forlenget levetid for teppet. Rene børstesugere har motor og sugeenhet bygd sammen i en enhet, se fig. 42. Børstesugemunnstykker fås også som tilleggsutstyr til de fleste vanlige støvsugere. Ved valg av teppebørstesuger er luftmengde, lufthastighet og filtreringsevne viktige egenskaper. Teppebørstesugere krever samme stell som støvsugere, se pkt. 41.

 

Fig. 42

Fig. 42

Teppebørstesuger

 

43 Sentralstøvsugeranlegg

Sentralstøvsugere gir innemiljøfordeler som følge av at utblåsingsluften går ut i det fri (ingen støvavgivelse til romluften) og redusert innendørs støy. Sentralstøvsugeranlegg har motor og oppsamlingspose plassert i eget rom, f.eks. i kjeller, og rørledning fra motorrommet til de rommene hvor støvsuging skal foregå, se fig. 43. Rørledningene må ikke bli for lange eller ha for mange bend slik at sugeevnen blir liten. Uttak må plasseres hensiktsmessig slik at man ikke må håndtere lange og tunge slanger, og det må være enkelt å komme til for å skifte poser. Luftdrevne børstesugemunnstykker kan fås til en del typer sentralstøvsugeranlegg. Det fins anlegg for innbygging både i nye og eksisterende boliger. Se også Byggdetaljer 550.221.

 

Fig. 43

Fig. 43

Prinsippskisse av et sentralstøvsugeranlegg

 

44 Ekstraksjonsmaskiner

Ekstraksjonsmaskiner brukes til dyprensing av golvtepper og møbler som tåler forholdsvis store mengder vann. Ved rens av tepper er det viktig at undergolvet også tåler vann. Maskinene består av en rentvannstank (som ikke skal fylles med rengjøringsmiddel), slanger og rør for tilførsel av spylevann og oppsuging av skittenvann, munnstykke med spraydyser og sugespalte, skittenvannstank med flottør, og spylemotor og sugemotor. Ved ekstraksjonsrens påføres teppene først et rensemiddel som etter en viss virketid fjernes ved skylling med rent vann, se fig. 44. For å unngå vekst av muggsopp er det viktig å ha en maskin med god sugeevne slik at teppene tørker hurtig. Tepperensmaskiner for ekstraksjonsrens kan leies hos fargehandlere og liknende forretninger.

 

Fig. 44

Fig. 44

Tepperensing ved ekstraksjon

 

45 Damprengjøringsmaskiner

Damprengjøringsmaskiner kan benyttes til å fjerne flekker og spesielle smusstyper (fett, olje, klister, kalksåper, tyggegummi m.m.) på forskjellige overflater uten å bruke kjemikalier. Maskinene har varmeelement, dampkjele, slange og diverse munnstykker. Enkelte har i tillegg sugemotor og skittenvannstank. Damp med temperatur på 120 – 140 °C blåses ut av munnstykket og løser opp/smelter smusset. Smusset kan blåses bort, samles opp i en klut som sitter montert på munnstykket, eller suges opp til skittenvannstanken. Rengjøring med damprengjøringsmaskiner tar ofte lang tid. De brukes derfor vanligvis på begrensede arealer og til helt spesielle oppgaver som rengjøring av misfargede sementfuger, fjerning av flekker o.l.

 

Rengjøringsmetoder og -utstyr

51 Generelt

For å få best mulig resultat er det viktig å arbeide ovenfra og nedover. Inventar tas først, og man begynner med de høyeste flatene. Golvet tas til slutt. På "urene" installasjoner, som f.eks. toaletter, arbeides det etter prinsippet "fra rent mot urent". Cisterne tas først, deretter toalettsetets overside, utvendige flater på toalettskål, og til slutt tas undersiden av toalettsetet og innvendige flater i toalettskålen. Bruk alltid hansker og eget utstyr til slikt arbeid.

Til moderne renhold benyttes ikke lenger den tradisjonelle kosten og kluten. Punkt 52, pkt. 53 og pkt. 54 omtaler rengjøringsutstyr og metoder som kan bidra til å gjøre renholdet enklere. Utstyret som omtales, kan kjøpes i de fleste større dagligvarebutikker.

 

52 Rengjøring av golv

521 Generelt. Til rengjøring av golv er det enklest å bruke flate mopper. Moppene monteres på et moppestativ ved hjelp av festeanordninger som borrelås, klemmer e.l. Moppestativet festes på et stivt skaft. Skaftet bør være forholdsvis langt (helst rekke til nesetippen) for enklest mulig håndtering. Ved mopping føres moppen i en svingende bevegelse (8-tallsmønster) fram og tilbake over golvet mens man går sakte bakover, se fig. 521. Ved behov, f.eks. ved rengjøring i baderom o.l., kan golvet sprayes med rengjøringsløsning først. Smusset skal føres med moppen. Unngå å løfte moppen fra golvet. Når hele golvet er tatt, ristes tyngre smusspartikler ut av moppen, og smusset som er samlet på golvet feies opp ved hjelp av kost og feiebrett. Mopping kan også brukes til rengjøring av himling og glatte veggoverflater ved storrengjøring. Rengjøringsløsning sprayes forsiktig på overflaten (nedenfra og oppover på vegger), og tørkes av med en mopp med godt fuktopptak.

Det fins mange forskjellige typer og varianter av mopper. De fleste gjør godt rent, men enkelte kan være vanskelige å håndtere. For at renholdet skal bli effektivt er det viktig at de er forholdsvis brede. Mopper med arbeidsbredde 400 – 600 mm er godt egnet til rengjøring i boliger.

 

Fig. 521

Fig. 521

Rengjøring med syntetisk garnmopp

 

522 Tekstilmopper kan være laget av ren bomull, blanding av bomull og syntetisk fiber eller ren syntetisk fiber (polyamid, polyester). Syntetiske fibrer kan være av vanlig type eller såkalte mikrofibrer, og virker ved at det dannes statisk elektrisitet som trekker til seg støv. Moppene kan være laget som garnmopper med lange tråder eller løkker, som frottéduk, eller som forskjellige blandingskonstruksjoner. Syntetiske mopper brukes gjerne helt tørre. Blandingsmopper og bomullsmopper har bedre evne til å oppta vann og kan brukes fuktet med vann og litt rengjøringsmiddel (ved behov). Tekstilmopper kan vaskes i vaskemaskinen. Følg vaskeanvisningen og unngå å bruke skyllemiddel på mopper som skal brukes tørt da de mister evnen til å danne statisk elektrisitet.

523 Engangsmopper er gjerne laget av papir eller papir blandet med et syntetisk materiale, f.eks. polyetylen. De kan fås med og uten oljeimpregnering. Oljen hjelper til å binde støvet. Engangsmopper brukes hovedsakelig tørre. En del typer tåler ikke vann og kan ødelegges hvis det er vannsøl på golvet. Engangsmopper er lette å bruke og har vanligvis meget gode rengjøringsegenskaper.

 

53 Rengjøring av tepper

Tepper må vies spesiell oppmerksomhet, og her trengs flere rengjøringsmetoder for å oppnå et godt resultat. Teppene bør støvsuges nesten hver dag, og av og til må vi bruke et roterende teppebørstemunnsykke (teppebørstesuger) slik at matrester, sand og grovere støv fjernes fra teppebunnen. For å fjerne fett og flekker må det renses med vann og såpe eller et egnet flekkfjerningsmiddel, se pkt. 56. Det fins mange forskjellige tepperensmetoder, men den mest effektive metoden har vist seg å være dyprens med ekstraksjonsmaskiner, se pkt. 44. Før bruk av slike maskiner er det viktig å rengjøre teppet grundig først med en teppebørstesuger. Ved rens påføres fortynnet tepperensmiddel (les bruksanvisningen for riktig dosering) på overflaten ved hjelp av en spraykanne, og kjemikaliene gis tid til å virke. Deretter skylles overflaten ren ved å spraye på rent vann (fra rentvannstanken) som så suges opp med maskinen. Rensemetoder som pulverrens (tørrens) og sjamponering gir også teppene et bra utseende, men etterlater mye kjemikalierester i teppet.

 

54 Rengjøring av inventar

541 Avtørking med klut. Kluter kan brukes til både tørt og vått renhold. Kluter utnyttes mest effektivt hvis de brettes slik at de får flest mulige flater. Man kan da bruke hver flate til den er skitten, så snu kluten og bruke neste rene flate osv. Ved riktig bretting er det mulig å oppnå 16 rene flater med de fleste kluter av normal størrelse. Trenger man rengjøringskjemikalier, er det best å påføre rengjøringsoppløsning direkte på kluten med en spruteflaske eller dynkeflaske slik at kjemikalieforbruket blir lavest mulig. Kluten kan ved behov skylles og vris opp under rennende vann. Rengjøringsoppløsningen kan også sprayes direkte på rengjøringsobjektet og gis en virketid før avtørring med klut. Dette er vanlig ved rengjøring av sanitærinstallasjoner. En mindre miljøvennlig løsning er å vri opp kluten i en bøtte med rengjøringsvann. Metoden medfører mer bruk av kjemikalier som følge av at mye vaskevann må helles ut etter endt rengjøring. Den er også lite hygienisk (vrir opp kluten i skittent vann) og medfører større påkjenninger for hud og armer.

542 Vanlige kluter fås i en rekke materialer  og konstruksjoner, f.eks. vevde eller strikkede kluter av lin for våt bruk, flanell bomullskluter for tørr bruk, viskosekluter i ikke-vevd materiale (filt, non-woven) for våt bruk, og syntetiske kluter for tørr og fuktig bruk. Det fins også engangskluter med og uten rengjøringsmidler. Engangsmoppene som er nevnt under pkt. 523 kan også brukes til rengjøring av inventar.

543 Mikrofiber- og ultramikrofiberkluter er et miljøvennlig alternativ til vanlige kluter. De er laget av meget tynne syntetiske fibrer (1 – 10 mikrometer tykke) av polyamid og polyester, som "høvler" bort fastsittende smuss (mekanisk rengjøring). De kan derfor brukes uten kjemikalier. Klutene er godt egnet til flekkfjerning og rengjøring av sanitærutstyr og blanke flater som speil, porselen, krom, stål o.l. Klutene kan brukes tørre, men det anbefales å fukte dem litt med vann før bruk. De har meget god rengjøringseffekt, men kan forårsake nedmatting av halvharde overflater som plast, maling og møbellakk, særlig hvis de blir brukt i tørr tilstand.

544 Inventarmopper på skaft har etter hvert erstattet de tradisjonelle støvklutene og brukes til å fjerne støv og annet tørt smuss fra bord, hyller, lamper, lister m.m. Enkelte mopper kan festes på teleskopstativ for å bedre rekkevidden. Moppene fås i både syntetiske materialer og naturfibrer. Syntetiske inventarmopper  er vanligvis laget av akrylfibrer, se fig. 544. Fibrene binder støv ved hjelp av statisk elektrisitet, men kan også impregneres med oljer for å få bedre og jevnere klebeevne. Moppen kan støvsuges, gres ren eller ristes i en plastpose. Enkelte kan tas av skaftet og vaskes ved 40 °C. Skyllemiddel må ikke benyttes fordi det hindrer dannelse av statisk elektrisitet. Mopper av ull (ullavstøvingskost) består av uspunnet ull og kan ikke vaskes (kan ev. skylles lett). Kosten støvsuges eller gres ren når den er full av støv og smuss. Avtørking med mopp gjøres med rolige bevegelser over overflaten (ikke banking) slik at støv ikke virvles opp.

 

Fig. 544

Fig. 544

Støvtørking med syntetisk inventarmopp

Foto: Inger Dahl/ISS Norge AS

 

55 Rengjøring av sanitærrom

Den ukentlige rengjøringen av inventar i sanitærrom utføres enklest med fuktig mikrofiberklut, se fig. 55. Toaletter påføres konsentrert sanitærrengjøringsmiddel rett fra flasken. La midlet virke og bearbeid med toalettbørste. Skyll deretter ned. På installasjoner som håndvasker, toalettskåler og vegger i dusjer kan det over tid bygge seg opp kalkbelegg og annet syreløselig smuss som rust og irr. Dette kan fjernes ved behov med surt sanitærrengjøringsmiddel. Rengjøringsmidlet doseres ifølge bruksanvisningen, påføres med spraykanne og gis nødvendig virketid. Deretter bearbeides overflatene med håndpad eller børste. For å unngå å vaske ut fugesement må fuger fuktes godt med vann før syreløsningen påføres. Etter rengjøring skylles overflaten ren med vann og tørkes tørr. Golv i baderom og andre våtrom rengjøres først med en tørr mopp for å fjerne støv. Deretter påføres et nøytralt/alkalisk sanitærrengjøringsmiddel med spruteflaske e.l., og golvet tørkes rent med en mopp med god sugeevne. Husk å gi kjemikaliene virketid.

 

Fig. 55

Fig. 55

Mikrofiberkluten er blitt en uunnværlig del av renholdet. Enten den er tørr eller fuktig tar den med seg støv og skitt, men bruk den helst godt vridd opp i rent vann uten rengjøringsmidler. Bruk den på speil, servanter, badekar, kraner, dusjkabinetter, baderomsfliser og alle harde flater. Foto: Inger Dahl/ISS Norge AS

 

56 Flekkfjerning

561 Generelt. Flekkfjerning bør være en del av det daglige renholdet. Gamle, inntørkede flekker på tepper og tekstiler kan være nesten umulige å fjerne. Flekker bør derfor fjernes så raskt som mulig, helst før de har rukket å tørke. Nedenfor er det listet opp en del gode flekkfjerningsregler:

– Fjern først alt løst smuss med egnet rengjøringsmetode (oppsuging av fuktighet/støvsuging av tørt smuss).

– Finn fram til egnet flekkfjerningsmiddel ved hjelp av en flekkfjerningstabell, se Byggforvaltning 741.203.

– Undersøk om tekstilene tåler flekkfjerningsmidlet. Dette kan gjøres ved å påføre midlet på et lite synlig sted og se om materialet endrer farge, avfarges eller får andre skader.

– Påfør flekkfjerningsmiddel rundt flekken først slik at den ikke sprer seg (bruk lite væske).

– Gi midlet nødvendig virketid, bearbeid med myk børste i virketiden.

– Sug opp med svamp, ren klut, hvitt papir eller ekstraksjonsmaskin.

– Skyll grundig med vann.

Vær tålmodig, gjenta prosessen til flekken er borte eller ikke lenger kan avdempes med flekkfjerningsmidlet.

Eventuelle rester kan forsøkes fjernet med blekemidler. Samme prosedyre som nevnt over kan følges. Bruk alltid hansker og annet nødvendig verneutstyr ved flekkfjerning (les etiketten på flekkfjerningsmidlet).

562 Håndpads eller skurenylon av kunstfiber inneholder noe slipemidler og kan benyttes til å fjerne fastsittende smuss fra sanitærutstyr, komfyrer, oppvaskbenker o.l. Pads klassifiseres med fargekoder; jo mørkere farge, desto større slipeeffekt. Håndpads kan monteres på skaft som forenkler bruken og bedrer rekkevidden ved rengjøring av golv, vegger o.l.

563 Spruteflasker eller lavtrykkssprøyter av forskjellig størrelse kan benyttes til å påføre kjemikalier på flekker på golv, vegger og sanitærinstallasjoner.

564 Børster og koster som toalettbørste, fiskebørste og overløpsbørste kan benyttes til rengjøring av henholdsvis toalett, områder bak armaturer på vasker, og i overløp. Det fins mange forskjellige børster og koster til ulike gjøremål.

 

Referanser

61 Utarbeidelse

Bladet er utarbeidet av Steinar K. Nilsen. Saksbehandler har vært Grete Kjeldsen. Redaksjonen ble avsluttet i april 2001.

 

62 Litteratur

621 Forbrukerrapporten 3/1992 og 3/1996

 

 

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Vår 2001 ISSN 2387-6328


Relevante anvisninger

Planlegging

323.101 Atkomst og inngangsparti 361.411 Kjøkken i boliger 379.243 Tilrettelegging for rasjonelt renhold

Byggdetaljer

552.301 Ventilasjon av boliger. Prinsipper 552.303 Balansert ventilasjon i småhus

Byggforvaltning

700.211 Renholdsplanlegging 700.212 Renhold i skoler og barnehager 740.218 Renhold av inventar- og innredningsoverflater. Midler og metoder 741.203 Renhold av teppegolv. Midler og metoder 741.204 Renhold av myke, halvharde og harde golv. Midler og metoder 752.215 Balansert ventilasjon i boliger. Drift og vedlikehold

Relevante krav i byggteknisk forskrift

Vær obs på at anvisningen kan være utarbeidet i henhold til tidligere regelverk.

§ 4-1 Dokumentasjon for driftsfasen

Standarder

NS-EN 1822-1:1998 Høyeffektive luftfiltre (HEPA og ULPA) - Del 1: Klassifisering, ytelsesprøving, merking
NS-EN 1822-2:1998 Høyeffektive luftfiltre (HEPA og ULPA) - Del 2: Aerosolproduksjon, måleutstyr, statistisk partikkeltelling
NS-EN 1822-3:1998 Høyeffektive luftfiltre (HEPA og ULPA) - Del 3: Prøving av plant filtermedium
NS-EN 1822-4:2000 Høyeffektive luftfiltre (HEPA og ULPA) - Del 4: Lekkasjeprøving av filterelementer (sveipemetode)
NS-EN 1822-5:2000 Høyeffektive luftfiltre (HEPA og ULPA) - Del 5: Bestemmelse av filterelementets utskillelsesgrad

Endringshistorikk

Utgave Ver Tittel Dato
Vår 2001 1.0 Renhold i boliger. Tilrettelegging og metoder

Tilbaketrukket

Utgave
Vår 2001
Versjon
1.0
Tilbaktrukket
07.03.2024

Fagområde