0 Generelt

Foto: Rolf M. Aagaard/Scanpix

01 Innhold

Dette bladet omhandler renhold og lettere vedlikehold av golv og inventar- og innredningsoverflater i verneverdige bygninger. Renhold av overflater i andre typer bygninger er behandlet i Byggforvaltning 740.218, 741.203 og 741.204.

02 Hensikt og målgruppe

Rengjøring av verneverdige overflater er på mange måter mer komplisert enn annen rengjøring, og galt renhold kan gjøre ubotelig skade. Dette bladet har til hensikt å gi råd om riktig renhold både til de som har ansvaret for verneverdige lokaler og gjenstander, og til de som foretar rengjøring av slike overflater. Bladet gir generelle råd, men for en del typer overflater anbefales det i tillegg å ta kontakt med spesialister innen fagområdet, f.eks. teknisk konservator ved museer eller spesialister hos Fylkeskonservator, Byantikvar eller Riksantikvaren.

03 Terminologi

– Regelmessig renhold er planmessig arbeid for å holde en lav og akseptabel tilsmussingsgrad, utført ved behov.

– Rengjøring er fjerning av smuss. Begrepet rengjøring brukes i dette bladet om arbeidsoperasjoner i forbindelse med renhold.

– Lettere vedlikehold er planmessig arbeid for å opprettholde overflatens smussavvisende egenskaper, blankhet, sklisikkerhet og/eller antistatiske egenskaper, utført ved behov.

– Renholdsobjekt er overflate som skal rengjøres og/eller vedlikeholdes.

– Malte flater er her flater som er malt ensfarget.

– Dekor er all form for kunstnerisk utsmykning i form av rosemaling, sjablonmaling eller liknende.

04 Henvisninger

Plan- og bygningsloven (pbl)

Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Lov om kulturminner

Rundskriv T-3/2000 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet: "Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø"

Standarder:

NS INSTA 800 Rengjøringskvalitet – Målesystem for vurdering av rengjøringskvalitet

Byggforvaltning:

612.012 Bygningsvern. Definisjoner, verneverdier og råd om bygningspleie

612.015 Bygningsvern. Lover og vernemyndigheter

700.012 Veiledning for vedlikehold og utbedring av eldre bygninger

700.211 Renholdsplanlegging

740.218 Renhold av inventar- og innredningsoverflater. Midler og metoder. Del I og II

741.203 Renhold av teppegolv. Midler og metoder

741.204 Renhold av myke, halvharde og harde golv. Midler og metoder

1 Generelle retningslinjer

11 Hensikt

Hensikten med rengjøring av verneverdige overflater er først og fremst å fjerne årsakene til nedbryting av overflatene. Dette gjøres ved å fjerne smuss på en mest mulig skånsom måte og tilføre pleiemidler der det er mulig. Rengjøring kan forårsake slitasje. Tørre rengjøringsmetoder er mer skånsomme enn fuktige, og tørr rengjøring i form av støvsuging eller støvtørking er alltid første trinn ved rengjøring av verneverdige overflater.

12 Forsiktighet

Rengjøring av antikvarisk verdifulle kirker, andre bygninger og enkeltgjenstander kan være betydelig mer komplisert enn annen rengjøring, og må ofte utføres med stor forsiktighet. Det er viktig at de som gjør rent har respekt for det mangfoldet av materialer og håndverksteknikker som fins i en verneverdig bygning, og at de har forståelse for at dette mangfoldet krever forskjellige former for rengjøring og pleie. Enkelte overflater, f.eks. dekorerte gjenstander og interiør, se eksempel i fig. 12, skal ikke rengjøres av renholdere. Rengjøring av de mest ømtålige overflatene må overlates til teknisk konservator eller andre spesialister. Bruk av vann og såpe er i mange tilfeller direkte ødeleggende. En god regel er å kontakte ekspertise dersom man er usikker på hva som kan gjøres og hvilke metoder som kan benyttes. DET ER BEDRE Å GJØRE FOR LITE ENN FOR MYE.

Ringer og armbånd bør tas av ved rengjøring av verneverdige overflater, ettersom de kan ripe overflater og dra ut tråder fra tekstiler.

Fig. 12

Interiør fra Uvdal stavkirke

Golvene er av ubehandlet tre. Vegger og himling er dekorerte.

Foto: Riksantikvaren

13 Årvåkenhet

De som gjør rent eller har det daglige tilsynet med bygningen, er ofte de første som legger merke til endringer, begynnende ødeleggelse eller nedbryting. Dersom en observerer skader, f.eks. i form av fuktinntrengning, muggdannelse, råte, løs maling eller manglende overflatebehandling, må ansvarshavende eller eier varsles.

14 Smusshindrende tiltak

Smusshindrende tiltak i inngangspartier vil bidra til å redusere både slitasje på golv og rengjøringsbehov generelt. Utenfor inngangsdøren bør det legges en skraperist eller matte, slik at inntråkk av sand og grus hindres/reduseres. I vindfang/yttergang/våpenhus bør det legges absorpsjonsmatter som trekker til seg fuktighet og rester av sand og jord. Innendørs matter må ha tett bunn, slik at det ikke slipper igjennom sand, som vil slite på golvet. Velg farge på mattene som harmonerer med omgivelsene. Alle smusshindrende rister eller matter bør være minst to meter lange i gangretningen, og de må legges slik at alle besøkende er nødt til å trå på dem med begge føttene. Matter må rengjøres eller skiftes jevnlig.

Det anbefales å bruke undertepper av ullfilt eller annet mykt naturmateriale under golvtepper, slik at teppene beskyttes mot slitasje mot undergolvet og mot avsmitting av parkettvoks og såpe.

15 Renholdsplan

Renhold er ressurskrevende, og kan legge beslag på en vesentlig del av driftsbudsjettet til en bygning. Det kan være store summer å spare ved å utarbeide en vel gjennomtenkt og koordinert plan for renhold, også i verneverdige bygninger. En slik renholdsplan bør omfatte både daglig og periodisk renhold av hele bygningen. Renholdsplan bør være i form av en årsplan som omfatter alle overflater som trenger renhold, blant annet inventar, vegger, golv, himlinger, vinduer og inngangspartier. Rengjøringsfrekvens avhenger av belastningen bygningen er utsatt for, og må tilpasses den enkelte bygningen. Renholdsplanlegging er behandlet i Byggforvaltning 700.211.

2 Bruk av rengjøringstekniske hjelpemidler

21 Renholdsmidler

211 Generelt. Bruk minst mulig vann/fuktighet ved rengjøring av verneverdige overflater. Dersom vann og større mengder (normal dosering, se bruksanvisning) rengjøringsmidler kan benyttes, skal vannet være lunkent eller kaldt.

Etter eventuell bruk av rengjøringsmidler skal malte overflater ettertørkes godt med klut oppvridd i rent vann.

Bruk alltid hansker under fuktig rengjøring.

Les bruksanvisning og helse-, miljø,- og sikkerhetsdatablad, og følg anvisningene som gis der.

212 Grønnsåpe er en naturlig såpe laget av fett og kaliumhydroksid (kalilut). Grønnsåpe til bruk i verneverdige bygninger bør være flytende og så nøytral som mulig (pH-verdi ca. 7–8 i bruksoppløsning). Det er viktig at såpen ikke inneholder salmiakk, som bryter ned ligninet i treverk og virker ødeleggende på bindemiddel i oljemaling og oljebaserte lakker. Grønnsåpe kan brukes til rengjøring og impregnering av ubehandlede tregolv og enkelte steingolv. Mildt grønnsåpevann direkte på flekken kan brukes til flekkfjerning på oljede, malte og lakkerte tregolv, golv av tegl, skifer og sandstein, samt ubehandlet, oljet og oljemalt treinteriør uten dekor (husk ettertørking). Grønnsåpe kan skade mykere og porøse steinsorter som marmor og annen kalkbasert stein, se pkt. 3.

Følg doseringen på flasken, og bruk laveste anbefalte dosering ved rengjøring. Høy dosering brukes kun ved impregnering av ubehandlede tregolv, se pkt. 52.

213 Håndoppvaskmiddel. Nøytralt håndoppvaskmiddel (pH-verdi ca. 7 i bruksoppløsning) kan brukes som fuktemiddel ved pussing av vinduer, flekkfjerning/rengjøring på enkelte malte overflater, og rengjøring av gjenstander i sølv, kobber og messing. Ved pussing av vinduer tilsettes kun én dråpe oppvaskmiddel per bøtte vann (10 liter). Ved annen rengjøring doseres som angitt på flasken. Ved fjerning av fett og oljer brukes høy dosering.

214 Glassrengjøringsmidler er ferdig blandede produkter beregnet til rengjøring av bl.a. speil og innvendig glass. Slike produkter er middels alkaliske, og inneholder hovedsakelig forbindelser som fordamper lett, f.eks. vann, ammoniakk og alkoholer. Bruk produkter uten ammoniakk og pleiemidler. Glassrengjøringsmidler kan benyttes til rengjøring av prismekroner, og til fjerning av fett og fingermerker fra speil, innredningsglass og andre blanke flater (flekkfjerning).

NB! Glassrengjøringsmidler må ikke benyttes på eller nær politurbehandlede overflater og andre overflater som skades av alkoholer.

215 White spirit uten aromater (dvs. alifatisk, f.eks. tennvæske og lampeolje) kan brukes for å fjerne fete flekker på golv av tegl, skifer og sandstein, samt på ubehandlet, oljet og oljemalt treinteriør uten dekor. White spirit påføres ved hjelp av en fuktet, myk klut, og ettertørkes til tørt. Eventuelle rester av løsemiddel kan tørkes av med en klut oppvridd i grønnsåpeoppløsning. Alifatiske løsemidler kan også brukes til fortynning av parkettvoks ved reetablering av voksbehandlet parkett. Ved bruk av løsemidler må det brukes vernemaske med filter mot organiske løsemidler (A, brunt).

216 Mildt skurepulver/skurekrem kan brukes for å fjerne flekker på golv av ubehandlet tre.

217 Parkettvoks benyttes til impregnering og pleie av voksbehandlet parkett, f.eks. stavparkett av heltre eik. Voks til behandling av verneverdige golv skal være oljebasert og fysikalsk tørrende (ikke herdende), dvs. at den danner en tørr, beskyttende voksfilm når løsemidlet har fordampet. Parkettvoks inneholder løsemidler. Bruk vernemaske med filter mot organiske løsemidler (A, brunt) ved arbeid i trange rom eller i lokaler med dårlig ventilasjon.

218 Lærpleiemidler brukes til rengjøring og impregnering av møbellær. Produkter med rengjørende og pleiende effekt inneholder polymerer, voks og tensider. Lærkrem har kun pleiende og beskyttende effekt, og inneholder vanligvis kun naturlig voks og oljer. På verneverdige overflater skal det bare brukes produkter med naturlige bestanddeler.

219 Moderne syntetiske rengjøringsmidler skal ikke benyttes, ettersom langtidsvirkningen av slike forbindelser på overflatene er ukjent. Sterkt sure og sterkt alkaliske rengjøringsmidler kan skade overflatene, og skal heller ikke brukes. Plastbaserte golvpolisher gir overflaten et unaturlig utseende, og skal derfor ikke brukes.

22 Rengjøringsmaskiner

221 Støvsugere brukes til rengjøring av golv og enkelte tekstiler. Støvsugere er nærmere beskrevet i Byggforvaltning 741.203. På støvsugere for rengjøring av verneverdige overflater må det være mulig å regulere sugekraften. Teppebørstesugere (støvsugere med roterende børstemunnstykke) kan trekke ut løse fibrer, og må ikke brukes. Støvsugermunnstykker må holdes rene, og posen må skiftes ofte (ca. en gang per uke anbefales, eller så snart utblåsingsluften lukter ubehagelig). Dersom det oppdages skadeinsekter, må posen skiftes hver gang støvsugeren har vært brukt.

Ved støvsuging av golv skal det brukes munnstykke med børster, slik at munnstykket ikke riper opp underlaget.

Tekstiler støvsuges med møbelmunnstykke uten børster rundt kantene og redusert sugekraft, slik at munnstykket glir lett over overflaten.

Ømtålige tekstiler hvor tråder kan trekkes ut eller løsne, må støvsuges gjennom nett. Nett kan lages av et stykke nylon- eller bomullstyll ved å sy en fall i hver ende hvor det stikkes inn en rund stav. Nett kan også spennes opp på rammer, se fig. 221. Ved støvsuging av større tekstiler, f.eks. tepper, kan man bruke myggnett av plast.

Fig. 221

Støvsuging gjennom nett hindrer at man sliter løs tråder fra tekstiler

222 Skuremaskiner kan brukes til grundig rengjøring av ubehandlede tregolv og til vedlikehold av voksbehandlede parkettgolv. Forskjellige typer skure- og poleringsmaskiner er nærmere beskrevet i Byggforvaltning 741.204. Ved behandling av verneverdige tregolv bør såkalte "low-speed"-maskiner med omdreiningshastighet 150–300 o/min benyttes.

Skuring av ubehandlede tregolv utføres med en forholdsvis myk naturfiberbørste montert på maskinen. Ved behandling av vokset parkett benyttes lys pad (gul/hvit).

223 Vannsugere ligner mye på støvsugere, men har en beholder med flottør i stedet for støvsugerpose og nal i stedet for støvsugermunnstykke. Slike maskiner brukes til å suge opp skure- og skyllevann etter maskinell skuring av golv. På grunn av eksplosjonsfare må slike maskiner ikke brukes til oppsuging av løsemidler som f.eks. white spirit.

224 Hårføner kan benyttes til å blåse ømfintlige overflater fri for støv. Bruk kald luft (skru av varmeelementet) og kombiner med støvsuger, slik at støvet blåses mot et støvsugerrør og fjernes.

23 Rengjøringsutstyr

231 Renholdsvogn. Ved profesjonelt renhold brukes normalt en renholdsvogn til transport av rengjøringsutstyr, kjemikalier og rekvisita.

232 Langkost med skurebørste kan brukes til manuell skuring av ubehandlede tregolv. Denne metoden er meget arbeidskrevende, og anbefales derfor kun benyttet på små flater hvor det ikke er hensiktsmessig å bruke skuremaskin.

233 Mopper kan benyttes ved rengjøring av harde golv. På golv som tåler noe fuktighet brukes sentrifugetørre mopper av blandingsgarn (f.eks. bomull/polyester). Voksbehandlet parkett bør rengjøres med tørre, syntetiske mopper. Mopper av mikrofiber bør på grunn av risiko for økt slitasje ikke brukes på verneverdige overflater. Impregnerte mopper bør ikke brukes, ettersom impregneringsmiddelets innvirkning på overflaten over lengre tid er ukjent. Metoder for mopping er nærmere beskrevet i Byggforvaltning 741.204.

234 Myke børster av forskjellige slag, f.eks. mårhårskoster, kan brukes til rengjøring av ømtålige inventar og innredninger. Børster med lang bust er mest skånsomt. Børster kan rengjøres i lunkent såpevann dersom de blir skitne. Børsting flytter smuss snarere enn å fjerne det, så sørg for at smusset faller ned på en overflate hvor det kan fjernes med andre metoder (f.eks. støvsuging, mopping, avtørking med inventarmopp), eller benytt støvsuger til oppsamling direkte ved at det børstes mot et støvsugerrør, se fig. 234.

Fig. 234

Rengjøring med kost og direkte oppsamling med støvsuger

235 Kluter av flanell eller mykt semsket skinn kan brukes til støvtørking av inventar. Kluter skal brukes tørre – bare unntaksvis kan det benyttes fuktighet. På overflater hvor fibrer kan løsne anbefales det å benytte semsket skinn. Godt oppvridde syntetiske non-woven-kluter kan brukes til å fjerne flekker på overflater som tåler noe fuktighet. Mikrofiberkluter og impregnerte kluter må ikke benyttes, se pkt. 233.

236 Glasskinn kan brukes ved pussing av vinduer og rengjøring av speil. Skinn skal ikke inneholde slipemidler eller mikrofibrer.

237 Inventarmopper av ull (ullavstøvingskost) eller syntetiske fibrer (fig. 237) kan brukes for å tørke av innredninger og inventar. Inventarmopper kan fås med teleskopskaft, og er godt egnet til avtørking av vanskelig tilgjengelige overflater. Påse at overflatene som skal tørkes av ikke har utspring eller sprekker hvor moppene kan henge seg fast. Impregnerte inventarmopper må ikke benyttes. Inventarmopper rengjøres etter bruk og underveis ved behov. Bruk støvsuger eller gre dem rene. Syntetiske mopper kan tas av og vaskes ved 40 °C. Det må ikke brukes skyllemiddel, ettersom det vil hindre dannelse av statisk elektrisitet. Ullavstøvingskoster skal ikke vaskes, eventuelt bare skylles lett under rennende vann. Inventarmopper er nærmere beskrevet i Byggforvaltning 740.218.

Fig. 237

Inventarmopp av syntetisk fiber

238 Spraybokser med luft under trykk kan brukes til å blåse ømfintlige overflater fri for støv. Kombiner med støvsuger og blås mot et støvsugerrør slik at støvet fjernes. Slike spraybokser må ikke brukes på overflater med løs maling.

3 Generelle prinsipper for rengjøring av verneverdige overflater

31 Inneklimaets betydning

Bygningens inneklima vinterstid er avgjørende for hvilke midler og metoder for rengjøring som kan benyttes. I uoppvarmede bygninger og rom kan den relative luftfuktigheten bli høy om vinteren, og det kan lett dannes kondens på overflatene. Enhver tilførsel av fett og proteiner til overflatene må unngås i slike lokaler, slik at det ikke oppstår muggvekst. Fett og proteiner fins bl.a. i naturlig grønnsåpe, møbelolje, white spirit, parafin og ovnssverte. Alt renhold som medfører bruk av fuktighet bør utføres om våren/forsommeren, slik at overflatene tørker raskt.

God ventilasjon og oppvarming er viktige tiltak for å unngå vekst av muggsopper.

Punkt 32–pkt. 36 omhandler metoder for rengjøring og vedlikehold av overflater i lokaler som er oppvarmet eller har sikringsoppvarming i vinterhalvåret.

32 Overflatetyper og rengjøringsprinsipper

Verneverdige overflater kan deles inn i fire hovedgrupper ut fra hvilke rengjøringstekniske egenskaper de har; fra de som tåler bruk av vann og såpe av og til, via de som bare tåler tørr rengjøring, til overflater hvor det som hovedregel er totalt forbud mot enhver rengjøring. En oversikt over hovedgruppene er vist i tabell 32, og de enkelte gruppene er nærmere omtalt i pkt. 33 til pkt. 36.

Ved rengjøring av golv benyttes først og fremst tørre rengjøringsmetoder som støvsuging eller tørrmopping. Golv med sprekker (bordgolv) bør støvsuges, slik at det ikke blir liggende smuss i sprekkene. Golv som tåler fuktighet, rengjøres med fuktige metoder bare når det er nødvendig, f.eks. etter inntråkking av fuktig smuss eller når det har oppstått misfarging i gangbaner.

Tabell 32

Oversikt over de fire hovedgruppene av verneverdige overflater og deres rengjøringstekniske egenskaper

33 Overflater som tåler noe vann og såpe

Ubehandlede tregolv tåler normalt noe vann, og kan med fordel impregneres med grønnsåpe, se pkt. 52. Voksede, lakkerte og malte tregolv er mer ømfintlige for fuktighet, og bør rengjøres ved fuktmopping hvis det skal brukes fuktighet. Flekker kan fjernes med klut oppvridd i grønnsåpeoppløsning. For å fjerne fett og oljer kan man bruke en kraftig oppløsning av oppvaskmiddel eller alifatisk white spirit. Eksempel på malt tregolv er vist i fig. 33.

Lite porøse, matte (finslipte), silikatbaserte steingolv (granitt, gneis, lillebergserpentin, larvikitt, finslipt ottaskifer) kan spraymoppes (se Byggforvaltning 741.204) med grønnsåpeoppløsning (lav dosering). Maskinell skuring bør unngås, da fuger og kanter kan skades. På golv med løs/svak mørtel i fugene bør man unngå å bruke støvsuger, og heller bruke tørre mopper til tørr rengjøring.

Fig. 33

Interiør fra Rosendal slott med malt tregolv

Foto: Riksantikvaren

34 Overflater som tåler fuktig flekkfjerning

341 Enkelte kalkbaserte steingolv kan skades av grønnsåpe (saltspregningsskader som følge av utkrystallisering av kalilut i sprekker og krystallgrenser). Golv av marmor og andre mykere eller grovkrystallinske kalkbaserte steingolv skal derfor ikke rengjøres eller behandles med grønnsåpe. Tegl og porøse steingolv, som f.eks. sandstein og kalkstein, kan bli skjoldete og misfarget ved bruk av vann og rengjøringsmidler, og bør derfor rengjøres tørt. Flekkfjerning kan utføres med en godt oppvridd klut og mildt grønnsåpevann/ vann med oppvaskmiddel, eller alifatisk white spirit som brukes direkte på flekken. For å unngå skjolder på tegl, sandstein og skifer skal overflaten fuktes på forhånd til nærmeste avgrensende fuge.

342 Lakkert, oljet og oljemalt tre uten dekor bør rengjøres tørt i størst mulig grad. Sterkt tilsmussede overflater kan til nød vaskes forsiktig med mildt, lunkent grønnsåpevann. Arbeid så tørt som mulig, med godt oppvridde kluter. For å unngå striper vaskes det først nedenfra og oppover, slik at hele overflaten blir litt fuktig. Deretter tørkes ovenfra og nedover mens overflaten fortsatt er fuktig. Skyll deretter med ren klut fuktet med rent vann. Tørk til slutt tørt med en ren, tørr klut. Vask kan gjøre overflaten matt, og bør kun utføres i nødsfall. Konferer alltid med teknisk konservator før slikt arbeid settes i gang.

Flekkfjerning på lakkerte og malte treoverflater utføres direkte på flekken, som beskrevet for porøse golv. Etter bruk av grønnsåpe ettervaskes overflaten grundig med klut oppvridd i rent vann. Rester av white spirit tørkes bort med tørr klut. Mindre rester vil fordampe.

343 Metaller rengjøres vanligvis helt tørt ved støvtørking. Gjenstander i sølv, kobber og messing kan, for å redusere pussebehovet, rengjøres med klut godt oppvridd i vann tilsatt oppvaskmiddel. Tørk deretter med en klut godt oppvridd i rent vann.

35 Overflater hvor vann og fuktighet er forbudt

Matte, malte overflater har som regel lim som bindemiddel. Lim oppløses svært lett i vann, og slike overflater skal derfor tørkes av veldig forsiktig med mårhårskost i samråd med teknisk konservator.

Fersk, fettfri loff eller en spesiallaget deig kalt "gummapane" kan i noen tilfeller benyttes til rensing av kalkede vegger, se fig. 35 . Konferer først med teknisk konservator.

Fig. 35

Rengjøring av ornamenter i stein med en spesiallaget deig, også kalt gummapane

36 Overflater hvor rengjøring utføres av teknisk konservator

Rengjøring av alle typer tapeter, tekstiler, og halvharde/harde overflater med dekor (interiør, inventar, vegger, himlinger etc.) skal utføres av teknisk konservator eller av andre spesialister i samråd med teknisk konservator.

De fleste dekorerte inventardeler er påført tynne lag oljemaling, ofte med tynne lag lasur og fine detaljer, se eksempel i fig. 36. Slike overflater tåler ikke den slitasjen som vanlige rengjøringsmetoder medfører. Lasur og detaljer på overflaten kan slites vekk ved gjentatt avtørring. Fuktighet kan forårsake oppsprekking og avskallinger i malingslagene. Maling med lim som bindemiddel er mye brukt i kirkeinteriør og annet eldre interiør. Den malte flaten er ofte fernissert, og fuktighet vil gjøre fernissen hvit og ugjennomsiktig. Andre matte malinger tåler også vann dårlig.

På horisontale flater hvor maling/dekor fester godt og det lett samler seg støv, kan en forsiktig støvfjerning utføres ved bruk av myk børste mot støvsuger, se pkt. 234.

Tekstiler skal ikke under noen omstendighet bankes.

Fig. 36

Malt skap (detalj) fra Rosendal slott

Foto: Riksantikvaren

4 Regelmessig rengjøring og vedlikehold av forskjellige materialer og gjenstander

Tabell 4 gir en alfabetisk oversikt over forskjellige materialer i inventar og deler av innredninger og hvordan de skal behandles. Kontakt teknisk konservator dersom det er tvil om hvordan rengjøringen skal utføres.

All rengjøring av tekstiler skal utføres i samråd med teknisk konservator.

Tabell 4

Anbefalte renholdsmetoder for inventar, interiør og overflater

5 Periodiske rengjørings- og vedlikeholdsoppgaver

51 Hovedrengjøring

Også i verneverdige miljøer bør det gjøres hovedrent med jevne mellomrom. Konferer alltid med teknisk konservator før slike arbeider settes i gang. Figur 51 viser eksempel på et verneverdig interiør. Tabell 51 gir noen råd om hvordan arbeidet kan organiseres og gjennomføres. Det anbefales å gjennomføre operasjonene i den rekkefølgen som er angitt så sant det er mulig.

Fig. 51

Interiør fra Rosendal slott; biblioteket

Foto: Riksantikvaren

Tabell 51

Forslag til organisering og gjennomføring av hovedrengjøring

52 Impregnering av ubehandlede tregolv med grønnsåpe

521 Generelt. Ubehandlede tregolv i gran eller furu bør skures med flytende naturlig grønnsåpe ca. en gang per år. Skuring utføres med skuremaskin der dette er mulig. Maskinen skal ha en forholdsvis myk naturfiberbørste. Pads skal ikke benyttes.

NB! Ved skuring av golv i lokaler med underliggende rom er det viktig å se til at vann ikke trenger ned og skader underliggende himling.

522 Forbehandling. Alt støv og sand fjernes ved hjelp av støvsuger.

523 Kalkvann. Dersom man ønsker det, kan man bruke kalkvann. Kalkvannet bidrar til å åpne porene i treverket slik at grønnsåpen trenger bedre inn. La ca. 1–2 dl lesket kalk stå natten over i en bøtte med 10 liter vann. Vannet helles deretter over i en annen bøtte, og dette vannet brukes til utblanding av grønnsåpen.

NB! Lesket kalk er etsende. Bruk hansker og vernebriller ved håndtering av lesket kalk og kalkvann.

524 Impregnering. Bland grønnsåpen ut i kaldt eller lunkent vann (ev. kalkvann). Bruk høyeste anbefalte dosering. Påfør grønnsåpeløsningen på golvet ved hjelp av spraykanne. Ikke ta for store deler av golvet om gangen (felt på ca. 2 m x 2 m anbefales), men sørg for at de delene som skal tas er godt fuktet. NB! På golv med sprekker reduseres væskemengden til et minimum. Skur overflaten systematisk med maskinen. La det stå og trekke i 10–15 minutter, og sug deretter opp gjenværende væske med vannsuger. Dersom golvet er meget skittent, anbefales det å suge opp grønnsåpeløsningen umiddelbart etter første skuring, og deretter gjenta prosessen og la grønnsåpesløsningen stå og trekke i 10–15 minutter.

53 Voksbehandling av parkett

531 Generelt. Parkettgolv som er behandlet med oljevoks, må vedlikeholdes jevnlig med voks. Til dette benyttes oljebasert parkettvoks og skuremaskin. NB! Bruk parkettvoks bare på golv som har blitt voksbehandlet tidligere. Konferer eventuelt med teknisk konservator. Gjentatte voksbehandlinger mørkner overflaten.

532 Vedlikeholdspolering utføres ved behov, ca. 4–12 ganger per år avhengig av belastning. Golvet støvsuges eller tørrmoppes først, slik at sand og støv er fjernet. Eventuelle flekker fjernes med fuktig klut. Deretter påføres oljevoks i et jevnt lag på de delene av golvet som er slitt. Fordel ved hjelp av mopp som ikke loer. La voksen tørke, og poler deretter med skuremaskin og gul pad. Skift pad ved behov (når den legger igjen voks). Etter at ønsket glans er oppnådd, poleres hele golvet med maskin påmontert en ren, gul pad.

533 Reetablering foretas når golvet har blitt skjoldete eller misfarget, ca. hvert 3.–4. år eller enda sjeldnere. Golvet støvsuges eller tørrmoppes først, slik at sand og støv er fjernet. Eventuelle flekker fjernes med fuktig klut. Parkettvoks (fortynnet med alifatisk white spirit ved behov) sprayes utover golvet, og golvet renses med skuremaskin påmontert gul eller rød pad mens det er vått. Det må ikke brukes grovere pads. Ta mindre felter om gangen (ca. 2 m x 2 m anbefales), og poler til golvet er tørt. Skift pad ofte, slik at den ikke "kladder", dvs. avgir skitten voks, som vil ses som misfargede striper. Poler til slutt hele golvet med maskin påmontert en ren, gul pad.

ADVARSEL: Mopper, kluter og pads som inneholder olje, kan selvantenne. Sørg derfor for at skittent utstyr bringes ut av lokalet så raskt som mulig og vaskes, eller eventuelt kastes i avfallsbeholder for ildsfarlig avfall.

54 Møbelpleie

541 Generelt. Møbelpleie skal kun utføres etter instruks fra teknisk konservator. Punkt 542 og pkt. 543 gir generell informasjon om hvordan de enkelte vedlikeholdsoperasjonene kan utføres. NB! Bruk aldri møbelpleiemidler på overflater med dekor. Vær forsiktig, og ta hensyn til tilgrensende overflater.

542 Polering med møbelpolish kan gjøres noen ganger per år på overflater som skal være veldig blanke, f.eks. politurbehandlet treverk og polerte steinplater. Møbelpolish bør være basert på naturvoks, og ikke inneholde silikon eller andre syntetiske stoffer. Overflaten kan bli fet og skjoldete dersom det påføres møbelpolish for ofte. Fjern først støv og eventuelle flekker. Møbelpolish sprayes vanligvis direkte på overflaten som skal poleres. Deretter poleres til tørr overflate med en myk klut (f.eks. støvklut). Ved risiko for sprut på andre verneverdige overflater kan møbelpolish sprayes direkte på en støvklut og påføres overflaten ved hjelp av den.

543 Oljebehandling av teak og tilsvarende ubehandlede og oljeholdige tresorter bør foretas dersom overflaten virker uttørret (anbefales utført minst en gang per år). Ved oljebehandling benyttes en ikke-tørrende treolje. Olje påføres med en ren, myk klut. Etter at oljen har trukket inn i ca. 10 minutter, tørkes overskuddet av med en tørr, myk klut.

ADVARSEL: Brukte kluter kan selvantenne, og må vaskes straks, eller kastes i avfallsbeholder for ildsfarlig avfall.

6 Referanser

61 Utarbeidelse

Bladet er utarbeidet av Steinar K. Nilsen i samarbeid med Riksantikvaren ved Brita Nyquist. Saksbehandler har vært Grete Kjeldsen. Saksbehandlingen ble avsluttet i juni 2002.

62 Litteratur

621 Inga Arnö-Berg, Elisabet Stavenow-Hidemark, Marie Louise Wulfcrona-Dagel. Städfrågan i kulturhistoriska miljöer. Nordiska Museet/Skansen, 1986

622 Riksantikvaren. Riksantikvarens informasjon om kulturminner, del 3. Bygninger og anlegg, pkt. 3.3 Overflatebehandling. Oslo, 1994

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.