Søk - Byggforskserien

Fig. 2

Prinsipiell oppbygning av tak med damptett og dampåpent undertak i skrå tretak

Damptett undertak, her vist med luftespalte under undertak. Lufting kan også ivaretas ved luftet/ventilert loftsrom.
Dampåpent undertak, her vist med kombinert undertak og vindsperre

Fig. 3 b

Konstruksjoner med damptette undertak. Isolert skrå tretak med lufting mellom vindsperre og undertak, se Byggdetaljer 525.101

525.866

Fig. 8 d

Gjennomføringsmansjett av takfolie
Mansjetten klebes mot skorstein/ventilasjonskasse og undertak. Mansjett for tetting rundt gjennomføring passer for undertak av både plater og rullprodukter.

525.866

Fig. 8 b

Tetting med undertaksbelegg rundt gjennomføringer
Denne typen tetting rundt gjennomføringer passer både for taktro med undertaksbelegg og undertak av plater og rullprodukt. Undertaksbelegg brettes opp og klebes/klemmes til gjennomføringen. Belegget føres opp under skjøt eller omlegg av undertak på oversida av gjennomføringen. Vær oppmerksom på at hjørnene er et svakt punkt der det er viktig å fokusere på å få det tett.

525.866

Fig. 8 c

Tetting med undertaksbelegg rundt gjennomføringer
Framgangsmåte for bretting av undertaksbelegg

525.866

Fig. 4 c

Konstruksjoner med dampåpne undertak. Isolert skrå tretak, se Byggdetaljer 525.102

525.866

Fig. 642

Legging av kombinert undertak og vindsperre av kartong
Legging parallelt med taksperrer. Prinsippet gjelder også for legging av rullprodukter.

525.866

Fig. 643

Legging av kombinert undertak og vindsperre av rullprodukt
Legging på tvers av taksperrer. Prinsippet gjelder også for legging av kartong.

525.866

Fig. 3 a

Konstruksjoner med damptette undertak. Skrå tretak med kaldt, luftet loftsrom, se Byggdetaljer 525.106

525.866

Fig. 4 a

Konstruksjoner med dampåpne undertak. Skrå tretak med kaldt, ikke luftet loftsrom, se Byggdetaljer 525.106

525.866

Fig. 52

Legging av undertaksbelegg på taktro

525.866

Fig. 8 e

Eksempel på utforming av spesielt utviklet gjennomføringsbeslag for tetting rundt gjennomføringer
Løsningen egner seg for undertak av både plater og rullprodukter.

525.866

Fig. 4 b

Konstruksjoner med dampåpne undertak. Skrå tretak med oppholdsrom på deler av loftet og med isolert, ikke luftet loftsrom, se Byggdetaljer 525.107

525.866

Fig. 63

Eksempel på vindtetting av kombinert undertak og vindsperre av plater, ved klemming mot kantbjelke eller kubbing på tvers av takfallet
Metall-/plastlister sikrer både klemming og drenering.

525.866

525.866

Fig. 542 a

Rullprodukt lagt parallelt med sperrene

525.866

Fig. 542 b

Kartong bør monteres med litt slakk på grunn av krymping.

525.866

Fig. 543

Rullprodukt lagt på tvers av sperrene

525.866

Fig. 8 a

Eksempel på rørgjennomføring med fleksibel gummikappe
Løsningen må utføres slik at det ikke kan bli stående vann mot omleggsskjøten.

525.866

Fig. 67 b

Alternativ løsning mot vegg og med forenklet undertak

544.101

Fig. 63 b

Gavlavslutning med forenklet undertak avsluttet ved ytterkant av veggkledning

544.101

Fig. 64 a

Eksempel på vinkelrenne på et tak med kaldt loft og forenklet undertak

544.101

Fig. 511 b

Vanndråper på grunn av kondens på undersiden av forenklet undertak. Foto: SINTEF Byggforsk

725.117

471.044

Fig. 3

Sammenhengen mellom terrengtype og bygningens avstand til særlig bratt terreng og skråninger/åser, og i hvilke punkter det blir behandlet i anvisningen

471.044

Fig. 5 a

Bygning plassert bakenfor skråningstopp og nærmere toppen enn 25 × høyden på skråningen (X₁ ≤ 25·H₁) eller i skråning og nærmere toppen enn 8 × høyden på skråningen (X₁ ≤ 8·H₁)

Til venstre, bygning bakenfor skråningstopp. For X₁ ≤ 4·L_H er faktor k₁, som tar hensyn til vindakselerasjon over skråning, gitt i tabell 5 a. For X₁ > 4 · L_H er faktor k₁ lik 1,0.
Til høyre, bygning i skråning: For X₁ ≤ 1,5·L_H er faktor k₁ som tar hensyn til vindakselerasjon over skråning gitt i tabell 5 b. For X₁ > 1,5·L_H er k1 lik 1,0.

471.044

Fig. 5 b

Bygning plassert i/nær ås og nærmere toppen enn 8 × høyden på åsen (X₁ ≤ 8 · H₁). For X₁ ≤ 1,5 · H₁ er faktor k₁ som tar hensyn til vindakselerasjon over ås/skråning er gitt i tabell 5 b. For X₁ >1,5 · H₁ er k₁ lik 1,0.

471.044

Fig. 6

Bygning plassert på leside av særlig bratt terreng og nærmere toppen enn 15 × toppens høyde (X₂ ≤ 15·H₂). Faktor k₂ som tar hensyn til vindkastøkning på leside av bratt terreng der skråningen på det bratteste partiet har helning større enn 30°, er gitt i figuren.

471.044

Fig. 81

Situasjonskart og terrengprofil

471.044

Fig. 822 b

Utbedring av sutak

Legging av forenklet undertak på gammelt sutak hvor overliggerne er fjernet

744.105

Fig. 64 b

Snitt av vinkelrenne med forenklet undertak. Det må ligge en lekt parallelt med renna på hver side.

544.101

Fig. 7

Forenklede regler for hulltaking i I-bjelker
Bortsett fra små hull med diameter inntil 20 mm, skal alle hull plasseres sentrisk på bjelkehøyden.

525.819

Fig. 63

Eksempel på vinkelrenne

På tak med forenklet undertak over kaldt loft. Det må ligge en lekt parallelt med renne på hver side.
På skrått, isolert tak med krysslufting

544.103

Fig. 74 b

Sperretak brukt i beregningseksemplet for muggvekstindeks
Takkonstruksjon uten OSB-plate, men med forenklet undertak med anbefalt samlet vanndampmotstand s_d = 0,5 m

421.132

Fig. 44

Undertak erstattet med kombinert undertak og vindsperre

725.116

Fig. 221

Prinsipp for isolert skrått tretak med separat undertak og vindsperre, og opplektet taktekning
Lufting av taket skjer i to sjikt, både mellom vindsperra og undertaket, og mellom undertaket og taktekninga. Luftespalten under tekningen bidrar ikke til uttørking av taket siden undertaket er damptett, men den bidrar til å kjøle ned takflata.

525.101

Fig. 522

Eksempel på utbedring av diffusjonstett undertak. Erstatt det diffusjonstette laget med dampåpent kombinert undertak og vindsperre.

725.116

Fig. 65

Eksempel på avslutning mot kanal. Undertaket må avsluttes tett mot kanalveggen slik at vann som renner på undertaket ikke renner ned i takkonstruksjonen. Samme prinsipp gjelder ved tetting rundt alle gjennomføringer i tak: Undertaket skal være tett.

544.103

Fig. 231 a

Prinsipp for isolert skrått tretak med kombinert undertak og vindsperre, og opplektet taktekning
Undertaket er montert rett over varmeisolasjonen uten lufting under, og undertaket må derfor være dampåpent.

525.101

To prinsipper for oppbygning av skrå, luftede tretak med isolerte takflater:

med separat undertak og vindsperre
med kombinert undertak og vindsperre

525.101

Fig. 11

Feilbygd tak med damptett undertak uten lufting mellom vindsperre og undertak, kombinert med utettheter i dampsperresjiktet. Resultatet er en fullstendig ødelagt taktro.

725.116

Fig. 64

Eksempler på tetting mellom undertaket og gjennomføringen

725.116

Fig. 32

Undertaksbelegg lagt over trapesformede sløyfer der det stilles store krav til undertakets tetthet

544.107

Fig. 32

Asfaltundertaksbelegg lagt over trekantformede sløyfer der det stilles høye krav til undertakets tetthet

544.106

Fig. 712

Eksempel på isolert, luftet tretak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II)
Kombinert undertak og vindsperre må være dampåpent slik at fuktighet fra takkonstruksjonen kan tørke ut.

525.101

Fig. 711

Eksempel på isolert, luftet tretak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I)
Luftespalten under taktekningen bidrar ikke til uttørking av taket siden undertaket er damptett, men den bidrar til kjøling av takflata.

525.101

Fig. 21

To konstruksjonsprinsipper for oppbygning av taket:

Oppbygning med separat undertak og vindsperre. Taket får dobbel luftespalte.
Oppbygning med kombinert undertak og vindsperre. Taket får enkel luftespalte.

525.101

Fig. 421

Lekkasje der undertaket er avsluttet uten tetting mot for eksempel skorstein

725.117

Avgrens søket

Kilder: