Vinduer av PVC

Byggforskserien

April 2016
533.153
Sist endret 01.04.2016
Printet av uinnlogget bruker 24.05.2024 © SINTEF. Ettertrykk forbudt.

533.153

Vinduer av PVC

April 2016
Tilbaketrukket

Generelt

 

Fig. v

 

01 Innhold

Denne anvisningen gir en oversikt over oppbygning og de viktigste egenskapene for vinduer av PVC (polyvinylklorid). Eksemplene i anvisningen viser åpningsbare vinduer, men prinsippene gjelder også vinduer montert fast i karm.

Funksjoner og egenskaper for vinduer generelt er behandlet i Byggdetaljer 533.102 Vinduer. Typer og funksjoner. Lydisolasjonsegenskaper er særskilt omtalt i Byggdetaljer  533.109 Lydisolerende egenskaper for vinduer.

Vinduer av tre og aluminium er behandlet i henholdsvis Byggdetaljer 533.132 Vinduer av tre og 533.151 Vinduer av aluminium.

 

02 Målgruppe

Anvisningen retter seg mot vindusfabrikanter. Den er også aktuell for prosjekterende med ansvar for å velge vinduer.

 

Krav

11 Energibehov

Byggteknisk forskrift stiller krav til effekt- og energibehov i bygninger. Se Byggdetaljer 471.018 og 471.024 om krav til energieffektivitet ved beregning av energibehov med henholdsvis energitiltak og energirammer.

 

12 Sikkerhet ved bruk

Byggteknisk forskrift stiller krav til sikkerhet ved bruk, med krav til barnesikring, sikring mot sammenstøt, sikker betjening og sikker pussing. Se Byggdetaljer 533.102.

 

13 Brann

PVC har lavt smeltepunkt. Vinduer av PVC er derfor uegnet i brannskillende konstruksjoner. Brannklassifiserte vinduer skal kunne begrense materielle skader ved brann og er nærmere omtalt i Byggdetaljer 571.957.

Vinduer som rømningsvei er beskrevet i Byggdetaljer 520.391.

 

14 Dokumentasjon av produktegenskaper

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer krever at byggevarer både med og uten CE-merke har tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne omsettes.

Ved CE-merking av vinduer uten klassifisert brannmotstand skal man følge produktstandarden NS-EN 14351-1.

Byggteknisk forskrift krever i tillegg at produkter som bygges inn i byggverk har dokumentasjon på de egenskapene som er nødvendige for at det ferdige byggverket tilfredsstiller kravene i forskriften.

En oppdatert oversikt over produkter med SINTEF Teknisk Godkjenning eller SINTEF Produktsertifikat er gitt på www.sintefcertification.no.

 

15 Retningslinjer fra systemleverandør

Systemleverandørenes retningslinjer bygger på krav i relevante harmoniserte produktstandarder og bør følges.

 

Om materialet

21 PVC

PVC-vinduer blir framstilt av ekstrudert polyvinylklorid. Tilsetningsstoffer som slagseighetsmodifikator, varmestabilisator, pigmenter, fyllstoffer og glidemidler i massen sørger for å bedre det ferdige produktets stabilitet, formbarhet og funksjon.

 

22 Egenskaper

221 Temperaturstabilitet og fargeekthet. PVC er en termoplast, det vil si at den mykner og blir varig deformert ved oppvarming over en viss temperatur. PVC-vinduer bør derfor ikke utsettes for overflatetemperaturer på over 65 °C. På fargede, mørke profiler kan overflatetemperaturen en solrik dag ved direkte solbestråling komme opp mot dette nivået. Derfor bør man benytte PVC-vinduer med lyse, helst hvite, rammer og karmer der hvor refleksjon av varmestrålingen gir en vesentlig lavere overflatetemperatur:

– Hvite eller lyse rammer og karmer gir langt mindre temperaturbevegelser i vinduet enn mørke rammer og karmer.

– Mørke farger gir større risiko for endring i overflaten på rammer og karmer.

Under framstillingsprosessen kan et PVC-profil påføres et farget akrylbasert belegg ved såkalt sam-ekstrudering. Man bør være klar over følgende:

– Akrylbelegg har vesentlig større fargestabilitet enn ren PVC. Med akrylbelegg tar det derfor lengre tid før det skjer noen endring i overflaten.

– Selv med akrylbelegg bør man unngå mørke farger for å redusere risikoen for deformasjoner i ramme og karm på grunn av høye temperaturer.

222 Brannegenskaper. PVC er brennbart og utvikler blant annet saltsyre (HCl) under forbrenningen. Vinduene kan dermed være uegnet på steder hvor det er fare for rustangrep på elektronikk og finmekanikk, for eksempel i datarom. Merk også:

– PVC avgir ikke giftigere gasser enn andre vanlige byggematerialer.

– Sammenliknet med vinduer av tre vil hard PVC i vinduer bare øke brannenergien marginalt, se Byggdetaljer 321.051.

 

Ramme- og karmprofiler

31 Utforming

Ekstrudering av ramme- og karmprofilene skjer ved oppvarming av pulver eller granulat til det flyter. Massen blir så presset gjennom en formende dyse og avkjølt til ferdig profil. Profilene produseres i løpende streng og kappes i ønskede lengder.

PVC-profiler deles inn etter tverrsnittet i tre grunnformer, L-, T- og Z-profiler, se fig. 31 a. Grunnformene kan igjen deles opp i en-, to-, tre- og flerkammersystemer, se fig. 31 b–d. I dag er flerkammersystemer mest vanlig. Et typisk PVC-profil har mellom fem og åtte kamre.

Antall kamre avhenger av materialsammensetning, profiltykkelser og hvor nødvendig det er med avstivning av profilene for ulike vinduskonstruksjoner. I tillegg gir flere kamre mindre konveksjon og stråleoverføring, noe som gir profilet bedre (lavere) U-verdi. Se pkt. 35.

Spesielle vinduer med buede rammer og karmer kan framstilles av ekstruderte profiler.

 

Fig. 31a

Fig. 31 a

Grunnformer for plastprofiler i vinduer av PVC

 

Fig. 31b

Fig. 31 b

Prinsippskisse av enkammerprofil

 

Fig. 31c

Fig. 31 c

Prinsippskisse av trekammerprofil

 

Fig. 31d

Fig. 31 d

Prinsippskisse av flerkammerprofil, her femkammerprofil

 

32 Hengsling og slagretning

De fleste PVC-vinduer i Norge er utadslående, horisontalt glidehengslet (toppsving) eller toveis innadslående (kombinert bunn- og sidehengslet). Det fins også utadslående topp- og sidehengslede PVC-vinduer.

Figur 32 a viser et innadslående vindu, mens fig. 32 b viser et utadslående.

 

Fig. 32a

Fig. 32 a

Innadslående vinduer med rektangulær armering

 

Fig. 32b

Fig. 32 b

Utadslående vinduer med rektangulær armering. Om armering, se pkt. 33.

 

33 Armering og låsepunkter

331 Profiler. PVC-profilene har relativt liten bøyestivhet. Ramme og karm i PVC-vinduer bør derfor, uansett dimensjon, stives av med innvendig armering i profilene. Til armering brukes det tilpassede profiler av aluminium eller varmforsinket stål. Armeringsprofilene kan være plateformet, som vist i fig. 331, eller rektangulære, som vist i fig. 32 a og b.

Det går også an å bruke et komposittmateriale til armering, for eksempel glassfiberarmert polyester, som har lavere varmeledningsevne enn stål og aluminium. Lavere varmeledningsevne bidrar til å gi profilet lavere U-verdi.

 

Fig. 331

Fig. 331

Plateformet armering av aluminium

 

332 Skruefeste og plassering. Siden PVC er relativt lite skruefast, må armeringen også gi feste for hengsler og beslag. Armeringen (avstivningsprofilene) ligger innstukket i ett eller flere av kamrene i profilene. Den må være så godt tilpasset kammerets form at den gir reell avstivning selv ved relativt små trykkbelastninger, slik som vist i fig. 32 a og b og 331.

Armeringen bør monteres i alle karm- og rammestykker. Den bør stoppe et stykke fra ramme-/karmprofilets hjørner og festes til en av ramme-/karmprofilets sider med selvgjengende skruer, popnagler e.l.

333 Uten avstivning. Armeringen kan utelates i enkelte typer vindusprofiler med mange kamre og relativt tykke vegger. Det krever imidlertid lukkebeslag med mange låsepunkter mellom ramme og karm jevnt fordelt rundt hele vinduet. Avstanden mellom låsepunktene bør maks være 700 mm, se fig. 333.

Se også Byggdetaljer 523.701, 523.702 og 571.953.

 

Fig. 333

Fig. 333

Hengsler og låsepunkter for et sidehengslet vindu med karm og ramme uten avstivning

 

34 Drenering

341 Generelt. Ved nedbør er det alltid risiko for at vann kan trenge inn i glassfalsen og mellom rammen og karmen. Vannet må ledes ut igjen via dreneringsåpninger som bores i profilet. Vann som trenger inn mellom glasset og glasspakningen, kan enten føres ut via drenshull i bunnrammen eller føres videre ned i karmen.

342 Drenshull i rammen. For vinduer med standard bredde er det tilstrekkelig med to drenshull med minst 6 mm diameter fri åpning plassert ca. 100–150 mm fra hvert hjørne av bunnrammen, samt ett hull på midten. For større vindusbredder, for eksempel vinduer i butikkfasader, bør senteravstanden mellom drenshullene ikke overstige 600 mm. I tillegg vil det ofte være behov for trykkutjevningshull i topprammen slik at drensvannet lettere kan renne ut fra bunnrammen.

343 Drenering ned i karmen. Vannet fra glassfalsen ledes ned i karmen, og føres ut sammen med vannet som har trengt inn mellom karmen og rammen, se fig. 343.

344 Dreneringskanalen lages etter at rammen og karmen er satt sammen. Kanalen kan formes ved å bore slisser fra glassfalsen, gjennom kamre i ramme og karm, og til slutt ut gjennom bunnkarmfronten.

For å hindre korrosjon på armering av stål bør drensåpningene ikke lede vann gjennom kammeret hvor armeringen ligger.

Slisser, for eksempel 6 mm × 20 mm, er bedre enn hull. Se fig. 343. Dreneringssystemet bør videre utformes slik at vann ikke kommer i kontakt med tettelista.

 

Fig. 343

Fig. 343

Drenering. Vann som kommer inn enten mellom karm og ramme og/eller inn i glassfalsen ledes via kanaler i kamrene og ut av profilet gjennom siden i bunnkarmen, vist med piler. Vannet kommer ikke i kontakt med tettelister.

 

35 Varmeisolering

Forenklet kan man si at god varmeisolering av profiler kan oppnås på to måter, ved å:

– bruke PUR-skum i kamrene

– dele profilet inn i mange, relativt små kamre

Skum leder varme dårlig, og skum i kamrene vil bidra til å redusere U-verdien. For profiler uten skum i kamrene vil varmetransporten i hovedsak skje ved konveksjon og stråleoverføring.

Ved å dele profilet inn i mange og relativt små kamre oppnår man mindre konveksjon og stråleoverføring, noe som gir profilet lavere U-verdi. En løsning med inndeling i mange kamre er vist i fig. 35. Se også Byggdetaljer 571.954, samt NS-EN 673 og NS-EN ISO 12567-1.

 

Fig. 35

Fig. 35

Jo flere kamre, jo bedre varmeisolasjon.

 

Hjørner

Karm- og rammeprofilene gjæres i 45° vinkel i hjørnene og sveises sammen uten å tilføre nytt materiale, se fig. 4. I sveiseapparatet varmes fugeflatene opp og presses deretter sammen. Overflødig materiale i sveisesømmen freses bort, og spor for tettelister som har lukket seg under sveisingen, åpnes med egnet verktøy.

Gode hjørneforbindelser er viktig for å holde vinduet tilstrekkelig lufttett. Tettelista kan sveises eller limes, eller man kan føre lista ubrutt rundt hjørnene med en skjøt i øvre horisontalfuge.

De fleste tettelister av syntetiske materialer krymper noe over tid. Liming eller sveising i hjørnene hindrer åpninger i tettesystemet som følge av krympingen.

 

Fig. 4

Fig. 4

Hjørnesammenføyninger gjæres og sveises.

 

Tetting mellom karm, ramme og glass

51 Generelt

Tettelister brukes både mellom ramme og karm, og mellom glass og ramme. Tettelist mellom glass og ramme kalles glasspakning, se fig. 54. Glasspakningene bør ha samme egenskaper som tettelister mellom ramme og karm.

Tettelistene har vanligvis kortere levetid enn selve vinduet. Vinduet må derfor utføres slik at tettelistene kan skiftes ut.

 

52   Typer tettelister

Gummikvaliteter som neopren-, EPDM- eller silikongummi er brukbare materialer for tettelister. Myk PVC og TPE (termoplastiske elastomer) kan også brukes. Se Byggdetaljer 573.105.

For å holde vinduet tilstrekkelig lufttett må tettelistene ha gode hjørneforbindelser, se pkt. 4.

 

53 Tetting mellom karm og ramme

Tettelister mellom karm og ramme bør være så myke at de tar opp deformasjoner som kan oppstå i PVC-profilene. Tettelistene trekkes inn i spor i profilene. For å redusere U-verdien og skjerme bedre for slagregn har mange vinduer en egen tettelist ytterst i fugen mellom karm og ramme.

Lufttetningen kan være noe forskjellig plassert, avhengig av om vinduet er innadslående eller utadslående. Både i innadslående og utadslående vinduer har ramme-/karmprofiler en indre tettelist plassert i innvendig anslag eller overfals, men innadslående vinduer kan i tillegg ha en lufttetning plassert i midten av profilet, en såkalt midttetning.

Når vinduet har midttetning, bør profilet og dreneringskanalen være utformet slik at vann som trenger inn, ikke når fram til tettelista. Det samme gjelder for en innvendig plassert lufttetning, men her er sjansen for nedfukting vesentlig mindre på grunn av den lange avstanden fra utsiden av vinduet og til tettelista.

En kombinasjon av midttetning og indre tetning forbedrer isolasjonsevnen. Se fig. 53 a og b.

 

Fig. 53a

Fig. 53 a

Totrinnstetning mellom karm og ramme for innadslående vindu, uten midtre tettelist

 

Fig. 53b

Fig. 53 b

Totrinnstetning mellom karm og ramme for innadslående vindu, med midtre tettelist. Vann fra dreneringskanal kommer ikke i kontakt med tettelist.

 

54 Tetting mellom ramme og glass

Isolerruta settes inn i rammeprofilets glassfals, hvor det er montert glasspakninger rundt topp, bunn og sider av vinduet. På innvendig side festes ruta med glasslister, det vil si at PVC-vinduer vanligvis glasses fra innsiden. Glasslistene har egne glasspakninger og må monteres med optimalt press mot glassoverflaten for å oppnå tilstrekkelig tetthet. Den utvendige glasspakningen fungerer som regnskjerm, mens den innvendige utgjør lufttetning, se fig. 54.

Glasspakningene festes i egne spor, både i glassfals og i glasslist. Det er viktig med gode og tette hjørnesammenføyninger, eventuelt kan de sveises eller limes. Blir luftlekkasjene store, kan den gjennomgående luftstrømmen transportere vann gjennom konstruksjonen. En innvendig toppforsegling med egnet fugemasse kan gi en ekstra sikkerhet mot slik luftlekkasje.

 

Fig. 54

Fig. 54

Tetning mellom glass og ramme. Utvendig glasspakning gir regntetning, mens innvendig glasspakning sørger for lufttetning. Innvendig glasspakning holdes på plass av glasslista. Glasspakningene er festet i egne spor, både i glassfals og i glasslist.

 

Montering av ruter

Isolerruter er montert på bæreklosser i bunnen og har støtteklosser i sider eller topp alt etter hvilken hengslingstype som brukes. Se Byggdetaljer 571.953.

Bæreklossene må være plassert slik at de ikke blokkerer drenshullene, og slik at det alltid er et åpent drenshull mellom hjørne og bærekloss, og mellom begge bæreklossene. Se fig. 6.

 

Fig. 6

Fig. 6

Riktig plassering av drenshull i bunnramme eller karm

 

Overflatebehandling

71 Ved framstilling

I tillegg til at PVC-profiler kan påføres et farget akrylbelegg under framstillingsprosessen, se pkt. 221, kan PVC-vinduer leveres med utvendig pålimt folie med tredekor og med aluminiumsbekledning hvor man fritt kan velge RAL-farge. Det gir gode muligheter for å velge ulike farger på karm og ramme. Se også [951], samt NS 3420-R og NS-EN 14351-1.

 

72 Vedlikehold

På grunnlag av erfaringer og nordiske forskningsresultater kan man regne med en levetid på minst 30–40 år for lyse PVC-vinduer. Nødvendig vedlikehold i dette tidsrommet begrenser seg vanligvis til smøring av hengsler, bytting av tettelister, eventuelt justering av beslag og rengjøring av rammer og karmer utvendig.

 

Transport og lagring

81 Generelt

For å hindre skader ved transport bør vinduer plasseres slik at bunnkarmen står ned mot gulv.

Vinduer som oppbevares utendørs på byggeplass, bør plasseres på paller eller liknende, slik at de ikke står rett på bakken. Vinduer bør beskyttes mot klimabelastninger som nedbør og sol.

For å unngå at vinduene blir ekstremt avkjølt eller oppvarmet før montering, anbefales det å oppbevare vinduene temperert fram til montering, både om vinteren og om sommeren.

 

82 Fjerning av klistremerker og emballasje

Merking som klistremerker og korkbrikker på glassene bør fjernes senest to uker etter at varene er mottatt. Limrester fra klistremerker kan fjernes med litt rensebensin, for eksempel hektan. Sprit må ikke brukes på plasten.

Eventuelle hjørnebeskyttere, pakkefolie eller annen beskyttende emballasje fjernes først når vinduene skal monteres.

Generelt anbefales det å følge leverandørens instrukser.

 

Referanser

91 Utarbeidelse

Denne anvisningen er oppdatert av Arve Bugten. Den erstatter anvisning med samme nummer, revidert av Jorun-Marie Hisdal og utgitt i 2013. Prosjektleder har vært Henning Vik. Faglig redigering ble avsluttet i april 2016.

 

92 Byggforskserien

Se relevante anvisninger.

 

93 Lover og forskrifter

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) med veiledning

 

94 Standarder

NS 3420-R:2013 + A1:2016
Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner – Del R: Montasje- og innredningarbeider

NS-EN 673:2011
Bygningsglass – Bestemmelse av varmegjennomgangsskoeffisient (U-verdi) – Beregningsmetode

NS-EN ISO 12567-1:2010
Dørers og vinduers termiske egenskaper – Bestemmelse av varmegjennomgangskoeffisient ved varmekammermetoden – Del 1: Komplette dører og vinduer

NS-EN 14351-1:2006 + A1:2010 + NA:2013
Vinduer og dører – Produktstandard, egenskaper – Del 1: Vinduer og ytterdører uten krav til motstand mot røyklekkasje ved brann, men med krav for takvinduer til utvendige brannegenskaper

 

95 Litteraturhenvisninger

951 Meland, T. Plastmaterialer, oppbygging, egenskaper og bearbeiding. Oslo: Universitetsforlaget, 1988

 

 

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.

April 2016 ISSN 2387-6328


Relevante anvisninger

Planlegging

321.051 Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier

Byggdetaljer

520.391 Rømning via vindu. Krav og utforming 523.701 Innsetting av vindu i vegger av bindingsverk 523.702 Innsetting av vindu i mur- og betongvegger 533.102 Vinduer og vindusdører. Planlegging og prosjektering 533.109 Lydisolerende egenskaper for vinduer 533.132 Vinduer av tre 533.151 Vinduer av aluminium 571.953 Isolerruter. Typer og konstruksjoner 571.954 Isolerruter. Lys- og varmetekniske egenskaper 571.957 Vinduer og glassvegger med brannmotstand 573.105 Tettelister. Egenskaper og materialvalg

Relevante krav i byggteknisk forskrift

Vær obs på at anvisningen kan være utarbeidet i henhold til tidligere regelverk.

§ 14-1 Generelle krav § 14-2 Krav til energieffektivitet § 14-3 Minimumsnivå for energieffektivitet § 14-4 Krav til løsninger for energiforsyning § 14-5 Unntak og krav til særskilte tiltak

Standarder

NS 3420-R:2013/A1:2016 Endringsblad A1 - Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner - Del R: Montasje- og innredningsarbeider
NS-EN 14351-1:2006+A1:2010+NA:2013 Vinduer og dører - Produktstandard, egenskaper - Del 1: Vinduer og ytterdører uten krav til motstand mot røyklekkasje ved brann, men med krav for takvinduer til utvendige brannegenskaper
NS-EN 673:2011 Bygningsglass - Bestemmelse av varmegjennomgangskoeffisient (U-verdi) - Beregningsmetode
NS-EN ISO 12567-1:2010 Dørers og vinduers termiske egenskaper - Bestemmelse av varmegjennomgangskoeffisient ved varmekammermetoden - Del 1: Komplette dører og vinduer (ISO 12567-1:2010)

Endringshistorikk

Utgave Ver Tittel Dato
April 2016 4.0 Vinduer av PVC

Tilbaketrukket

Utgave
April 2016
Versjon
4.0
Tilbaktrukket
30.04.2024

Denne anvisningen er erstattet av:

November 2013 3.0 Vinduer av PVC
Utgave
November 2013
Versjon
3.0
Vår 1995 2.0 Vinduer av PVC (polyvinylklorid)
Utgave
Vår 1995
Versjon
2.0
Høst 1983 1.0 Vinduer av PVC (Polyvinylklorid)
Utgave
Høst 1983
Versjon
1.0

Fagområde