Fig. 641
Byggelek med paller og naturmaterialer i et grøntbelte i skolens randområde. Barneskole i Lund kommune, Skåne
Foto: Frode Svane
Denne anvisningen gir oversikt over aktiviteter som det kan tilrettelegges for i skolens uterom. Den gir tips om organisering av aktiviteter både i skoletid og i fritid. Se også Planlegging 381.501 Grunnskolens uterom.
– uteundervisning, se pkt. 12
– pauser (korte og lange), se pkt. 13 og 14
– fritidsaktiviteter (SFO, også kalt aktivitetsskolen)
– fritidsaktiviteter utenom SFO, se pkt. 15
– spesielle arrangementer, se pkt. 16
Skolens utearealer kan også være en ressurs som rekreasjonsområde for lokalsamfunnet.
Eksempler på sonedeling og oppdeling av utearealet er vist i Planlegging 381.501.
Uteundervisning kan inngå i de fleste fag. Hele skolens uteareal kan tas i bruk, inkludert de nære bruksområdene. Uteundervisning er nærmere beskrevet i Planlegging 381.501.
Friminutt eller korte pauser gir barna frisk luft, og ved enkel, spontan lek og fysisk aktivitet får de et minimum av utagering etter stillesitting, oftest på de arealene som ligger nærmest skolebygningene.
Lange pauser, og hele «midttimer», kan gi rom for aktiviteter som krever planlegging og organisering, for eksempel turneringer og ulike ballspill, bygge- og konstruksjonslek, formingslek og skolehagevirksomhet. I lange pauser kan man ta i bruk noen av de nærmeste områdene utenfor selve skoletomta.
Bruk av skolens uteområder i fritiden utenom SFO forutsetter lett tilgjengelighet og korte avstander fra bolig til skole, og helst at skolen er tilknyttet det lokale gang- og sykkelveinettet.
Spesielle arrangementer kan være lokale kulturarrangementer, ulike typer idrettsdager, første skoledag, klassefester, skoleavslutninger og høytidsdager som 17. mai. Alle slike arrangementer stiller krav til romlige organiseringsmuligheter, lett tilgang til løst utstyr som bord og benker, og til tekniske installasjoner som strømuttak og lydanlegg.
Fysisk aktivitet fremmer læringsevnen. Et omfattende fysisk forfall blant barn og unge er godt dokumentert de senere årene [951]. Mange tiltak er foreslått for å bedre situasjonen. Enkelte skoler har gode erfaringer med en times fysisk aktivitet per skoledag eller en uteskoledag per uke.
Skolen må prioritere aktiviteter og anlegg som engasjerer alle, og som er tilpasset den enkeltes mestringsnivå. Se eksempler i pkt. 5. Utfordringen er å aktivisere de passive og utrygge, som ofte blir utestengt [952].
Skolens uterom bør stimulere til skoleidrett. Da kan elevene arrangere serier og cuper mellom klassene og invitere naboskoler til uhøytidelige konkurranser.
Fig. 232
Utstyrsboden for løse elementer bør plasseres nær områder der det er spesielt tilrettelagt for fysisk trening og aktivitet. Denne boden er betjent av elevene selv. Foto: Frode Svane
Fig. 241 a
Turnstativer for en hel klasse med oppsvingsbrett for nybegynnere. Foto: Frode Svane
Fig. 241 b
Leskur med trapeser og ringer og godkjent fallunderlag. Rødtvedt skole i Oslo. Foto: Frode Svane
– skranker med holmer i like og ulike høyder
– svingstenger
– ringer og trapeser
Apparatene bør lett kunne tilpasses ulike kroppsstørrelser. De må ha godkjent fallunderlag. Står apparatene tett og samlet, ser elevene hverandre godt og stimuleres til felles aktiviteter og synkrone øvelser.
Det kan være avgrensede rom i konstruksjonen, med veggelementer som gjør det mulig å leke gjemsel og å sitte mer beskyttet; alene eller i en liten gruppe.
Klatrekonstruksjoner kan også lages av naturelementer, som store trestammer med solide greiner, og suppleres med klatrenett og bevegelige elementer.
Fig. 246
Lav buldrevegg med elevutsmykninger. Foto: Frode Svane
Plenen kan være flat, men også ha variert helningsgrad. Her kan elevene turne: rulle, stå på hodet, gå på hendene, slå hjul og bygge kroppspyramider. Lette turnmatter til permanent utebruk kan brukes.
Danseplattform med tilgang til musikkanlegg er arenaer som kan brukes til undervisning, opptredener og teater.
Ballspill foregår innenfor kroppsøving som en voksenstyrt eller elevstyrt aktivitet. Ballspill kan inngå i elevenes egne organiserte cuper og serier, eller være en del av skoleidretten, se pkt. 4.
Spill med ball foregår også i høy grad som en spontan, selvorganisert aktivitet.
Flerbruksballfelt med spill på tvers av en ordinær fotballbane gir best funksjon og trekker flere elever aktivt med i spillet. Regelen bør være at ordinært fotballspill på standardbaner mot to mål foregår utenom skoletiden.
Åpne flerbruksområder med variert innhold er å foretrekke framfor lukkede ballbinger, som lett fører til diskriminering, og blir en arena for de beste, sterkeste og eldste spillerne. Har man areal nok å ta av, er derfor åpne flerbruksområder klart å foretrekke, der man lett kan variere spillmulighetene med løse, små målbur og andre løse elementer. Det krever også langt mindre anleggskostnader.
Knappe arealer kan framtvinge planer for å fordele brukstiden på enkelte områder.
Ballvegger er lite arealkrevende og gir muligheter for både fotball, håndball, basketball, squash og tennis. Utformingen og forankringen må være solid, og en jevn overflate gir mer beregnelige tilbakesprett på ballen.
Hull i ballveggen med kasseløp hvor ballen triller ut igjen, er stimulerende og kan gi god trening i konsentrasjon og treffsikkerhet.
Alle ballfelt bør tilrettelegges slik at mange grupper kan spille samtidig. [955] angir mål for de fleste banetyper. For eksempel kan bane for sjuerfotball ha størrelser fra 40 m × 20 m til 60 m × 40 m. Anbefalt størrelse er 50 m × 30 m.
Et åpent og inspirerende miljø skapes ved at større flater deles opp i små baner med klare markeringer. Mange og små baner stimuler til å endre på lag og skifte på lag som spiller mot hverandre. Se fig. 41. Utebandy kan foregå parallelt med fotball mot små, flyttbare mål. Det bør være rik tilgang på små, flyttbare mål.
Fig. 41
Sjuerbane delt opp i mindre baner med små, flyttbare mål. Lilleborg, Oslo. Foto: Frode Svane
En vanlig håndballbane på 40 m × 20 m kan i skoletiden deles inn i fire små baner og forsynes med minimål. For de som kun vil spille skudd-mot-mål eller «Danker´n», kan det plasseres flere små, flyttbare mål inn til et gjerde, ballfangernett eller en ballvegg. Målene kan parvis ha ulike størrelser og vanskelighetsgrad, som i fotball. For is- og landhockey er det enkelt å lage flyttbare vant. Om det er plass nok, bør hockey få egne baner.
Basketball er et meget velegnet skolespill med regler som ikke fører til hardhendt kroppskontakt.
Ordinær basketball trenger en bane på 28 m × 15 m. Man kan også spille på en liten bane med kun én kurv. Flere kurver i ulike høyder på en ballvegg (1,7–3,0 m) gjør at barn i ulike aldre kan finne passende utfordringer, og at flere grupper kan spille samtidig.
Sandvolleyball har standard banemål på 15 m × 24 m. Hele feltet bør ideelt sett være så stort at det kan romme flere grupper samtidig. Sandfeltet kan også benyttes til fotball-volley, til hoppegrop og til turnaktiviteter.
Felt for sandvolleyball kan brukes som landingsområde for alle hoppøvelser. Det kan legges inn en satsplanke i avgrensningselementene mot sandgropene for sandvolleyball.
På en 5,5 m × 12 m stor «nettopp-bane», med et nett som det er lett å justere høyden på, kan det spilles både volleyball, badminton og tennis, etter skiftende behov. Stolpene kan enten være fast forankret i bakken, eller støpt ned i bildekk som kan trilles til ulike steder. Se fig. 45.
Fig. 45
Nettopp-bane med sandvolleyball. Nettet kan stilles i ulike høyder. Lilleborg, Oslo. Foto: Frode Svane
Standard størrelse på bordtennisbordet er 2,740 m × 1,525 m, med høyde 0,76 m, men dette kan tilpasses elevene. Standard bevegelsesrom er 14 m × 7 m. For å skape et inspirerende miljø omkring denne aktiviteten, bør det gjøres plass til flere bord, gjerne tre. Da kan det lettere arrangeres turneringer.
Det bør anlegges tilskuerbenker, og området bør være mest mulig skjermet for vind, enten gjennom vindskjermer, eller ved plassering på et lunt sted.
Golf kan helt enkelt spilles på en plen der elevene selv har lagd banen med hull som har ulik vanskelighetsgrad. Antall hull tilpasses plenen. Hullkopper settes ned i plenen med en golfhullskjærer eller en liten hagespade.
Et minigolfanlegg krever ikke stor plass. Et anlegg med europeisk standard har 18 hindre, men kan selvsagt gjøres mindre. Både minigolfanlegg og eventyrgolfanlegg (med mer variert topografi og naturelementer) er tilbud som er interessante, morsomme og aktivitetsskapende for alle aldersgrupper.
Andre spill i utemiljøet kan være sjakkspill med store brikker. Dam og ludospill kan males opp på asfalten. Likeså store kart, som har ulike spilleregler for bevegelser gjennom landet eller lokalsamfunnet. Oppmalte paradiser vanlig, men også spill som bygger opp matematisk forståelse gjennom sin utforming og i sine regler.
Jungelanlegg gir muligheter for å klatre, henge, slenge, rotere og balansere, øvelser som stimulerer likevektsansen, som utvikler balanseevnen og evnen til å orientere seg i rommet. Taujungelen kan være bygd opp av høye stolper, godt fundamentert i bakken. Mellom stolpene kan det være kraftige dragere, og fra disse kan det henge lange tau i spesialoppheng. På bakken kan man ha bildekk og traktordekk av ulike størrelser. Dekkene bør settes opp slik at tauets pendel får den samme avstanden til bakken overalt. Se fig. 51.
I et stort jungelanlegg er det plass for alle, ingen trenger å vente lenge på tur. Her fins store variasjonsmuligheter og alle mestringsnivåer for store og små, jenter som gutter og barn med forskjellig funksjonsevne [953]. Anleggene utsettes for store belastninger. Det må derfor stilles klare sikkerhetskrav til dimensjonering, fundamentering og vedlikehold. Se [955].
Fig. 51
Jungelanlegg med en serie slengtau og bildekk som landings- og vendepunkter. Skudeneshavn skole. Foto: Frode Svane
Rullebrett og rulleskøyter trener elevene i balanse, hurtighet og styrke, reaksjonsevne og årvåkenhet. Asfaltkuler, koller, skrånende flater og ulike typer ramper og gryter gir fine utfordringer. Underlaget bør være hardt, jevnt og gi liten friksjon.
Sykkelbaner for terrengsykling kan med fordel legges til skolens nære bruksområder. Banene bør ha variert topografi og ulik vanskelighetsgrad. Avansert sykkeltrening kan ses på som en viktig del av sykkelopplæringen.
Trafikkopplæringsområder med oppmerkede veinett, knutepunkter og skilting, legges til et asfaltert og atskilt område i selve skolegården.
Anlegg for skilek kan etableres der man har lett tilgang til natur- eller kulturlandskap med passende, ikke altfor bratt terreng og tilstrekkelige snømengder, fortrinnsvis i nordhellinger. Rundløyper, hoppbakker, kuler, orgeltramp, varierte slalåmløyper og portaler kan gi utfordringer på mange mestringsnivåer. Ligger skolen tett opp mot skog og mark, kan en lysløype starte nær skoleanlegget og føre inn til rundløyper i det nærmeste terrenget. Se også [956].
Jordvoller og hauger gir variert topografi som inspirerer til mer bevegelseslek, særlig vinterstid, og skaper gjemmesteder og varierte rom. Vollene kan samtidig brukes til å skape le-virkninger og støyreduksjon.
Små skråninger må ikke være brattere enn 30°, og høyere skråninger må være betydelig slakere, fordi gressdekket ellers fort blir slitt ned av skotupper og hæler. Verdifulle elementer som bergknauser, klatreskrenter og fjell i dagen må tas vare på. Se fig. 55 a og b. Utarbeides det utomhusplan samtidig med prosjekteringen av bygningene, kan utgravingsmassene enkelt forflyttes til områder på skoletomta hvor massene er tenkt benyttet.
Fig. 55 a
Jordvoller kantet med store morenesteiner. Tunneler og klatrebrønn. Eide, Odda. Foto: Frode Svane
Fig. 55 b
Variert topografi med jordvoller og groper, utkikkstårn, ulike broer og tunneler. Foto: Frode Svane
Orientering kan arrangeres på skoletomta og i nærområdet med et detaljert kart i målestokk 1 : 2 000 eller 1 : 5 000, der så mange detaljer som mulig er tegnet inn. Faste poster på kartet kan få markører i terrenget. Det kan søkes om spillemidler til nærmiljøkart for undervisningsformål.
Hinderløyper legges ofte til skolens nærområder og knyttes gjerne til trær og andre tilgjengelige naturelementer. Elementene plasseres tradisjonelt ut på en lang rekke, men kan også organiseres i kretser og sirkler med tverrforbindelser, slik at elevene har valgmuligheter. Elementene bør hver for seg virke så utfordrende og inspirerende at man ikke trenger stoppeklokker og konkurranser som motivasjonsfaktor for intens aktivitet, uten at det helt bør utelukkes som en mulighet. Se fig. 57.
Fig. 57
Enkel taubro i skogkanten ved Maridalen skole. Element i hinderløype. Foto: Frode Svane
De fysiske rammebetingelsene kan være små romavgrensninger, som kroker på bygninger, eller romdannende elementer som gjerder, murer, overdekninger, trappeavsatser, nivåforskjeller eller trær og buskas.
Utescene og tilskuerbenker gir mulighet for oppvisninger. Overdekningsmuligheter, strømforsyning, plass til lagring av rekvisitter og nærhet til skolens forsamlingslokaler er ønskelig. Anlegget kan også brukes som uteklasserom.
Mange yngre elever graver ut og former landskap for miniatyrlek i jord eller sand. Store sandbassenger gir plass for flere grupper. Tilgang til vann er ønskelig for forming med våt sand, og bekkeanlegg kan gi muligheter for eksperimentering, se fig. 63 og pkt. 8. Sandbasseng bør legges i god avstand til inngangspartier, særlig dersom det også er tilgang til vann.
Formingslek er ofte knyttet til rollelek og oppbygging av rom som rammer for leken, se pkt. 64. Skapende, formende virksomhet i skolens uterom øker trivselen og virker sterkt forebyggende på destruktiv atferd. Se også Planlegging 381.301 og 381.302.
Fig. 63
Formingslek med sand og vann, renner og demninger i kjempestort sandbasseng, plassert lengst vekk fra inngangen. Foto: Frode Svane
Paller kan lett brukes i byggeleken, i tillegg til presenninger, staur og naturmaterialer som greiner og kvister. Se fig. 641 (vignett).
Fig. 643
Konstruksjonslek kombinert med vannlek, med løse elementer: rør, bøtter og vannfat gjennom et stolpesystem som gir varierte muligheter. Skole i Lund. Foto: Frode Svane
Elevenes egne prosjekter og utsmykningsarbeider kan prege skolens uterom. Vegger, gjerder og murer kan tas i bruk. Fleksible, utskiftbare løsninger vil gjøre at stadig nye elever kan få utstilt sine produkter og prege både bygg og utemiljø. Godt synlige utstillingsplasser kan egne seg for større formingsarbeider og installasjoner. Det fins mange skoler som har avsatt egne arenaer for prosjektarbeid, der elevarbeider bygges opp og vises fram hvert år. Se fig. 65.
Fig. 65
En flott skulptur lagd i samarbeid mellom elever og kunstneren Anne Ochmann. Den er også kilden til en vannrenne. Foto: Frode Svane
Skolehagen er i dag i første rekke en undervisningsarena som gir elevene praktiske erfaringer og kunnskaper om dyrking av grønnsaker, se fig. 71. Tidligere ga skolehagen en ønskelig matauk. Men kroppsarbeid i friluft gir også en helsemessig gevinst, både fysisk og psykisk.
Ved prosjektering av nye skoler bør det reserveres et areal for en framtidig skolehage.
Fig. 71
Skolehage med utplanting i parseller. Foto: Frode Svane.
Skolehagen kan brukes som arena for pedagogisk virksomhet i alle fag [957]. Her kan elevene utvikle sin forståelse for hvor vi får maten fra, og at jorda gir grunnlaget for matproduksjon. Skolehagen kan gi elevene kunnskaper om naturens kretsløp gjennom bruk av ulike typer avfall og kompostering.
En skolehage trenger godt drenert matjord, bra dyrkingsjord, for eksempel sandholdig lett leire, og en jorddybde på minst 40 cm. Skolehagen kan for eksempel ha ca.100 m2 per klasse, og selve dyrkingsfeltet kan være på ca. 2 m2 per elev (eksklusive gangveier). Arealet varierer etter graden av aktivitet i miljøet. Man må starte i det små og kanskje satse på mindre, flyttbare løsninger til å begynne med, som for eksempel plantekasser bygd opp av pallerammer.
Ideelt sett bør skolehagen plasseres nær bygningene og i kontakt med rom for skolekjøkken. Plassen bør være åpen og solrik. Svak helning mot sør eller sørvest, og god beskyttelse mot vind fra nord og øst, er bra.
Skolehagen kan være et viktig grønt miljøinnslag i selve skolegården. En gårdsplass, et halvatrium eller en atriumgård vil fungere bra til skolehage. Hagen kan med fordel avgrenses med gjerder eller vindbeskyttende vegetasjon.
En del av dyrkingen bør foregå i høybed (bed i kasser eller på bord), slik at også rullestolbrukere kan være aktivt med i arbeidet. Det er viktig at dyrkingsarealene er fleksible, og skolehagen må kunne vokse og minke i takt med vekslende interesse.
Vannmiljøer i skolegården kan ha drikkevannsfontener, fuglebad, nedløpsrør fra tak, vannkraner, ulike pumper, oppsamlingskummer/vanndepoter, vannslanger og løse rørsystemer, bekker, renner, dammer og våtsoner. Vann i skolegården har mange positive effekter. Det kan:
– forbedre lokalklimaet ved å tilføre fuktighet og reflektere lyset
– tiltrekke seg insekter og fugler som gir utemiljøet et større biologisk mangfold
– ha stor estetisk verdi og gjøre utemiljøet mer levende. Vannet kan også ha en beroligende effekt.
– stimulere alle sanser
– skape en bedre forståelse for økologiske prosesser
Regnvannet kan være en viktig ressurs for miljøundervisningen. En gjennomtenkt overvannshåndtering kan bli en del av skolens økologiske profil.
Vannlek stimulerer skolebarn til aktivt samarbeid og mange skapende aktiviteter, særlig når det kan kobles til forming med sand og andre løse materialer.
Fig. 821
Vanntilgang i skolegården. Pumpe knyttet til ledningsnettet. Lek med vann, sand og løse steiner. Foto: Frode Svane
Selv små dammer kan ha vannplanter og skape et miljø for alger, insekter og småfisk, og bli til en spennende undervisningsarena som viser biologiske prosesser. Dammen må kunne tømmes fra bunnen med et par avløpsrenner.
Veiledningen til TEK10 anbefaler at dammer med vann dypere enn 20 cm skal være sikret hvor barn ferdes. Dammen må derfor ha et overløp eller anlegges slik at denne dybden ikke overskrides ved kraftig regnvær [958].
Damanlegg kan gjerne plasseres:
– på en rolig og beskyttet plass for å studere dyrelivet, for eksempel i et atrium eller halvatrium, se fig. 84
– der de kan stimulere til lek, for eksempel i nærheten av sand
– som ledd i en større dreneringssammenheng
– lett synlig for voksne
– på et sted med godt sollys
– vekk fra store trær som gir mye løvfall
Fig. 84
Dam med studiebro, markerte kanter, vannplanter
Foto: Frode Svane
Denne anvisningen er utarbeidet av arkitekt Frode Svane. Prosjektleder har vært Henning Vik. Faglig redigering ble avsluttet i september 2015.
Plan- og bygningsloven – pbl
Byggteknisk forskrift (TEK10) med veiledning
Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr
NS 11005:2011
Universell utforming av opparbeidete uteområder – Krav og anbefalinger
© SINTEF Byggforsk
Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.
September 2015 ISSN 2387-6328
Vær obs på at anvisningen kan være utarbeidet i henhold til tidligere regelverk.
§ 8-1 Opparbeidet uteareal § 8-2 Opparbeidet uteareal med krav om universell utforming § 8-3 Uteoppholdsareal § 8-4 Generelle krav til gangatkomst og ganglinjer § 8-5 Gangatkomst til bygning med boenhet § 8-7 Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming § 8-8 Parkeringsplass, annet oppstillingsareal og kjøreatkomst § 8-9 Trapp i uteareal § 8-10 Opphevet § 12-4 InngangspartiUtgave | Ver | Tittel | Dato | |
---|---|---|---|---|
September 2015 | 1.0 | Grunnskolens uterom. Tilrettelegging for uteaktiviteter | ||
Tilbaketrukket
Denne anvisningen er erstattet av: |