Vindusdører. Typer og egenskaper

Byggforskserien

April 2016
533.242
Sist endret 01.04.2016
Printet av uinnlogget bruker 18.06.2024 © SINTEF. Ettertrykk forbudt.

533.242

Vindusdører. Typer og egenskaper

April 2016
Tilbaketrukket

Generelt

 

Fig. v

Foto: SINTEF Byggforsk

 

01 Innhold

Denne anvisningen omhandler de mest vanlige typene vindusdører, som ut- eller innadslående, sidehengslede vindusdører eller vindusdører med innvendig eller utvendig skyvefelt. Sidehengslede vindusdører omtales også som balkong- eller terrassedører. Vindusdører med skyvefelt omtales som skyvedører. Anvisningen gir oversikt over overordnede krav, hovedprinsipper og hensyn ved valg av vindusdører. Den omtaler også varmeisolasjonsevne og terskelløsninger. Hovedvekten ligger på vindusdører i tre.

 

Krav og anbefalinger

11 Dokumentasjon av produktegenskaper

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer krever at byggevarer både med og uten CE-merke har tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne omsettes.

Ved CE-merking av vindusdører uten klassifisert brannmotstand skal man følge produktstandarden NS-EN 14351-1.

Byggteknisk forskrift krever i tillegg at produkter som bygges inn i byggverk har dokumentasjon på de egenskapene som er nødvendige for at det ferdige byggverket tilfredsstiller kravene i forskriften.

En oppdatert oversikt over produkter med SINTEF Teknisk Godkjenning eller SINTEF Produktsertifikat er gitt på www.sintefcertification.no.

 

12 Lydisolering

Krav og prinsipper for lydisolering av vindusdører er de samme som for vinduer, se Byggdetaljer 533.109.

 

13 Brannkrav

Vindusdører kan brukes som rømningsvei ved brann. Vindusdører med sertifisert brannmotstand skal være utstyrt med automatisk lukkeinnretning dersom de skal stå i rømningsvei. Dører som benyttes som rømningsvei, er beskrevet i Byggdetaljer 321.036.

 

14 Krav til materialer

De fleste krav til materialer i vindusdører er som for vinduer av samme materialer, se Byggdetaljer 533.102. Vindusdører har imidlertid strengere krav til stivhet og styrke, blant annet med tanke på motstand mot innbrudd.

Karm- og rammeprofiler av PVC (polyvinylklorid) for vinduer og vindusdører forsterkes vanligvis med en stålkjerne. Karmer og rammer av PVC med stålkjerne er likevel mindre stive enn tilsvarende produkter av tre.

 

15 Begrepet vindusdør

Med vindusdører menes dører med samme grunnkonstruksjon, tetthet, isolasjonsevne og klimapåkjenning som et vindu. Vindusdører brukes først og fremst som dør ut fra oppholdsrom til balkong, terrasse og hage.

 

Sidehengslede vindusdører

21 Oppbygning

Store glassfelter gjør sidehengslede vindusdører tunge. De har derfor som oftest tre hengsler. Dørbladet er bygd opp av en ramme som kan være inndelt med sprosser. Sprossene kan fungere som skille mellom flere mindre glassfelter eller mellom glassfelt og brystningsfelt på døra, se fig. 21 a og b.

 

Fig. 21a

Fig. 21 a

Vertikalsnitt

Eksempel på prinsipiell utførelse av sidehengslet, innadslående vindusdør med rammer og karm av tre, og lav terskel kombinert med tre og glassfiberarmert plast. Det er totrinnstetning mellom ramme og karm, med lukket fuge i sider og topp, og skjermet fuge i bunn. Rute er satt inn i rammer på samme måte, med totrinnstetning.

 

Fig. 21b

Fig. 21 b

Vertikalsnitt

Eksempel på prinsipiell utførelse av sidehengslet, utadslående vindusdør med rammer og karmer av tre, Det er totrinnstetning mellom ramme og karm, med åpne fuger i topp og sider og skjermet fuge i bunn. Rute er satt inn i rammer på samme måte, med totrinnstetning.

 

22 Åpningsfunksjoner

Sidehengslede vindusdører fins både som utadslående og innadslående, se fig. 21 a og b. Det fins også innadslående dører som i tillegg er bunnhengslet slik at dørbladet kan settes i luftestilling. Dører med bunnhengsling betjenes som oftest av én vrider. Det øker muligheten for feilbetjening og dermed skade på beslag, som igjen kan forringe åpningsfunksjonen til døra.

Innadslående dører er mer sårbare for lekkasje ved slagregn enn utadslående dører og skyvedører.

 

23 Dørbrems

Utadslående, sidehengslede vindusdører er ofte utstyrt med brems for å holde døra i luftestilling slik at den ikke skal blåse mer opp eller igjen. Bremsen er plassert i toppfugen mellom karm og ramme og betjenes av samme vrider som benyttes til å åpne døra, se fig. 23. Espagnolettstangen er ført opp i toppfugen for å betjene luftingsbremsen.

 

Fig. 23

Fig. 23

Dørbrems i toppfugen mellom karm og dørblad (ramme)

 

24 Tofløyede, sidehengslede vindusdører

Med en tofløyet vindusdør menes en dør hvor to dørblader er festet i hver sin sidekarm. Tofløyede dører kan dekke større åpninger, og kan være et alternativ til skyvedører, se pkt. 32.

 

Skyvedører

31 Oppbygning

Skyvedører består stort sett av skyvefelt og fastfelt hvor ett eller flere felter kan skyves på utsiden eller innsiden av det faste feltet. En skyvedør har vanligvis ikke brystning, og dørbladet består av en stor rute satt i en ramme. Skyvefeltet ruller på hjul i bunnen av feltet. I toppen ledes feltet i en føring i toppkarmen, se fig. 31.

 

Fig. 31

Fig. 31

Vertikalsnitt gjennom øvre og nedre rammedel i heve-/skyvedør med horisontalforskyvning bort fra tettelista mot toppkarm ved åpning. Det er totrinnstetning med åpne fuger mellom karm og ramme. Vanligvis er det krav om personsikkerhetsrute mot balkong, terrasse o.l.

 

32 Betydning av skyvefeltsplassering

Skyvefelt som kan skyves på innsiden av det faste feltet, har den fordelen at skinnen for hjulene på terskelen, og likeledes hjulene og opphenget for hjulene, er skjermet mot klimapåkjenninger som snø. Dermed trengs ikke like hyppig rengjøring og vedlikehold av disse delene som for en dør med utvendig skyvefelt.

Skyvedører med innvendige skyvefelter er imidlertid vanskeligere å få luft- og regntette enn dører med utvendige skyvefelter, fordi tettelista ikke kan ligge i samme plan rundt døråpningen.

 

33 Åpningsfunksjoner

For at skyvedørene skal være lette å åpne må det skyvbare feltet beveges bort fra tettelista ved åpning. Det kan gjøre at det kreves mer kraft til å betjene vrideren ved åpning og lukking enn for sidehengslede vindusdører.

En løsning kan være heve-/skyvedører hvor dørbladets anslagsfals beveges opp fra tettelista ved åpning. Figur 33 a og b viser en dør hvor anslagsflaten beveges horisontalt bort fra tettelista ved åpning. Denne løsningen gir best tetting for skyvedøra.

 

Fig. 33a

Fig. 33 a og b

Vertikalsnitt gjennom øvre og nedre rammedel i skyvedør med horisontalforskyvning bort fra tettelistene ved åpning. Det er totrinnstetning med åpne fuger mellom karm og ramme. Vanligvis er det krav om personsikkerhetsrute mot balkong, terrasse o.l.

a. Lukket posisjon

b. Åpen posisjon

 

34 Dørbrems

Fingre kan bli klemt ved lukking av skyvedører. Det kan derfor være aktuelt å sette inn stoppere som bremser siste del av lukkebevegelsen.

 

35 Luftestilling

Det fins beslagssystemer med bunnhengsling av skyvefelt, slik at man kan sette skyvefeltet i luftestilling.

 

Prosjektering og bruk

41 Hensyn ved valg av vindusdør

Den som kjøper en vindusdør, bør definere hvilke egenskaper vindusdøra skal ha. Med i vurderingen hører motstand mot klimapåkjenninger, og behov for vedlikehold.

 

42 Klimapåkjenninger

421 Ulik utforming av konstruksjonsdetaljene kan gi betydelige forskjeller i luft- og regntetthet for dører med samme åpningsprinsipp. Slike ulikheter kan være utforming av dreneringsspor og anslag for tettelist.

422 Åpningsprinsipp. Utformingen av konstruksjonsdetaljer betyr ofte mer enn åpningsprinsippet. Det er lettest å oppnå god luft- og regntetthet med sidehengslede dører.

423 Plassering. Stor overbygning over døra vil skjerme for nedbør, noe som stiller mindre krav til regntetting både med hensyn til konstruksjonsdetaljer og beslag.

424 Terskel. Vindusdørene står ofte mer utsatt for klimapåkjenninger enn ytterdører, og det stiller høye krav til beslagsløsninger og vind- og regntetting. Særlig utsatt er overgangen mellom utvendig dekke og terskel, se Byggdetaljer 520.415, 525.304 og 526.411. Terskelløsninger for vindusdører er omtalt i pkt. 451.

425 Nødvendig høyde på membranoppkant. På terrasser uten takoverbygg bør membranen trekkes 150 mm opp mot dørterskelen. Oppkanten på membranen må dekkes av et beslag som føres opp i et spor i terskelen. Takutstikk på over ca. 1 m skjermer vindusdøra noe, og oppkanten på membranen kan da reduseres til 50 mm. Hvis terrassen har en åpen overflate av trelemmer eller liknende, kan oppkanten beregnes fra membranoverflaten. Ved tettere overflater som betongheller må oppkanten beregnes fra overkanten av betonghellene.

 

43 Bruk

Hvor ofte vindusdøra skal benyttes som dør, og hvor ofte den eventuelt skal benyttes til lufting, må vurderes når man stiller krav til beslag som hengsler og dørbrems.

 

44 Energikrav

Byggteknisk forskrift stiller krav til effekt- og energibehov i bygninger. Se pkt. 6, samt Byggdetaljer 471.018. U-verdi for vindusdører inngår i den helhetlige U-verdiberegningen for vindusleveransen for en bygning.

 

45 Atkomst / universell utforming

451 Lav terskel. For bygninger med tilgjengelig boenhet eller universell utforming krever byggteknisk forskrift at terskel på dører skal være maks 25 mm høy. Det fins luft- og regntette vindusdører med 25 mm terskler for lettere tilgjengelighet. Figur 21 b viser en sidehengslet, utadslående vindusdør med lav terskel av glassfiberarmert plast og tre. Figur 451 viser en skyvedør med lav terskel av aluminium og tre.

 

Fig. 451

Fig. 451

Vertikalsnitt gjennom nedre del av en skyvedør med lav terskel

 

452 Betjening for åpning og lukking. Vindusdører må oppfylle krav til betjeningskraft i byggteknisk forskrift og NS-EN 12217. Innvendige beslagssystemer kan være relativt kompliserte å betjene, slik at brukerne trenger instruksjon. Feil betjening og bruk av stor fysisk makt kan gi varige skader på vindusdøra.

 

46 Sikkerhet

461 Sikkerhet ved bruk. Man bør vurdere sikringstiltak som brems på åpne utadslående dører i vind, se pkt. 23, og tiltak for å unngå klemming av fingre ved lukking av døra, se pkt. 34.

462 Sikkerhetsrute. Det er krav til bruk av personsikkerhetsruter i dører og sidefelter i kommunikasjonsveier, dersom tilfredsstillende sikring ikke kan utføres på annen måte, se Byggdetaljer 571.956 og NS 3510. I vindusdører må man bruke sikkerhetsruter som oppfyller kravene i NS-EN 12600 i henhold til bruksområde gitt i NS 3510, vanligvis ruter av laminert eller herdet glass. Både innvendig og utvendig glass må oppfylle disse kravene.

463 Innbruddssikring. Innbruddsmotstand er særlig viktig for dører i første etasje. Prøving og klassifisering av innbruddssikkerheten til vindusdører utføres etter NS-EN 1627, se Byggdetaljer 533.262. Det er innført en felles nordisk registreringsordning for innbruddssikkerheten til vindusdører [951].

464 Lukking og låsing. Til lukking og låsing av vindusdører brukes espagnolettlås med to eller tre lukkepunkter som betjenes av en vrider. Lukkepunktene er fordelt over døras høyde, se fig. 464. På skyvedører bør det i tillegg være to eller tre lukkepunkter mellom skyvefeltet og fastfeltet.

 

Fig. 464

Fig. 464

Espagnolettlås i vindusdør. Drenering under låskasse. Ved hjelp av håndtaket låses dørbladet til karmen på flere punkter samtidig.

 

47 Innsetting i vegg

Vindusdører bør settes inn i veggen på samme måte som ytterdører, se Byggdetaljer 523.721. Rammer av PVC og aluminium har større varmeutvidelse enn tre og må derfor monteres slik at bevegelsene tillates, se Byggdetaljer 533.151, 523.701 og 523.702.

 

48 Justering

Riktig innsetting i veggen er viktig for at døra skal fungere godt. Det anbefales å bruke feste- og justeringsskruer (karmanker). Justerbare hengsler gir mulighet for å etterjustere dørbladet. Man bør unngå å bøye hengslene med spesialverktøy som hengselknekker for å justere døra. Slik bøying kan ødelegge overflatebehandlingen til hengslene og svekke skruefestet i ramme og dørblad.

 

49 Vedlikehold

For vindusdører bør hengsler vanligvis smøres årlig. Eventuell espagnolettlås må smøres ved behov. Tettelister bør sjekkes og eventuelt byttes.

Vindusdører av tre må rengjøres jevnlig. Utvendig overflatebehandling bør sjekkes årlig. Sprekker i maling bør utbedres omgående.

Vindusdører av PVC krever lite vedlikehold, men bør rengjøres regelmessig.

Vindusdører av aluminium krever lite vedlikehold, men bør rengjøres regelmessig i særlig korrosivt miljø.

 

Fuktsikring

51 Krav til regntetthet

Krav til regntetthet for vindusdører er som for vinduer, se Byggdetaljer 533.102. Regntetthet for vindusdører testes etter NS-EN 1027. Dørene klassifiseres i henhold til NS-EN 12208. Vindusdører som anbefales for norske forhold, bør tilfredsstille regntetthetsklasse 9A i henhold til NS-EN 12208.

 

52 Totrinnstetting

Regn- og lufttettingen må følge prinsippet om totrinnstetting, se Byggdetaljer 542.003. Totrinnstetting innebærer at regn- og lufttetning holdes atskilt med en mellomliggende lufte- og dreneringsspalte. En ytre skjerm eller vannfelle fungerer som regntetning, og må utformes slik at den hindrer slagregn i å nå inn til lufttetningen. Blir tettelista våt, vil trykkforskjellen mellom ute og inne føre til at vann blir presset forbi tettelista ved sterk vind, slik at det oppstår lekkasjer.

For innadslående vindusdører oppnår man regnskjerming ved å bruke skjermede fuger mellom ramme og karm. For utadslående vindusdører må man bruke terskler, vannriller og så små fugeåpninger mellom ramme og karm som mulig.

 

53 Fall og drenering

Alle horisontale flater må være drenert, inkludert falser under glass og fyllinger. For å sikre avrenning fra treprofiler må flater ha fall på minst 1 : 8 mot utvendig side. Drenering av profiler i PVC og aluminium er omtalt i Byggdetaljer 533.151 og 533.153. Sporene på den siden av karm og ramme som vender ut mot fugen, fungerer som drensspor. Tyngdekraften bidrar til at vannet som følger med luftstrømmen lettere ledes ut via drenssporet i toppen og langs sidene og ned på bunnkarmen.

Uten tilstrekkelig overbygning over døra kan man få regnvann inn i sporet bak espagnoletten. Utfresing for låskassen i ramtreet bør derfor ha fall i bunnen for å unngå oppsamling av fukt i og rundt låskassen, se fig. 464.

 

54 Kondens

541 Generelt. Om vinteren er overflatetemperaturen vesentlig lavere i randsonen langs innvendige kanter av en isolerrute enn midt på ruta. Risikoen for innvendig kondens nederst på ruta er stor ved lave utetemperaturer og høy relativ luftfuktighet inne.

I lengre kuldeperioder kan kondens medføre betydelige rim- eller isdannelser slik at rammen kan fryse fast, og overflatebehandlingen kan ta skade. Se Byggdetaljer 571.953. Trelags isolerruter reduserer kondensrisikoen betydelig. Isolerruter med avstandslist i mindre ledende materialer reduserer randsonekondensen. Kondens på vinduer er behandlet i Byggforvaltning 733.301.

542   I rom med høy luftfuktighet kan det oppstå kondens på vindusdører i vinterhalvåret. Ruter med avstandslister av materialer med høy varmeledningsevne, som aluminium, får mest kondens i randsonen. Det samme gjelder vindusdører med rammer med stor varmeledningsevne. I rom med moderat eller lav fuktproduksjon vil god ventilasjon bidra til å hindre kondens.

543 Utvendig kondens. På vindusdører med god (lav) U-verdi kan det forekomme utvendig kondens under spesielle forhold. Det vil si at utvendig kondens må påregnes når det er klart vær, samt når relativ fuktighet i utelufta er over 85 %.

Sannsynligheten for utvendig kondens er størst i høst- og vintermånedene. Kondenseringen inntreffer vanligvis i perioden fra kveld til morgen, og fordamper igjen når uteluftas temperatur øker. Det fins i dag utvendig belegg som reduserer forekomsten av utvendig kondens, såkalt antikondensbelegg.

 

Lufttetthet og varmeisolering

61 Generelt

Unødige luftlekkasjer medfører økt energibehov og eventuelt mindre komfort i form av kald trekk. Vindusdører som anbefales for norske forhold, bør tilfredsstille lufttetthetsklasse 4 i NS-EN 12207. Prøving gjennomføres etter NS-EN 1026. Tetthetskravet i byggteknisk forskrift gjelder for hele bygningen, og ikke den enkelte bygningskomponenten.

Dersom profilene i seg selv er tette, oppnår man nødvendig lufttetthet med:

– glasslister og -pakninger som tetter mellom isolerrute og glassfals

– jevnt press på tettelista mellom karm og ramme, samt tilstrekkelig anleggsflate

– karmer og rammer med tette hjørneforbindelser

Luftlekkasjer via utfresinger til beslag eller gjennom beslag (for eksempel vridere) må unngås så langt mulig.

Rutearealet utgjør storparten av arealet i en vindusdør. Egenskapene til ruta er derfor avgjørende for varmeisoleringsevnen, lysinnslipp og varmekomfort. Se Byggdetaljer 533.102 om typer og funksjoner av vinduer.

 

62 Tettelister

621 Generelt. For å oppnå tilstrekkelig lufttetthet er det nødvendig å ha en tettelist i fugen mellom dørbladet og karmen. Tettelistene bør forskyves så godt opp fra bunnen i anslaget på terskelen at vann ikke når tettelista. I sidefugene må lista likeledes plasseres slik at regndråper som kommer inn i sidefugen ikke kan treffe den direkte.

Enkelte tettelister deformeres i kontakt med løsemidler fra impregneringsmidler, maling, lakk osv. Dørene bør derfor være ferdig overflatebehandlet før tettelistene monteres.

622 Listtyper. Tettelister mellom karm/ramme og dørblad bør være så myke at de kan oppta deformasjoner som kan oppstå i døra. EPDM-gummi eller silikongummi er egnede materialer for tettelister. Skumlister i polyuretan med polyetylenfolie og myk PVC eller TPE kan også brukes, se Byggdetaljer 573.105.

623 Montering. Tettelistene bør monteres sammenhengende rundt hele døråpningen. Det anbefales å montere tettelista på dørbladet. Tettelista blir dermed mer skjermet, særlig nede. Monteringen må utføres nøyaktig, spesielt ved hjørnene. Ved hjørnene kan listene bøyes eller gjæres.

Listene kan festes ved stifting eller ved å felle dem inn i et spor. Det anbefales å felle listene inn i et spor fordi det da er lett å bytte dem ut når det måtte være nødvendig. Spor for feste av listene bør alltid plasseres slik at de ikke danner oppsamlingsrenner for vann på terskelen.

Tettelister montert på terskelen er ofte utsatt for stor slitasje. Ved montering av tettelist på terskelen bør lista skjermes slik at ikke tråkking og slitasje ved bruk av døra gjør at lista må skiftes ofte. Montering av tettelister er mer utførlig behandlet i Byggdetaljer 533.132.

 

63 Varmeisolering

U-verdien (varmegjennomgangskoeffisienten) angir varmetapet gjennom døra. Produsenten skal dokumentere U-verdien til dørene.

Tabell 63 viser veiledende U-verdier for et utvalg vindusdører av tre med isolert fylling og to alternative rutetyper. U-verdien gjelder for døra som helhet. U-verdiene er beregnet etter NS-EN ISO 10077-1 og 2.

 

Tabell 63

Veiledende U-verdier for isolerte vindusdører av tre med bredde 0,9 m og høyde 2,1 m med ulike verdier for isolasjonstykkelse, brystningshøyde og isolasjonens varmekonduktivitet.

Isolasjons-tykkelse

Brystnings-høyde

U-verdi1) (W/(m2K))

 

Isolasjonens varmekonduktivitet (W/(mK))

mm

mm

0,040

0,035

0,030

0,025

40

200

0,97–1,52

0,97–1,52

0,97–1,52

0,98–1,52

40

600

0,98–1,41

0,97–1,40

0,96–1,39

0,95–1,38

40

1 000

0,99–1,31

0,97–1,29

0,95–1,27

0,92–1,24

50

200

0,97–1,52

0,98–1,52

0,98–1,52

0,98–1,52

50

600

0,97–1,40

0,96–1,39

0,95–1,38

0,94–1,37

50

1 000

0,96–1,28

0,94–1,26

0,92–1,24

0,90–1,22

60

200

0,98–1,52

0,98–1,52

0,98–1,52

0,98–1,52

60

600

0,95–1,39

0,95–1,38

0,94–1,37

0,93–1,36

60

1 000

0,93–1,25

0,92–1,24

0,90–1,22

0,88–1,20

1)   Det er oppgitt et intervall for U-verdien. Laveste verdi gjelder for vindusdør med trelags rute med Ug  = 0,60 og isolerende avstandslister, mens høyeste verdi gjelder for vindusdør med tolags rute med Ug  = 1,2 W/(m2K) og avstandslist av aluminium.

 

64 Strålingsutveksling og kaldras

641 Termisk innekomfort kan påvirkes av de store rutene i vindusdører. Strålingsutveksling mellom kald glassflate og en person i rommet kan føles ubehagelig på kalde vinterdager. Likeledes kan store vindusflater mot sør gi uønsket soloppvarming om sommeren, se pkt. 65.

642 Kaldras. For rutehøyder over 1 m kan en isolerende tolags rute med U-verdi 1,2 W/(m2K) gi kaldras som oppfattes som ubehagelig, se fig. 642.

 

Fig. 642

Fig. 642

Maks lufthastighet som funksjon av U-verdi ved underkant av glassrute ved utetemperatur -10 °C og innetemperatur +20 °C.

Maks lufthastighet bør være under 0,2 m/s dersom lufthastigheten i oppholdssonen (fra 0,6 m fra vindusdøra) skal være under 0,15 m/s. U-verdiene gjelder for ruta (ikke døra som helhet).

 

643 Tiltak mot kaldras. Bruk av trelags ruter er et effektivt tiltak mot kaldras.

Man kan også legge ekstra sløyfer av gulvvarme foran vindusdøra. Det innvendige glasset i ruta kan dessuten gis et hardbelegg som knyttes til en strømkilde, slik at ruta fungerer som en varmeovn.

 

65 Solskjerming

Isolerruter med reflekterende belegg kan gi solskjerming. Lys- og varmetekniske egenskaper for isolerruter er vist i Byggdetaljer 571.954. Om solskjerming generelt, se Byggdetaljer 533.163.

 

Beslag

71 Styrke og bestandighet

Man må bruke hengsels- og lukkertyper som har tilstrekkelig styrke og slitasjebestandighet for den aktuelle døra.

Beslagene må velges med tanke på å unngå korrosjon som følge av klimapåkjenninger, virksomhet i og rundt bygningen og øvrige materialer i vegg eller dør.

Tabell 71 viser de vanligste beslagsmaterialenes typiske egenskaper.

 

Tabell 71

Oversikt over de vanligste beslagsmaterialene med typiske egenskaper

Beslagsmateriale

Egenskaper

Forsinket metall

God holdbarhet på steder med moderate klimapåkjenninger

Rustfritt stål

Tåler harde klimapåkjenninger

Messing

– Tåler harde klimapåkjenninger.

– Ståltapper, kulelagre o.l. kan imidlertid korrodere.

Natureloksert aluminium

– Kan korrodere i kontakt med trykkimpregnert virke

– Tåler ellers harde klimapåkjenninger og kan være et godt alternativ til rustfritt stål

Zn/Al-legeringer (Zamak, aluminium)

Korroderer lett

 

72 Hengsler

Vindusdører er tunge, og det stiller store krav til hengslene. Hengsler som er utført av dårlige materialer eller er feil dimensjonert, kan føre til heng i dørbladet. For å hindre sig er de aller fleste vindusdører utstyrt med tre hengsler. Tre hengsler medvirker også til bedre formstabilitet. Beslagsprodusentene anbefaler i sine kataloger hengseltyper og -antall for ulike dørstørrelser og dørvekter.

 

73 Lås, vridere og sluttstykke

Lås og vridere må kunne tåle normal bruk av døra over lang tid. De må kunne holde dørbladet låst til karmen uten deformasjoner og uten at det er nødvendig å bruke stor kraft til betjening.

 

74 Slitasjebeslag

Slitasjebeslag på terskel utføres vanligvis i natureloksert aluminium, som tåler harde klimapåkjenninger og mekanisk slitasje. Slitasjebeslaget limes til terskelen med fugemasse for å unngå vanninntrenging under beslaget.

 

Transport og lagring

81 Transport

Ved forsendelse må vindusdører være godt emballert fra produsent for å hindre transportskader i overflatene. Karmen bør være avstivet slik at ikke karmsammenføyninger utsettes for unormalt store belastninger som kan gi oppsprekking.

Dersom rutene vil bli utsatt for store variasjoner i lufttrykk eller temperatur, for eksempel ved transport over høyfjellet, kan defleksjon oppstå. Det innebærer at glassene buler ut fra hverandre eller bøyes inn mot hverandre, avhengig av om trykket mellom glasslagene er større eller mindre enn atmosfæretrykket, se Byggdetaljer 571.953. Man bør rådspørre leverandøren ved slike tilfeller.

 

82 Lagring

Lengre lagring av vindusdører på byggeplass bør unngås. Vindusdører må lagres på plant underlag under tak, og slik at de ikke blir utsatt for regn eller sterk sol.

Fuktig emballasje kan holde vindusdøra våt over så lang tid at den misfarges og overflaten sprekker opp.

 

Referanser

91 Utarbeidelse

Denne anvisningen er oppdatert av Arve Bugten. Den erstatter anvisning med samme nummer, revidert av Elisabeth Wærnes og utgitt i 2015. Prosjektleder har vært Henning Vik. Faglig redigering ble avsluttet i april 2016.

 

92 Byggforskserien

Se relevante anvisninger.

 

93 Lover og forskrifter

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) med veiledning

 

94 Standarder

NS 3510:2015
Sikkerhetsruter i byggverk – Krav til prosjektering og klasser for ulike bruksklasser

NS-EN 1026:2000
Vinduer og dører – Luftstrøm – Prøvingsmetode

NS-EN 1027:2000
Vinduer og dører – Regntetthet – Prøvingsmetode

NS-EN 1627:2011
Inngangsdører, vinduer, påhengsvegger, gitter og skodder – Innbruddssikkerhet – Krav og klassifisering

NS-EN 12207:1999

Vinduer og dører – Luftstrøm – Klassifisering

NS-EN 12208:1999
Vinduer og dører – Vanntetthet – Klassifisering

NS-EN 12217:2015
Dører – Betjeningskraft – Krav og klassifisering

NS-EN 12600:2002
Bygningsglass – Pendelprøving – Slagprøvingsmetode og klassifisering av plant glass

NS-EN 14351-1:2006 + A1:2010 + NA:2013
Vinduer og dører – Produktstandard, egenskaper – Del 1: Vinduer og ytterdører uten krav til motstand mot røyklekkasje ved brann, men med krav for takvinduer til utvendige brannegenskaper

NS-EN ISO 10077-1:2006
Termiske egenskaper til vinduer, dører og skodder – Beregning av varmegjennomgangskoeffisient – Del 1: Generelt

NS-EN ISO 10077-2:2012
Termiske egenskaper til vinduer, dører og skodder – Beregning av varmegjennomgangskoeffisient – Del 2: Numerisk metode for karm og rammer

 

95 Litteraturhenvisninger

951 Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd. Nordisk produktregistrering. FG-publikasjon 400:1. Oslo, 2014

 

 

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.

April 2016 ISSN 2387-6328


Relevante anvisninger

Byggdetaljer

520.415 Beslag mot nedbør 523.701 Innsetting av vindu i vegger av bindingsverk 523.702 Innsetting av vindu i mur- og betongvegger 523.721 Innsetting av ytterdører 525.304 Terrasse på etasjeskiller av betong for lett eller moderat trafikk 526.411 Utkraget trebalkong 533.102 Vinduer og vindusdører. Planlegging og prosjektering 533.109 Lydisolerende egenskaper for vinduer 533.132 Vinduer av tre 533.151 Vinduer av aluminium 533.153 Vinduer av PVC 533.163 Solskjerming. Typer og hensyn ved valg 533.262 Innbruddssikring av dører og vinduer i boliger 542.003 Totrinnstetning mot slagregn på fasader. Luftede kledninger og fuger 571.953 Isolerruter. Typer og konstruksjoner 571.954 Isolerruter. Lys- og varmetekniske egenskaper 571.956 Sikkerhetsruter 573.105 Tettelister. Egenskaper og materialvalg

Byggforvaltning

733.301 Vedlikehold av vinduer og ytterdører

Relevante krav i byggteknisk forskrift

Vær obs på at anvisningen kan være utarbeidet i henhold til tidligere regelverk.

§ 12-6 Kommunikasjonsvei § 12-11 Balkong, terrasse og lignende § 12-13 Dør, port og lignende § 12-17 Vindu og andre glassfelt § 14-1 Generelle krav § 14-2 Krav til energieffektivitet § 14-3 Minimumsnivå for energieffektivitet § 14-4 Krav til løsninger for energiforsyning § 14-5 Unntak og krav til særskilte tiltak

Standarder

NS 3510:2015 Sikkerhetsruter i byggverk - Krav til prosjektering og klasser for ulike bruksområder
NS-EN 1026:2000 Vinduer og dører - Luftstrøm - Prøvingsmetode
NS-EN 1027:2000 Vinduer og dører - Regntetthet - Prøvingsmetode
NS-EN 12207:1999 Vinduer og dører - Luftstrøm - Klassifisering
NS-EN 12208:1999 Vinduer og dører - Regntetthet - Klassifisering
NS-EN 12217:2015 Dører - Betjeningskraft - Krav og klassifisering
NS-EN 12600:2002 Bygningsglass - Pendelprøving - Slagprøvingsmetode og klassifisering av plant glass
NS-EN 14351-1:2006+A1:2010+NA:2013 Vinduer og dører - Produktstandard, egenskaper - Del 1: Vinduer og ytterdører uten krav til motstand mot røyklekkasje ved brann, men med krav for takvinduer til utvendige brannegenskaper
NS-EN 1627:2011 Dører, vinduer, påhengsvegger, gitter og skodder - Innbruddssikkerhet - Krav og klassifisering
NS-EN ISO 10077-1:2006 Termiske egenskaper til vinduer, dører og skodder - Beregning av varmegjennomgangskoeffisient - Del 1: Generelt (ISO 10077-1:2006)
NS-EN ISO 10077-2:2012 Termiske egenskaper til vinduer, dører og skodder - Beregning av varmegjennomgangskoeffisient - Del 2: Numerisk metode for karm og rammer (ISO 10077-2:2012)

Endringshistorikk

Utgave Ver Tittel Dato
April 2016 3.0 Vindusdører. Typer og egenskaper

Tilbaketrukket

Utgave
April 2016
Versjon
3.0
Tilbaktrukket
30.04.2024

Denne anvisningen er erstattet av:

Desember 2015 2.0 Vindusdører. Typer og egenskaper
Utgave
Desember 2015
Versjon
2.0
Vår 2005 1.0 Vindusdører. Typer og egenskaper
Utgave
Vår 2005
Versjon
1.0

Fagområde