Miljøindikatorer for FDV av bygninger

Byggforskserien

Vår 2004
700.262
Sist endret 01.01.2004
Printet av uinnlogget bruker 22.06.2024 © SINTEF. Ettertrykk forbudt.

700.262

Miljøindikatorer for FDV av bygninger

Vår 2004
Tilbaketrukket

Generelt

 

Fig. 24

Fig. 24

Grafisk illustrasjon av utviklingen til tre indikatorer

 

01 Innhold

Dette bladet beskriver bakgrunn og bruk av miljøindikatorer for eksisterende bygninger. Miljøindikatorer kan benyttes av byggebransjen, eiendomsforvaltere, utleier eller bruker av den enkelte bygningen.

 

02 Definisjoner

– aggregere informasjon: sammenfatte eller summere informasjon ved hjelp av fastsatt formel eller rutine

– miljøindikator: variabel som brukes til å kvantifisere eller registrere tilstanden til for eksempel en bygning med hensyn til et miljøaspekt. Indikatorverdien forteller om tilstanden ved det tidspunktet eller i det tidsrommet datainnsamlingen eller registreringen gjennomføres.

– PPD: estimert andel misfornøyde ("Predicted Percentage Dissatisfied")

 

03 Henvisninger

Plan- og bygningsloven (pbl)

Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning

Standarder:

NS-EN ISO 14001 Miljøstyringssystemer – Spesifikasjon med veiledning

NS-EN ISO 14040 Miljøstyring – Livsløpsvurdering – Prinsipper og rammeverk

Planløsning:

222.210 Miljøeffektiv programmering og prosjektering av bygninger

Byggdetaljer:

470.101 Livsløpsvurdering av bygninger og bygningsmaterialer

470.103 Miljømerker og miljødeklarasjoner

470.201 Miljøindikatorer for planlegging og produksjon av bygninger

501.005 Miljøeffektiv byggproduksjon

501.008 Økoprofil for næringsbygg

501.009 Økoprofil for boliger

 

Bakgrunn

11 Miljøeffektivitet

I framtiden vil samfunnet stille strengere miljøkrav til bygge-, anleggs- og eiendomsprosjekter. Det innebærer at hensyn til miljø må ivaretas fra idéfase via programmering/prosjektering til bygging, forvaltning og riving/avvikling. Regelverket på området er beskrevet i Planløsning 222.210.

 

12 Prinsipp for bruk av miljøindikatorer

121 Generelt. I forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av bygninger er det involvert mange aktører, aktiviteter, prosesser, utstyr, materialer osv., som alle påvirker miljøet på en eller annen måte. Det er et omfattende arbeid å vurdere alle miljøaspektene som er knyttet til FDV, se Byggdetaljer 470.101.

122 Omfang. I stedet for å vurdere alle aspekter, jf. pkt. 121, kan man bruke miljøindikatorer til å belyse enkelte av aspektene. Dette kan innebære at noen miljøaspekter blir godt belyst, mens andre blir dårlig belyst. Det er derfor vanlig å bruke flere indikatorer eller sett med indikatorer for tilstrekkelig å belyse alle vesentlige miljøaspekter.

123 Valg av miljøindikatorer vil langt på vei være basert på faglig skjønn. Men det er viktig å huske at valg av indikatorer alltid er forbundet med noe subjektivitet. For å finne indikatorene for en bygning må først hele byggverket kartlegges, deretter må en stor mengde informasjon sammenfattes til et håndterbart sett med indikatorer. På denne måten muliggjør indikatorene en bevisstgjøring i en kompleks situasjon. Se Byggdetaljer 470.101, 470.103 og 470.201.

 

Bruk av miljøindikatorer

21 Generelt

For bransjen som helhet er det aktuelt med overordnede indikatorer som beskriver vesentlige miljøforhold i bransjen. For både eiendomsforvalter, utleier og bruker/leietakter er det interessant å få fram vesentlige miljøaspekter ved bygget.

 

22 Miljøstyring

Man kan bruke miljøindikatorer til å systematisere den strømmen av informasjon man trenger for å ta beslutninger og planlegge handlinger knyttet til FDV av bygninger. Miljøindikatorer belyser tilstanden til et produktsystem på et gitt tidspunkt eller i det tidsrommet datainnsamlingen eller registreringen gjennomføres. Denne tilstanden kan man sammenlikne med definerte mål, og dermed få en pekepinn på hva som bør forandres. Man kan altså bruke indikatorer til å følge en utvikling i forhold til et definert mål. Det er derfor en fordel om indikatoren kan presenteres med en tidsakse. For å kunne følge utviklingen må indikatorverdiene oppdateres regelmessig.

 

23 Eksempel på driftsrelatert bruk av indikatorer

I driftsfasen kan det være aktuelt å følge opp enkelte indikatorer så ofte som hver uke. Dette gjelder indikatorer knyttet til vann- og energiforbruk. For å unngå ekstra arbeid og at data registreres flere ganger og flere steder bør oppdatering av indikatorverdier kobles mot etablerte styringssystemer. Å synliggjøre nytten for brukeren er viktig for å oppnå forbedring. Dette kan gjøres for eksempel ved at byggeier gjør en positiv markering overfor bruker når energireduksjonsmålet er nådd. Tabell 23 viser et eksempel på et sett med miljøindikatorer for kvartalsvis oppfølging og sammenlikning mellom bygg, samt beregnede indikatorverdier for et tilfeldig kvartal. For å gi disse tallene mer mening kan for eksempel energiforbruk sammenliknes med verdier for tidligere tidsperioder eller for tilsvarende bygninger.

 

Tabell 23

Utvalgte miljøindikatorer for kvartalsvis oppfølging [621]

Indikator

Verdi

Enhet

Energiforbruk/oppvarmet areal

47,8

kWh/m2

Energikostnader/oppvarmet areal

33,3

kr/m2

Avfallsmengde/person

1,5

kg/person

Andel avfall til material-/energi-gjenvinning

 

11,1

 

%

Avfallskostnader/person

13,0

kr/person

Vannforbruk/person

6,5

m3/person

 

24 Forvaltningssrelatert bruk av indikatorer

For hver bygning kan beregnede eller registrerte indikatorverdier presenteres som rene tall eller grafisk. Den grafiske presentasjonen kan vise verdiene for hver enkelt indikator, verdier for grupper av indikatorer eller en verdi for alle indikatorene. Man kan bruke metoder for normalisering og vekting til å beregne verdier som representerer grupper av indikatorer eller alle indikatorene, se Byggdetaljer 470.101. Figur 24 (se vignett side 1) illustrerer registrerte verdier for de tre indikatorene vannforbruk per person, avfallsmengde per person og energiforbruk per kvadratmeter oppvarmet areal.

 

25 Sammenlikning av bygninger

Sammenlikning av bygninger kan baseres på verdier for alle indikatorer, verdier for utvalgte indikatorer, verdier som representerer grupper av indikatorer eller en verdi som representerer alle indikatorene, jf. pkt. 23. Figur 25 viser en sammenlikning av flere bygningers Økoprofil for et bestemt år, jf. pkt. 53.

 

Fig. 25

Fig. 25

Økoprofil benyttet til å sammenlikne bygg

 

Figuren viser at bygg 2 og bygg 3 havner dårligere ut totalt sett enn de andre. Inneklimaet i bygg 2 og 5 er også områder som bør studeres nærmere siden begge havner i klasse 3. Det første man kan gjøre er å studere indikatorsystemet (Økoprofil) for å finne de viktigste årsakene til resultatet.

 

Aktuelle indikatorer for FDV av bygninger

31 Generelt

311 Ulike sett med miljøindikatorer er definert av ulike organisasjoner, nasjonalt og internasjonalt. Aktuelle indikatorer for miljøaspektene ressurser, utslipp og helse er vist i pkt. 33 til pkt. 35. Dessuten er indikatorer knyttet til miljøledelse og økonomi vist i henholdsvis pkt. 32 og pkt. 36. Det er ikke meningen at alle disse indikatorene skal velges ut i et og samme prosjekt, men man kan velge de mest aktuelle. I tabellene er det inkludert to kolonner for avkryssing; en på bygningsnivå og en på foretaksnivå. Noen indikatorer er aktuelle bare på et av nivåene, mens noen er aktuelle på begge, som for eksempel fordeling av energibærere og vannforbruk. Aktualitet for bransjen som helhet utgjør et tredje nivå, uten at den har fått en egen kolonne.

312 Kilder. For noen av indikatorene i tabell 33 til tabell 36 er kun prinsippet hentet fra den angitte kilden, mens indikatoren som beskrives, er en realisering av prinsippet. Dette gjelder spesielt indikatorene hentet fra Økoprofil, se Byggdetaljer 501.008 og 501.009, samt pkt. 53. For eksempel er indikatoren for natt- og helgesenking av temperatur endret, sett i forhold til parameteren brukt i Økoprofil. I Økoprofil er alternativene:

– behovsstyrt regulering med ur og termostat

– senking via ur

– nei (ingen natt-/helgesenking)

For å kunne benytte parameteren fra Økoprofil som en indikator utenfor Økoprofil er det etablert en indikator med svaralternativene ja eller nei basert på parameteren fra Økoprofil. En indikator med svaralternativer som ja eller nei er ikke en spesielt god indikator, ettersom den ikke er kvantifiserbar, men for å få med viktige aspekter kan slike indikatorer være nødvendige.

 

32 Miljøledelse

Aktuelle miljøindikatorer knyttet til miljøledelse er vist i tabell 32. Disse indikatorene er mest aktuelle på foretaksnivå.

 

Tabell 32

Miljøindikatorer for miljøledelse

 

 

 

Enhet

Valgt indikator

 

Område

Delområde

Indikator

 

Bygnings-

nivå

Foretaks-

nivå

Kilde1)

Miljøledelse

Miljørapportering

 

Ja/Nei

 

 

[622]

 

Miljøoppfølging

Andel av eiendommene som har systematisk oppfølging av bruken av kjemiske produkter ved drift og vedlikehold

%

 

 

Økoprofil,

[621], [622]

 

 

Andel eller antall bygg med dokumenterte rutiner for registrering av produkter som er miljø- og helsefarlige og/eller spesialavfall etter bruk

% eller stk.

 

 

Økoprofil,

[621]

 

 

Andel av eiendommene som har systematisk oppfølging av avfallsmengder

%

 

 

[622]

1) Om Økoprofil se Byggdetaljer 501.008 og 501.009.

 

33 Ressurser

Ressurser omfatter bruk av land, bruk av vann, energiforbruk og forbruk av råmaterialer. Tabell 33 viser aktuelle indikatorer og måleenheter for miljøaspektet ressurser. Spesielt for energibruk er det mange ulike indikatorer å velge mellom, for eksempel energibruk per kvadratmeter oppvarmet areal eller per brukstime, eventuelt normert mot graddager for å muliggjøre sammenlikning med andre bygg. Det fins ingen fasit for hvilken eller hvilke indikatorer som er det korrekte generelt sett, dette må derfor avgjøres i hvert enkelt tilfelle.

 

Tabell 33

Miljøindikatorer for ressurser

 

 

 

 

Valgt indikator

 

Område

Delområde

Indikator

Enhet

Bygnings-

nivå

Foretaks-

nivå2)

Kilde1)

Energi

Energiforbruk

Energiforbruk per brutto oppvarmet golvareal normert mot graddager

kWh/m2

 

 

[621]

 

 

Energiforbruk/brukstime

kWh/h

 

 

[621]

 

 

Totalt energiforbruk

kWh/m2 pr. år

 

x

[622]

 

 

Andel bygg med informasjonsmateriell om optimal bruk av eget energisystem

%

 

 

[621]

 

 

Fordeling av energiforbruk:

– oppvarming

– ventilering

– kjøling

– teknisk utstyr

– belysning

 

%

%

%

%

%

 

 

[621], [622]

 

 

Totalt energiforbruk:

– fjernvarme

– fjernkjøling

– el

– el 100 % vannkraft

– olje

– naturgass

– fornybar

– biobrensel

– varmepumpe

– solenergi

– andre energikilder

 

kWh/år

MWh/år

MWh/år

MWh/år

m3/år

1 000 m3/år

MWh/år

MWh/år

MWh/år

MWh/år

MWh/år

 

 

[622]

 

 

Isolering av vegger/golv/tak

W/(m²K)

 

 

Økoprofil

 

 

U-verdi vinduer, med karm

W/(m²K)

 

 

Økoprofil

 

 

Kjelens årsvirkningsgrad

%

 

 

Økoprofil

 

 

Rørisolasjon av varmerør

God/Middels/
Dårlig

 

 

Økoprofil

 

 

Termostat radiatorventiler

Ja/Nei

 

 

Økoprofil

 

 

Natt-/helgesenking

Ja/Nei

 

 

Økoprofil

 

 

Elektronisk regulering av romtemperatur

Ja/Nei

 

 

Økoprofil

 

 

Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg

%

 

 

Økoprofil

 

 

Forrigling over varmeanlegg, dvs. kjører kjøle- og varmeanlegget uavhengig av hverandre slik at oppvarming og kjøling ikke skjer samtidig i samme rom

Ja/Nei

 

 

Økoprofil

 

 

Solavskjerming

% av vindusareal

 

 

Økoprofil

 

 

Modulerende regulering av kjøling

Ja/Nei

 

 

Økoprofil

 

 

Automatisk styring av belysning

Ja/Nei

 

 

Økoprofil

 

 

Styring av utendørsbelysning ved hjelp av fotoceller

Ja/Nei

 

 

Økoprofil

 

 

Energioppfølgingssystem, EOS

 

 

 

Økoprofil

 

Energitype

Fordeling av energibærere:

– el generelt

– el 100 % vannkraft

– olje

– fjernvarme

– fornybar, herav:

 – biobrensel

 – varmepumpe

 – solenergi

 – annet

 

%

%

%

%

 

%

%

%

%

 

 

x

x

x

x

 

x

x

x

x

Økoprofil,

[621], til dels [622]

Vann

Vannforbruk

Vannforbruk per person per år

m3/pers pr. år

 

 

Økoprofil, [621]

 

 

Vannavgift

kr

 

 

[621]

 

 

Vannforbruk

m3 el. l/m2 pr. år

 

 

[621], [622]

 

 

Vannbesparende utstyr

Ja/Nei

 

 

Økoprofil

 

 

Antall vannlekkasjer siste år

Stk.

 

 

Økoprofil

Areal

Arealforbruk

Brutto oppvarmet areal/person

m2/person

 

x

[621]

Material-

effektivitet

Ved ved-likehold og ombygging

Ombruk av materialer fra egne eller andre bygg (av totale materialer nødvendig)

%

 

 

[621]

 

 

Andel mengde resirkulerte materialer i innkjøpte byggevarer

%

 

 

[621], [622]

 

 

Andel mengde fornybare materialer i innkjøpte byggevarer

%

 

 

[622]

 

 

Andel mengde ikke-fornybare materialer i innkjøpte byggevarer

%

 

 

[622]

1) Om Økoprofil se Byggdetaljer 501.008 og 501.009.

2) Avkrysning er gjort for indikatorer brukt i eksemplet i pkt. 4.

 

34 Utslipp

Utslipp omfatter skadelige utslipp, avfall og transport. Tabell 34 viser aktuelle indikatorer. Transport er et eget og viktig aspekt på grunn av andelen utslipp som kommer fra transport på nasjonal basis. Det kan synes lite hensiktsmessig å inkludere indikatorer som antall kollektivavganger og gangtid til holdeplass som egne indikatorer. De er imidlertid interessante på grunn av mulig sammenheng med indikatorene på delområdet arbeidsreiser. Hvis man ser at de ansatte kjører mer, kan det kanskje forklares med at kollektivtilbudet har endret seg. Transportindikatorene er for øvrig eksempel på indikatorer der man ikke behøver å oppdatere verdiene årlig; hvert tredje år bør være tilstrekkelig.

 

Tabell 34

Miljøindikatorer for utslipp

 

 

 

 

Valgt indikator

 

Område

Delområde

Indikator

Enhet

Bygnings-

nivå

Foretaks-

nivå2)

Kilde1)

Utslipp til luft

Fra fyring, direkte og indirekte

Gode rutiner for service av fyringsanlegg

Ja/Nei

 

 

Økoprofil

 

 

Kjølemedium uten ODP

Ja/Nei

 

 

Økoprofil

 

 

Totalt forbruk av fyringsolje

kg

 

x

[621]

 

 

Beregnet utslipp fra fyringsolje

kg CO2, SO2, NOx

 

x

[621]

 

 

Totalt forbruk og type biobrensel

kg

 

 

[621]

 

Totalt

Beregnet utslipp til luft

kg SO2, NOc, partikler

 

 

[621]

 

 

Drivhuseffekt

kg CO2-ekvivalenter/m2 pr. år

 

x

[622]

 

 

Forsuring

kg SO2-ekvivalenter/m2 pr. år

 

 

[622]

 

 

Bakkenær ozon

kg eten-ekvivalenter/ m2 pr. år

 

 

[622]

 

 

Overgjødsling

kg PO4-ekvivalenter/m2 pr. år

 

 

[622]

Avfallshånd-tering, helse-

Tilrettelegging for kilde-

Antall fraksjoner

Stk.

 

x

Økoprofil, [622]

og miljø-farlige stoffer

sortering

Eget avfallsrom

Ja/Nei

 

 

Økoprofil

 

Ombruk av rivningsavfall

Ombruk i eget bygg eller andre steder

%

 

 

Økoprofil

 

 

Total mengde rivningsmasse

kg

 

 

[622]

 

 

Mengde rivningsmasse til deponi

%

 

 

[622]

 

 

Mengde usortert rivningsmasse til deponi

kg

 

 

[621]

 

 

Mengde (kilde) sortert masse til deponi

kg

 

 

[621]

 

 

Mengde usortert masse/total mengde rivningsmasse

%

 

 

[621]

 

 

Kostnad til deponering av rivningsmasse

NOK

 

 

[621]

 

Mengde avfall

Total mengde, herav:

– til deponi

– til spesialavfall

– til materialgjenvinning

– til energigjenvinning

kg

%

%

%

%

 

x

[621]

 

 

Total avfallsmengde, herav:

– usortert

– glass

– metall

– papir

– tre

– plast

– EE-avfall

– organisk avfall

– spesialavfall

– annet

kg/m2 pr. år

%

%

%

%

%

%

%

%

%

%

 

 

[622]

 

Helse- og miljøfarlige stoffer

Forekomst av PCB (estimert)

kg

 

 

Økoprofil

 

 

Forekomst av asbest

kg

 

 

Økoprofil

 

 

Andre miljøfarlige stoffer

kg

 

 

Økoprofil

 

 

Helse og miljøfarlige stoffer påvist

kg/m2 pr. år

 

 

[622]

 

 

Helse- og miljøfarlige stoffer sanert

kg/m2 pr. pr. år

 

 

[622]

Transport

Arbeidsreiser

Kjørelengde bil/person

km/person

 

 

[621]

 

 

Andel av ansatte som kjører bil til jobben

%

 

 

[621]

 

Tilrettelegging for sykkelbruk

Sykkelparkering

Ja/Nei

 

 

Økoprofil

 

Kollektivtrafikk

Gangtid til holdeplass

minutter

 

 

Økoprofil

 

 

Antall avganger i hver retning per time

Stk.

 

 

Økoprofil

1) Om Økoprofil se Byggdetaljer 501.008 og 501.009.

2) Avkrysning er gjort for indikatorer brukt i eksemplet i pkt. 4.

 

35 Helse

Miljøaspektet helse er delt inn i områdene termisk-, atmosfærisk, akustisk, aktinisk og mekanisk klima. I tillegg kommer andre faktorer, som omfatter indikatorer som påvirker flere av de andre underområdene. Tabell 35 viser aktuelle indikatorer. Flere av disse er avhengige av at det utføres brukerundersøkelser eller beregninger. Eksempel på brukerundersøkelser er beskrevet i [622]. PPDterm og PPDatmos beregnes ved hjelp av dataprogrammet "Inneklima i kontorbygg" [624]. En rekke data må legges inn i programmet: ytre klimadata, rom/sone, vindu, ventilasjon, lys, utstyr, personbelastning, oppvarming og kjøling. PPDtrekk er estimert prosentandel som plages av trekk. Dette beregnes ut fra gitt lufttemperatur, lufthastighet og turbulenshastighet, etter følgende likning:

 

Fig. f01

 

hvor:

– ta er beregnet minimum lufttemperatur (°C)

– v er middelhastighet (m/s)

– Tu er turbulensintensitet (%)

 

Tabell 35

Miljøindikatorer for helse

 

 

 

 

Valgt indikator

 

Område

Delområde

Indikator

Enhet

Bygnings-

nivå

Foretaks-

nivå2)

Kilde1)

 

Total termisk

PPDterm: estimert andel misfornøyde med det termiske klima basert på storgruppebetraktninger

%

 

 

Økoprofil

 

tilstand

Andel personer som er fornøyd med temperaturen om vinteren3)

%

 

 

[622]

Termisk

klima

 

Andel personer som er fornøyd med temperaturen om sommeren3)

%

 

 

[622]

 

Trekk

PPDtrekk: estimert andel plaget av trekk. Kan beregnes fra gitt lufttemperatur, lufthastighet og turbulensintensitet

%

 

 

Økoprofil

 

 

Andel personer som ikke har trekkproblemer3)

%

 

 

[622]

 

 

Vertikal temperaturdifferanse

°C

 

 

Økoprofil

 

 

Strålingsasymmetri

°C

 

 

Økoprofil

Atmosfærisk klima

Opplevd luftkvalitet

PPDatmos: estimert antall misfornøyde ved storgruppebetraktning. Beregningen baserer seg på måleenhetene decipol (for opplevd luftkvalitet) og olf (for kildestyrke), og utføres ved hjelp av dataprogrammet ”Inneklima i kontormiljø” [624].

%

 

 

Økoprofil

 

 

Andel personer som er fornøyd med luftkvaliteten3)

%

 

 

[622]

 

Emisjons-

Himling

µg/m2h

 

 

Økoprofil

 

kategori

Vegg

µg/m2h

 

 

Økoprofil

 

 

Golv

µg/m2h

 

 

Økoprofil

 

Radon

Strålingsnivå

Bq/m3

 

 

[622]

Akustisk

Støy

Støy fra tekniske installasjoner

dB(A)

 

 

Økoprofil

klima

 

Absorpsjonsareal tak

%

 

 

Økoprofil

 

Overhøring

Overhøring mellom kontor eller andre oppholdsrom

Ja/Nei

 

 

Økoprofil

 

 

Andel personer som er fornøyd med lydnivået 3)

%

 

 

[622]

Aktinisk

Dagslys/-

Utsyn fra arbeidsplass

Ja/Nei

 

 

Økoprofil

klima

blending

Mulighet for blending

Ja/Nei

 

 

Økoprofil

 

 

Andel personer som er fornøyde med dagslyset3)

%

 

 

[622]

 

Belysning

Belysningsstyrke

lux

 

 

Økoprofil

Mekanisk klima

Skaderisiko

Prosentandel av golvarealet på et kontor som er dekket av møbler når inventaret projekteres ned i planet

%

 

 

Økoprofil

 

Ergonomi

Senket dataskjerm

%

 

 

Økoprofil

 

 

Støtte til underarm ved tastatur

%

 

 

Økoprofil

Andre faktorer

Ventilasjon

Balanse i innreguleringsprotokoll

%

 

 

Økoprofil

 

 

Hensiktsmessig plassering av luftinntak

Ja/Nei

 

 

Økoprofil

 

 

Overføring avtrekk tilluft:

– i rett linje

– i brukket linje

m

 

 

Økoprofil

 

 

Støvdekke i kanaler

%

 

 

Økoprofil

 

Renhold

Hyllefaktor, meter åpne hyller dividert med romvolumet

m/m3

 

 

Økoprofil

 

 

Loddenfaktor; meter åpne hyller dividert med romvolumet

m/m3

 

 

Økoprofil

 

 

Tett himling

Ja/Nei

 

 

Økoprofil

 

 

Renholdsfrekvens golv antall ganger i uka

Ant.

 

 

Økoprofil

 

Fukt

Fuktskadetilfeller siste år3)4)

Ant./kr

 

 

Økoprofil

 

 

Vannskadesikre installasjoner

Ja/Nei

 

 

Økoprofil

 

Overvåking

Andel bygg med (rutinemessige) målinger og/eller vurderinger av innemiljø

%

 

x

[621], [622]

 

 

Etablert system for rutinemessig måling/vurdering av innemiljø

Ja/Nei

 

 

[621]

 

 

Andel personer som er fornøyd med inneklimaet

%

 

x

[622]

1) Om Økoprofil se Byggdetaljer 501.008 og 501.009.

2) Avkrysning er gjort for indikatorer brukt i eksemplet i pkt. 4.

3) Baseres på en brukerundersøkelse/spørreskjemaundersøkelse om innemiljøet

4) Knyttes til forsikring

 

36 Økonomi

Økonomi er ikke tradisjonelt en del av miljøbegrepet, men er for mange den viktigste delen av beslutningsunderlaget. Derfor er det etter hvert inkludert i flere av indikatorsettene. I tabell 36 vises flere alternativer for utleiebygg. Spesielt på foretaksnivå kan det være interessant å følge miljøindikatorer for bygningsmassen og samtidig følge økonomien til de samme bygningene.

 

Tabell 36

Indikatorer for økonomi

Indikator

Valgt indikator

Kilde1)

 

Bygnings-

nivå

Foretaks-

nivå2)

 

Gjennomsnittlig ledighetsgrad (%)

 

x

Nordiske

Leieinntekt/bruker (NOK/stk. pr. år)

 

x

[623]

Leieinntekter/bruksareal (NOK/m2 pr. år)

 

x

[623]

1) Se [622].

2) Avkrysning er gjort for indikatorer brukt i eksemplet i pkt. 4.

 

Eksempel

41 Generelt

En forvalter ønsker å følge utviklingen i sin bygningsmasse og har funnet det hensiktsmessig å benytte miljøindikatorer. Aktuell framgangsmåte kan være å:

– velge indikatorer

– etablere rutiner for oppdatering av indikatorverdier: datainnsamling (hyppighet, ansvar og rapportering) og oppfølging

– sette mål for de ulike indikatorene

– gjennomføre målinger og registreringer

– analysere

– sette inn korrigerende tiltak

– sørge for videre rapportering og oppfølging

– eventuelt utvide med flere indikatorer

 

42 Valgte indikatorer

I tabell 33 til tabell 36 er det krysset av for de indikatorene som er inkludert i eksemplet. Indikatorene er satt inn i tabell 42 sammen med resultatet fra første rapportering av indikatorverdier for fire bygg. For å gi indikatorverdiene mening bør de sammenliknes mot et mål eller et bestemt bygg som er definert som sammenlikningsgrunnlag ("benchmark"), eventuelt ta som mål det beste resultatet man har oppnådd per indikator ved tidligere rapporteringer. Sammenlikningen kan gjøres i tabellen og/eller grafisk. I en grafisk presentasjon kan det være vanskelig å få med alle indikatorer på en god måte, men indikatorene kan også analyseres hver for seg, som vist i fig. 42. Totalt sett er bygg 2 best, men ikke for alle indikatorene. Det er her et alternativ å vurdere å ta det beste resultat for hver indikator som mål. Med denne metoden blir det også tydelig at det er noe å ta tak i for bygg 3. Bygg 3 har et mye høyere energiforbruk og mye høyere utslipp, samtidig er andelen fornøyde med inneklima og leieinntektene lavere enn for de andre byggene. Av de utvalgte indikatorene er det ikke mulig å spore årsaken, bygget må derfor analyseres nærmere.

 

Tabell 42

Eksempel på utvalgte indikatorer for oppfølging av bygningsmasse

 

Område

Indikator

Enhet

Bygg 1

Bygg 2

Bygg 3

Bygg 4

Ressur-ser

Energi

Totalt energiforbruk

kWh/

m2 pr. år

170

150

250

200

Fordeling av energibærere:

– el generelt

– el 100 % vannkraft

– olje

– fjernvarme

– fornybar,

 herav:

 – biobrensel

 – varmepumpe

 – solenergi

 – annet

 

%

%

%

%

%

 

%

%

%

%

 

38

46

19

15

0

 

30

40

15

0

15

 

100

 

52

0

48

0

0

 

20

38

0

32

0

Areal

Brutto opp-varmet

areal/person

m2/

person

29

32

40

45

Utslipp

Utslipp

til luft

Totalt forbruk av fyringsolje

kg

2 520

1 990

6 270

0

 

Beregnet utslipp fra fyringsolje

kg CO2, SO2, NOx

0

0

0

 

 

Drivhuseffekt

kg CO2– ekv./m2 pr. år

9,6

7

20

3

 

Avfalls

hånd

tering

Total avfallsmengde

kg/m2 pr. år

0,2

0,17

0,3

0,27

 

Antall fraksjoner

Stk.

2

2

4

3

Helse

Andre

faktorer

Andel bygg med (rutinemessige) målinger og/eller vurderinger av innemiljø

%

Ja

Nei

Nei

Nei

Andel personer fornøyd med inneklimaet

%

84

80

60

70

Økonomi

Gjennomsnittlig ledighetsgrad

%

10

20

5

2

Leieinntekt/

bruker

mill. NOK/

stk. pr. år

9

10

5

9

Leieinntekter/

bruksareal

NOK/

m2 pr. år

1 000

1 100

800

1 400

 

 

Fig. 42

Fig. 42

Eksempel på grafisk illustrasjon av et utvalg miljøindikatorer

 

Indikatorsett og -systemer

51 Generelt

Det er gjennom flere studier utviklet sett med indikatorer som er ment å dekke eksisterende bygg. Noen kaller det for miljøregnskap, men disse regnskapene består også i prinsippet av indikatorer. Økoprofil består også i prinsippet av indikatorer. I Økoprofil brukes begrepet parameter om de egenskapene man måler, men parametrene kan også ofte betraktes som indikatorer. Ulike typer hjelpemidler er beskrevet i pkt. 52.

 

52 Nordiske indikatorer

Gjennom et nordisk prosjekt er det utviklet et sett av miljøindikatorer tenkt brukt som et forvaltningsverktøy [622]. Viktige elementer er å tilpasse indikatorene og beskrivelsen av dem til ISO 14000-serien (serie for miljøstyring) eller EMAS (Eco-Management and Audit Scheme). Byggeiere/forvaltere skal kunne følge, styre og etter hvert redusere miljøbelastningene. Det skal også gjøres lettere å integrere miljøaspekter i årsrapporteringer. Det er utviklet et eget Excel regneark med brukerveiledning [622]. I verktøyet er det delt inn i to indikatorsett, ett på foretaksnivå og det andre på bygningsnivå. Det er også laget en mal for en inneklimaundersøkelse for å finne blant annet prosentandel som er fornøyd med inneklimaet.

 

53 Økoprofil for bygg

Økoprofil  for næringsbygg og boliger er beskrevet i henholdsvis Byggdetaljer 501.008 og 501.009. Økoprofil er først og fremst en måte å kartlegge miljøtilstanden til et bygg på, men et utvalg av indikatorene kan med fordel følges opp over tid for å følge utviklingen i et bygg eller for flere bygg.

 

54 Miljøregnskap for forvaltning, drift og vedlikehold av næringsbygg

Miljøregnskap for forvaltning, drift og veldikehold av næringsbygg [621] skiller seg fra Økoprofil ved ikke å inkludere en systematisk måte å sette sammen data på. Det er også avhengig av at det settes sammen med bedriftens miljøstyringssystem. Systemet inkluderer ikke en beskrivelse av byggets egenskaper, men miljøforhold som avfall og utslipp. Det medfølger et Excel regneark. Eksempel på resultater fra regnearket for miljøregnskap er vist i fig. 54.

 

Fig. 54

Fig. 54

Grafisk illustrasjon av indikatorverdier i miljøregnskap for forvaltning, drift og vedlikehold av næringsbygg

 

55 Miljø- og ressursregnskap for murgårder

Miljø- og ressursregnskap for murgårder [623] er utviklet med det formål å finne de miljømessige konsekvensene av riving kontra rehabilitering av murgårder, men prinsippet kan også benyttes for andre typer bygg. Dette innebærer at det settes opp et tenkt regnskap over hele byggets levetid for to scenarier, henholdsvis som rehabilitert og som revet og bygd nytt. Elementene som er inkludert i regnskapet, kan betraktes som indikatorer og et mål for byggets egenskaper. Det er mulig å benytte dette verktøyet på to nivåer:

– forenklet modell: legger kun inn nøkkeltall som størrelse på bygg, antall etasjer osv.

– detaljert modell: må i tillegg til nøkkeltall legge inn data om materialmengder

Resultatet presenteres på samme måte for begge modellene. Metodens indikatorer er vist i tabell 55. Merk at resultatene er presentert både per kvadratmeter boareal og per bygg. Denne vurderingen av riving kontra rehabilitering er et eksempel på hvordan indikatorer kan benyttes som beslutningsunderlag.

 

Tabell 55

Indikatorer inkludert i Miljø- og ressursregnskap for murgårder

Eksempler på innsamlede og beregnede indikatorverdier

Område

Indikator

Verdi

Enhet

Verdi

Enhet

Energi

Total energibruk

22 152

kWh/m2

61 162 624

kWh

Elektrisk energi

21 986

kWh/m2

60 702 105

kWh

Fossil energi

155

kWh/m2

427 416

kWh

Annen energi

12

kWh/m2

31 940

kWh

Materialer

Ikke-fornybare materialer (rikelige)

 

 

86

 

 

%

 

 

86

 

 

%

Fornybare materialer

11

%

11

%

Resirkulerte materialer

4

%

4

%

Påvirk-

nings-

kate-

gorier

Drivhuseffekt

2 053

kg CO2-ekv./m2

5 668 211

kg CO2

Nedbryting av ozon-laget

 

kg ODP/m2

 

kg ODP

Forsuring

1,3

kg SO2-ekv./m2

3 635

kg SO2-ekv.

Dannelse av fotooksidanter

2,1

kg POCP/m2

5 772

kg POCP

Overgjødsling

0,1

kg PO4-ekv./m2

401

kg PO4-ekv.

Avfall

Avfall til deponi

377

kg/m2

1 042 261

kg

Avfall til gjenvinning/

gjenbruk/forbrenning

25

kg/m2

67 979

kg

Spesial-avfall

12

kg/m2

31 977

kg

 

Referanser

61 Utarbeidelse

Dette bladet er utarbeidet av Sigrid Melby Strand. Fagredaktør har vært Tor Kristensen. Faglig redigering ble avsluttet i mars 2004.

 

62 Litteratur

621 Økstad, Elin og von Krogh, Lars. Sluttrapport fra miljøregnskap for forvaltning, drift og vedlikehold av næringsbygg: versjon 1. Stiftelsen Østfoldforskning, OR 25/00. Fredrikstad, 2000

622 Fossdal, Sverre m.fl. Miljøindikatorer for bygg- og eiendomssektoren. Norges byggforskningsinstitutt, Prosjektrapport 335. Oslo, 2002

623 Fossdal, Sverre. Miljø- og ressursregnskap for murgårder: versjon 2. Norges byggforskningsinstitutt, Oppdragsrapport O 9805. Oslo, 2003

624 Programbyggerne ANS og SINTEF (2002). Inneklima i kontorbygg. Windows program for simulering av inneklimaparametre. Versjon 2.001

 

 

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Vår 2004 ISSN 2387-6328


Relevante krav i byggteknisk forskrift

Vær obs på at anvisningen kan være utarbeidet i henhold til tidligere regelverk.

§ 4-1 Dokumentasjon for driftsfasen § 9-2 Helse- og miljøfarlige stoffer § 9-5 Byggavfall og ombruk

Standarder

NS-EN ISO 14001:1996 Miljøstyringssystemer - Spesifikasjon med veiledning (ISO 14001:1996)
NS-EN ISO 14040:1997 Miljøstyring - Livsløpsvurdering - Prinsipper og rammeverk (ISO 14040:1997)

Endringshistorikk

Utgave Ver Tittel Dato
Vår 2004 1.0 Miljøindikatorer for FDV av bygninger

Tilbaketrukket

Utgave
Vår 2004
Versjon
1.0
Tilbaktrukket
30.01.2024