0. Generelt

Fig. 36 a

Eksempel på trend sammenliknet med mål

01 Innhold

Dette bladet beskriver bakgrunn for og bruk av miljøindikatorer ved byggproduksjon. Dessuten beskriver bladet aktuelle indikatorer, viser et eksempel på bruk av indikatorer og beskriver ulike indikatorsett og -systemer. Miljøindikatorer representerer forenklede sammenhenger mellom en bygning og den miljøpåvirkning som er knyttet til hele eller deler av bygningens livsløp. Man kan bruke miljøindikatorer som del av beslutningsgrunnlaget i alle faser av byggeprosjekter. Bruk av miljøindikatorer kan bidra til å systematisere og kvalitetssikre miljøarbeidet i et byggeprosjekt.

02 Definisjoner

– aggregere informasjon: sammenfatte eller summere informasjon ved hjelp av fastsatt formel eller rutine

– miljøindikator: variabel som brukes til å kvantifisere eller registrere tilstanden til for eksempel en bygning med hensyn til et miljøaspekt. Indikatorverdien forteller om tilstanden ved det tidspunktet eller i det tidsrommet datainnsamlingen eller registreringen gjennomføres.

– produktsystem: samling av enhetsprosesser som er forbundet materielt og energimessig og som utfører én eller flere bestemte funksjoner.

– generisk: som omfatter alle forekomster innenfor en definert gruppe

– stedlige materialer: materialer fra det aktuelle stedet, men ikke nødvendigvis fra bygget det gjelder

– sluttbehandling: endelig sluttanbringelse av avfall fra for eksempel riving av eksisterende bebyggelse eller produksjon av ny bebyggelse.

– miljømål: mål (med grunnlag i miljøpolitikken) som en organisasjon har pålagt seg selv å oppnå; miljømål bør så langt som mulig være kvantifiserbare

03 Henvisninger

Plan- og bygningsloven (pbl)

Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning

Planløsning:

222.210 Miljøeffektiv programmering og prosjektering av bygninger

Byggdetaljer:

470.101 Livsløpsvurdering av bygninger og bygningsmaterialer

470.103 Miljømerker og miljødeklarasjoner

501.005 Miljøeffektiv byggproduksjon

501.008 Økoprofil for næringsbygg

501.009 Økoprofil for boliger

Byggforvaltning:

700.262 Miljøindikatorer for FDV av bygninger

1 Bakgrunn

11 Miljøeffektivitet

I framtiden vil samfunnet stille strengere miljøkrav til bygge-, anleggs- og eiendomsprosjekter. Det innebærer at hensyn til miljø må ivaretas fra idéfase via programmering/prosjektering til bygging, forvaltning og riving/avvikling. Regelverket på området er beskrevet i Planløsning 222.210.

12 Prinsipp for bruk av miljøindikatorer

121 Generelt. Et byggeprosjekt involverer mange aktører, aktiviteter, prosesser, utstyr, materialer osv., som alle påvirker miljøet på en eller annen måte. Det er et omfattende arbeid å vurdere alle miljøaspekter knyttet til et byggeprosjekt, se Byggdetaljer 470.101.

122 Bruk av miljøindikatorer. I stedet for å vurdere alle aspekter knyttet til et byggeprosjekt, jf. pkt. 121, kan man velge noen aktuelle miljøindikatorer og på den måten belyse relevante aspekter. Dette kan innebære at noen miljøaspekter blir godt belyst, mens andre blir dårlig belyst. Det er derfor vanlig å bruke flere indikatorer eller sett med indikatorer for tilstrekkelig å belyse alle vesentlige miljøaspekter ved et byggeprosjekt.

123 Valg av miljøindikatorer vil langt på vei være basert på faglig skjønn. Det er imidlertid viktig å huske at valg av indikatorer alltid er forbundet med noe subjektivt. For å finne indikatorene for et prosjekt må først hele prosjektet kartlegges, og deretter må en stor mengde informasjon sammenfattes for å danne grunnlag for valg av et håndterbart sett med indikatorer. På denne måten muliggjør bruk av miljøindikatorer en bevisstgjøring i en kompleks situasjon. Se Byggdetaljer 470.101 og 470.103.

13 Miljøstyring

Man kan bruke miljøindikatorer til å systematisere den strømmen av informasjon man trenger for å ta beslutninger og planlegge handlinger i et byggeprosjekt. Bruk av miljøindikatorer belyser tilstanden til et produktsystem på det tidspunktet eller i det tidsrommet datainnsamlingen eller registreringen gjennomføres. Denne tilstanden kan man sammenlikne med definerte mål, og dermed få en pekepinn om hva som bør forandres. Man kan altså bruke indikatorer for å følge en utvikling i forhold til et definert mål. Det er derfor en fordel om indikatoren kan presenteres med en tidsakse. For å kunne følge utviklingen må indikatorverdiene oppdateres regelmessig.

2 Miljøindikatorer i byggeprosjekter

21 Generelt

Miljøindikatorer har fire hovedfunksjoner:

– Forenkling, for eksempel hvis man erstatter et sett med miljødata med ett tall

– Kvantifisering, for eksempel hvis man angir grad av resirkulering som vektprosent resirkulert masse

– Kommunikasjon, slik at bruken av dem gir omgivelsene et bilde av tilstanden til et system

– Beslutning, slik at konkrete miljødata danner grunnlag for å bestemme hvor man bør legge innsatsen hvis man for eksempel vil forbedre inneklimaet i en aktuell bygning

Indikatorverdier bør være enkle å etablere og oppdatere, gi et representativt bilde av miljøtilstanden og være relevante for interessentene. Dessuten må kostnadene til å etablere og oppdatere indikatorverdiene være akseptable. Videre bør verdier og benevninger være slik at de ikke levner noen tvil om hvilken retning som er god og hvilken som er dårlig. Informasjonsmengden bør være passende og på et passende nivå. Indikatorene bør i tillegg være kvantifiserbare (kunne tallfestes), men må som et minimum kunne registreres i form av ja/nei e.l.

22 Indikatorer på ulike nivåer

Indikatorer er relevant på alle planleggingsnivåer, fra nasjonale planer via kommuneplan til husbygging. For eksempel har Bærum kommune definert et sett med 32 miljøindikatorer, der verdiene oppdateres og rapporteres hvert år. Dette er indikatorer som totalt energiforbruk, totalt forbruk av vann og mengde innsamlet papir (tonn) i kommunens systemer De samme indikatorene benyttes også ofte på bygningsnivå, for eksempel vannforbruk og energiforbruk.

3 Miljøindikatorer fase for fase i planlegging og produksjon

31 Generelt

Indikatorer kan brukes til å:

– bedømme et byggverk: for eksempel sammenlikne byggverkets tilstand med definert standard eller mål, eller sammenlikne to eller flere byggverk, jf. pkt. 36

– stille en diagnose for byggverket: for eksempel for å finne faktorer som påvirker tilstanden

– overvåke utviklingen over tid

Nytten av en indikator vil først bli fullt utnyttet dersom et grunnlag for sammenlikning med andre byggverk er etablert ("benchmarking") for hver indikator.

32 Programmeringsfasen

321 Generelt. Hovedområdene som vurderes i denne fasen, er overordnede temaer som lokalisering, utforming av bygget og bruksområder, samt teknikk og materialer. Det er her de relevante miljøindikatorene plukkes ut og prioriteres, jf. pkt. 322. Etter programmeringen er det i stor grad bestemt hvilke miljøaspekter som skal prioriteres.

322 Prioritering. Normalt velger man å bruke flere indikatorer. Man må da etablere en innbyrdes prioritering mellom disse. Prioritering kan for eksempel være nødvendig på grunn av økonomiske hensyn. I systemer som Økoprofil og GBTool, jf. pkt. 62, er innbyrdes prioritering mellom indikatorene innebygd. For andre indikatorer er det nødvendig at tiltakshaver selv setter kriteriene som ligger til grunn for prioriteringen, eventuelt lister indikatorene i prioritert rekkefølge. Disse kriteriene kan være basert på egen miljøpolitikk, miljøkonsekvensutredning, effektvurderinger, økonomiske begrensninger, image, lovgivning og avgifter eller liknende. Effektvurdering vil si å evaluere produktets (den funksjonelle enhetens) potensielle miljøpåvirkninger, og krever miljøkompetanse. Betydningen av en påvirkning er knyttet til:

– mengde

– spredning av utslippene i omgivelsene

– effekten av miljøpåvirkningen på menneskene og på naturen

323 Miljøstyringsprogram. Et miljøstyringsprogram, også kalt miljøoppfølgingsprogram (MOP), er et dokument som bestemmer ambisjonsnivået og gir retningslinjene for hvordan miljøhensyn skal ivaretas i planlegging, prosjektering, bygging og det ferdige bygget. Det er et dokument som bør oppdateres under hele prosessen. Programmet skal beskrive hvem som har ansvar, hvilke tiltak som er nødvendig, hvordan miljøkrav skal følges opp og hvordan resultatene skal dokumenteres. Se Planløsning 222.210. Miljøindikatorer kan brukes i oppfølgingen av et slikt miljøstyringsprogram. I et miljøstyringsprogram setter man konkrete miljømål for prosjektet. For de ulike miljømålene bør det defineres indikatorer. Indikatorene kan da brukes til å vurdere om man når miljømålene og etterprøve eller dokumentere tiltak og virkemidler.

33 Prosjektering

I prosjekteringsfasen konkretiseres tiltak for å oppfylle krav og målsettinger fra programmeringsfasen. I programmeringen kan man for eksempel ha etablert en målsetting om å redusere avfallsmengdene av restavfall til 50 % av gjennomsnittet. Indikatoren kan da være kilo avfall per kvadratmeter. I prosjekteringsfasen må dette utvikles videre til å omfatte tiltak som tilfredsstiller denne målsettingen. Indikatorene benyttes da for å se om man går i riktig retning. Her er det også hensiktsmessig å bruke metoder for sammenlikning av bygg for å sikre at det totale resultatet blir innenfor målsettingen, se pkt. 32.

34 Byggproduksjon

Miljøindikatorene som er fastsatt tidligere i prosessen, må følges opp. Indikatorer som er spesielt aktuelle under byggefasen, kan være knyttet til:

– svinn på byggeplass

– kildesortering

– gjenbruk

Utslipp til vann, støv og støy er ellers viktige miljøaspekter man bør vurdere å etablere miljøindikatorer for. Miljøindikatorene fungerer som en del av styringsverktøyene i produksjonsfasen. I kontrollplanen må det i tillegg til de tradisjonelle punktene defineres hvem som har ansvaret for de ulike tiltakene. Slike tiltak kan for eksempel være å samle kurante restprodukter for å stimulere til ombruk og å samle returnerbar emballasje. Illustrasjon på hvordan man kan stille konkrete mål for et utdrag av indikatorene i GBTool er vist i tabell 34. En egen kolonne er satt av til status for prosjektet.

Tabell 34

Eksempel på mål for et utvalg av indikatorene fra GBTool

35 Overlevering

Ved overlevering framvises dokumentasjon på endelig resultat. Det må dokumenteres at miljøstyringsprogrammet og kontrakter er fulgt, og at mål er nådd. Indikatorer kan brukes som dokumentasjon med hensyn til miljømålene for prosjektet. For å aggregere informasjonen til bygningsnivå eller bygningsmassenivå, bør man bruke en etablert metode, som Økoprofil eller GBTool, se pkt. 32. I fig. 35 presenteres resultatet etter en vurdering i GBTool. Figuren viser resultatene for henholdsvis transport, ressursforbruk, direkte miljøbelastning og innemiljøkvaliteter. Skalaen brukt i figuren er beskrevet i tabell 35.

Fig. 35

Resultat fra vurdering med GBTool på området miljø for et helt bygg

Tabell 35

Skala brukt i GBTool i fig. 35

1) Verdiene +2, +4 eller -1 representerer varierende ytelse mellom de definerte nivåene

36 Sammenlikning av bygg

Sammenlikning av bygninger kan baseres på verdier for alle indikatorer, verdier for utvalgte indikatorer, verdier som representerer grupper av indikatorer eller en verdi som representerer alle indikatorene. For eksempel kan man gjøre som i Økoprofil og aggregere indikatorene til tre hovedområder og deretter foreta en sammenlikning basert på verdiene for disse. Figur 36 a viser hvordan man kan følge en indikator for prosent resirkulerte materialer over tid. Årstall og snitt refererer til gjennomsnittet av alle relevante bygg dette året, mens den siste søylen viser resultatet for det aktuelle bygget slik det er prosjektert. I dette eksemplet er målet for resirkulering satt til 40 %.

I fig. 36 b vises det gjennomsnittlige resultatet i Økoprofil for bolig, se pkt. 623, per år sammen med det prosjekterte bygget. Resultatene kan også vises per bygg. I dette eksemplet er målet satt til ”Best kjente praksis” for alle delområdene i Økoprofil. Merk at i Økoprofil er en lav søyle bedre enn en høy søyle.

Fig. 36 b

Eksempel på oppfølging ved hjelp av Økoprofil for bolig

4 Aktuelle indikatorer for nybygging

41 Generelt

411 Ulike sett med indikatorer er definert av ulike organisasjoner, nasjonalt og internasjonalt. Aktuelle indikatorer for miljøaspektene ressurser, utslipp og helse er vist i pkt. 42 til pkt. 44. Det er ikke meningen at alle disse indikatorene skal velges ut i ett og samme prosjekt, men man kan velge de mest aktuelle.

412 Kilder. For noen av indikatorene i tabell 42 til tabell 44 er kun prinsippet hentet fra den angitte kilden, mens indikatoren som beskrives, er en realisering av prinsippet. Dette gjelder spesielt indikatorene hentet fra Økoprofil, se Byggdetaljer 501.008 og 501.009.

413 Bærekraftindikatorer definert av ISO. Miljøindikatorer for bygg er definert i [725]. En del sentrale sammenhenger mellom valgte løsninger og hva de påvirker er illustrert i fig. 413. I forhold til etablering av miljøindikatorer er det viktig å tenke på følgende:

– Lokalisering av en bygning påvirker tilgjengeligheten til bygget, og dermed også trafikken med relaterte påvirkninger.

– Romløsningen påvirker energibruken.

– Tekniske løsninger, slik som ventilasjon, sammen med romløsninger avgjør ytelsen til bygget: innemiljø, sikkerhet, brukbarhet, tilgang, komfort.

– Levetiden avhenger av tekniske og arkitektoniske løsninger, og den har betydning for miljøpåvirkninger på basis av ressursbehov gjennom levetiden.

Fig. 413

Momenter man må ta hensyn til ved analyse av et helt bygg [725]

42 Ressurser

Ressurser omfatter land, vann, energi og råmaterialer. Tabell 42 viser aktuelle indikatorer og måleenheter for ressursområdet.

Tabell 42

Miljøindikatorer for ressurser

43 Utslipp

Utslipp omfatter skadelige utslipp og avfall. Tabell 43 viser aktuelle indikatorer.

Tabell 43:

Indikatorer med tilhørende kriterier for området ”utslipp”

44 Helse

Helse omfatter helserisiko og inneklima samt støy. Tabell 44 viser aktuelle indikatorer.

Tabell 44

Indikatorer med tilhørende kriterier for området ”helse”

1) Om Økoprofil se Byggdetaljer 501.008 og 501.009.

5 Eksempel

51 Generelt

Eksemplet i pkt. 52 til pkt. 54 viser hvordan mål kan defineres og måles ved hjelp av indikatorer. Det er ikke rom for å gjennomgå et fullstendig eksempel. I det viste eksemplet er det derfor valgt å følge gjenbruk og gjenvinning fra programmering til ferdigstilling. Den valgte kategorien er resirkulering.

52 Programmering

I programmeringsfasen bestemmer man at målet er en resirkuleringsgrad på 20 prosent i prosjektet.

53 Prosjektering

Under prosjekteringen må man utrede hvilke tiltak som må gjennomføres for at målsettingen skal nås. Dessuten må man utrede om tiltakene krever spesielle hensyn, og hvilke økonomiske konsekvenser det medfører. De ulike tiltakene kan listes opp og vurderes som vist i tabell 53.

Tabell 53

Ulike virkemidler og i hvilken grad de bidrar til å oppfylle målet. Gjenbruk og gjenvinning skal utgjøre 20 vektprosent av materialressursene

54 Byggproduksjon

Under byggproduksjonen må man ved videre spesifisering av materialer ta hensyn til valg som ble tatt under prosjekteringen. Velger man for eksempel en betong med lavere innhold av resirkulert materiale enn forutsatt, må man for å nå målet kompensere med økt satsning på andre materialgrupper.

6 Hjelpemidler

61 Generelt

Det kan være nyttig med et hjelpemiddel for å beregne de ulike indikatorene. Figur 61 viser en aktuell struktur for et databasert hjelpemiddel slik det er beskrevet av ISO [725].

Fig. 61

Hjelpemidler for å nyttiggjøre indikatorer [725]

Aktuell struktur for databasert hjelpemiddel

62 Aktuelle hjelpemidler

621 GBTool er resultatet av et større internasjonalt samarbeid for å utvikle en metode for miljøvurdering av bygninger [722]. Metoden kan imidlertid brukes av en eiendomsbesitter for å følge utviklingen av egne prosjekter eller egen bygningsmasse, og eventuelt også til å sammenlikne med andre. Indikatorene kan også brukes som en sjekkliste for hva man bør tenke på i planleggingen av et bygg. I GBTool er byggets påvirkning på naboeiendommer tatt med i evalueringen.

622 Nordiske indikatorer. Med støtte fra Nordisk industrifond er det gjennomført et nordisk samarbeidsprosjekt for å utvikle et sett med miljøindikatorer for bygge- og eiendomssektoren [721]. Hovedfokus er satt på bruksfasen, men nybygging er også tatt med. Dette indikatorsettet er et forvaltningsverktøy for eiendomsbesittere, eiendomsforvaltere og andre interessenter. Forbruk av vann og energi samt avfallsproduksjon for nybygg må beregnes. Dette kan siden sjekkes opp mot virkelige tall i driftsfasen.

623 Økoprofil er utviklet i nært samarbeid mellom flere fagmiljøer i Norge, med GRIP senter, ØkoBygg og Husbanken som sentrale pådrivere. Økoprofil for næringsbygg og Økoprofil for bolig er sentrale metoder, og er i utgangspunktet forvaltningsverktøy. Økoprofil for boliger er også utviklet til å gjelde ved prosjektering. Økoprofil for næringsbygg og Økoprofil for boliger er beskrevet i henholdsvis Byggdetaljer 501.008 og 501.009. Parametrene i begge metodene kan brukes som miljøindikatorer.

624 Wuppertal indikatorer for bærekraftig husholdning. På Wuppertal instituttet for klima, miljø og energi i Sveits har de utviklet et sett med indikatorer som skal måle husholdningers grad av bærekraft [723]. Av de totalt 14 indikatorene er fire bygningsrelaterte. Energi vil, som for de andre indikatorsettene, kun dreie seg om beregninger når det gjelder nybygg.

625 Europeiske bærekraftsindikatorer. På et annet nivå finner man de Europeiske bærekraftsindikatorene. Disse er ikke beregnet til bruk for et bygg, men er et godt utgangspunkt for de som vil sette opp sitt eget sett med indikatorer. Hver parameter knyttes da opp mot de faktorene i bygget som har betydning for den aktuelle indikatoren. For globalt klima er det energiforbruk, transport og materialer som har betydning. Når det gjelder luftkvaliteten, har ikke bygget stor påvirkning her, men plasseringen av bygget har betydning for hvordan brukerne påvirkes av luftkvaliteten. Disse indikatorene er foreslått som en metode for å overvåke Bjørvika-utbyggingen på et overordnet nivå.

7 Referanser

71 Utarbeidelse

Dette bladet er utarbeidet av Sigrid Melby Strand. Fagredaktør har vært Tor Kristensen. Faglig redigering ble avsluttet i april 2004.

72 Litteratur

721 Fossdal, S. m.fl. Miljøindikatorer for bygg- og eiendomssektoren. Norges byggforskningsinstitutt, Prosjektrapport 335. Oslo, 2002

722 GBC2k Building Performance Rating System. Versjon 0.9 m 2000

723 Lorek, S. og Spangenberg, J.H. Environmentally Sustainable Household Consumption. From aggregate Environmental Pressures to Indicators for Priority Fields of Action. Wuppertal paper nr. 117 november 2001

724 Mega, V. og Pedersen, J. Urban Sustainability Indicators. European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions. Dublin, Irland, 1998

725 ISO AWI 21929 Buildings and constructed assets – Sustainability in building construction – Sustainability indicators. Genève, Sveits, 2004

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.