0 Generelt

Fra Eberg skole i Trondheim. Tydelig trafikkareal. Biblioteket ligger som en åpen lomme til trafikkarealet. Det er glassfelt i veggen mot lukkede rom. Klar og oversiktlig planløsning gjør det lett å orientere seg i bygningen. Arkitekt: Arkitektene Vis-A-Vis AS. Foto: SINTEF Byggforsk

01 Innhold

Universell utforming omfatter både den arkitektoniske helheten og en mengde detaljer, og er knyttet til alt fra organisering og dimensjonering av rom og arealer til utførelse, materialvalg og fargesetting. Denne anvisningen fokuserer på universell utforming i de første fasene av prosjekteringen. Foruten å vise til krav i forskrifter, veiledninger og standarder, gir anvisningen anbefalinger basert på SINTEF Byggforsks mangeårige arbeid med skoleanlegg. Noen av anbefalingene har et høyere ambisjonsnivå enn forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) [621], som må anses som minimumsløsninger.

02 Hensikt

Anvisningen er ment å gi veiledning om hvordan man kan ivareta basiskvaliteter i skisseprosjekt og forprosjekt. Skisseprosjektfasen handler først og fremst om plankonsept, det vil si bygningens plassering, atkomstforhold og interne forbindelser, samt plassering og utforming av rommene. I hovedsak inngår romsammenhenger, romutforming, konstruksjoner, materialvalg og fast innredning i forprosjektet, mens belysning, fargesetting, merking, løse møbler og hjelpemidler blir planlagt i detaljprosjektet.

Inneklimaet må planlegges tidlig i prosjektet. En del inneklimaparametre er derfor omtalt.

1 Bakgrunn

11 Universell utforming i politisk perspektiv

For å bedre likestilling og deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne har Norge innført krav til universell utforming i nye bygde omgivelser rettet mot allmennheten.

De siste årene er flere lover og forskrifter endret for å sikre universell utforming og økt tilgjengelighet. Det gjelder blant annet Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven, pbl) [622] og Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) [623].

Regjeringen lanserte i 2009 det første arkitekturpolitiske dokumentet i Norge, «arkitektur.nå – Norsk arkitekturpolitikk» [624]. Universell utforming er omtalt i kapitlet om hovedutfordringer. Der blir det poengtert at steder med god arkitektonisk kvalitet kan stimulere til kontakt og fellesskap, og bidra til å styrke folks følelse av tilhørighet og trygghet, kontroll og stedsidentitet.

12 Lover og forskrifter

Flere lover, forskrifter og retningslinjer kan gjelde for et enkelt byggverk med hensyn til universell utforming. Planlegging 220.300 gir en oversikt over aktuelle bestemmelser. Merk krav til rømning og brannsikkerhet i TEK10, for eksempel tilrettelegging for effektiv rednings- og slokkeinnsats. Se Planlegging 321.033.

13 Norsk Standard

NS 11001-1 [625] beskriver universell utforming for arbeids- og publikumsbygninger. Angivelsene i standarden har ikke samme kraft som kravene i lover og forskrifter. Standarden er bindende først når det foreligger en avtale om at den skal følges. Se også Planlegging 220.300.

2 Planlegging

21 Mål om universell utforming av skoler

211 Mange brukergrupper. En skole har et bredt spekter av brukere; barn, personale, foresatte og besøkende, og samfunnet har mål om likestilling og deltakelse, sosial integrasjon og et skolesamfunn med mangfold. Det innebærer at det skal legges stor vekt på bygningens egnethet i forhold til ulike barns forutsetninger. Også personale, pårørende og besøkende kan ha ulike funksjonsnivåer.

212 Like muligheter. Alle brukergrupper skal ha samme muligheter: like løsninger når det er mulig, og likeverdige løsninger hvis like løsninger ikke er mulig. Spesialinnredninger, spesialprodukter og løsninger som er beregnet for bestemte grupper av brukere, må unngås. I praksis blir det likevel gjort visse tillempninger. For eksempel kan nivået for tilrettelegging variere avhengig av situasjonen, og individuell tilpasning er som oftest nødvendig. Segregering og stigmatisering av brukere skal unngås [626]. Se også pkt. 471.

22 Finansiering

I regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009–2013 [627] påpekes det at rentekompensasjonsordningen for skolebygninger og svømmeanlegg blant annet kan brukes til universell utforming.

23 Nye og eksisterende bygninger

231 Nye skolebygninger skal være universelt utformet. Mange tiltak er ikke nødvendigvis kostnadsdrivende, men krever påpasselighet og kunnskap hos medvirkende aktører. Det må derfor settes av tid til å ivareta universell utforming. Når rutiner og systemer er innarbeidet og de utførende har erfaringer med de bygningsmessige konsekvensene, vil ekstrainnsatsen i hovedsak handle om konsultasjoner og kontroll.

232 Eksisterende bygninger. Mens universell utforming av nye bygninger er godt ivaretatt gjennom lovverket, er det fortsatt store utfordringer i forhold til eksisterende bygningsmasse. Utbedring, rehabilitering og ombygging byr på større vanskeligheter enn nybygging. Kostnader og tekniske vanskeligheter kan gjøre at universell utforming ikke blir prioritert.

For eksisterende bygninger gjelder krav i TEK10 ved bruksendring, og når oppgraderingen etter kommunens skjønn er så omfattende at hele eller deler av byggverket i det vesentlige blir fornyet (hovedombygging).

24 Livsløpsbetraktninger

Universell utforming har en miljømessig dimensjon. En bygning der universell utforming er ivaretatt, kan få økt brukstid og anvendelse. Når bygninger og områder utformes slik at de kan brukes av flest mulig, kan det bidra til mindre behov for ombygging og riving, noe som er positivt ut fra samfunns- og miljømessige hensyn.

25 Brukermedvirkning

251 Brukergrupper. Brukermedvirkning kan sikre at løsninger som velges ivaretar alle brukergrupper, både med tanke på overordnede forhold i planløsningen, materialvalg og bygningsmessige detaljer, samt valg av innredning og utstyr. I eksisterende bygninger som skal fornyes, kan eksempelvis synspunkter og kommentarer etter en befaring være nyttige innspill i videre planlegging.

252 Organisasjoner og råd for funksjonshemmede må høres og kan bidra med kravspesifikasjoner og vurderinger av ulike løsningers brukbarhet.

26 Dokumentasjon

Følgende momenter må dokumenteres:

– hvilke brukerkrav og grenseverdier skal legges til grunn for prosjekteringen (byggeprogrammet)

– produktspesifikasjon for relevante materialegenskaper

3 Design for mange brukergrupper

31 Ulike funksjonsevner

En funksjonshemning er et misforhold mellom de «kravene» til funksjonsevne som følger av omgivelsene, og den (nedsatte) funksjonsevnen som den enkelte har. Funksjonshemninger er derfor gjerne situasjonsbestemt.

Flere brukerperspektiver må inn i planleggingen. De bygningsmessige løsningene bør følge mottoet: «Bra for alle – nødvendig for noen», se fig. 31.

Fig. 31

Flere brukerperspektiver må inn i planleggingen

32 Nedsatt bevegelsesevne

Rullestol vil være dimensjonerende for tilrettelegging for personer med bevegelseshemninger. Tilfredsstillende diameter for å kunne snu de fleste rullestoler er 1,5 m. Trinnfrie forbindelseslinjer er et krav i TEK10.

Personer med bevegelseshemninger må ha mulighet til å sitte ned og hvile. Helst skal det være liten avstand mellom funksjoner som brukes ofte. Stikkord for løsninger er: korte avstander, trinnfrihet, slake stigningsforhold, rekkverk, støttehåndtak, jevnt underlag, dører som er enkle å betjene.

33 Nedsatt orienteringsevne

331 Nedsatt syn. I prosjektfasen må man passe på å skape en enkel og logisk planløsning. Forbindelseslinjer bør være enkle, og brukerne bør «ledes» på en naturlig måte. Store, åpne rom bør ha tydelige ganglinjer. Korte gangavstander er en fordel.

Man må unngå løsninger som kan medføre ulykker som for eksempel kollisjoner og fall. Blending må unngås. Søyler, stolper og utstikk må formes, plasseres og eventuelt markeres slik at ingen blir utsatt for fare for sammenstøt.

Kontraster i farger, materialer, overflater og belysning gjør det lettere å skille mellom ulike elementer. Rekkverk, ledelinjer, oppmerksomhetsfelt og varselsfelt gjør det enklere for synshemmede å orientere seg, se Planlegging 323.101.

332 Nedsatt hørsel. Rom må utformes med tanke på god akustikk, støyskjerming og tilrettelegging for bruk av lyd- og taleoverføringsutstyr. Lydmiljø kan være avgjørende for utbyttet av å være til stede i et lokale for dem som bruker høreapparat. Momenter ved utforming er: rolige omgivelser, god akustikk, kort etterklangstid, god lydisolering, og lav bakgrunnsstøy fra ventilasjonsanlegg, belysning og installasjoner.

Informasjon i form av lyd bør understøttes av visuell informasjon (skjermer, plansjer osv.). Se også Byggdetaljer 527.305.

333 Nedsatt kognitiv evne. Stikkord for tilrettelegging er: enkel og konsekvent planløsning med fokus på å utforme kommunikasjonsareal som letter orienteringen. Se for øvrig pkt. 48.

34 Nedsatt tåleevne for inneklimapåvirkninger

Personer med nedsatt tåleevne for inneklimapåvirkninger er, mer enn andre, avhengig av et godt atmosfærisk og termisk innemiljø. Godt inneklima med minimert bruk av helseskadelige stoffer er avgjørende for å forhindre nedsatt funksjonsevne forårsaket av blant annet astma og allergier.

God ventilasjon, rengjøringsvennlige løsninger og bruk av lavemitterende materialer er nøkler til god luftkvalitet. Fuktskader kan gi store helseplager for personer med nedsatt tåleevne for inneklimapåvirkninger. Allergiframkallende planter og trær bør man unngå, også utendørs. Se Planlegging 220.330 og Byggdetaljer 421.522.

35 Motstridende hensyn

En utfordring er å balansere ulike og motstridende hensyn. Et eksempel kan være ønske om helhetlige, «rene» overflater på den ene siden og bruk av kontrastfarger for å tilgodese personer med synshemninger på den andre siden.

Det kan også være motsetninger mellom krav til renholdsvennlige harde og glatte overflater og akustisk demping.

Videre må man finne løsninger på golvoverflater som både ivaretar hensynet til synshemmede som trenger taktile markeringer, og rullestolbrukere som trenger jevne overflater. Knotter brukt som markerings- og varselsfelt kan være problematisk med tanke på både små hjul og renhold.

Ønsket om enkelt renhold og ønsket om godt synlige materialer og verktøy i åpne hyller må også balanseres.

4 Utforming av rom og arealer i skolen

41 Krav og anbefalinger

411 Generelt. Universell utforming innebærer at det ikke er tilstrekkelig å bare tilrettelegge spesielt for enkelte elever. Tidligere kunne for eksempel ett klasserom eller én avdeling bli tilrettelagt for rullestolbrukere. Nå skal hovedløsningen være utformet for bruk av flest mulig på en likestilt måte.

412 Veileder til opplæringsloven [628] presiserer at skolen må innrettes slik at ingen elever møter funksjonshemmende barrierer i noen del av skolemiljøet. Bestemmelsen gjelder for de elevene som går på skolen.

Veilederen understreker at bestemmelsen i loven gjelder alle typer funksjonshemninger og at ikke alle funksjonshemninger er like åpenbare, for eksempel syns- og hørselsvansker. For enkelte barn kan også allergier og annen overfølsomhet være sterkt funksjonshemmende.

42 Skolen som møtested

421 Skoleanleggene er sosiale arenaer der mange aktiviteter for hele befolkningen finner sted. Elevene får tilført mye av sin grunnleggende sosiale erfaring og kompetanse på skolen. Foreldre og foresatte forutsettes å delta i et samspill mellom hjem og skole. Tidvis innebærer det å være til stede på skolen og delta i møter og andre aktiviteter. Skolen inneholder også arbeidsplasser av forskjellig slag, og brukes ofte til idretts- og kulturaktiviteter på kveldstid og i helger. Skoler fungerer dessuten i stor utstrekning som valglokaler og må oppfylle valglovens krav. Skolebygningene må derfor utformes slik at de ikke virker ekskluderende for disse ulike aktivitetene.

422 Å tilrettelegge skolebygningen for alle brukergruppene handler ikke bare om å fjerne barrierer, men også om å utforme det fysiske miljøet slik at det støtter opp om interaksjon og inkludering.

En bygning kan legges til rette for sosial omgang ved at det skapes møtesteder og treffpunkter. Derved kan den fysiske utformingen stimulere til ulike grader av samhandling og sosial kontakt.

43 Atkomst og inngangsforhold

431 Atkomstvei og parkering. TEK10 har spesifikke krav for nivåforskjeller, stigningsforhold, bredder og overflater på atkomstvei. NS 11001-1 spesifiserer antall parkeringsplasser reservert for personer med nedsatt funksjonsevne. Se også Planlegging 323.101.

Anbefaling:

– Man bør tilrettelegge for en bilplass for av- og påstigning, skjermet mot vær og vind, for barn og voksne som bruker mer tid enn andre på grunn av nedsatt funksjonsevne [629].

432 Inngangsforhold. Tabell 432 viser krav til hovedinngang. I tillegg til hovedinngang kan det være aktuelt å ha flere biinnganger.

Tabell 432

Krav i TEK10 til inngangsparti

Anbefalinger:

– Overgangssonen mellom ute og inne bør ha fast dekke. Rister utenfor inngangen og matter innenfor hindrer at sand og skitt blir dratt med videre inn i bygningen.

– Utenfor inngangene bør det være vannkran og sluk slik at man kan spyle støvler, rullestoler og skittent tøy. Vått tøy kan gjerne henges opp utendørs for avrenning og tørking.

– Inngangen bør være overdekket.

– Innenfor hovedinngangen kan det gjerne være et hyggelig innendørs møtested der besøkende blir ønsket velkommen, der de kan henge fra seg tøy og sitte ned. Fra inngangsrommet er det ønskelig at besøkende får et inntrykk av aktiviteter som foregår i skolebygningen; det vil si aktiviteter som ikke blir forstyrret av visuell kontakt. Se også fig. 432.

Fig. 432

Venstre foto: Tydelig markering av hovedinngangen til Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad. Arkitekt: PIR II Arkitektkontor AS og Duncan Lewis et Associés. Foto: Terje Heen

Høyre foto: Ingen tvil om hvor man skal henvende seg. Elevbetjent resepsjon på Bjørnholt videregående skole i Oslo. Arkitekt: Narud, Stokke, Wiig. Foto: SINTEF Byggforsk

44 Garderober for elevene

Garderoben for de yngste elevene deles gjerne opp i grovgarderobe og tørrgarderobe.

Anbefalinger:

– Ganglinjene bør være enkle og logiske, ikke minst av hensyn til personer som ser dårlig og personer med kognitiv svikt. Atkomsten bør utformes slik at klær og støvler ikke dominerer inngangspartiet.

– Garderobearealet bør ligge som en lomme til kommunikasjonsarealet. Det skal være enkelt å komme ut. Trengsel og kaos må unngås.

– Tørrgarderoben behøver ikke å stenges av fra kommunikasjonsarealer eller oppholdsrom av hygieniske grunner. Man må imidlertid vurdere om det kan være behov for dør av hensyn til støyskjerming.

– Det bør være sittemuligheter og plass til påkledningsbenk.

– Hver elev bør ha sin faste garderobeplass for oppbevaring av klær og utstyr. Skap og hyller må i størst mulig grad kunne betjenes av elevene selv.

– Elevene må kunne vaske hendene når de har vært ute. Vaskerenne eller servant plasseres i garderoben eller i nærheten. For å redusere tilsmussingen av arealene innendørs bør det være atkomst til toalett, vask og drikkevann ved inngangsdørene.

– Klær og støvler tørkes i tørkeskap eller i egne tørkerom som legges i tilknytning til grovgarderoben.

– Rullestoler til utendørs bruk bør kunne parkeres i eller nær garderoben.

– Personalet kan gjerne oppbevare sitt arbeidstøy i samme garderobe som barna. Fordelen med felles garderobe er at personalet er til stede for elevene mens de ordner sine egne klær.

– Det kan gjerne være en hyggelig oppholdsplass i eller i nærheten av garderoben. Garderoben er ofte det stedet der de yngste elevene møter personalet og de andre barna, og der de tar avskjed etter endt dag. I garderoben møter barnas foresatte personalet og andre barns foresatte.

45 Interne forbindelser / kommunikasjonsareal

TEK10 har spesifikke ytelseskrav for nivåforskjeller, bredder og overflater på kommunikasjonsveier/korridorer, samt for størrelse på heiser. Man må legge til rette for enkel rømning og redning av alle brukere av bygningen.

Tabell 45 viser krav med tanke på planløsning.

Tabell 45

Krav i TEK10 til kommunikasjonsareal – planløsning

Anbefalinger:

– Korte gangavstander er en fordel for personer med funksjonshemninger. Få og rettvinklete retningsforandringer gjør det enklere å orientere seg [630].

– Det bør være enkelt å finne fram fra en hovedinngang til administrasjon og fellesrom. Mange veivalg og lukkede dører for å komme fra et sted til et annet gjør det vanskelig å orientere seg i bygningen.

– Motlys og blending fra vinduer bør unngås. Man bør ikke velge blanke materialer som kan gi forstyrrende reflekser. Store speilflater kan virke villedende [630].

– Det er en fordel om man kan se og oppleve noe av det som foregår i bygningen fra kommunikasjonsarealet og andre åpne fellesarealer. Aktiviteter som ikke forstyrres av innsyn, kan være åpne eller ha glassflater i veggen inntil kommunikasjonsarealet. Bruk av glass i dører og innvendige vegger bidrar til at man får et overblikk som kan inspirere og lette orienteringen. Ønsket om oversikt må balanseres mot ønsket om skjerming for å dempe konsentrasjonsvansker. Se fig. 45.

– Samlingsrom, møterom, allrom, og verksteder bør få god tilgjengelighet, og kan gjerne utformes med inspirasjon fra en «basargate» eller en plass med butikker, kafeer og verksteder i en bydel [631]. Dører kan stå åpne mot «basargata» eller plassen, eller man kan stenge dørene. Aktiviteter som vanligvis foregår innenfor gata eller plassens fasader, kan flytte ut etter behov. På samme måte som byens kontorer og boliger ofte ligger noe tilbaketrukket fra gata, i bakgården eller i etasjene over butikkene, må de funksjonene i skolen som trenger ro, skjermes fra det yrende livet i de åpne arealene.

– Fellesrom skal kunne nås av elever som hører til i ulike baser eller klasser. Fellesrom bør ha nøytral atkomst. Gjennomgang gjennom andres baser regnes som uakseptabelt.

– Kommunikasjonsarealet bør utformes med gode romlige kvaliteter og innby til at lek og opphold kan foregå der. Arealet kan med fordel utformes med nisjer for plassering av for eksempel vaskerenne, liten sitteplass, hyller, utstillingsplass for elevenes arbeider o.l. For å styrke kommunikasjonsarealet som møteplass mellom elever fra forskjellige baser kan man legge noe av oppholdsarealet til kommunikasjonsarealet.

Fig. 45

Venstre foto: Heisen er plassert like ved trappa på Randaberg videregående skole. På noen skoler ligger heisen for bortgjemt. Arkitekt: Helliesen, Wåge og Hallgren. Foto: SINTEF Byggforsk

Høyre foto: Tydelig trafikkareal med markeringsfelt i golvet. Glassfelt i dører og innvendige vegger. Laggarbergs skola i Timrå, Sverige. Barneskole. Arkitekt: Nyquist. Foto: SINTEF Byggforsk

46 Undervisningsarealer

Tilrettelegging for de enkelte aktivitetene i skolen er blant annet beskrevet i Planlegging 342.205.  

Anbefalinger:

– Legg gjerne til rette for ulike gruppestørrelser og varierte aktiviteter. Gruppesammensetninger og aktiviteter bør kunne endres over tid uten at det medfører kostbare ombygginger. Se fig. 46 a.

– Organisering av elevgruppene må ivareta enkelte elevers ekstra behov for trygghet og sosial tilhørighet. For andre elever kan det være spennende å få friere rammer. Det bør være mulig for elever med nedsatt funksjonsevne å veksle mellom skjermede arealer for mindre grupper og deltakelse i et mer åpent fellesskap. Et tydelig hierarki av rom kan gjøre det enklere å finne tilhørighet. Vi tenker her på arealfordelingen mellom elevbaser som er øremerket for bestemte grupper av elever, fellesrom for noen grupper av elever og rom som brukes av alle, samtidig eller på skift. Klart fattbare soner kan gi barn en mulighet til å oppfatte og forstå skolebygningen. Når barna behersker én del av bygningen, kan de utforske videre og etter hvert beherske større arealer. Se fig. 46 b.

– Bygningen bør utformes slik at det er lett å kjenne igjen rom og steder, og det bør være enkelt å orientere seg. For at bygningen skal være lett å lese og forstå, bør enkelte rom ha ulik karakter, slik at man ikke er i tvil om hvilket rom man er i. Romform, farger, dagslys, utsikt og utsmykning kan bidra til å gjøre rommene forskjellige og lette gjenkjenningen.

Fig. 46 a

Eksempel på prinsippløsning for hjemmeområde/avdeling som inneholder rom med ulike størrelser, tilrettelagt for ulike aktiviteter

Fig. 46 b

Åpent arbeidsareal omkranset av grupperom. Nivåforskjellen i golvet tas opp av rampe og trapp. Trappa fungerer som amfi. Røros skole. Arkitekt: Lusparken Arkitekter AS. Foto: H. Hilmersen

47 Elever med særskilte behov

471 Lokaler som fremmer og ikke hemmer. Et viktig prinsipp ved universell utforming er å skape fysiske omgivelser som kan støtte og ikke hindre et inkluderende miljø, samt å unngå farer. Ambisjonen er at det fysiske miljøet skal innby til samhandling, mestring og opplevelser som stimulerer sansene.

Skolen skal ha et læringsmiljø som fanger opp alle. Noen har nedsatt fysisk funksjonsevne og krever mer plass, andre har konsentrasjonsvansker og trenger mer arbeidsro enn andre.

472 Sosial interaksjon og inkludering. Enkelte elever veksler mellom å følge sitt eget løp i mindre grupper når det er behov for det, og å delta i fellesskapet når det er formålstjenlig. Da sosial interaksjon og inkludering er et mål, er det ikke ønskelig å trekke enkeltelever ut fra deres avdelinger eller hjemmeområder. Det må være mulighet for at ulike aktiviteter kan foregå samtidig innenfor avdelingen – både rolige og støyende aktiviteter. Veksling mellom teoretiske og praktiske oppgaver bør være lett å gjennomføre.

473 Ulike modeller for skjerming og inkludering. Avdelings-struktur er et tema som ofte diskuteres. Skal det være egne avdelinger for elever med særskilte behov, eller skal det være felles avdelinger? Dersom man velger felles avdelinger, må fordelingen mellom basearealer og fellesarealer avklares.

Figur 473 illustrerer to ulike modeller for integrering av spesialskole for hørselshemmede elever i en normalskole.

Fig. 473

Illustrasjonen viser ulike modeller for integrering. Den ble utarbeidet da Hunstad skole for tegnspråkelever skulle flytte til Nattland skole. Tegnspråkelevene kan få sin egen bygning, eller de kan integreres i større grad og få egne baser i felles avdelinger.

48 Elever med store funksjonsnedsettelser

Elever med sterke kognitive funksjonsnedsettelser har generelt sett et stort behov for individuell tilrettelegging.

Ved noen skoler vil det være behov for egne baser for opplæring av elever med store funksjonsnedsettelser, for eksempel multi-funksjonshemmede og elever som ikke kan nyttiggjøre seg ordinær opplæring. Slike baser bør være skjermet, men ikke bortgjemt, og bør bestå av:

– mindre grupperom der elevene får opplæring individuelt og i små grupper

– hvilerom

– kjøkken med spiseplass

– garderobe med plass for utstyr til utendørs bruk, for eksempel rullestoler

– stellerom med dusjmulighet

– eventuelt skjermet uteplass

– mulighet for biltransport helt fram til inngangspartiet uten trafikkfarlig kryssing av skolegården

49 Sanitærrom

491 Toalettrom. Det bør være atkomst til toalett, vask og drikkevann ved inngangsdørene, se pkt. 44. Hensikten er å redusere tilsmussingen av arealene innendørs. Også et toalettrom for rullestolbrukere bør kunne nås lett utenfra. Øvrige toalettrom kan plasseres ved tørrgarderober.

Anbefalinger:

– Klosetter bør plasseres i egne avlukker med høye vegger og høy dør. Enkelte avlukker må være så store at en voksen kan følge med inn for å hjelpe barnet.

– Vegghengte klosetter forenkler renholdet. Det må være tilstrekkelig manøvreringsareal for rullestol.

– Toalettrom for rullestolbrukere kan gjerne innredes med stellebord (hev- og senkbart) og vaskekum, slik at også dette rommet kan brukes til å stelle barn, inkludert større barn med funksjonshemninger. Det bør være plass for hyller til skiftetøy, bleier o.l., samt plass for hjelpemidler.

492 Stellerom. Ved plassering og innredning av stellerom må man huske at det også kan være aktuelt å hjelpe større barn med stell og hygiene.

Her må det være en balanse mellom å ivareta privatlivets fred, samtidig som det bør være innsyn fra utsiden på en slik måte at den voksnes aktiviteter blir synlig. Innsyn ivaretar både barnets og den voksnes sikkerhet i forhold til at andre kan kontrollere hva som skjer ved stellet.

5 Inneklima

51 Generelt

TEK10 stiller krav til inneklima. Kravene omfatter luftkvalitet, termisk inneklima, strålingsmiljø, lyd og vibrasjoner, lys og utsyn, fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner, samt rengjøring før bygningen tas i bruk. Også arbeidsmiljølovens bestemmelser skal bidra til å forebygge helseskader og negativ komfortopplevelse [632].

Punkt 52–56 omtaler et utvalg inneklimaparametre, se for øvrig veiledningen til TEK10. Veiledningen inneholder lenker til Norsk Standard og relevante anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk.

52 Lydforhold og vibrasjoner (akustisk miljø)

Høyt lydnivå kan være et betydelig problem i mange skoler. Liten omtanke for støyskjerming og akustikk medfører stor belastning, både for barn og for voksne. Dersom man håndterer lydproblematikken for dårlig når man planlegger skolen, kan det føre til at en del aktiviteter ikke kan finne sted. Se Byggdetaljer 527.305 og Byggforvaltning 727.304.

NS 8175 Lydforhold i bygninger  – Lydklasser for ulike bygningstyper angir grenseverdier for luftlydisolasjon mellom rom, etterklangstid, lydnivå i oppholdsrom fra tekniske installasjoner, samt lydnivå i oppholdsrom fra utendørs lydkilder.

Anbefalinger:

– Innendørs arealer bør sonedeles med tanke på støyskjerming. Det må tas hensyn til lydgjennomgang når en bygning planlegges, blant annet ved plassering av rom med støyende aktiviteter i forhold til rom som krever et lavt lydnivå. Undervisning, rolige aktiviteter og hvile må skjermes fra støyende aktiviteter.

– Golvbelegg velges vanligvis ut fra hensyn til renhold og emisjon. I tillegg bør golvbelegg ha gode trinnlydegenskaper. Belegget bør være mykt, og stolbein og bord bør ha myke knotter under. Tepper har betydelige akustiske fordeler, men Helsedirektoratet fraråder å benytte teppegolv i skoler og barnehager av hensyn til elever med astma og allergi.

– Himlingssystemer bør være lukkede og ikke ha åpne flåter der støvet legger seg, se pkt. 54.

– Lydabsorbenter av mineralullfibre må forsegles for å hindre fiberavløsning. Alternativer til mineralull kan være perforerte plater eller mikroperforerte plater.

– I skolekjøkken kan matos og fett avsettes på lydabsorbentoverflater. Man bør velge materialer som kan rengjøres, eventuelt tas ned for vask.

53 Dagslys og kunstlys (aktinisk miljø)

Tabell 53 viser krav til lys.

Tabell 53

Krav i TEK10 til lys, dagslys og utsyn

Anbefalinger:

– En gjennomsnittlig dagslysfaktor på 2 % er i veiledningen til TEK10 angitt som minste ytelse for alle typer rom for varig opphold. Setter man høyere krav til dagslysnivå, bør de arealene som brukes mest i løpet av dagen prioriteres. [633] anbefaler en gjennomsnittlig dagslysfaktor på minst 5 % i undervisningslokaler. Selv med høye gjennomsnittsverdier kan deler av et rom være relativt mørkt. Ingen deler av undervisningsrom bør ha lavere dagslysfaktor enn 1 % [634].

– Lyshyller kan brukes til å reflektere solstråler slik at man oppnår jevnere fordeling av lyset.

– Summen av elektrisk belysning og dagslys skal minst gi en valgt belysningsstyrke. Anbefalt belysningsstyrke på arbeidsplanet i undervisningsarealene er satt til minimum 300 lux [635].

– Direkte solinnstråling kan føre til overoppvarming og uheldige blendingsforhold. Faste solskjermer er lite egnet i Norden. Dels er det lange skumringsperioder i vinterhalvåret, og da er det ønskelig med mest mulig dagslys inn i bygningene. Dels er det lange perioder med lav solvinkel vår og høst, og da er det vanskelig å skjerme mot sola uten samtidig å skjerme for utsyn. Man må derfor benytte regulerbar solskjerming. Solskjermingen bør kunne skjerme for direkte innfallende lys uten å stenge ute for mye dagslys, slik at rommet fortsetter å være lyst. Dagslysinnfallet bør også kunne avskjermes, for eksempel ved framvisning på skjerm. Avskjermingen bør være mulig å regulere individuelt for hvert rom. Løvtrær foran vinduer kan yte en viss skjerming vår og høst. Se fig. 53 a og b, og Byggdetaljer 533.163 Solskjerming.

– Både dagslys og kunstlys bør kunne reguleres slik at man kan skape ulike stemninger i rommet, og tilrettelegge for ulike presentasjonsformer.

Fig. 53 a

Fra Schule Weiler i Vorarlberg, Østerrike. Vinduer i øst- og vestvendte fasader er delt i to høyder. Gjennom den laveste delen får man utsyn når den øverste delen er skjermet med persienner. Skolen har passivhusstandard. Arkitekt: Dietrich Untertrifaller Architekten. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 53 b

Nordvendte vinduer trenger ingen solskjerming. Biblioteket på Brekkåsen skole i Melhus kommune. Arkitekter: Lusparken Arkitekter AS. Foto: arkitekten

54 Luftkvalitet (atmosfærisk miljø)

Ventilasjonsbehovet er styrt av forurensning fra mennesker og materialer. TEK10 stiller spesifikke krav til ventilasjonsluftmengder. I lista med anbefalinger er det fokus på rengjøringsvennlige løsninger og materialer med lave emisjoner. Se også Byggforvaltning 700.212.

Anbefalinger:

– Elevene, personalet og besøkende bør ikke bruke utendørs fottøy inne. Støv og skitt utenfra bør legges igjen i inngangspartiene.

– Skille mellom rene og skitne soner oppnår man best ved å legge garderoben som en lomme til trafikkarealet, og ved å minimalisere kryssende trafikk.

– Rengjøringsvennlige løsninger innebærer lav loddenfaktor. Loddenfaktor er et begrep som forteller om materialenes mengde av overflate per flateenhet (lav: malte platekledninger, glatte metallplater; høy: tepper, tekstiler).

– Rengjøringsvennlige løsninger innebærer lav hyllefaktor. Hyllefaktor er et begrep som forteller om mengde av horisontale flater som kan deponere støv (lav: skap og skuffer; høy: åpne hyller, nedfôrede himlingsflåter).

– Velg gjerne materialer med fuktregulerende egenskaper.

– Materialer kan velges med utgangspunkt i produktvalgsverktøyet ECOproduct, se Byggdetaljer 470.112.

Med tanke på både inneklima og ytre miljø bør man sjekke myndighetenes liste over stoffer som ønskes utfaset. Stoffer på prioritetslista fins på nettstedet www.miljostatus.no.

55 Temperaturforhold (termisk miljø)

551 Oppvarming. Dagens gode vinduer gir lite kaldras, og varmekilder under vinduer kan være unødvendig.

Undervisningsrom som ligger i første etasje, kan gjerne ha noe golvvarme av hensyn til komfort for de yngste elevene som leker mye på golvet. Bruk av golvvarme kan imidlertid medføre treg temperaturregulering.

Dersom man velger å ikke installere golvvarme, bør følgende forhold vektlegges:

– høy overflatetemperatur. For golv på grunn bør det være minst 200 mm isolasjon, helst mer, og isolasjonen bør være så nær overflatesjiktet som mulig. Det vil si at det er noe bedre med oppfôret tregolv over betonggolv (tilfarergolv), enn med golv på grunn.

– overflatesjikt med lav varmeledningsevne. Det kan være, i prioritert rekkefølge: kork, furugolv eller parkett (minst 14 mm). Laminatgolv eller tynne golvbelegg (PVC eller linoleum) på golv på grunn er ikke gode løsninger uten golvvarme [636].

552 Klimasoner. Et halvklimatisert rom, et såkalt ute-/innerom, kan brukes til fysisk aktiv lek og til formingsaktiviteter som snekring og maling, og til samlinger.

56 Forebygging av ulykker (mekanisk miljø)

Man skal unngå løsninger som kan medføre fare for ulykker som for eksempel sammenstøt og fall. I forprosjektfasen må man særskilt vurdere plassering og utforming av trapper, søyler og utstikkende hjørner i forhold til bevegelsesmønstret. Ergonomisk miljø utformes hovedsakelig i detaljprosjektfasen.

6 Referanser

61 Utarbeidelse

Denne anvisningen er utarbeidet av Karin Buvik. Den  erstatter anvisning med samme nummer, utgitt i 2002. Prosjektleder har vært Henning Vik. Faglig redigering ble avsluttet i februar 2012.

62 Henvisninger

621 Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) med veiledning

622 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven, pbl)

623 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

624 Kultur- og kirkedepartementet. arkitektur.nå – Norsk arkitekturpolitikk. Oslo, 2009

625 NS 11001-1 Universell utforming av byggverk – Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger

626 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)

627 Barne- og likestillingsdepartementet. Handlingsplan 2009–2013: Norge universelt utformet 2025. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009–2013. Oslo, 2009

628 Kunnskapsdepartementet. Veileder til opplæringsloven kapittel 9a – elevenes skolemiljø. Oslo, 2006

629 Young, L. C. og M. Hawley. Creating Inclusive Child Care Facilities. North Carolina State University: The Center for Universal Design College of Design, 2003

630 Statens bygningstekniske etat og Husbanken. Bygg for alle. Temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder. Oslo, 2004

631 Cold, B. Skolemiljø – fire fortellinger. Oslo: Kommuneforlaget, 2002

632 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

633 Baker, N.V. mfl. Daylighting in Architecture. A European Reference Book. Commission of the European Communities. Directorate-General XII for Science, Research and Development. London: Earthscan Ltd, 1993

634 Matusiak, B. Daylighting conditions at Borgen Community Centre. Prosjektrapport. Trondheim: NTNU, 2005

635 Lyskultur. Skolebelysning.. 2. utg. Publikasjon 20. Lysaker, 2000

636 Andresen, I., K. Buvik, T. H. Dokka, B. Matusiak og M. Thyholt. Energieffektive barnehager – Målformuleringer, strategier og lønnsomhetsberegninger. SINTEF rapport STF22 A04523. Trondheim: SINTEF, 2005

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.