0 Generelt

01 Innhold

Dette bladet viser en metode for å undersøke, beskrive og evaluere tilgjengeligheten for funksjonshemmede, både ved prosjektering og i eksisterende omgivelser. Metoden kan brukes i ulike typer omgivelser og for ulike typer funksjonshemmede. Evalueringen skjer i forhold til et sett med skjemaer hvor krav til omgivelsene er gradert på en skala fra 0 (utilgjengelig) til 3 (svært godt tilgjengelig).

Metoden er utviklet av Norges byggforskningsinstitutt på oppdrag av Delta-senteret, og har fått betegnelsen tilgjengelighetsmal. En forenklet utgave av kravnivåene i tilgjengelighetsmalen er presentert i Planløsning 220.312. Den komplette utgaven fins i [621].

02 Bakgrunn

Det meste av våre bygde omgivelser er utformet før tilgjengelighet for funksjonshemmede var et aktuelt tema. Nå er tilgjengelighet for funksjonshemmede en forutsetning som må være tilfredsstilt i all planlegging og utførelse av nye byggverk (byggverk er et videre begrep enn bygninger). Tilgjengelighetsmalen tar for seg tre typer omgivelser: bygninger, utearealer og offentlig transport. Offentlig transport er ikke omtalt i dette bladet, se isteden [621].

03 Hensikt

Hensikten med tilgjengelighetsmalen er å gi en samlet, systematisk og gradert framstilling av alle forhold som har betydning for tilgjengeligheten i et område. I forbindelse med planlegging og utbedring kan malen benyttes på flere måter:

– som beslutningsgrunnlag, dvs. til å vurdere og fastsette hvilken grad av tilgjengelighet som skal være oppfylt i de aktuelle omgivelsene

– som veiledning eller retningslinjer under planlegging, dvs. som støtte for valg av løsningsalternativer, dimensjoner, materialer, tekniske installasjoner og detaljutforminger

– som sjekkliste, dvs. ved kontroll og kvalitetssikring av et helt prosjekt, av enkelte spesifikasjoner og av utførelse av detaljer

– som verktøy ved evaluering av tilgjengeligheten i eksisterende omgivelser

– til å identifisere steder der tilgjengeligheten bør bedres

– til å prioritere forbedringstiltak

– som grunnlag for å utarbeide informasjon til funksjonshemmede brukere

Et mål med evalueringen er at det skal være mulig å avlese hvilken grad av tilgjengelighet personer med forskjellige funksjonshemninger vil finne i området.

04 Henvisninger

Plan- og bygningsloven (pbl)

Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning

Standarder:

NS 3937 Funksjonsmål for bruk av rullestol

NS 3041 Informasjonsskilt – Regler for detaljer og plassering

Planløsning:

220.120 Planlegging av godt innemiljø i boliger. Momentliste

220.312 Kravnivåer ved evaluering av tilgjengelighet for funksjonshemmede

220.320 Bygningsmessig tilrettelegging for orienterings- og bevegelseshemmede

320.212 Dimensjonering for rullestol

327.101 Skilting

Byggforvaltning:

700.100 Innemiljø i eksisterende bygninger. Problemer og utbedring

1 Funksjonshemninger

11 Generelt

Mange og omfattende hensyn må ivaretas for å sikre god tilgjengelighet for funksjonshemmede, og tiltakene for å skape god tilgjengelighet er ikke like for alle grupper. Omfanget av tiltakene vil også variere etter graden av funksjonshemning som skal ivaretas. Hvilke tiltak som trengs, kan dessuten variere i ulike områder. Tilgjengelighetsmalen er et verktøy til å håndtere alle hensynene på en oversiktlig og balansert måte. Malen skiller mellom hovedgrupper av funksjonshemninger, typer omgivelser og mellom ulike tilgjengelighetsnivåer.

12 Hovedgrupper av funksjonshemmede

Funksjonshemmede kan deles i ulike hovedgrupper:

– Bevegelseshemmede er i prinsippet alle som har problemer med forflytning fra et sted til et annet, enten de bruker hjelpemidler som rullestol, krykker, stokk eller ingen hjelpemidler. Personer med svak hånd- eller armfunksjon eller redusert bevegelighet i andre kroppsdeler enn beina regnes også som bevegelseshemmede.

– Orienteringshemmede er personer med sansetap og personer med forståelsesvansker, og kan grovt inndeles i tre undergrupper: synshemmede, hørselshemmede og personer med kognitive funksjonshemninger eller forståelsesproblemer (kognitiv: forståelse/erkjennelse på grunnlag av fornuft og erfaring).

– Miljøhemmede er personer som kan hemmes av forhold ved klima og luftkvalitet, f.eks. astmatikere, allergikere, lungesyke og personer med nedsatt immunforsvar.

13 Tilgjengelighet og funksjonshemninger

Tilgjengelighetsbegrepet er sammensatt, og kan variere fra "utilgjengelige" til "særlig godt tilrettelagte" omgivelser ut fra ulike behov. Denne mangfoldigheten kan gjøre planlegging for tilgjengelighet komplisert. Tilgjengelighet for ulike arter og grader av funksjonshemning stiller ulike krav til omgivelsene, og både overordnet planlegging og en rekke detaljer må prosjekteres og utføres korrekt for å tilfredsstille kravene.

Tilpassede omgivelser viser seg ikke bare å være bra for funksjonshemmede, men er et gode for alle. Oppmerksomheten om nødvendigheten av og fordelene med tilpassede omgivelser aktualiserer arbeidet med tilgjengelighetsforbedringer, så vel i bygninger som i utearealer. Mange slike forbedringstiltak er oppstykket og usammenhengende. Konsekvensen er at bare deler av området blir tilgjengelig og at den ønskede graden av tilgjengelighet ofte ikke blir oppnådd. Et vellykket resultat forutsetter at tilgjengelighetsforholdene i det aktuelle området analyseres, og at tiltak blir prioritert i forhold til et ønsket tilgjengelighetsnivå.

14 Viktige faktorer for bevegelseshemmede

Tilgjengelighetsnivået avhenger i første rekke av tre faktorer – plassforhold, nivåforskjeller og stigninger. Vertikaltransport over ca. en halv etasjehøyde forutsetter vanligvis mekanisk løfteanordning. Dernest avhenger tilgjengelighetsnivået av at belegget på golv eller markdekke er fast, jevnt og sklisikkert. I tillegg må vinduer og dører være lette å åpne og lukke, ev. ha mekanisk åpner, og innredninger og utstyr må stå i tilgjengelige høyder. Krav til tilgjengelige høyder gjelder håndtak, rekkverk, betjeningsanordninger – også elektriske installasjoner som brytere og stikkontakter – samt skranker, bord og andre horisontale flater som brukerne skal kunne nå. For detaljer, se Planløsning 220.312.

15 Viktige faktorer for orienteringshemmede

Enkle og direkte kommunikasjonslinjer, samt rettlinjet og rettvinklet sirkulasjonssystem, er stikkordene når det gjelder tilgjengelighet for synshemmede og personer med kognitive problemer. Tilgjengelighetsnivået for orienteringshemmede avhenger videre av kontraster, markeringer og ledelinjer, god belysning som ikke blender eller gir skyggevirkninger, kontroll med det akustiske miljøet samt velplassert og godt utformet kommunikasjonsutstyr som skilt, monitorer osv.

"Ledelinje" (ledesnor) er en markering som kan følges av blinde og svaksynte. Slik det er brukt i tilgjengelighetsmalen, betyr ledelinje en markering i golv eller markdekke som en blind eller svaksynt kan følge fram til et mål eller bestemmelsessted. "Kontrast" betyr mørk farge på lys bunn eller lys farge på mørk bunn. Dette er ikke synonymt med fargeforskjeller, men gjelder mer forholdet lys/mørk. "Taktil markering" er merking som man kan føle med fingrene eller kjenne gjennom skosålene. Merkingen innbærer knaster, tunger eller punkter som står i relieff til flaten for øvrig. "Markert glassfelt" er brukt som betegnelse på markeringer som gjør at glasset er lett synlig. Markeringen kan være pålimt kontrasttape, fender av tre eller metall eller liknende.

En særlig og lite påaktet utfordring for planleggere er å integrere visuelle og taktile signaler på en måte som både beriker det visuelle miljøet og gjør det lettere å finne fram i bygningen eller utearealet. For detaljer, se Planløsning 220.312.

16 Viktige faktorer for miljøhemmede

For miljøhemmede er luftkvaliteten avgjørende. Valg av ventilasjon, materialer, overflater, bygningsmessige detaljer og rengjøringsrutiner er sentralt for inneklima og miljø. For valg av materialer og utforming av bygningsmessige detaljer gjelder det å unngå såkalte støvdepoter, dvs. fuger, kanter og flater hvor støv kan samle seg; harde, glatte og jevne overflater er best. Bygningsmaterialene bør være produsert av giftfrie materialer og ha lav avgassing. For detaljer, se Planløsning 220.312.

2 Tilgjengelighetsnivåer

21 Gradering av tilgjengelighet

Hovedgruppene av funksjonshemninger nevnt i pkt. 12 skiller bare mellom arter eller typer av funksjonshemninger. Det er ikke tilstrekkelig for å planlegge tilrettelegging, for graden av funksjonshemninger varierer. Variasjonene – fra lett til sterk funksjonshemning – er store, og forutsetter mer eller mindre spesialiserte krav til omgivelsene. Derfor har malen flere tilgjengelighetsnivåer. Hvilket tilgjengelighetsnivå som bør velges, avhenger av bruken av området: en offentlig park, en jernbanestasjon eller en undervisningsbygning bør være tilgjengelig for flest mulig og ha et høyt tilgjengelighetsnivå. I sykehus, sykehjem og omsorgsboliger må man ta spesielle hensyn; det tilsier en særlig høy grad av tilgjengelighet. I større bygninger eller prosjekter kan det være fornuftig å skille mellom soner med ulik grad av tilgjengelighet. TEK gjør dette i noen grad, bl.a. med krav om tilgjengelig atkomst til boligbygning med felles inngang til mer enn fire boliger, men ikke til andre boligbygninger. Tilgjengelighetsnivåene defineres ved hjelp av spesifikasjoner for hver hovedgruppe funksjonshemning og for enkelte elementer i ulike bygnings-/områdetyper. Slik den er gjengitt i dette bladet, opererer tilgjengelighetsmalen med:

– nivå 1: minimumskrav for nye byggverk, se pkt. 162

– nivå 2: god tilgjengelighet, se pkt. 163

– nivå 3: svært god tilgjengelighet, se pkt. 164

22 Tilgjengelighetsnivå 1

Tilgjengelighetsnivå 1tilsvarer intensjonene i pbl og TEK slik de er fortolket i veiledning og henvisninger – dvs. et offentlig akseptert minimumsnivå for tilgjengelighet. Dette representerer ikke et kvalitetsmessig godt tilgjengelighetsnivå, men er minstekrav for generell tilrettelegging, dvs. at mange som bruker lette hjelpemidler som f.eks. manuell rullestol eller høreapparat kan fungere selvstendig. Selv med veiledning og henvisninger er mange krav i TEK på flere punkter ikke konsise eller presise nok til å være operasjonelle i en tilgjengelighetsmal. Derfor har nivå 1 flere detaljer og spesifikasjoner enn veiledningen til TEK, men vi mener at spesifikasjonene ligger innenfor forskriftens intensjon. Dersom kravene til nivå 1 ikke er oppfylt, er tilgjengeligheten dårligere enn anerkjente minstemål, og området bør betraktes som utilgjengelig.

23 Tilgjengelighetsnivå 2

Tilgjengelighetsnivå 2 angir et høyere nivå enn det som kreves i TEK og innebærer at man har tatt noe flere og større hensyn enn minstekravene. Tilgjengelighetsnivået kan fungere godt for mange, men er ikke tilstrekkelig for sterkt funksjonshemmede.

24 Tilgjengelighetsnivå 3

Tilgjengelighetsnivå 3 angir svært god tilgjengelighet. Nivået er aktuelt der man vil legge til rette for at funksjonshemmede brukere skal ha gode forhold og at de kan fungere selvstendig. Områder med nivå 3 vil være tilgjengelige også for en del sterkt funksjonshemmede, selv om noen likevel kan behøve særtiltak i tillegg.

25 Ulike omgivelser

I forskjellige omgivelser foregår det ulike aktiviteter, og det er ulike punkter som kan være anstøtssteiner for god tilgjengelighet. Derfor stiller tilgjengelighetsmalen ulike krav til ulike typer omgivelser. I malen er omgivelsene delt opp i typene:

– utearealer

– bygninger

– offentlig transport

3 Registrering av eksisterende omgivelser

31 Generelt om metoden

Registrering av tilgjengelighetsforhold er en kartlegging av de faktiske, eksisterende forholdene i det området som skal undersøkes. Registreringene danner grunnlaget for evaluering av tilgjengelighetsgraden og videre arbeid med prioritering, planlegging og utførelse av forbedringsarbeider. Registreringene må derfor være fullstendige og nøyaktige, de må utføres metodisk, systematisk og grundig, og de bør være mest mulig komplette.

32 Skjematyper

Tilgjengelighetsmalen består av ni sett med skjemaer (tre grupper funksjonshemmede ganger tre typer omgivelser). Når man skal undersøke et område, registrerer man forholdene opp mot kravene som er angitt i det eller de aktuelle skjemasettene.

Et skjemasett består av en generell del (dimensjoner, overflater, lyd- og lysforhold m.v.) og en del som går i detalj på ulike elementer i omgivelsene (trapper, ramper, dører, skilt m.v.).

33 Hva skal registreres

Registrering er i denne sammenhengen å identifisere, måle og klassifisere fysiske forhold som kan skape hindringer for funksjonshemmede. Registreringene skal vise hvor hindringene fins, hva slags hindringer som fins og hvor store de er. Dette omfatter forhold som har betydning for forflytning, kommunikasjon og miljø, dvs:

– plassforhold

– overflaters beskaffenhet, både horisontale og vertikale

– endringer og overganger i markdekke/belegg, mellom rom og mellom etasjer

– nivåforskjeller, dvs. trinn og stigninger

– lydforhold, lys- og luftkvalitet

– faste bygningselementer, innredninger og utstyr, inkl. kommunikasjonsutstyr og skilt

I tilfeller hvor særlig grundighet er nødvendig, må forhold som ikke er synlige, kartlegges ved hjelp av intervjuer. Intervjuet kan dreie seg om renholdsrutiner, vedlikehold og driftsforhold (f.eks. vinterbrøyting), ettersyn av ventilasjonsanlegg m.m. Intervjuskjemaer bør utarbeides spesielt og er ikke en del av tilgjengelighetsmalen.

34 Forarbeider og grunnlagsmateriale

Området som skal undersøkes, må være avgrenset på et kart eller en plantegning. Det kan være en bygning eller en del av en bygning, et uteareal, et stoppested for offentlig transport eller et transportmiddel. På kartet/tegningen markeres hvilke rom/arealer som registreringene skal omfatte. I utearealer og større bygninger bør kartet eller plantegningen også vise en rute (løype) som registreringene skal følge. Når ruta markeres, kan det være fornuftig å gjøre en forhåndsanalyse og angi steder som trenger spesiell oppmerksomhet og steder hvor tilgjengelighetshindre er sannsynlige. Foruten kart/plantegninger trengs:

– registreringsskjemaer (se Planløsning 220.312 eller [621])

– kamera

– vater, 1,0 m langt, se fig. 34 a

– meterstokk, helst 2 m lang

– fiskevekt (til å måle åpningskraft på dører), se fig. 34 b

Fig. 34 a

Måling av stigningsforhold

Stigninger i bakker og på ramper måles med vater og meterstokk: Når vateret holdes vannrett mot et punkt i stigningen som skal måles, kan avstanden mellom den fri enden av vateret og bakken (overflaten på rampen) brukes som et mål for stigningsforholdet. I eksemplet ovenfor er avstanden 65 mm. Forutsatt at vateret er 1,0 m langt, er stigningsforholdet 65:1 000, dvs. ca 1:15. Etter denne metoden vil en stigning på 1:12 tilsvare 83 mm høydeforskjell og 1:20 tilsvare 50 mm høydeforskjell.

Fig. 34 b

Bruk av fiskevekt for å måle åpningskraft

Kroken på vekta hektes på vrider eller håndtak. Kraften som trengs for å dra døra eller vinduet opp, avleses på vekta. (I forhold til spesifikasjonene som er angitt i skjemaene, er 10 N = 1 kg.)

35 Registrering i felten

Den angitte traseen gjennom bygningen eller området gjennomgås en gang for hver av hovedgruppene bevegelseshemning, orienteringshemning og miljøhemning. Hindringer som er angitt på registreringsskjemaer, måles og noteres. Alle registreringer fotograferes og merkes på kartet med samme identifikasjonsnummer som på registreringsskjemaet.

36 Uteområder

Grunnlagsmaterialet er registreringsskjemaer (se Planløsning 220.312 eller [621]) og et kart hvor området som skal undersøkes, er markert og hvor det er tegnet inn en rute/trasé som registreringene skal følge. Bestemte punkter eller steder som fortjener særlig oppmerksomhet eller hvor hindre er ventet, kan også være avmerket. Forhold som skal registreres, er vist skjematisk i tabell 36.

Tabell 36

Grad av tilgjengelighet i uteområder

Forhold som skal registreres

* F.eks. løs, som grus og singel, fast, som asfalt, heller, betongstein osv., spesielle materialer, som gitterrister

** Taktile markeringer er markeringer man gjenkjenner når man tar på dem eller trår på dem, f.eks. markeringer med blindeskrift, knatter og knaster i golvbelegg/markdekke. Visuelle markeringer har kontrast. De opptrer som merking, som avvikende farge på f.eks. håndtak, tablåer, rekkverk, trappeneser etc. Kontrast betyr her lys/mørk. To ulike farger som er like lyse eller mørke, gir ikke kontrast.

37 Bygninger

Grunnlagsmaterialet er registreringsskjemaer og plantegning(er) av bygningen eller de delene av bygningen som skal undersøkes, med en inntegnet rute/trasé som registreringene skal følge og ev. avmerkede punkter/rom som fortjener særlig oppmerksomhet eller hvor hindre er ventet. I tillegg til fotografier av alle registreringer tas også ett til to oversiktsbilder av hvert rom. Ved registrering på romskjemaene tas først et overblikk over rommet, deretter noteres egenskapene ved alle overflater. Elementskjemaene tas fram for hvert element som ruta gjennom rommene passerer. Forhold som skal registreres, er vist skjematisk i tabell 37.

Tabell 37

Tilgjengelighet i bygninger

Forhold som skal registreres

* Som myk, hard, fuger, ev. trinn

** Som blank, mønstret, støydemping etc.

*** Etterklang, bakgrunnsstøy

**** Horisontale profiler og flater hvor støv kan samle seg, f.eks. spaltepanel, veggmonterte kanaler, toppen av skap, løse himlingsplater, spilehimling.

4 Fastsettelse av tilgjengelighetsnivå

41 Gjennomgang av registreringene

Graden av tilgjengelighet fastsettes ved å sammenlikne registreringene med spesifikasjonene i skjemaene. Oftest trengs her en nyansert gjennomgang. For å være tilgjengelig på et gitt nivå for en gitt brukergruppe må det aktuelle området tilfredsstille samtlige spesifikasjoner som gjelder for det aktuelle nivået. Det følger av dette at et område kan ha høy tilgjengelighet for enkelte grupper funksjonshemmede, men lavere grad av tilgjengelighet for andre. Hvis et område skal tilfredsstille et bestemt nivå for en bestemt gruppe funksjonshemmede, må alle de aktuelle spesifikasjonene på dette nivået være oppfylt. Er ett ledd i kjeden dårlig, kan hele området framstå som utilgjengelig. Siden registreringene er foretatt punktvis langs en angitt "løype", byr det ikke på alvorlige problemer å angi særlig kritiske punkter eller punkter som lett kan forbedres.

42 Problemer ved evaluering

Et godt resultat avhenger av grundig og nøyaktig feltarbeid. Kravene til kompetanse hos dem som skal gjøre feltarbeidet er moderate; de må kunne lese plantegninger og kart, de må kunne ta mål med en meterstokk og bruke et vater. Kravene til grundighet og nøyaktighet er derimot store. Resultatet står og faller med gode målinger og iakttakelsesevne hos feltarbeiderne. De fleste av registreringene gjelder objektive, fysiske størrelser, men ikke alle. Derfor må feltarbeiderne også være i stand til å gjøre noen vurderinger. Dette gjelder særlig forhold som kan ha betydning for klima og miljøkvalitet. Renhold, oppvarming og ventilasjon er typiske eksempler.

5 Prosjektering av byggverk

51 Under prosjektering

Beslutninger om hvilket tilgjengelighetsnivå omgivelsene skal tilfredsstille, bør være et utgangspunkt for planleggingen. Til dette hører også spørsmål om bygningen/området kan deles i flere soner med ulik grad av tilgjengelighet. For all nybygging, større ombygginger og utbedringer skal minimumsnivået i TEK være oppfylt. Minimumsnivået i TEK tilsvarer omtrent tilgjengelighetsnivå 1, men TEK har litt ulike bestemmelser for ulike typer byggverk, se Planløsning 220.320. For mange funksjonshemmede er ikke kravene i TEK tilstrekkelige til å sikre god nok tilgjengelighet. Ofte er det nødvendig å legge kravene høyere, f.eks. på nivå 2.

52 Etterkontroll

Tilgjengelighetsmalen bør også anvendes for å kontrollere om planene og utførelsen oppfyller det ønskede tilgjengelighetsnivået. Framgangsmåten går i prinsippet ut på å trekke opp en trasé (løype) gjennom området som skal kontrolleres. På samme måte som beskrevet i kap. 2, men på tegninger og ved gjennomgang av byggebeskrivelse, kontrolleres plassforhold, overflater, elementer, innredninger og utstyr langs løypa med tilgjengelighetsmalen som en sjekkliste.

6 Referanser

61 Utarbeidelse

Bladet er utarbeidet av Jon Christophersen. Anders Kirkhus har vært saksbehandler. Redaksjonen ble avsluttet november 2000.

62 Litteratur

621 Tilgjengelighetsmal. Delta-senteret. 2000 (se også http://www.delta.oslo.no/deltanett)

622 Christophersen, J. og Denizou, K. Tilgjengelige universiteter del 1. Norges byggforskningsinstitutt, prosjektrapport 271. Oslo, 1999

623 Access Audits. Centre for Accessible Environments. London, 1999

624 Iwarsson, S. Enabler. Institutionen för samhällsmedisinska vetenskaper. Lunds universitet, 1997

625 Stations handbook. COST 335, European Commission, Directorate General for Transport. Brüssel, 2000

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.