Planlegging for bygging på forurenset grunn

Byggforskserien

Vår 2000
511.211
Sist endret 01.01.2000
Printet av uinnlogget bruker 29.05.2024 © SINTEF. Ettertrykk forbudt.

511.211

Planlegging for bygging på forurenset grunn

Vår 2000
Tilbaketrukket

Utgitt i samarbeid med
ØkoBygg

Generelt

Fig. v

 

01 Innhold

Dette bladet beskriver vanlige miljøgifter som forurenser grunnen, hvordan man kan kartlegge forurensningene, og hvordan man kan håndtere dem for å kunne benytte eiendommen til ny bebyggelse.

 

02 Målgruppe

Bladet retter seg mot grunneiere, utbyggere, prosjekterende, bygnings- og reguleringsmyndigheter, helse- og forurensningsmyndigheter og andre som kan trenge informasjon om håndtering av potensielt forurenset grunn.

 

03 Henvisninger

Plan- og bygningsloven (pbl)

Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning

Lov om helsetjenester i kommunene (Kommunehelseloven, KHL)

Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven)

Forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven

Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (Arbeidsmiljøloven)

Planløsning:

241.010 Saksbehandling, ansvar og kontroll i byggesaker

Byggdetaljer:

511.101 Byggegrunn og terreng

511.204 Enkle grunnundersøkelser for bygging av småhus

514.114 Lokal overvannshåndtering

520.706 Radon. Bygningstekniske tiltak

521.011 Valg av fundamentering og konstruksjoner mot grunnen

 

Bakgrunn

11 Generelt

Økende behov for tomter aktualiserer utbygging på områder med tidligere industri eller andre aktiviteter som kan ha forurenset grunnen, se fig. 11. Forurensede sedimenter kan også være en problemstilling i forbindelse med utbygging av havneområder.

Forutsetninger for å bygge på forurenset grunn er at ev. forurensninger kan identifiseres, at man kan vurdere risikoen ved forurensningene, at man kan behandle dem på en hensiktsmessig måte og ev. at det er mulig å bygge ut slik at resterende forurensninger verken gir skader på omgivelser, helse eller bygninger.

 

Fig. 11

Fig. 11

Potensielle kilder og transportveier for forurensning

 

12 Oversikt over de vanligste miljøgiftene

Med miljøgifter menes stoffer som kan gi skadeeffekter på naturmiljøet, også ved lave konsentrasjoner. Skadene forårsakes av akutt eller kronisk giftige stoffer, som nedbrytes sakte, akkumuleres i næringskjeden og spres på en slik måte at naturmiljøet blir utsatt for uakseptable konsentrasjoner. I hovedsak deles miljøgiftene inn i organiske (f.eks. olje, tjære og løsemidler) og uorganiske miljøgifter (f.eks. tungmetaller). Hvor giftige de ulike stoffene er, varierer, og derfor kan man akseptere ulike konsentrasjoner av de ulike stoffene. Hvilke konsentrasjoner som er akseptable, avhenger også av bruken av de forurensede arealene. Statens Forurensningstilsyn (SFT) bruker normverdier for den mest følsomme arealbruken for å indikere hvilke konsentrasjonsnivåer som ikke vurderes som skadelige. Se [721] og [722].

Grunnen kan være forurenset av naturlige forurensningskilder (f.eks. radon eller malmforekomster). Miljøgifter i grunnen er imidlertid oftest et resultat av tidligere tiders praksis i ulike næringsvirksomheter. Tabell 12 gir en sammenstilling av de mest aktuelle virksomhetstypene og mulige miljøgifter i grunnen under og rundt slike virksomheter. Se også [725].

 

Tabell 12

Oversikt over forurensninger som kan oppstå ved ulike virksomhetstyper. Listen er ikke fullstendig.

Virksomhet

Mulige forurensninger

Asfalt-/tjærevirksomhet

Fenoler, tjære, aromater, olje

Elektroteknisk industri

Tungmetaller, aromater, klorerte og ikke-klorerte løsemidler, PCB, asbest

Farmasøytisk industri

Løsemidler, klororganiske stoffer

Galvanisering

Løsemidler, krom, kobber, kadmium, sink, arsen, bly, cyanid

Garverier

Løsemidler, klororganiske stoffer, krom, kadmium, kobber, nikkel, arsen, sink, hydrokarboner

Gassverk

Fenoler, tjære, PAH, aromater, cyanider, svovel

Glassull/mineralull

Fenoler, formalin

Industrilakkering og overflatebehandling

Løsemidler, klororganiske stoffer

Kjemisk råstoffindustri

Løsemidler, klororganiske stoffer, arsen, krom

Korn-og forprodusenter

Kvikksølv, organiske stoffer

Maling/lakkindustri

Klororganiske stoffer, løsemidler, arsen, krom, kobber, kadmium, bly, sink, ftalater, fenoler, asbest

Metallurgisk industri

Tungmetaller, fluorider, cyanider, klorerte og ikke-klorerte løsemidler, oljer, PAH, PCB, olje

Olje- og bensinstasjoner, lagre og raffinerier

Olje, aromater, BTEX, blyorganiske stoffer, MTBE

Plastindustri

Klorerte- og ikke-klorerte løsemidler, tungmetaller, ftalater, cyanider, aromater, klorerte hydrokarboner, organiske P-forbindelser, asbest

Skipsverft

Løsemidler, klororganiske stoffer, PCB, tjære, olje, kadmium, kobber, krom, nikkel, bly, sink, tinn- og blyorganiske stoffer

Skraphandlere og bilopphugging

Bly, kobber, krom, nikkel, kadmium, olje, PCB, PAH, glykoler, klorerte løsemidler, asbest

Sprøytemiddelproduksjon

Løsemidler, klororganiske stoffer, pesticider, arsen, kvikksølv, krom, kobber m.m.

Støperier, jern- og stålverk

Kadmium, kobber, krom, arsen, nikkel, bly, sink, olje, fenoler, krom, BTEX, klororganiske stoffer

Søppeldeponier

Tungmetaller, klorerte og ikke-klorerte løsemidler, klorerte hydrokarboner, fenoler, olje, næringssalter

Tekstilrenserier

Klorerte løsemidler (trikloreten, tetrakloreten)

Tekstilvare og impregneringsvirksomheter

Løsemidler, klororganiske stoffer, pentaklorfenol, krom, kadmium, nikkel, kobber, aromater, fenoler, cyanider, PAH, olje, asbest

Treforedling

Sulfater, fenoler, aromater, olje, klorerte hydrokarboner, kvikksølv

Treimpregnering

Krom, kobber, arsen, fluor, tjære, PAH, fenoler, pentaklorfenol

Trykkerier

Løsemidler, klororganiske stoffer, bly, kobber, kvikksølv, krom, nikkel, aromater, fenoler, cyanider, PAH, olje, asbest

Vulkaniseringsbedrifter

Olje, løsemidler, klororganiske stoffer

 

13 Plan- og bygningslovgivningen

131 Plan- og bygningsloven sier at grunn bare kan deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Kommunen kan om nødvendig nedlegge forbud mot bebyggelse eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal (§ 68).

132 Teknisk forskrift til pbl sier at ved plassering og utforming av byggverk skal det tas hensyn til kjent grunnforurensning i området og om det er fare for at det ved bygging kan oppdages foreløpig ukjent grunnforurensning. Det må vurderes om avfall eller forurensede masser kan komme i konflikt med helse eller miljø ved gjennomføring av tiltaket. Graving i deponert avfall eller forurensede masser må ikke føre til spredning av forurensning (§ 8-53).

133 Byggesaksbehandling. Søknad om rammetillatelse skal dokumentere hvordan tiltaket oppfyller kravene i plan- og bygningslovgivningen til ytre rammer, herunder miljøforhold. I søknaden om rammetillatelse må det komme fram om man mener at det er mulig å lykkes med å håndtere forurensningene på en akseptabel måte. Den konkrete løsningen for å håndtere forurensningene behøver imidlertid ikke å være klar før ved søknad om i gangsettingstillatelse (Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker § 14 pkt. 4 c og 7, ev. også pkt. 3 og § 15 pkt. 7 og 8, ev. også pkt. 3 og 5).

 

14 Helselovgivningen

141 Lov om helsetjenesten i kommunene (KHL)  sier bl.a. at "Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. (...) Helsetjenesten skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for helsetjenestens arbeid. Slik medvirkning skal skje blant annet gjennom råd og uttalelser og ved deltakelse i plan- og samarbeidsorganer som blir opprettet." (§ 1-4).

142 Barnehager og skoler. I Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler  heter det at ved valg av beliggenhet for ny virksomhet som omfattes av forskriften, skal det bl.a. tas hensyn til risikofaktorer i miljøet (§ 8 Beliggenhet).

143 Drikkevann og vannforsyning. Ved risiko for at forurenset grunn ved oppgraving og håndtering kan true drikkevannskilder, gjelder Forskrift om drikkevann og vannforsyning m.m.  

144 Havneutbygging o.l. Ved mudring/dumping av forurensede sedimenter gjelder KHL hvis det oppstår risiko for at offentlige badeplasser blir forurenset.

 

15 Forurensningslovgivningen

Forurensningsloven sier at "ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning (…)" (§ 7). Det fins unntak, og disse er knyttet til fiske, jordbruk og skogbruk (§ 8) eller at det gis særskilte tillatelser til utslipp av forurensninger (§ 11). Når det er fare for forurensning i strid med loven eller vedtak i medhold av loven, skal den ansvarlige for forurensningen sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt, skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den (§ 78). "Den ansvarlige" er primært den som forårsaker eller har forårsaket forurensningen, men også eieren av grunnen er ansvarlig. Av dette følger at eieren har plikt til å rense eller rydde opp dersom han er eller blir kjent med forurensninger i grunnen, uansett om han skal bygge eller ikke og uansett om han selv har forurenset eller om han har kjøpt en grunn som viste seg å være forurenset. Inngrep i forurenset grunn krever tillatelse etter forurensningslovens § 11.

 

16 Arbeidsmiljølovgivningen

Arbeidsmiljøloven sier at "Den som vil oppføre bygning eller utføre bygningsmessig arbeid som er meldepliktig etter gjeldende bygningslov og som skal brukes eller ventelig vil bli brukt av virksomhet som går inn under denne lov, har plikt til på forhånd å innhente Arbeidstilsynets samtykke" (§ 19). Arbeidsmiljøfaktorer som bl.a. forurensninger i form av støv, røyk, gass, damp eller sjenerede lukt skal alltid vurderes mht. endringer i arbeidsmiljøet.

 

17 Ansvar

Bestemmelsene som er referert i pkt. 13 til 16, pålegger alle aktører i byggesaken å ta hensyn til forurensning både i planleggingen av prosjektet og under utførelse. Med bakgrunn i plan- og bygningslovgivningen kan kommunen stille vilkår om at grunnen skal undersøkes før utbyggingen starter.

 

Saksgang

21 Generelt

Ved all utbygging har man plikt til å undersøke om det kan være forurensninger i grunnen. Kommunen er en sentral førsteinstans, som bør kontaktes tidlig i planleggingen, bl.a. for å få rede på eiendommens historikk og forurensningssituasjon.

Plan- og bygningsloven og lov om helsetjenester i kommunene setter de primære kravene til håndtering av forurenset grunn. Det er først hvis forurensningen overstiger et visst nivå, at forurensningsloven kommer inn i bildet.

Dersom man skal bygge på forurenset grunn, må man foreta undersøkelser og ev. tiltak, og man må kontakte myndighetene til bestemte tider i prosessen. Ut fra praktiske og økonomiske hensyn består undersøkelsen av flere faser som bygger på hverandre. Det understrekes at arbeidsgangen er fleksibel. Avhengig av kjennskapet man har til forurensning på lokaliteten, kan man utføre flere faser samtidig. Arbeidsgangen vil også påvirkes av om man kjenner til forurensningen på forhånd eller om den dukker opp uforutsett under gravearbeider.

 

22 Kontakt med myndighetene

Dersom forurensningssituasjonen er kommet opp fordi det har skjedd et akutt utslipp eller fordi det foreligger et pålegg fra SFT om å avklare situasjonen, er det som oftest aktuelt å kontakte SFT og kommunale myndigheter.

Ved mistanke om forurensning skal situasjonen vurderes, og myndighetene (kommunen og/eller SFT) må kontaktes før man søker rammetillatelse. Det kan være tidkrevende å komme fram til en akseptabel måte å håndtere forurensningen på, og saksbehandlingstiden varierer i de enkelte kommunene.

Det normale i byggesaker er at forurensningsproblemet kommer opp i forbindelse med søknad om igangsettingstillatelse. Kontakten med myndighetene skjer som regel ikke før situasjonen er avklart, og man har en plan for hvordan man skal håndtere forurensningen.

Iblant oppdages forurensningene under gravearbeidene, dvs. etter at igangsettingstillatelsen er gitt. Arbeidene skal da umiddelbart stanses inntil man har påvist forurensningstypen, -graden og risikoen forbundet med den, og man har fått godkjent tiltak for å begrense eller eliminere risikoen.

 

23 Innledende undersøkelse

I den innledende fasen skal man komme fram til en problembeskrivelse og et forslag til hvordan forurensningssituasjonen kan avklares. Dette utarbeides med utgangspunkt i en gjennomgang av historiske opplysninger, og man skisserer hvordan eiendommen er planlagt benyttet i framtiden. Det er viktig å skaffe oversikt over tidligere virksomheter. De viktigste kildene til slik informasjon er vanligvis nåværende og tidligere grunneiere, kommunen (bl.a. grunnboka og oversikt over nedgravde oljetanker) og SFTs deponidatabase. Det er også viktig å skaffe oversikt over generelle grunnforhold, avløpssystemer og resipienter (nærliggende elver, innsjøer, ev. drikkevannsforsyning). Man bør videre avklare hvilke miljømål kommunen har for eiendommen eller området.

Beskrivelsen bør avklare

– hva undersøkelsen skal gi svar på

– hvilke beslutninger som ev. skal tas

– hvilken kvalitet undersøkelsen skal ha

 

24 Avklarende undersøkelser, risiko- og tiltaksvurdering

Når innledende undersøkelser viser at det kan være forurensninger på lokaliteten eller at den planlagte utnyttelsen er sensitiv for forurensningene, utføres miljøtekniske grunnundersøkelser. Kartleggingsmetodikken varierer fra sak til sak og er nærmere beskrevet i pkt. 3. Man sammenstiller data fra kartleggingen som grunnlag for vurdering.

Man må utføre en risikovurdering for å avklare hvorvidt forurensningen kan forårsake uheldige effekter på mennesker eller miljø. Et system for risikovurdering er beskrevet i [721] og [722].

Dersom vurderingen viser tilstrekkelig liten risiko, kan man avslutte saken på dette stadiet.

 

25 Tiltaksplan

Dersom man vurderer at situasjonen medfører risiko, må man utarbeide tiltaksplan for hvilke tiltak som kan iverksettes for å utbedre situasjonen. Man angir det best egnede tiltaket, som kan bestå i graving og transport til mottak eller rensing/sikring på stedet. Det er i denne forbindelsen viktig å avklare hvordan tiltakene påvirker de miljømålene kommunen har for området, bl.a. reguleringsstatus og bruk av vannkilder. Se pkt. 4. Vurderingene kan konkludere med at det er behov for mer data, og en må da utføre supplerende undersøkelser.

På dette stadiet sender man vanligvis søknad om igangsettingstillatelse av gravearbeidene til kommunen. Resultater fra kartleggingen, og tiltaksplanen, danner beslutningsgrunnlaget for myndighetene og avgjør hvorvidt det gis tillatelse.

 

26 Behandling hos myndighetene

Dersom det ifølge forurensningslovens definisjon er fare for spredning av forurensningen, eller dersom det skal gjøres inngrep i forurenset grunn, må man innhente tillatelse fra SFT (uttalelse eller avgjørelse fra annen myndighet, SAK § 15 pkt. 8). SFT kan ha delegert denne myndigheten til Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Dersom ikke forurensningssituasjonen er så alvorlig at SFT må kobles inn, inngår forurensningssituasjonen som en del av den ordinære byggesaksbehandlingen hos kommunen. Det er naturlig at kommunens byggesaksavdeling kobler inn helseetatene i saksbehandlingen.

 

27 Gjennomføring av tiltak

Når gravetillatelsen fra SFT og/eller kommunen foreligger, kan tiltaket gjennomføres. Gjennomføringen styres av utbyggeren, men kommunen kan stille spesielle krav til kompetanse ved godkjenning av ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende for utførelsen.

 

28 Overvåking

Overvåking er aktuelt i tre situasjoner:

– kartleggingen påviser forurensning, men denne påvirker ikke mennesker eller miljø. Eventuelt må situasjonen overvåkes for å kontrollere at forholdene er stabile eller forbedrer seg

– det utføres tiltak og man ønsker å kontrollere at tiltaket har fungert etter hensikten

– i tiltaksfasen kan det være aktuelt å overvåke arbeidsatmosfære og ytre miljø (utslipp til luft og resipienter)

Overvåking er beskrevet mer detaljert i pkt. 6.

 

29 HMS

Arbeid på lokaliteter med forurenset grunn kan være forbundet med visse farer. Arbeidet kan i prinsippet deles inn i to kategorier:

– undersøkelser av en lokalitet med hensyn til kartlegging av forurensning

– arbeid med tiltak mot forurensning

Ved undersøkelser vet man ofte lite om hvilke forurensninger en vil støte på i grunnen, mens dette stort sett er kjent når man skal arbeide med tiltak, og følgelig kan nødvendige sikkerhetsforanstaltninger treffes.

Det viktigste virkemidlet for å forebygge skader og ulykker er informasjon og oppdatering av rutiner for sikkerhet til de som utfører slikt arbeid [724].

Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) og Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) etter Arbeidsmiljøloven angir hvordan ansvaret for arbeidsmiljøet skal plasseres.

 

Undersøkelsesmetoder

31 Generelt

Man må velge undersøkelsesmetode ut fra hvilke målsettinger og kunnskaper man har om forurensningssituasjonen og de lokale forholdene. Til dette trengs det spesialkompetanse.

Konsentrasjonsnivåene i jord regnes i mg/kg tørrstoff og i grunnvann brukes μg/l. Dette setter krav til nøyaktighet og prosedyre for renhold og håndtering av prøver for at de skal være representative for de undersøkte områdene.

Antall prøver og plassering av prøvetakingspunkter er avgjørende for hvor dekkende og pålitelige resultatene fra en undersøkelse er. Prøveplasseringen må baseres på kunnskap om naturgrunnlaget, kjennskap til stoffers kjemiske og fysiske egenskaper, samt kjennskap til mulige transportveier.

Dersom kilden til forurensning ikke er kjent eller det er svært kompliserte hydrogeologiske forhold i et område, kan man bruke et statistisk basert mønster for prøvetaking, dvs. prøvetaking etter radielle, lineære, diagonale eller rektangulære mønstre.

 

32 Prøvetaking av jord og løsmasser

Prøver av jord kan tas ved hjelp av håndboring og prøvetaking i åpen sjakt, eller med geotekniske metoder som augerboring eller sylinderprøvetaking, se [724].

 

33 Bunnsedimenter

Grabb, bokscorer eller fallprøvetaker kan brukes til å ta sedimentprøver fra båt. Enkelt håndutstyr kan også brukes på grunt vann eller av dykker. Om metodene, se [724].

 

34 Prøver av grunnvann

Prøver av grunnvann må tas fra en grunnvannsbrønn som vist i fig. 34. Prøvene tas etter angitte prosedyrer, se [724]. Prøvetakingen kan skje med vannhenter eller pumper som suger eller løfter. Prøvetakningsmetode er avhengig av type forurensing [724].

 

Fig. 34

Fig. 34

Typisk konstruksjon av en grunnvannsbrønn

 

35 Gassprøvetaking

Det fins to forskjellige prøvetakingsprinsipper for gass: passiv prøvetaking som er basert på gassdiffusjon, og aktiv prøvetaking som er basert på at gassen suges eller pumpes, se [724].

 

36 Geofysiske målinger

Geofysiske målinger in situ (på stedet) kan måle variasjoner i tetthet og lydhastighet i grunnen (seismikk), variasjoner i elektrisk eller elektromagnetisk ledningsevne i grunnen, variasjoner i materialenes elektriske og dielektriske egenskaper (georadar), variasjoner i jordens magnetfelt (magnetiske målinger eller magnetometri) og radioaktiv stråling (radiometri). Geofysiske målinger er et svært spesialisert arbeid som krever høy kompetanse for at resultatet skal bli brukbart.

De fleste geofysiske metodene og utstyr er godt utprøvd på mange spesialområder, men innen miljøteknisk kartlegging har flere av metodene klare begrensninger dersom det f.eks. er høyt saltinnhold i porevannet. Ingen av metodene kan identifisere tynne sjikt med olje eller andre tilsvarende forurensninger. Metodene kan derimot detektere endringer i grunnen (grunnvannet) som følge av forurensning.

 

Risikovurdering – beslutningsgrunnlag

41 Generelt

I forbindelse med grunnforurensning er man opptatt av å bestemme sannsynligheten for at dyr, mennesker eller økosystem eksponeres for så høye konsentrasjoner av forurensning at dette kan medføre uheldige effekter, se fig. 41.

I en risikovurdering skal man derfor angi:

– aktuelle eksponeringsveier

– hvilke konsentrasjoner man kan vente at forurensningen kan foreligge i ved ulike eksponeringspunkt (belastningsdoser)

– hvilke organismer (mennesker, dyr, fisk, skalldyr, fugler, planter, sopp, alger, bakterier osv.) som sannsynligvis vil eksponeres for forurensningen, og som det er ønskelig å beskytte

– hvilke toleransedoser (akseptkriterier) som eksisterer for aktuelle organismer

– om forurensningen kan spres slik at man må ta hensyn til flere organismer eller eksponeringsveier

[721] og [722] angir noen problemstillinger knyttet til dette, samt metoder og formelverk for å beregne eksponering av stoffer for ulike mottakere.

 

Fig. 41

Fig. 41

Illustrasjon av mulig spredning fra en forurensningskilde til grunnvann, poreluft, fast fase, resipient og planter

 

42 Akseptkriterier

Med utgangspunkt i bruksformål, miljømål, normverdier o.l. blir man enige om hvilke forurensningsnivåer som kan aksepteres (akseptkriterier).

Hva som er planlagt bygd, og hva tomten tidligere har vært benyttet til, er viktige inngangsparametre i byggesaker. I de største byene er det vanlig at man ønsker å utnytte gamle industritomter til boligformål. I slike tilfeller vil kravene til eventuelle forurensninger være strenge og resultatene fra undersøkelsen vurderes mot normverdier, som tar utgangspunkt i mest følsom arealbruk, dvs. boliger, lekeområder for barn og andre områder med tilsvarende bruk og eksponeringsrisiko.

 

43 Eksponeringsveier

Beregning av akseptkriterier er knyttet til hvilke eksponeringsveier man tar hensyn til. Ved den mest følsomme arealbruken (boligutbygging) må man ta hensyn til mulig eksponering via støv/jord, gass, gjennom drikkevann, grønnsaker o.l. som dyrkes på området, og inntak av fisk eller skalldyr fra nærliggende resipient.

Ved annen utnyttelse av en eiendom enn boligbygging (f.eks. dersom eiendommen skal benyttes til industriformål), trenger en ikke nødvendigvis å ta hensyn til alle eksponeringsveiene, og akseptkriteriene blir ofte høyere.

Dersom forurensninger lekker ut fra eiendommen, vil det påvirke naboeiendommer og resipienter, og akseptkriteriene for slike lekkasjer er vanligvis strenge.

 

44 Risikovurdering

Risikovurderingen er bygd opp i tre trinn med økende grad av kompleksitet og detaljering:

– trinn 1 – Forenklet risikovurdering

– trinn 2 – Utvidet risikovurdering basert på beregninger

– trinn 3 – Utvidet risikovurdering basert på målinger

Trinn 1 er et enkelt nivå som krever relativt lite data og egner seg ved første undersøkelse av en eiendom eller i situasjoner der forurensningsbildet er enkelt. Dersom akseptkriteriene for boliger ikke overskrides, kan miljøundersøkelsen avsluttes. Ved overskridelse av akseptkriteriene må en vurdere om en har god nok kjennskap til situasjonen til å iverksette tiltak direkte, eller om en behøver mer data for å fatte en beslutning og dermed gå over til trinn 2 eller 3 i risikovurderingen.

På trinn 2 og 3 er vurderingene basert på stedsspesifikke data, og forskjellen på trinnene er at kravet til datagrunnlaget øker fra trinn 2 til trinn 3. På trinn 3 skal en hovedsakelig benytte målte feltverdier, mens verdiene ofte beregnes på trinn 2. På disse nivåene utføres det grundigere analyser av kilde- og arealsituasjonen og ev. spredning og eksponering.

Resultatet av risikovurderingen kan gi en av følgende konklusjoner:

– behov for videre undersøkelser

– behov for tiltak, kontroll eller overvåking

– avslutning av saken med eller uten arealbruksbegrensninger

 

Metoder for opprensking

51 Generelt

Tiltak kan bestå i å fjerne kilden til forurensningen, avskjære spredningsveier eller hindre at eksponering skjer. Generelt kan man dele inn behandlingsmetodene i isolasjon av forurensning i grunnen for å hindre spredning, metoder der forurensningen graves opp, sorteres, deponeres direkte eller behandles (exsitu) og metoder der forurensningen fjernes i grunnen uten oppgraving (insitu).

Det er vanligvis ikke den enkelte utbygger som står for slik opprensking, men han har ansvaret for at det blir gjort og må belage seg på å betale regningen.

 

Fig. 04

Tabell 51

Oversikt over metoder for opprensking

 

52 Isolering

521 Hensikten med isoleringsmetodene er å hindre at forurensningene kommer i kontakt med mennesker eller miljø. Utformingen av isoleringen er avhengig av type forurensning og grunnforholdene.

522 Isolering i grunnen. Man kan hindre direkte kontakt med forurenset grunn ved å overdekke grunnen med membraner eller rene masser. Om tiltak mot radon, se Byggdetaljer 520.706.

Ved fare for spredning til grunnvannet kan området isoleres med f.eks. spuntvegger som danner en boks rundt forurensningen. Ved å pumpe ut grunnvann sentralt fra forurensningsområdet og dermed sikre at grunnvannet strømmer innover, kan man hindre spredning. Det forurensede vannet man pumper ut, kan renses lokalt eller sendes til offentlige renseanlegg, avhengig av forurensningsnivå og type.

Isoleringsmetoder kan føre til heftelse på eiendommen i grunnboka, tinglysning og eventuell arealbruksrestriksjon.

523 Isolering på deponi. Dersom man ikke har egnede behandlingsmetoder, kan det være aktuelt å grave opp forurensningene og transportere dem til et sikkert deponi.

 

53 Insitu-metoder

531 Generelt. Insitu-metoder fjerner eller reduserer forurensningen uten oppgraving. Ved en insitu-behandling prøver man å framskynde naturlige nedbrytningsprosesser. Dette er kostnadseffektive tiltak som reduserer faren for ukontrollert spredning under behandlingen, og man kan ofte tillate en begrenset bruk av området i behandlingstiden. Insitu-tiltak tar lang tid i forhold til oppgraving og behandling og binder dermed arealet for en viss tidsperiode framover.

532 Metoder. Følgende behandlingsmetoder kan anvendes insitu:

– jordvasking (utvasking/ekstraksjon av forurensninger i jord, oppsamling og rensing av forurenset grunnvann)

– jordgassekstraksjon (ekstraksjon av forurensninger i gassen og rensing av gassen)

– insitu biologisk rensing (tilførsel av oksygen eller næringssalter)

– elektrokinetisk rensing, dvs. fjerning av forurensing ved hjelp av elektroder i grunnen. Reaktive barrierer (permeable barrierer for adsorbsjon, kjemisk eller biologisk nedbrytning eller ionebytting) kan brukes insitu til å hindre forurensingsspredning fra et område.

533 Egnethet. For alle metodene beskrevet i pkt. 532 gjelder at de må tilpasses type forurensning og lokale forhold, se tabell 533.

 

Tabell 533

Oversikt over egnethet av insitu rensemetoder for rensing av ulike typer forurensning i ulike jordtyper. Stedsspesifikke faktorer vil avgjøre om metodene er egnet.

Metode

Jordtype

Forurensningstype

Olje,

aromater

PAH

Cyanider

Klorerte løsemidler

Tunge klor- forbindelser

Tungmetaller

Jord-

Sandholdig

o

o

o

o

vasking

Silt/leire

Jordgass

Sandholdig

+

+

ekstraksjon

Silt/leire

Insitu

Sandholdig

+

+

o

+

biologisk

Silt/leire

Elektro-

Sandholdig

kinetikk

Silt/leire

o

o

+

= Rensbar

= Potensielt rensbar

– = Ikke rensbar pr. i dag

 

54 Exsitu-metoder

541 Generelt. Exsitu-metoder er å grave opp massene, behandle dem på stedet eller transportere dem til eksternt behandlingsanlegg.

542 Metoder. Det anvendes i dag i hovedsak tre teknologier:

– termisk behandling der forurensningen blir dampet av eller brent, og gassene som frigjøres ved prosessen behandles

– fysisk/kjemisk behandling der det vanligste er jordvasking (forurensningen vaskes over til en væskefase for videre behandling) og immobilisering (stabilisering eller fysisk inkapsling av forurensningene)

– biologiske metoder der forurensningen nedbrytes av mikroorganismer (f.eks. ved kompostering eller i bioreaktorer)

543 Egnethet. Hvilke metode som egner seg best, avhenger av forurensningssammensetning, jordtype, avstand/energibehov for å bringe forurensningene til behandlingsanlegg, tilgjengelig tid og ikke minst kostnadene til å håndtere massene. Tabell 543 sammenstiller erfaringer med egnethet av ulike behandlingsmetoder til ulike jordtyper og forurensninger.

 

Tabell 543

Oversikt over egnethet av exsitu rensemetoder ved ulike typer forurensning

Metode

Jordtype

Forurensningstype

Olje,

aromater

PAH

Cyanider

Klorerte løsemidler

Tunge klor- forbindelser

Tungmetaller

Termisk

Sandholdig

+

+

+

+

+

 

Silt/leire

+

+

+

+

+

Jordvasking (bruk av

Sandholdig

+

+

+

+

o

+/o

ekstraksjonsmidler)

Silt/leire

Biologisk

Sandholdig

+

+

+

+

 

Silt/leire

o

o

= Rensbar

= Potensielt rensbar

– = Ikke rensbar pr. i dag

 

55 Praktiske tiltak på byggeplassen

I anleggsfasen må man iverksette en rekke praktiske tiltak for å sikre at forurensningen ikke spres som følge av byggingen, samt å sikre at anleggsarbeidere ikke blir utsatt for forurensningen.

Aktuelle praktiske tiltak er avhengig av vilkår fra bygningsmyndighetene og Arbeidstilsynet, og kan være:

– opplæring

– beredskap

– bruk av verneutstyr (ofte masker og hansker)

– avskjæring av rent overvann

– inngjerding av området

– tiltak som reduserer støvplage, f.eks. salting/fukting

– sikring av last, f.eks. bruk av tette lastekasser/containere

– pumping og rensing av forurenset vann fra byggegropen

– overvåking av ytre miljø

 

Overvåking av forurensning i grunnen

61 Generelt

Overvåking er aktuelt der det ikke er grunnlag for ytterligere undersøkelser, i tiltaksfasen eller etter at tiltak er gjennomført for å dokumentere effekten av tiltaket.

Overvåking kan være aktuelt når lokaliteten er kartlagt, men det er behov for å dokumentere at situasjonen er stabil, når det er usikkerhet knyttet til spredningsfare eller når det er grunn til å mistenke at forurensningssituasjonen vil endre seg over tid.

 

62 Overvåkingsprinsipper

I prinsippet kan overvåking utføres på to måter: ved direkte eller indirekte målinger. Direkte måling kan utføres ved prøvetaking og analyser på de stoffene man ønsker å overvåke. Målingene kan være av jord, i grunnvannet, i porevann eller poreluft eller i en nærliggende resipient. Måleresultatene kan analyseres ut fra biologiske parametre (toksisitet, nedbrytbarhet, akkumulering i planter eller organismer eller artssammensetning), fysiske eller kjemiske parametre. Indirekte målinger kan utføres insitu på visse tidspunkter for å bestemme f.eks. biologisk aktivitet i grunnen, grunnvannsstrømning, pH, ledningsevne, temperatur, redoksforhold, oksygen og turbiditet, se [724].

Riktig plassering, riktig antall overvåkingspunkter og riktig valg av parametre er en forutsetning for at et overvåkingsprogram skal virke etter hensikten. Hyppigheten av parameterinnsamling i overvåkingspunktene avhenger sterkt av lokale forhold.

Et overvåkingsprogram stoppes hvis kilden til forurensningen ikke lenger er til stede eller når de kriteriene en har satt opp på forhånd, er oppfylt.

 

Referanser

71 Utarbeidelse

Dette bladet er utarbeidet av Kim Rudolph-Lund og Hege Jonassen ved Norges Geotekniske Institutt. Saksbehandler har vært Anders Kirkhus. Redaksjonen ble avsluttet mai 2000.

 

72 Litteratur

721 SFT-veileder 99:01A Risikovurdering av forurenset grunn. Statens Forurensningstilsyn. Oslo, 1999

722 SFT-veileder 99:01B Risikovurdering av forurenset grunn: Eksempelstudier. Statens Forurensningstilsyn. Oslo, 1999

723 SFT-veileder 95:09 Håndtering av grunnforurensningssaker. Statens Forurensningstilsyn. Oslo, 1995

724 SFT-veileder 91:01 Veileder for miljøtekniske grunnundersøkelser. Statens Forurensningstilsyn. Oslo, 1991

725 Håndbok i disponering av forurensede masser. Statens Forurensningstilsyn. Oslo, 1994

726 Miljøsaneringsveileder. Økobygg og Norges Miljøvernforbund. Oslo, 1999

 

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Vår 2000 ISSN 2387-6328


Relevante anvisninger

Planlegging

241.010 Saksbehandling, ansvar og kontroll i byggesaker

Byggdetaljer

511.101 Byggegrunn og terreng 511.204 Enkle grunnundersøkelser for bygging av småhus 514.114 Løsning for lokal håndtering av overvann i bebygde områder 520.706 Sikring mot radon ved nybygging 521.011 Valg av fundamentering og konstruksjoner mot grunnen

Byggforvaltning

700.802 Miljøkartlegging og miljøsanering ved riving og ombygging

Relevante krav i byggteknisk forskrift

Vær obs på at anvisningen kan være utarbeidet i henhold til tidligere regelverk.

§ 9-3 Forurensning i grunnen

Endringshistorikk

Utgave Ver Tittel Dato
Vår 2000 1.0 Planlegging for bygging på forurenset grunn

Tilbaketrukket

Utgave
Vår 2000
Versjon
1.0
Tilbaktrukket
15.05.2024

Årsak

Miljødirektoratet har gode veiledere som dekker temaet for anvisningen og som er oppdaterte.