0 Generelt

Det er mange som gleder seg til å gjøre en innsats for å rydde opp!

01 Innhold

Dette bladet gir råd om forbedring av boligers uteområder i bygårder, lavblokker og høyhus fra ulike perioder. Typiske utfordringer for ulike tidsperioder er listet opp i tabell 12. Punktene 3, 4 og 5 drøfter hva som kan oppnås av bedre boligkvalitet. Mange av tiltakene kan være aktuelle for flere typer bebyggelse. Bladet omfatter ikke områder med eneboliger, kjedehus og rekkehus.

02 Målgruppe

Målgruppe er alle som ønsker å bidra til trygghetsskapende arbeid, bedre trivsel, utfoldelsesmuligheter og mer hensiktsmessige fysiske løsninger. Eksempler er arkitekter, andre planleggere, sentrale forvaltningsorganer som kommuner og boligbyggelag, boligselskaper, lokale beboergrupper og enkeltpersoner.

03 Begreper

– Gård, bygård. Bygning mot gate som er en del av etkvartal

– Bakbygning. Bygning inne i kvartalet

– Bakgård. Utearealet til en bygård

– Gårdsrom. Flere bakgårder som er slått sammen og som helt eller delvis utgjør et kvartal. Et gårdsrom kan bestå av fellesareal og mer private soner. I noen tilfeller er det omtalt som sammenslått gårdsrom for å unngå misforståelser.

– Fellesareal. Areal som er beregnet for alle beboerne i boligområdet, uavhengig av hvilken bygning/bolig de bor i.

– Private soner. Areal som fortrinnsvis kan brukes av beboere i enkeltboliger innenfor boligområdet. Vanligvis ligger de private sonene nær inngangene.

– Eiendom. Areal med tilhørende bygninger som går fram av skjøte og målebrev.

04 Henvisninger

Planløsning:

312.112  Atkomstveger med fartsdemping

312.130  Parkeringsplasser og garasjeanlegg

312.210  Lekearealer i boligområder

312.304  Felles og private utearealer

380.210  Gatetun. Del l og ll

Byggdetaljer:

517.521 Utendørs skjermer mot støy. Prinsipper og beregning

517.522 Utendørs skjermer mot støy. Utførelse og stedstilpasning

Byggforvaltning:

612.010 Stilarter i arkitekturen – hovedtrekk og eksempler. Del I og II

612.011 Stilarter i arkitekturen etter 1945. Del I og II

717.102  Utbedring av gårdsrom i bykvartaler. Planlegging

717.103  Utbedring av gårdsrom i bykvartaler. Eksempler

1 Boligmiljø

11 Generelt

Et bomiljø består av tre elementer [628]:

– Menneskene

Hver og en av oss har tanker og forventninger om hvordan det kan være der vi bor, selv om det ikke alltid blir uttrykt for andre. Allikevel påvirker disse tankene hvordan vi forholder oss til naboer i det daglige og på møter i bomiljøet.

– Spillereglene

Alle bomiljøer har sine formelle og uformelle spilleregler. De kan gjelde for hele området eller være utviklet i mindre grupper. Når en skal forbedre et bomiljø, er det viktig å være bevisst de ulike reglene som gjelder i miljøet, og hvordan de kan påvirke både planleggingsprosessen og resultatet.

– Omgivelsene

Uteområdene rundt og mellom boligene betyr mye for hvordan vi opplever og bruker det nære bomiljøet. Bladet beskriver tiltak for å forbedre uteområdene slik at folk kan trives bedre der de bor. Behovet for forbedring kan skyldes altfor nøktern kvalitet da området ble bygd, eller at planleggerne har manglet innsikt i folks boligbehov og hvordan de bruker omgivelsene. Samtidig kan både behov og befolkningssammensetning ha endret seg fra den gang området ble bygd.

12 Boligbehov

Tabell 12 gir en oversikt over de boligbehov som påvirkes av omgivelsene for:

– individet

– fellesskapet

– praktiske formål

2 Typiske trekk fra ulike perioder

21 Generelt

Uteområdene er en del av bomiljøet og betyr mye for hvordan vi lever og trives der vi bor. Når vi skal forbedre uteområdene, må vi ta hensyn hvem som bor, hvordan folk omgås og om vi ønsker at forbedringen skal bidra til at for eksempel flere er ute og bruker området, hver for seg eller sammen.

De boligområdene vi bor i nå, er planlagt og bygd i ulike tidsperioder. Det innebærer at uteområdenes egenskaper og størrelse er forskjellige, fra store, åpne områder til små og trange gårdsrom, med mange varianter i mellom.

For å gi innblikk i utfordringene ved forbedring av ulike typer uteområder i by, gir vi i pkt. 22 – 26 en kort presentasjon av det som kjennetegner boligområder fra slutten av forrige århundre og fram til i dag. Periodene går delvis over i hverandre og låner trekk fra hverandre.

22 Bakgårder i kvartalsbebyggelsen, 1850 – 1914

221 Generelt. På denne tiden ble tre og fire etasjes bygårder stort sett bygd i lukkete kvartaler der uteområdet var oppdelt i mindre bakgårder. Bakgårdene ble brukt til utedoer, søppel og klestørk og etter hvert også til parkering. De var atskilt fra hverandre med høye, tette gjerder uten port i mellom. Kontakt mellom naboer som bodde i forskjellige eiendommer, måtte skje på gata. I gata var det lite biler, og både barn og voksne brukte gata til lek og kontakt med andre.

222 Byfornyelse på 70-tallet var et resultat av nye tanker innen byplanlegging. De høye plankegjerdene mellom naboeiendommer ble revet, og man fikk åpne, grønne, felles gårdsrom, se fig. 222. Mange av disse gårdsrommene er blitt vakre, grønne hager med store trær som fikk vokse uforstyrret gjennom flere tiår. Til forskjell fra tidligere skal gårdsrommet nå dekke behov for lek og rekreasjon. Aktivitetene er som regel skjult fra gata, og fasadene er derfor som tidligere.

Fig. 222

Bakgårder i kvartalsbebyggelse ca. 1850 – 1914

Under byfornyelsen på 1970-tallet ble gjerder fjernet og bakgårdene omgjort til felles åpne rom for rekreasjon og sosialt samvær.

223 Erfaringer. Det er undersøkt hvordan beboerne opplever de sammenslåtte gårdsrommene. I alt syntes i underkant av 60 % av de spurte at det var blitt mye triveligere, 30 % litt triveligere, drøye 10 % at det ikke spilte noen rolle eller var blitt mindre trivelig enn før, se [630].

224 Forbedring. Ved forbedring av uteområder, også i andre typer boligområder, kan det være mye å lære ved å se hva en har fått til i sammenslåtte gårdsrom, se Byggforvaltning 717.102 og 717.103.

Utfordringer i forbedringsarbeidet for bygårder, bygd i perioden 1850 – 1914:

– Hvordan oppnå bedre sikkerhet og trygghet? (pkt. 31)

– Hvordan få tilbake de opprinnelige grønne forhagene? (pkt. 32)

– Hvordan balansere ulike aldersgruppers behov for lek, utfoldelse og ro på et begrenset areal? (pkt. 41)

– Hvordan få til et sammenslått gårdsrom med koordinert felles planlegging og opparbeiding? (pkt. 42)

– Hvordan få plass til mange praktiske formål på begrenset areal? (pkt. 51)

– På hvilken måte kan en legge til rette for både soner for fellesskap og soner for avgrensete grupper i slike områder? (pkt. 43)

– Hvordan få til enkelt vedlikehold? (pkt. 53)

– Hvordan få til et felles system for drift og vedlikehold for alle eiendommene i et kvartal? (pkt. 53)

23 Parkanlegg mellom lavblokker, 1920 – 35

Bebyggelsen ble oppført i «hagebystil» med avgrensete gårdsrom med parkanlegg. Mange av disse gårdsrommene er planlagt og bygd som sammenslåtte gårdsrom. I den klassisistiske perioden, fra 1920 – 1930, ble utformingen enklere og gårdsrommene åpnere. Forhagene mellom huset og fortauet er et viktig kjennetegn fra denne perioden.

Utfordringer i forbedringsarbeidet for parkanlegg mellom lavblokker bygd i perioden 1920 – 1935:

– Hvordan opprettholde uteområdene som bilfrie soner? (pkt. 511)

– Hvordan få tilbake de opprinnelige grønne forhagene? (pkt. 32)

– Hvordan tilbakeføre parkanleggene til opprinnelig stil med trær, busker og blomster? (pkt. 32)

– Hvordan klare å balansere ulike aldersgruppers behov for lek, utfoldelse og ro på begrenset areal? (pkt. 41)

– På hvilken måte kan en legge til rette for både soner for fellesskap og soner for avgrensete grupper i slike områder? (pkt. 43)

– Hvordan er det mulig å skaffe tilstrekkelig antall parkeringsplasser, uten å rasere verdifullt grøntanlegg? (pkt. 51)

24 Lys, luft og grønt på dagsorden, 1940 – 1960

Funksjonalismen representerte et nytt syn på sammenhengen mellom bolig og utearealer. Nå var idealet mest mulig lys, luft og grønt. De intime utearealene ble erstattet av store plener med offentlig preg. Blokkene lå ikke lenger i kvartaler, men fritt i det grønne.

Etter hvert ble den urørte naturen forbilde, og det ble lagt stor vekt på å bevare terreng, vegetasjon og naturlige bekkefar. Det var lav grad av utnytting, og mange enkle blokkområder har i dag store ressurser og muligheter i sjenerøse parkliknende omgivelser. Privatbilismen var ikke omfattende før 1960.

Utfordringer i forbedringsarbeidet for uteanlegg for bebyggelse som er bygd i perioden 1940 – 1960:

– På hvilken måte kan man aktivisere monotone plenområder? (pkt. 32)

– Hvordan balansere ulike aldersgruppers behov for lek, utfoldelse og ro på et begrenset areal? (pkt. 41)

– På hvilken måte kan en bruke innpassing av nye funksjoner og vegetasjon til å skape mer liv og variasjon i områdene? (pkt. 41)

– Hvordan er det mulig å skaffe tilstrekkelig antall parkeringsplasser, uten å rasere verdifullt grøntanlegg? (pkt. 51)

– Hvordan få plass til mange praktiske formål på begrenset areal? (pkt. 51)

25 Industripreg, 1960 – 1978

Krav om høyere utnyttelse og effektivitet førte til skjematiske områder, med artsfattig vegetasjon, åpne plener og sparsomt med treplantninger. Det var stort sett bygging på jomfruelig terreng og lite bygging i byene. Bygningenes utforming var ofte monoton og nøktern, på samme måte som de grønne områdene, se fig. 25 a, b, og c. Etter 1960 er det vanligvis sørget for tilstrekkelig antall parkeringsplasser.

Utfordringer i forbedringsarbeidet for uteanlegg for bebyggelse som er bygd i perioden 1960 – 1978:

– På hvilken måte kan en bruke innpassing av nye funksjoner og vegetasjon til å skape mer liv og variasjon i områdene? (pkt. 32)

– På hvilken måte kan en legge til rette for opplevelser og utfoldelsesmuligheter ved å aktivisere grønne arealer? (pkt. 32)

– På hvilken måte kan man aktivisere monotone plenområder? (pkt. 32)

– Hvordan kan man skape bedre og mer praktiske inngangspartier? (pkt. 33)

– På hvilken måte kan en legge til rette for både soner for fellesskap og soner for avgrensete grupper i slike områder? (pkt. 43)

– Hvordan kan man bedre tilgjengelighet for funksjonshemmete? (pkt. 52)

Fig. 25 a

Monoton bebyggelse med lite gjennomtenkte uteområder preger mange boligområder fra 1960- og 70-tallet.

Fig. 25 b og c

Aktivisering av monotone arealer

b. Mange blokkområder har store og lite interessante grønne områder, av fagfolk kalt «grønne ørkener». Her er det plantet inn grupper med trær for å skape oaser og avveksling i det åpne monotone miljøet.

c. Tretten år seinere er stedet ikke til å kjenne igjen.

26 Tettere lavblokkbebyggelse etter 1978

På slutten av 70-tallet ble nye ideer introdusert i planleggingen. Blokkbebyggelsen ble bilfri, og bygninger plassert langs gangstrøk. I dag oppfatter vi bebyggelsen som variert og tiltalende, men enkelte områder med frittliggende blokker kan virke noe åpne og savner lukkete rom. Tettheten er høyere enn tidligere, og uteområdene med lav bebyggelse blir ofte overbelastet. Andre har lukkete rom som fungerer som resonanskasser ved for eksempel mye lek fra barn.

Utfordringer i forbedringsarbeidet for uteanlegg for bebyggelse som er bygd etter 1978:

– Hvordan kan man skape stillhet i overbefolkete og støyende omgivelser? (pkt. 31)

– Hvordan opprettholde uteområdene som bilfrie soner? (pkt. 511)

– Hvordan kan en beholde områder med naturmark som ungene kan få utforske på egen hånd? (pkt. 32)

– Hvordan klare å balansere ulike aldersgruppers behov for lek, utfoldelse og ro på begrenset areal? (pkt. 41)

– På hvilken måte kan en legge til rette for opplevelser og utfoldelsesmuligheter ved å aktivisere grønne arealer? (pkt. 32)

3 Tiltak for den enkelte

31 Trygghet, helse, sikkerhet, komfort

311 Generelt. Trygghet er avhengig av hvem som bor i nabolaget. Den er også avhengig av eieform; om det er et stort eller lite borettslag, et sameie eller om det er utleieboliger. Følelse av trygghet er en grunnleggende forutsetning for at et uteområde skal bli brukt. Trygghet er noe annet og mer enn sikkerhet mot ulykker. Barn føler trygghet når de ikke behøver å passe seg for biler, når de føler at de har oversikt over de omgivelsene de befinner seg i og når de er i nærheten av voksne som de kjenner. Også for voksne henger trygghetsfølelsen sammen med at man klarer å skape en situasjon utendørs som er oversiktlig og hvor det er naturlig å treffe andre mennesker.

312 Adgang og porttelefon. Sentrumsbebyggelsen er i hovedsak bygårder bygd i kvartaler. Ukjente personer i det indre gårdsrommet kan skape usikkerhet og frykt. Mange vil forbeholde gårdsrommene for beboerne, og ønsker derfor porttelefon og stengte porter mot gata. Det er viktig at alle portene i et helt kvartal kan låses. Det gjelder både der det er sammenslåtte gårdsrom og der de fremdeles er oppdelt i bakgårder.

Man bør sikre seg en garanti for service og vedlikehold av porttelefonene over et lengre tidsrom, slik at man ikke må skifte hele anlegget første gang det trenger reparasjon.

313 Belysning. Uteområdene må ha belysning slik at det blir trygt å være ute etter at det er mørkt. Det fins spesiallamper hvor sterkt lys tennes når noen beveger seg i nærheten, og det kan være et virkemiddel for å få vekk uønskete personer. Lys i vinduene og fratrukne gardiner i første etasje bidrar til trygghet.

314 Utendørs støy. Der uteområder er i bruk av mange aktive personer, kan høyt lydnivå bli til plage både utendørs og inne. Det kan være nødvendig å holde vinduer lukket også på varme dager på grunn av støyen, noe som kan oppleves som urimelig og gi grobunn for nabokonflikter. Problemet møter vi særlig der det er høy utnyttelse, mange beboere, begrenset plass og overveiende harde flater som reflekterer lyden. Det er ofte ønskelig samtidig å redusere trafikkstøyen, og all støydemping bør vurderes under ett.

315 Skjermer og absorbenter. Støyen kan reduseres med støyskjermer etter samme prinsipp som brukes mot vegtrafikkstøy. Demping kan gjøres med absorbenter av 50 mm mineralullmatter, og som er dekket av spaltepanel eller perforert stålplate. Skjermene eller absorbentene anbringes der de gir effekt, og der det er praktisk og estetisk hensiktsmessig. Egnet plassering for støyabsorbenter kan være under balkonger og altanganger. Absorbenter kan monteres mot tette partier på yttervegger.

Det er viktig at støyskjermene ikke virker som et fremmedelement i bebyggelsen, men blir godt innpasset, gjerne ved å kombineres med andre bruksformål. De kan fungere som levegger eller gjerder som avgrenser rom ved sittegrupper eller lekeplasser. Skjermer kombinert med vegetasjon kan gi en tiltalende helhet, jf. pkt. 316. Se for øvrig Byggdetaljer 517.551 Skjermvegger for uteplasser.

316 Vegetasjon vil i seg selv absorbere og dempe støy. Godt egnet er gran, furu og andre vintergrønne planteslag. Klatrende planter som dekker en gavl, kan gi god absorpsjon om sommeren. Det kan ta tid å få klatreplanten etablert slik at den får effekt. Kombinasjon av vegetasjon og støyskjermer har flere fordeler. Vegetasjonen kan skjule skjermene, dempe virkningen av høyden og gjøre uteområdene vakrere. Det kan være en god kombinasjon med planting foran støyskjermer, både visuelt og for å bedre støydempingen. For å gi arealer vesentlig skjerming mot støy fra andre arealer, kreves imidlertid brede belter med vegetasjon. Se Byggdetaljer 517.521 og 517.522.

32 Innholdsrikhet

321 Sammenhengen mellom bygninger og uteområder. Selv om det ikke er så iøynefallende, har arkitekturen for hver periode gitt sitt karakteristiske stilpreg på utformingen av uteanlegg. Det henger sammen med boligpolitisk ideologi, grad av utnytting, størrelsen på grønne områder, geometri for anlegget, bruk av rette akser eller uregelmessige former som spiller sammen med bygningene. Dette understrekes av valg av plantemateriale, klipte eller naturlige trær og busker, og opplegg for skjøtsel, se fig. 25 b og c. Mange hensyn taler for å beholde det opprinnelige preget, eller tilbakeføre anlegget til hva det var, der det er blitt endret av garasjer eller uthus osv. Ønsket om nye funksjoner kan stå i motsetning til ønsket om å beholde det opprinnelige. Det er viktig å finne en balanse mellom nye behov og eldre stil.

322 Grønnere forhager i byen. Mange steder er de opprinnelige grønne forhagene blitt asfaltert, og de ligger som ubrukt areal ved siden av et asfaltert fortau. Asfalten kan fjernes og grønne forhager dyrkes opp. Det fins gode forbilder i eksisterende forhager, men ofte kan det også være på sin plass å skape noe helt nytt.

323 Aktivisere grønne ørkener i drabantby. Skjematiske boligområder fra 1930 til 1970 kan gjøres mer mangfoldige. Ofte fins det godt med plass. Det bør gjøres uten konflikt med bebyggelsens karakter. Det første man kan vurdere, er overordnet planting med grupper av trær og busker. Det kan dele opp boligområder og skape mindre utendørs rom. De kan aktiviseres med parsellhager, sittegrupper, lekeplasser og halvt private inngangssoner for en oppgang.

Grøntanlegg kan berikes med blomstrende busker og frukttrær, bærbusker, mindre vannbassenger, kunstige gjengrodde bekker eller «plantegrøfter» og vann i bevegelse. Se Byggdetaljer 517.708 Vann i grøntanlegg.

Noen ønsker fremdeles å parkere i gårdsrom eller på uteområder utenfor parkeringsplasser. Det kan ødelegge oppholdsmulighetene og gjør uteområder mindre brukbare. Det kan også bli konflikter mellom lek og hensynet til parkerte biler. Eierforhold kan forklare forskjellige holdninger til parkering i gårdsrom.

33 Tilhørighet

Inngangspartiene kan ha mange funksjoner som fremmer fellesskapet. Enkle løsninger kan bygges om slik at de blir mer funksjonelle og trivelige. Det bør være bod til barnevogner og stativer til sykler. Søppelkasser kan skjules bak et tett gjerde.

Det bør være et overbygg over inngangen og sittegrupper, med en markering av hva som er oppgangens territorium. Prydanlegg med blomster, blomstrende busker og grønne trær, mindre vanndammer og andre vannspeil kan knyttes til inngangspartiet. Barn liker å være i nærheten av voksne, midt i begivenhetenes sentrum. Inngangspartier og gangveger er populære lekeplasser. Dette bør utnyttes i planleggingen, slik at både (småbarns-) lekeplasser og oppholdsplasser for voksne lokaliseres der det allerede skjer noe, nemlig i nærheten av inngangspartiene. Figur 33 a og b viser eksempel på utbedring av inngangspartier.

Fig. 33 a og b

Forbedring av inngangsparti 

a. Lavblokk med i utgangspunktet kjedelige inngangspartier Landskapsarkitektene Bjørbekk og Lindheim foreslo planting av lave trær, nytt belegg og større grøntareal med trivelige sittegrupper ved inngangene.

b. Situasjonen etter utbedring

4 Tiltak for fellesskapet

41 Utfoldelse for alle aldersgrupper

Et gårdsrom eller uteareal kan ha mange brukergrupper som skal utfolde seg på begrenset plass, i tillegg kan de ha motstridende behov. Noen voksne ønsker stillhet og velstelte blomsterbed, plener og prydbusker. Barn kan ha behov for å trene kroppen i vilter og urolig lek. Det kan være konflikt mellom ulike aldersgrupper av barn og ungdommer. Fotball krever plass og kan fortrenge dem som vil gjøre noe annet enn å sparke ball.

Figur 41 viser eksempel på gårdsrom der det er tatt hensyn til ulike typer aktivitet.

Fig. 41

Hensyn til ulike aldersgrupper og aktiviteter

Eksempel på en enkel og god løsning, og et gårdsrom som er mye brukt. I dette kvartalet fins en tomt som er brukt til barnehage. Den gir plass til livlige og støyende aktiviteter for kvartalets barn på ettermiddagen. Dermed kan oppholdsplassene brukes til roligere aktiviteter. Hver av de opprinnelige bakgårdene har plass til sittegrupper, søppelkasser, sykkelparkering og klestørk. Det er plener og mange grønne planter rundt sittegruppene. Gårdsrommet ble forbedret da høye tette gjerder ble erstattet av lave åpne stakitter med porter til naboens bakgård. Hele kvartalet er bundet sammen på en ryddig måte med en hellelagt rett sti som forbinder bakgårdene.

42 Felles planlegging

En bør søke å få til felles planlegging og opparbeiding både i et bykvartal og uteområder ellers. Det er ofte store forskjeller på hva enkelteiendommene tilfører fellesskapet. Det kan være forskjeller i areal, solbelysning, vegetasjon, eller gjennomgangstrafikk, trafikkstøy og luktplager. Ingen skal være utestengt fra solkroken verken formiddag eller ettermiddag.

Gårdene eller boligområdene kan ha forskjellig beboersammensetning og eierforhold, med ulik interesse for vedlikehold og rydding. Problem oppstår når folk ikke vil samarbeide og dele godene på tvers av eiendomsgrenser. Dersom konflikter ikke blir løst i planleggingsfasen, kan utformingen av utearealene føre konfliktene videre. Figur 42 viser eksempel på nybygd kvartal som kan være et forbilde for å redusere konflikter.

Fig. 42

Utearealet kan redusere konflikter.

Kvartalet er nybygd og kan tjene som forbilde på en løsning som kan bidra til å redusere konflikter. Det fins private soner utenfor stuene i første etasje, en gangsti som skiller privat fra offentlig og et relativt stort parkareal i midten. Standarden på opparbeidelsen er høy. Dessuten fins egen barnehage som gir plass for livlige aktiviteter utenom åpningstiden.

43 Private og felles soner

Halvprivate soner i blokkområder kan ligge i tilknytning til inngangene. Det kan være en fordel både med sitteplasser og lekeplasser som henvender seg til alle i området og sitteplasser beregnet på en oppgang. Slike sittegrupper kan gi overganger mellom det halvoffentlige og det mer private, noe som gjør det lettere både for barn og voksne å bli med i fellesskapet.

I bygårder markerer eiendomsgrensene de opprinnelige bakgårdene. Mange betrakter disse grensene som de egentlige, og det gamle eiendomsmønsteret blir enkelte steder fremdeles oppfattet som det som gjelder. I sammenslåtte gårdsrom må ofte fellesarealene plasseres på tvers av de opprinnelige grensene.

Figur 43 viser prinsipp for soneinndeling i utearealene til et boligblokkområde.

Fig. 43

Private og felles soner

Planleggere må være klar over den vekslende «graden av privathet» i boligområder. Samlevegen i bakgrunnen har offentlig karakter og er for alle. Inngangspartiene kan kalles halvprivate, og her er det ventet at en fremmed har «lovlig ærend». På den siden av blokkene som vender vekk fra inngangene, finner vi de mest private uteområdene, og her er det vanlig at en fremmed er i selskap med de som bor i blokka.

Eksempel etter Bjørneboe 1983, etter idé fra Kirstein 1977

44 Skjerming mot innkikk

441 Generelt. Leiligheter gjøres tilgjengelige for rullestol ved å legge første etasjes golv i nivå med terrenget utenfor, og etasjen blir tilgjengelig uten heis.

Ulempen er innkikk i boligen. Problemet med innkikk forsterkes der utnyttelsen er høy og det er lite plass utendørs. Folk kan da bli nødt til å gå kloss opp i vinduer til første etasje. Holdningen til innkikk varierer med rommenes funksjon, personenes alder og kulturell bakgrunn. Mange velger å skjerme seg med gardiner og forheng. Det fører til lite dagslys og utsyn fra leiligheten.

442 Skjerming ute. Problemet er ikke enkelt å løse. Det kan gjøres tiltak delvis inne og delvis utendørs. Sammen med berørte beboere bør planleggeren ta en befaring og vurdere mulighetene for å hindre innkikk med hekker og tette gjerder, eventuelt i kombinasjon. Hekker og gjerder vil bestemme hvor folk går og hvor nær de kommer vinduene. Samtidig begrenser høyden på hekken siktlinjene fra de forbipasserende. Dersom stengslet er over 1,60 m, vil de fleste bli hindret i å se inn. Se fig. 442.

Fig. 442

Skjerming mot innsyn

Forslag til tiltak som kan redusere innsyn i leilighetene i første etasje. To hekker i forskjellig høyde kan skjerme leilighetene, den ytterste er 1,80 m høy og hindrer innkikk, mens en lavere hekk skjermer rommene i første etasje uten å ta dagslys.

443 Skjerming inne. Inne i leilighetene går det an å montere matt glass på det nederste partiet av vinduene eller henge opp gardiner som skjermer nederste del av vinduet. Det går an å skifte ut vanlige vinduer med høytsittende med underkant 1,60 m over terreng. Man må ta hensyn til at dette kan virke inn på det arkitektoniske uttrykket.

5 Tiltak for praktiske formål

51 Formål

511 Parkering. I forbindelse med disponering av uteplasser er mangel på parkeringsplasser et problem. Det er særlig aktuelt i områder fra før 1960, men kan også registreres i nyere områder. Tilstrekkelig antall parkeringsplasser blir oppfattet som et grunnleggende behov. Den mest arealkrevende løsningen er faste plasser til hver leilighet. Det kan medføre at lekeplasser og grøntanlegg blir asfaltert. Det fins to muligheter for arealsparing. Det kan legges opp til sambruk, der man utnytter at alle biler faktisk ikke er parkert samtidig, og folk får lete etter ledig plass. Man kan også akseptere lenger gangavstand mellom bil og inngang. Den bør maksimalt være ca. 100 m. Blir avstanden lenger, viser erfaringer at enkelte vil parkere på gangveger og liknende. For gjesteparkering kan man akseptere noe lengre gangavstand. Parkeringsplassen bør plasseres lett synlig ved innkjøringen til blokkområdet. Man kan holde grønne områder fri for biler med halvt nedgravd stor stein. I byområder kan det være riktig å bruke mer urbane virkemidler så som pullerter eller bøyler.

512 Praktiske funksjoner. Uteområder skal tjene praktiske formål; plass til barnevogner, sykler, mindre reparasjoner, håndtering av søppel, tørking av tøy og teppebanking. Dersom det ikke er godt tilrettelagt for praktiske formål, vil de kreve areal og fortrenge andre formål. Se fig. 512 a og b.

Fig. 512 a og b

Samling av praktiske funksjoner

a. På Jessenløkken i Oslo ble det nybygd et storgårdskvartal i 20-årene. De praktiske funksjonene ble samlet i ett hjørne av kvartalet. De er samlet i et lavt bygg i det vestlige hjørnet som rommer transformator, tørkeplasser, sykkelparkering og søppelskur. Resten av gårdsrommet er «grønn park» til opphold og lek. Det er plantet bjørk som gir skygge om sommeren og som ikke stenger for vintersola.

b. Plan med standpunkt for fig. 512 a

52 Tilgjengelighet

Så langt det er mulig, bør opparbeiding av uterommet ta hensyn til at rullestolsbrukere og andre bevegelseshemmede skal kunne ta del i fellesskapet i uteareal og gårdsrom. I eldre bygårder ligger gjerne første etasje en halv etasje opp fra bakken, og en tilstrekkelige lang rampe vil bli minst 18,5 m lang. Mekaniske løfteanordninger – løfteplater eller enkle heiser – kan være eneste funksjonelle løsning.

Nyere blokkområder kan ha første etasje i nivå med utearealet, og har ofte heis. Det må være fast dekke på oppholdsplasser og stier. En viktig forutsetning er at det er mulig å komme fram på gangveger som har stigning mindre enn 1 : 12, og at det fins hvilereposer, se for øvrig Planløsning 323.101 Inngangsparti og 324.506 Trappeheiser og løfteplattformer.

53 Enkelt vedlikehold og drift

Skal uteområdene være trivelige, må renhold, skjøtsel av planter og vedlikehold av bygninger være godt. Der det er stor slitasje fra mange barn og voksne, bør man velge robust utførelse av høy kvalitet, se fig. 53 a og b. Dersom det må velges billigere utførelse og kvaliteten ikke blir god nok i forhold til slitasjen, kan man kompensere med organiserte dugnader og ryddepatruljer der barna deltar.

Planløsningen og kvaliteten av uteområdene spiller stor rolle for hvor mye som må gjøres av vedlikehold og opprydding. Det blir gjerne mindre hærverk og mindre forsøpling der standarden er høy.

Fig. 53 a og b

Forbedringsløsning med kvalitet som tåler slitasje

a. Gårdsrom som var opparbeidet til for lav standard i forhold til behov og slitasje. Gresset er helt nedslitt, og asfalt og søppelkasser dominerer miljøet.

b. Samme gårdsrommet etter en senere opparbeiding til bedre standard, med beplantning, grønne trær, gjerder rundt de utsatte gressflatene og gangsti.

54 Økologi

De økologiske tankene legger vekt på samspill og sirkulasjon som de bærende prinsipper i naturen. Emnet er stort og omfattende og er behandlet i det innholdsrike heftet Økologi i gårdsrom [631].

For bygårder og blokkområder kan byøkologiens prinsipper gjøre hverdagen rikere for de som bor der, og bidra til å redusere belastningen på omverdenen.

Økologisk planlegging kan skape et variert naturinnhold med rik og variert vegetasjon, synliggjøre naturens kretsløp og sammenhenger, minimalisere områdenes ressursbruk og miljøbelastninger. Praktisk kan dette bety økt kildesortering, hjemmekompostering m.m. Slike funksjoner krever plass. Se under pkt. 512 om praktiske formål hvordan de kan samles.

55 Tilpasningsdyktighet og fleksibilitet

Uteområder må planlegges for framtiden. Folks bruk av uteområder forandrer seg over tid, og det bør legges til rette for framtidig ukjente behov, så langt det er mulig. De store nakne plenene fra etterkrigstiden kan bli mer innholdsrike og avvekslende for beboerne.

I forbindelse med fornyelsen av bygårder må det legges til rette for sammenslåing av nabobakgårder, selv om ikke alle i første omgang blir slått sammen og opparbeidet under ett. Man bør utarbeide én samlet plan for hele kvartalet for å gjøre dette enklest mulig. Dersom samlet plan mangler, kan det bli nødvendig å forandre på det som er opparbeidet underveis.

6 Referanser

61 Utarbeidelse

Bladet er utarbeidet av Jens Bjørneboe. Saksbehandler har vært Tom Gyran. Redaksjonen ble avsluttet i juni 1998.

62 Litteratur

621 Hageselskapet, Husbanken og Norges Byggforskningsinstitutt. Kompendium til kurset Gode boligområder. Oslo, 1997

622 Halvorsen Thorén, A. K. Bedre utearealer og trafikkløsninger, Bolig og miljøfornyelse. HB – 3055. Husbanken. Oslo, 1995

623 Søholt, Susanne og Bjørneboe, Jens. Bedre gårdsrom. Norges Byggforskningsinstitutt. Prosjektrapport 219. Oslo, 1997

624 Bjørneboe, Jens (red). Utearealer i tett småhusbebyggelse. Norges byggforskningsinstitutt, Rapport 87. Oslo, 1983

625 Dyring, Geelmuyden og Lande Olsen. Naturmark i bystrøk. Oslo,1987

626 Bjørneboe, Jens (red). Gode utearealer i tettbygde strøk, Veileder i planlegging og forbedring T-812. Miljøverndepartementet. Oslo, 1991

627 nbbl. Dyrking og grønt i boligområder. Håndbok for beboere og borettslag. Oslo,1993

628 Ås, Dagfinn. Ordet er miljø. Norges byggforskningsinstitutt, Småskrift. Oslo, 1979

629 Bjørneboe, Jens. Byggeskikk og arkitektur. Bolig og miljøfornyelsen, HB - 3058, Husbanken. Oslo, 1995

630 Søholt, Susanne. Gårdsrom som en del av byfornyelsen. Norges byggforskningsinstitutt, Prosjektrapport 136. Oslo, 1993

631 Bolig- og eiendomsetaten i Oslo kommune. Økologi i gårdsrom – Et idé- og veiledningshefte. Oslo, 1977

632 Kirstein, Torben. Halv privat og halv offentlig. Statens byggeforskningsinstitut, Særtryk 268. København, 1977

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.