Fig. 42

Støyskjerm av resirkulert PVC. Illustrasjon: SINTEF Byggforsk

Fig. 43 b

Støyskjerm av betongelementer med relieff. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 53 b

Bygjerde som støyskjerm tilpasset bebyggelsen i bygate. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 42

Skisse av en støyskjerm som gir refleksjon til en mottaker på motsatt side av vegen

Fig. 54 b

Eksempel på beplantning for å gi støyskjermen et mykere uttrykk. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 71 a

Eksempel på støyskjermet inngangsparti til bolig

Fig. 521 b

Tette gjerder, samt støyskjermer mot vei, er søknadspliktige.

Fig. 53

Sykkelvei med fortau langs en hovedvei (bak støyskjermen)

Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 23 a

Støykilde lavt i terreng kombinert med støyskjerm for å skjerme bygningen mot støy

Fig. 23 b

Bygning lavt i terrenget kombinert med jordvoll og støyskjerm for å skjerme bygningen mot støy

Fig. 01

Veiskjæring hvor en forholdsvis stor høydeforskjell mellom vei og tilstøtende terreng tas opp ved en støttemur i naturstein kombinert med bevokst skråning og støyskjerm på toppen. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 472

Soner som er skjermet mot støy

Innenfor skravert område og i forlengelsen av denne «skyggesonen» regnes støyen som skjermet enten pga. bakkeabsorpsjon (a og b) eller pga. støyskjerm (c). Høyfrekvensområdet dempes relativt sett mest, og støyen får dermed basslydinnhold. Spekterkorreksjonen gjelder ikke selve lydnivået fra kilden, som reduseres bak skjerm, og som minsker med økende avstand fra kilden.

Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 412

Anbefalt plassering av skrue eller spiker i tømmermannskledning

Fig. 416 a

Treskjermer med glassfelt mellom gangvei og boligbebyggelse. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 416 b

Treskjerm med glassfelt mellom vei og bygninger. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 43 a

Skjerm av betongelementer med stolpefundamentering. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 43 c

Lave betongelementer spesielt tilpasset jernbanestøy med lydabsorbent. Illustrasjon: SINTEF Byggforsk

Fig. 44 a

Skjerm av naturstein. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 44 b

Skjerm av tørrmurt granitt. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 45 a

Transparent skjerm av 10 mm herdet glass montert til stålsøyler. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig 45 b

Glasskjerm med vertikale inngraverte striper. Illustrasjon: SINTEF Byggforsk

Fig. 462 a

Jordvoll kombinert med lav skjerm
Illustrasjon: SINTEF Byggforsk

Fig. 462 b

Jordvoll kombinert med naturstein eller støttemur
Illustrasjon: SINTEF Byggforsk

Fig. 52 a

Lange, sammenhengende skjermer som gir "korridoreffekt". Illustrasjon: SINTEF Byggforsk

Fig. 52 b

Vekslinger i linjeføring både vertikalt og horisontalt, som reduserer korridoreffekten. Her med kraftige nisjer med beplantning. Illustrasjon: SINTEF Byggforsk

Fig. 52 c

Høy skjerm med vekslinger i linjeføring, glass i øvre parti og bruk av vegetasjon for å redusere skjermens dominans. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 53 a

Høy nærmiljøskjerm med ulike materialer og vegetasjon for bedre tilpassing. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 53 c

Lokal skjerm tilpasset bebyggelse med vinterhage og skjermvegger Foto: Statens vegvesen [621]

Fig. 53 d

Nærmiljøskjerm med samme type teglstein i skjerm og bakenforliggende bebyggelse. Foto: Statens vegvesen [622]

Fig. 53 e

Lokal skjerm i glass. Materialvalg er i kontrast til eksisterende bebyggelse og sikrer lys og sikt. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 54 a

Demping av skjermens dominerende virkning med beplantning.
Illustrasjon: SINTEF Byggforsk

Fig. 031 a – c

Lydrefleksjon fra flate

a.Speilende refleksjon, s = 0

b.Spredt refleksjon, s = 1

c.Blandet speilt og spredt refleksjon

Fig. 213 a og b

Eksempel på oppbygning av diffusorer

a.endimensjonal oppbygning

b.todimensjonal oppbygning

Fig. 311 a og b

Lydspredning fra krumme flater

a.Konveks flate

b.Konkav flate med fokusering der refleksjonene krysser hverandre

Fig. 312

Lydspredende skulpturer langs veggen i Grosser Musikvereinsaal, Wien. Foto: J.H. Rindel

Fig. 314

Snitt i en flate med vekslende absorberende og reflekterende materiale

Fig. 321

To perioder av en MLS-diffusor med 15 enheter i hver periode.

Fig. 322

Utsnitt av en QRD-diffusor med lameller og 17 enheter i hver periode

Fig. 323

Utsnitt av en PRD-diffusor uten lameller og med 12 enheter i hver periode

Fig. 324

Fraktal diffusor med to nivåer. Begge nivåene er bygd opp som en QRD-diffusor med 7 enheter.

Fig. 325 a og b

Bølgeformede diffusorer

a.Enkeltdiffusor optimert for vinkelrett innfallende lyd [629]

b.Periodisk diffusor interpolert over en QRD-diffusor