Byggforskserien

Byggforskserien er utviklet av
SINTEF | ISSN 2387-6328

Logg inn

Avgrens søket

Kilder:

10781
1565
5621
2367
558

Drager på undersiden av en bro klargjort for montering av forskaling for utstøping med ny mørtel. Meislet, fjernet betong og rengjort armering med påført korrosjonsbeskyttelse. Foto: Stærk & Co AS


720.423
Fig. 362 a

Fig. 362 a

Fjerning av betong på oversiden av et betongdekke med elektrisk meiselmaskin. Foto: Stærk & Co AS

 


720.423
Fig. 362 b

Fig. 362 b

Ferdig meislet betongoverflate på oversiden av et parkeringsdekke etter oppmerking. Skader/meislingsareal er merket med rød og grønn tusj. Foto: Stærk & Co AS

 


720.423
Fig. 363

Fig. 363

Selektiv vannmeisling på kaidrager. Foto: Stærk & Co AS

 


720.423
Fig. 37

Fig. 37

Utforming av sårkanter ved fjerning av betong


720.423
Fig. 38

Fig. 38

Piper (små kratere) etter vannmeisling. Denne overflaten har piper som utgjør mer enn 5 % av overflatearealet. Foto: Stærk & Co AS


720.423
Fig. 413 a

Fig. 413 a

Blottlagt armering i underkant av drager etter vannmeisling, men før rengjøring av armeringen. Overflaterust på armeringen. Foto: Stærk & Co AS

 


720.423
Fig. 413 b

Fig. 413 b

Rengjort glattarmering med sandblåsing til rengjøringsgrad Sa 2. Foto: Stærk & Co AS


720.423
Fig. 442

Fig. 442

Påføring av korrosjonsbeskyttelse med pensel. Foto: Mapei AS

 


720.423
Fig. 63

Fig. 63

Påføring av heftbro. Foto: Mapei AS


720.423
Fig. 71 a

Fig. 71 a

Eksempel på reetablering av bordforskalingsstruktur ved håndmørtling. Foto: Protector AS

 


720.423
Fig. 71 b

Fig. 71 b

Ferdig sprøytet overflate ved tørrsprøyting på undersiden av kaidekke. Foto: Stærk & Co AS


720.423
Fig. 73

Fig. 73

Håndmørtling med mørtelskje. Foto: Mapei AS


720.423

Behandlingsfelt med etablert armeringskontinuitet og påsprøytet fibermasse. Foto: Stærk & Co AS


720.431
Fig. 225 a

Fig. 225 a

Prinsipp for elektrokjemisk realkalisering av karbonatisert betong

Prosessen ved realkalisering

 


720.431
Fig. 225 b

Fig. 225 b

Prinsipp for elektrokjemisk realkalisering av karbonatisert betong

Resultatet etter gjennomført realkalisering


720.431
Fig. 234 a

Fig. 234 a

Prinsipp for elektrokjemisk kloriduttrekk

Prosessen ved kloriduttrekk

 


720.431
Fig. 234 b

Fig. 234 b

Prinsipp for elektrokjemisk kloriduttrekk

Resultatet etter gjennomført kloriduttrekk


720.431
Fig. 325

Fig. 325

Slemming av riss. Foto: Smørholm AS

 


720.431
Fig. 33

Fig. 33

Kontroll armeringskontinuitet


720.431
Fig. 34

Fig. 34

Etablering av armeringskontinuitet. Foto: Stærk & Co AS

 


720.431
Fig. 41 a

Fig. 41 a

Sammenkobling elektrodenett. Foto: Millab Consult AS

 


720.431
Fig. 41 b

Fig. 41 b

Behandlingsfelt med påsprøytet fibermasse. Foto: Stærk & Co AS

 


720.431
Fig. 42

Fig. 42

Behandlingsfelt for søyle. Foto: Stærk & Co AS

 


720.431
Fig. 431

Fig. 431

Påføring av fibermasse. Foto: Smørholm AS

 


720.431
Fig. 45

Fig. 45

Likeretter. Foto: Millab Consult AS

 


720.431
Fig. 611 a

Fig. 611 a

Plassering kjerneborprøve inn i ukarbonatisert betong

 


720.431
Fig. 611 b

Fig. 611 b

Splittet borkjerne som er påført fenolftaleinløsning. Rødfiolett farge indikerer ukarbonatisert betong. Foto: Stærk & Co AS


720.431
Fig. 612

Fig. 612

Lutsone rundt armeringen etter utført realkalisering. Foto: Stærk & Co AS


720.431
Fig. 621

Fig. 621

Skisse som viser kloridprofil før og etter utført kloriduttrekk

 


720.431
Fig. 622

Fig. 622

Strømkurve ved elektrokjemisk kloriduttrekk


720.431

Riss og begynnende avskalling som følge av rustsprengning

Foto: Stærk & Co AS


720.105

720.105

720.105

720.105
Fig. 234 a

Fig. 234 a

Skjematisk illustrasjon av korrosjonsreaksjonen på armeringen

Elektronene fra anodereaksjonen går via armeringen til katoden, og hydroksylionene går via porevannet til anoden.

 


720.105
Fig. 234 b

Fig. 234 b

Korrosjon på armeringen som følge av karbonatisering og liten overdekning

Foto: Stærk & Co AS


720.105
Fig. 242

Fig. 242

Korrosjonsprodukter og deres relative volum i forhold til metallisk jern [833]

 


720.105
Fig. 251

Fig. 251

Ulike faser i korrosjonsforløpet – initieringsfasen og propageringsfasen – i henhold til K. Tuttis modell [834]

 


720.105

720.105
Fig. 312 a

Fig. 312 a

Skjematisk illustrasjon av karbonatisering og korrosjon


720.105
Fig. 312 b

Fig. 312 b

Sprekker og riss gir dypere karbonatiseringsfront på grunn av inntrenging av CO2 i rissflatene.


720.105
Fig. 32 a

Fig. 32 a

Eksempel på skade i form av rustsprengning som følge av karbonatisering.

Foto: Stærk & Co AS

 


720.105
Fig. 32 b

Fig. 32 b

Eksempel på begynnende avskalling på grunn av rustsprengning som følge av karbonatisering

Foto: Stærk & Co AS


720.105

720.105

720.105

720.105
Fig. 41 a

Fig. 41 a

Skjematisk illustrasjon av kloridinitiert groptæring (pittingkorrosjon) på stål i betong

 


720.105
Fig. 41 b

Fig. 41 b

Eksempel på groptæring (pittingkorrosjon) på stålarmering. Armeringen er korrodert nesten helt igjennom på enkelte punkter og kan lett bøyes.

Foto: Stærk & Co AS


720.105
Fig. 42

Fig. 42

Eksempel på at kloridinitiert korrosjon er langt mer alvorlig enn karbonatiseringsinitiert korrosjon. Stort lokalt korrosjonsangrep på bøylearmering har ført til at et stykke av bøylearmeringen er borte. Foto: Stærk & Co AS


720.105