Fig. 262

Forenklet innsetting av rute i ytterdører. Metoden kan bare benyttes for ytterdører som er godt skjermet mot regn.

Fig. 33 a

Eksempel på fugetetting mellom trevegg og toppkarm der ytterdøra er beskyttet mot direkte slagregnspåvirkning

Fig. 33 b

Eksempel på fugetetting mellom trevegg og toppkarm der ytterdøra kan utsettes for direkte slagregnspåvirkning

Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 23

Eksempel på presset dør

Fig. 241

Eksempel på ramtredør

Fig. 341

Eksempel på løsning for lav terskel av tre og aluminium

Fig. 36 a og b

Plassering av feste- og justeringsskruer i sidekarmen

a.Feste- og justeringshylse som skrus fast til stenderen

b.Tykk, helgjenget spesialskrue

Fig. 36 c

Sluttstykke montert med skråstilte sikringsskruer og regulerbare avstandsskruer mellom sluttstykket og veggstenderen hindrer at karmen kan bendes til siden.

Fig. 413

Drenering under låskasse (her vist for espagnolettlås)

Fig. 42

Utadslående dør med åpne fuger mellom karm og ramme. Prinsippskisse av totrinnstetning

Fig. 43

Innadslående dør med lukket fuge i sider og topp, og skjermet fuge i bunn. Prinsippskisse av totrinnstetning

Fig. 523 a

Tettelist festet til dørblad

Fig. 523 b og c

Festing av tettelist på terskel

b.Tettelist festet til terskel

c.Tettelist festet til skinne på terskel

Foto: Gilje Tre

Fig. 13

Betegnelser på slagretning. En venstredør har hengslene til venstre på siden der hengslene synes.

Fig. 212

Eksempel på justerbar karmhylse med flens

Fig. 222

Plassering av terskel på klosser når underlaget ikke er i vater. Fugen mellom underlag og terskel må her tettes med fugemasse eller fugeskum.

Fig. 223 a

Eksempler på alternative fester av dørkarm. Kilene plasseres rett over skruen, og slik at skruen ikke går igjennom kilene.

Fig. 223 b

Ved montering av ekstra tunge dører kan karmfestene forsterkes ved å bytte ut et par av hengselskruene med lengre skruer som går inn i stenderen.

Fig. 223 c

Eksempel på plassering av festepunkter for dørkarm

Ofte er hull for karmfeste ferdig boret i fabrikk, og nøyaktig plassering varierer. På hengselsiden må karmfestene plasseres nær hengslene, også når døra har mer enn to hengsler.

Fig. 321 a

Eksempel på utvendig tetting av fuge mellom trevegg med horisontal trekledning og sidekarm. Når dekkbordet bare festes til dørkarmen, unngår man fare for sprekkdannelse i bordet.

Fig. 321 b

Eksempel på utvendig tetting av fuge mellom trevegg med vertikal trekledning og sidekarm

Fig. 321 c

Eksempel på utvendig tetting av fuge mellom mur- eller betongvegg og side-/toppkarm

Veggsmyget bør være glattpusset. Mørtelfuger mellom frilagte teglsteiner må fylle helt ut til overflaten for å sikre at fugene mot dørkarm blir tette.

Fig. 322 a

Eksempel på lufttetting med tettelist

Bruk av tettelister egner seg bare mot glatte veggmaterialer og der fugene er jevntykke. Lister av EPDM, silikon eller polykloropren (neopren) egner seg best. Egenskaper for tettelister er omtalt i Byggdetaljer 573.105.

Fig. 322 b

Eksempel på lufttetting med remse av vindsperreduk

Metoden er robust, men tidkrevende. Ved bruk av teip, uten klemlist, må det brukes en teip som er egnet til materialene og som har dokumentert langvarig bestandighet.

Fig. 324

Eksempel på innvendig fugetetting mot trevegg med teip

Fig. 33 c

Eksempel på drensrenne av metall over døråpning i yttervegg med teglforblending

Fig. 34 a

Prinsipp for overgang mellom terskel og grunnmurselement ved tilnærmet trinnfritt inngangsparti. Det må påses at terskelbeslaget har tilstrekkelig understøttelse til å tåle tråkk.

Fig. 34 b

Eksempel på tilslutning mellom dørterskel og gulv ved balkong/terrasse

Inngangsparti, Ringgården i Drøbak

Den detaljrike utformingen av vindus- og dørpartiet viser at vedlikehold kan være utfordrende. Foto: «Gamle trehus» [941]

Fig. 11 a

Eldre vindu, hvor de skraverte områdene viser hvilke deler som er mest utsatt for fuktskader

Fig. 11 b

Nyere vindu, hvor de skraverte områdene viser hvilke deler som er mest utsatt for fuktskader

Fig. 122

Noen viktige kontrollpunkter ved tilstandsanalyse av vinduer

Fig. 323

Malingsavflaking og oppsprukket kitt på grunn av manglende overflatebehandling. Gammelt vindu, Eidsvollsbygningen. Foto: Kulturminnefondet

Fig. 34

Rustskader på vindusbeslag. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 852

Toppforsegling med elastisk fugemasse på den utvendige gasspakningen for å hindre vanninntrenging

Fig. 5 a

Eksempel på terskelløsning for balkong eller svalgang med isolert armeringsforbindelse og med renne ved ytterveggen. Snitt gjennom dør

Løsningen forutsetter at balkong eller svalgang er overdekket og har moderat slagregnsbelastning. Gulvoverflaten må ha fall mot renna eller mot ytterkant av dekket, se pkt. 14. Tettesjiktet på dekket må ligge minst 50 mm lavere enn underkanten av terskelen. På steder med stor slagregnsbelastning kan det være nødvendig å øke membranoppkanten noe, opptil 150 mm.

Renna kan med fordel gå i hele lengden på balkongen eller svalgangen, og bør i det minste være bredere enn døråpningen. Ytterdøra er plassert i flukt med vindsperresjiktet. For å gi feste til døra, er det lagt inn en svill under dørkarmen. Svilla må understøttes av en stålvinkel, et utkragende flattstål eller liknende. Beslag og membran legges opp i spor bak dørterskel.

Fig. 11

Ulike begreper

Fig. 22

Eksempel på flerfagsvindu

Fig. 23

Eksempel på et koblet vindu med rute av enkelt glass i ytre ramme og tolags isolerrute i indre ramme

Fig. 32

Oppriss og horisontalsnitt for ulike åpningsprinsipper for dører (sett utenfra). Heltrukket linje betyr utadslående dørblad, og stiplet linje betyr innadslående dørblad. De engelske forkortelsene L/R (Left – venstre / Right – høyre) angir hengselside. Det fins også side- og bunnhengslede dører som kan åpnes på samme måte som vindu, se tabell 21.

Fig. 33

Skyvedør med skyvefelt på utsiden

Fig. 34

Eksempel på foldedør. Foto: Proff Vindu & Dør AS

Fig. 41

Eksempel på karm og ramme for et utadslående og et innadslående vindu. Vertikalsnitt