Fig. 63

Eksempel på installasjoner som samkjøres med ventilasjon for å optimalisere energibruk og inneklima i et rom

Fig. 222

Behovsstyrt ventilasjon i et rom. En sensor måler temperatur og CO i rommet og gir signal til et DCV-spjeld som regulerer luftmengden etter den målte tilstanden.

Fig. 74 b

Energibruk til ventilasjon ved forskjellige styringsparametre. DCV-tilstedeværelse er styrt av bevegelsessensor og DCV-CO er styrt av CO-sensor. De svarte strekene viser energibruk ved driftstid på 11 timer.

Fig. 01

Hovedprinsipper i et behovsstyrt anlegg (DCV). Figuren viser tilluftsdelen i et balansert anlegg. Prinsippet er tilsvarende for avtrekksdelen. Luftmengden i hvert rom reguleres av et DCV-spjeld etter et målt behov fra en sensor i rommet. Aggregatvifta regulerer luftmengden etter signal fra en styringsenhet. Regulering og systemoppbygning er ulik for forskjellige systemløsninger. Her får styringsenheten signal fra en trykkføler (konstanttrykkregulert anlegg).

Fig. 62

Eksempel på signalvei i et behovsstyrt anlegg. Signalet sendes gjennom ulike nivåer fra komponentene til SD-anlegget. Fargene illustrerer ulike nivåer. Det fins også flere undernivåer som ikke er illustrert her.

Fig. 72

Grafen viser eksempel på hvordan virkningsgraden for en roterende varmegjenvinner varierer med luftmengden i ventilasjonsanlegget. I et behovsstyrt anlegg er luftmengdene redusert mye av tiden, noe som gir økt virkningsgrad. For svært lave luftmengder vil virkningsgraden reduseres (ikke vist på kurven). Maksimal virkningsgrad for roterende varmegjenvinnere er under 90 %.

Eksempel: Et anlegg med dimensjonerende luftmengde på 8 000 m/h vil ha en temperaturvirkningsgrad ved dimensjonerende forhold på ca. 80 %. Med behovsstyring av anlegget blir det lavere gjennomsnittlig luftmengde, for eksempel 6 000 m/h. Da er gjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad høyere, ca. 83 %.

Fig. 74 a

Luftmengde per dag ved forskjellige styringsparametre. DCV-tilstedeværelse er styrt av bevegelsessensor og DCV-CO er styrt av CO-sensor.

Fig. 211 a og b

Skisse av kanalsystem for naturlig ventilasjon i boligblokker

a.Separatsystem

b.Fellessystem

Fig. 22

Eksempel på prinsipp for balansert ventilasjon i en enebolig

Fig. 24 a

Eksempel på prinsipp for balansert ventilasjon i leilighetsbygning, individuelle anlegg

Fig. 24 b

Eksempel på prinsipp for balansert ventilasjon i leilighetsbygning, sentralt anlegg

Ventilasjon er viktig for godt inneklima i et klasserom.

Fig. 52

Eksempel på balansert ventilasjon i småhus

Fig. 01

Sentrale punkter for god ventilasjon i en bolig

Fig. 33

Ventilasjonsluftas strømning gjennom rommene ved balansert ventilasjon

Fig. 11

Eksempel på plantegning av leilighet med luftføring ved balansert ventilasjon. Kilde, plantegning: Arkitektkontoret 4B

Fig. 12

Prinsippskisse for et leilighetsbygg med balansert ventilasjon og individuelle ventilasjonsanlegg (ett anlegg i hver leilighet). Skissen viser kjøkkenhetter med separat avtrekkskanal ut.

Fig. 13

Prinsippskisse for et leilighetsbygg med balansert ventilasjon og sentralt anlegg. Skissen viser kjøkkenhetter med separat avtrekkskanal ut. Merk at det vanligvis er brannkrav til denne kanalen og til rommet med ventilasjonsaggregatet.

Fig. 212

Hus med balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Ventilasjonsaggregatet er plassert lett tilgjengelig for vedlikehold. Horisontale kanalføringer i etasjeskilleren. Pilene indikerer luftføringen gjennom kanaler og ventiler. Avtrekk fra kjøkkenhetta går utenom ventilasjonsanlegget.

Fig. 514

Enebolig med nye kanaler og ny felles avtrekksvifte for baderom, toalettrom og grunnavtrekk på kjøkkenet. Vifta er i et lyddempet kabinett og er plassert på loftet, med avkast over tak. Planskissa viser overstrømning av luft mellom rommene, enten under dørblad eller gjennom overstrømningsventiler.

Fig. 53

Eksempel på luftespalte under dør

Fig. 561 a–c

Ulike vifter som kan benyttes til avtrekksventilasjon

a.Kanalvifte

b.Boksvifte med lyddempet kabinett

c.Veggvifte for utendørs montering

Fig. 563

Utendørs veggvifte med kanal med lyddemper til avtrekksventil i baderommet. Der det er mulig føres avtrekkskanalen over tak.

Fig. 422

Skråskjæring i underkant av opprinnelig åpning ved senking av ventil. Venstre figur viser opprinnelig løsning.

Fig. 423

Detalj med innfesting av ventil i himling, kanalforbindelse til original åpning og innfesting til original åpning i baderom med oppvarmet rom over

Fig. 44

Eksempel på luftespalte under opprinnelig dør ved forhøyet baderomsgulv

Fig. 24 c

Eksempel på kanal- og luftføring i en leilighet med sentralt ventilasjonsanlegg

Sjakt med blokkas hovedkanaler plassert mellom baderom og kjøkken. Himlingen i baderommet er senket med ca. 250 mm for å få plass til lyddempere og bend til ventil.

Fig. 6

Eksempel på isolert kanal

Fig. 11 a–f

Stive, glatte kanalkomponenter

a. Rett kanal

b. Bend

c. T-stykke

d. Rett, sirkulær lyddemper

e. Sirkulært lyddemperbend

f. Rektangulær, lavtbyggende lyddemper

Fig. 21

Avtrekksventil

Fig. 22 a

Ventilramme med ører som fester den til kledningen

Fig. 22 b

Montering av ventilramme med poppnagler eller skruer

Fig. 31 a

Spalte under dørblad

Spaltehøyde tilpasset luftmengde, se tabell 42

Fig. 31 b

Lyddempet overstrømningsventil i vegg

Fig. 31 c

Lyddempet, plassbygd overstrømningskanal i vegg

Fig. 31 d

Lyddempet overstrømningskanal i bjelkelag

Fig. 52

Tetting og isolering rundt kanal ved gjennomføring i vegg mellom et våtrom og et kaldt rom

Fig. 42 a

Omrøringsventilasjon i klasserom med radielle tilluftsventiler i himlingen

Med denne løsningen kan man lettere tilføre store luftmengder uten å få trekkproblemer.

Avtrekk kan plasseres øverst i veggen mot korridoren eller sentralt i rommet (ikke vist).

Fig. 42 b

Omrøringsventilasjon i klasserom med innblåsing gjennom ventiler øverst i veggen mot korridoren

Dette kan gi trekkproblemer. Avtrekket er også plassert i veggen mot korridoren (ikke vist).

Fig. 43

Fortrengningsventilasjon i et klasserom.

Diffus tilførsel av friskluft gjennom ventiler som står på gulvet. Varm og forurenset luft i oppholdssonen fortrenges oppover og ut av pustesonen (forsterket av varmeproduksjonen fra personene i rommet).

Fig. 46 a

Beregnet konsentrasjon av karbondioksid, CO2, i et klasserom (162 m3) med 28 elever og to lærere

Romtemperatur på 21 °C, aktivitetsnivå = 1,2 met. Beregningsmetoden for CO2 etter [956]