Fig. 14

I-bjelke med flenser av konstruksjonstrevirke og steg av trebasert platemateriale

Fig. 15

Bjelke av parallellfiner

Fig. 21

Aktuelle konstruksjoner

Fig. 31 a

Opplegg i mønet for sperrer av konstruksjonstrevirke, limtre eller parallellfiner

Sperrene er sammenføyd på halv ved.

Fig. 31 b

Opplegg i mønet for sperrer av konstruksjonstrevirke, limtre eller parallellfiner

Sperrene er sammenføyd med lasker av tre eller stål.

Fig. 32 a

Vanlig opplegg til side for mønet og ved yttervegg for sperrer av konstruksjonstrevirke, limtre eller parallellfiner

Fig. 32 b

Eksempel på løsning for opplegg av I-bjelker til side for mønet og ved vegg

Innsnittet i sperrens underflens ved opplegg svekker sperrene, som man derfor må forsterke med mellomleggsplater (en på hver side). Hvis man skal spikre vindsperra (asfaltimpregnert porøs trefiberplate) til undersiden av sperrenes overflens, må det være en spalte på 15–20 mm mellom mellomleggsplate og overflens.

Fig. 33

Prinsipp for opplegg av sperrer på bjelke til side for mønet

I-bjelker som man legger opp på denne måten må ha en forsterkningsplate på hver side av steget, se fig. 36 a.

Fig. 34

Eksempel på løsning for skjøting av I-bjelker i mønet uten understøttelse

Sperrene blir bundet sammen med forsterkningslater (en på hver side) som man spikrer til steget. Hvis man skal spikre vindsperra (asfaltimpregnert porøs trefiberplate) til undersiden av sperrenes overflens, må det være en spalte på 15–20 mm mellom plate og overflens.

Fig. 36 a

Avstanden l mellom opplegg og stegskjøt. Avstanden fra senter av opplegget til senter av stegskjøten skal alltid være minst 1,5 ganger bjelkehøyden (I ≥ 1,5·H). Dersom man vil unngå å forsterke skjøten med laskeplater, gjelder minsteavstandene i tabell 36 a.

Fig. 36 b

Stegskjøt og minsteavstand for spiker. Det er viktig at spikerne spres rundt på laskeplata. Hver halvdel av de to laskeplatene (skravert felt) spikres med halvparten av det antall spiker som er angitt i tabell 36 b. Hver plate spikres altså med antall spiker angitt i tabellen. Totalt antall spiker på de to platene blir da to ganger antall spiker fra tabellen.

Fig. 854

Forankring av taksperrer og bjelke/søyle med bygningsbeslag (hullplate)

Fig. 43

Plassering av sperresjikt i takkonstruksjoner med taksperrer og ikke-bærende knevegger

Fig. 01

Prinsipiell oppbygning av tilslutning i møne med isolert skrå tretak med taksperrer av konstruksjonstrevirke / I-profiler av tre og opplektet taktekning

Fig. 44 d

Detalj ved opplegg av dobbel stol over knutepunktet mellom hanebjelke og taksperre

Fig. 5 b

Opplegg (saling) av taksperrer på svill som er kammet ned på kanten av loftsbjelkelaget

Fig. 732 b

Opplegg for taksperre i pulttak uten sperreutstikk – nedre del av taket

Fig. 732 c

Opplegg for taksperre i pulttak uten sperreutstikk – øvre del av taket

Fig. 73 b

Eksempel på takavslutning med taksperrer

Taket bæres av ytre vange.

Fig. 44 c

Detalj ved opplegg av dobbel stol under knutepunktet mellom hanebjelke og taksperre

Fig. 441 a

Horisontalt opplegg med forsterkningsplate

Ved prefabrikasjon av taksperrene kan man spikerlime forsterkningsplata, eventuelt kan man spikre inn fra begge sider. Ved spikring fra begge sider kan løsningen utføres med håndverktøy, og kan derfor utføres på byggeplass.

Fig. 642

Legging av kombinert undertak og vindsperre av kartong

Legging parallelt med taksperrer. Prinsippet gjelder også for legging av rullprodukter.

Fig. 643

Legging av kombinert undertak og vindsperre av rullprodukt

Legging på tvers av taksperrer. Prinsippet gjelder også for legging av kartong.

Fig. 77 b

Eksempel på tetting mot skorstein

Tetting mellom taksperre og pusset skorstein er vist med elastisk fugemasse mot bunnfyllingslist.

Fig. 13

Prinsipp for oppbygning av et slakt, luftet tretak. Mellom taksperrene er det varmeisolasjon. Luftingen ivaretas via en luftespalte mellom undertaket og taktroa.

Fig. 13

Prinsipp for oppbygning av et slakt, luftet tretak. Mellom taksperrene er det varmeisolasjon. Luftingen ivaretas via en luftespalte mellom undertaket og taktroa.

Fig. 72 b

Eksempel på isolert, luftet tretak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I), med uisolert takfot.

Løsningen egner seg på steder der det er store fare for inndrev av nedbør i luftespalten. Ulempen med løsningen er at vindsperra deles og føres ned mellom hver utstikkende taksperre som medfører stor risiko for luftlekkasjer. Vindsperra må klemmes omhyggelig i alle overganger mellom kubbing og taksperre.

Fig. 42

Prinsipp for tilslutning mellom yttervegg og tak med utstikkende taksperrer. Uisolerte raftekasser (påhengte eller med utstikkende sperreender) gir et hulrom som bør unngås.

Fig. 41 a og b

Gaffellagring som avstivning mot rotasjon ved opplegg

a.Taksperre gaffellagret ved hjelp av bord/plater i steget og kubbing med I-bjelker mellom sperrene

b.Takås gaffellagret ved hjelp av bord/plater i steget og kubbing med konstruksjonstrevirke. Se også pkt. 43.

Fig. 11

Oppbygning av skivekonstruksjon

Bjelkene er vanligvis ordinære golvbjelker, taksperrer eller veggstendere. Skivekonstruksjonenes bæreevne etableres ved at platene spikres eller skrus til underlaget slik at det blir jevn fordeling av skjærkreftene i skiva.

Fig. 622 b

Eksempel på takutstikk for tak av taksperrer. Figuren viser overgangen mellom plateundertak og vindsperre i takutstikket. Vindtetting av overgangen kan sikres ved å teipe vindsperra i underkanten av plateundertak. I tillegg kan brukes tettemasse som vist i figuren. Teipen må ha dokumenterte egenskaper for bruk til formålet.

Fig. 72 c

Eksempel på isolert, luftet tretak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I) og løst takutstikk.

Løsningen egner seg på steder der det er stor fare for inndrev av nedbør i luftespalten. Taksperrene er avsluttet i flukt med yttervegg for å sikre god tetting av overgangen mellom vindsperra i vegg og vindsperra i tak. Klemlekt mot kantbord sikrer tetting av vertikale skjøter i vindsperra i taket.

Fig. 44

Mønehøyden vil endre seg mer enn høyden på langveggen når laftestokkene tørker og bygningen setter seg. Det fører til at bygningens opprinnelige takvinkel blir mindre, og lengden fra raftestokk til møne (A) blir kortere. Taksperrene eller himlingen kan da presse raftestokken ut av lodd.

Tabell 44

Endring i avstand fra møne til raft i takflatens retning (mm) ved 3 % synk i laftekassa, uttrykt ved bygningsbredde (m) og opprinnelig takvinkel.

Fig. 41 b

Prinsipiell oppbygning av skrått, luftet tretak med taksperrer av konstruksjonsvirke C18 eller bedre, med nødvendig påfôring og med himlingsplate festet til lekt. Brannmotstand avhenger av materialer og dimensjoner, se tabell 41 a og tabell 41 b.

Tabell 41 a

Beregnet brannmotstand for takkonstruksjoner med sperrer av konstruksjonsvirke minst C18 og undertak av rullprodukt, med mindre enn 45 mm uisolert innvendig nedfôring eller med isolert innvendig nedfôring uansett høyde

520.308 Fig. 42 Prinsipiell oppbygning av skrått, luftet tretak med sperrer av limtrebjelker GL 28c eller bedre, med himlingsplate festet til lekt. Brannmotstand avhenger av materialer og dimensjoner, se tabell 42 a og tabell 42 b.   Tabell 42 a Beregnet brannmotstand for takkonstruksjoner med taksperrer av splittet limtre minst GL 28c og undertak av rullprodukt, med mindre enn 45 mm uisolert innvendig nedfôring eller med isolert innvendig nedfôring uansett høyde 520.308 Fig. 74 d Muggvekstindeks for OSB-plate og øverste 20 mm av taksperra vist i fig. 74 a og fig. 74 b –For konstruksjonen i fig. 74 a er muggvekstindeksen i Kristiansund-klima over 3, noe som betyr at det er fare for synlig muggvekstdannelse på OSB-plata. I Oslo-klima viser modellen at OSB-plata får muggvekstkolonier som er synlige i mikroskop, men disse vil tørke ut i løpet av fire år. –For konstruksjonen i fig. 74 b, med samlet s-verdi i tråd med vår anbefaling på 0,5 m, vil muggvekstindeksen ligge under 1 for både Oslo- og Kristiansund-klima. 421.132 525.819 Fig. 22 a og b Eksempler på I-bjelker Vanlig bjelkehøyde, H, er 200 til 600 mm a. I-bjelke med steg av trefiberplate b. I-bjelke med steg av fuktbestandig sponplate 525.819 525.819 Fig. 3 a–d Eksempler på takkonstruksjoner med I-bjelker a.Sperretak med opplegg på mønsås b.Sperretak med opplegg på innvending vegg e.l. i mønet c.Sperretak med opplegg til side for mønet d.Åstak med kubbing mellom åsene 525.819 Fig. 3 e Takstol med knutepunktsplater 525.819 Fig. 3 f Rammekonstruksjon med knutepunktsplater 525.819 Fig. 3 g Loftromstakstol Eksempel på monteringsvennlig takstol For å oppnå full kapasitet må man kubbe mellom takstolene. 525.819 525.819 Fig. 41 c Gaffellagring av I-bjelker ved hjelp av en kombinasjon av kubbing og lekt/platemateriale 525.819 Fig. 41 d Gaffellagring av innhengte åser ved hjelp av bjelkesko og vinkelbeslag 525.819 Fig. 41 e Gaffellagring av innhengte åser ved hjelp av bjelkesko og utkubbing av konstruksjonstrevirke som støtter øvre flens 525.819 1 2 × Lukk