Søk - Byggforskserien

525.814

Fig. 14

I-bjelke med flenser av konstruksjonstrevirke og steg av trebasert platemateriale

525.814

Fig. 15

Bjelke av parallellfiner

525.814

Fig. 21

Aktuelle konstruksjoner

525.814

Fig. 31 a

Opplegg i mønet for sperrer av konstruksjonstrevirke, limtre eller parallellfiner
Sperrene er sammenføyd på halv ved.

525.814

Fig. 31 b

Opplegg i mønet for sperrer av konstruksjonstrevirke, limtre eller parallellfiner
Sperrene er sammenføyd med lasker av tre eller stål.

525.814

Fig. 32 a

Vanlig opplegg til side for mønet og ved yttervegg for sperrer av konstruksjonstrevirke, limtre eller parallellfiner

525.814

Fig. 32 b

Eksempel på løsning for opplegg av I-bjelker til side for mønet og ved vegg
Innsnittet i sperrens underflens ved opplegg svekker sperrene, som man derfor må forsterke med mellomleggsplater (en på hver side). Hvis man skal spikre vindsperra (asfaltimpregnert porøs trefiberplate) til undersiden av sperrenes overflens, må det være en spalte på 15–20 mm mellom mellomleggsplate og overflens.

525.814

Fig. 33

Prinsipp for opplegg av sperrer på bjelke til side for mønet
I-bjelker som man legger opp på denne måten må ha en forsterkningsplate på hver side av steget, se fig. 36 a.

525.814

Fig. 34

Eksempel på løsning for skjøting av I-bjelker i mønet uten understøttelse
Sperrene blir bundet sammen med forsterkningslater (en på hver side) som man spikrer til steget. Hvis man skal spikre vindsperra (asfaltimpregnert porøs trefiberplate) til undersiden av sperrenes overflens, må det være en spalte på 15–20 mm mellom plate og overflens.

525.814

Fig. 36 a

Avstanden l mellom opplegg og stegskjøt. Avstanden fra senter av opplegget til senter av stegskjøten skal alltid være minst 1,5 ganger bjelkehøyden (I ≥ 1,5·H). Dersom man vil unngå å forsterke skjøten med laskeplater, gjelder minsteavstandene i tabell 36 a.

525.814

Fig. 36 b

Stegskjøt og minsteavstand for spiker. Det er viktig at spikerne spres rundt på laskeplata. Hver halvdel av de to laskeplatene (skravert felt) spikres med halvparten av det antall spiker som er angitt i tabell 36 b. Hver plate spikres altså med antall spiker angitt i tabellen. Totalt antall spiker på de to platene blir da to ganger antall spiker fra tabellen.

525.814

Fig. 01

Prinsipiell oppbygning av tilslutning i møne med isolert skrå tretak med taksperrer av konstruksjonstrevirke / I-profiler av tre og opplektet taktekning

472.514

Fig. 43

Plassering av sperresjikt i takkonstruksjoner med taksperrer og ikke-bærende knevegger

525.107

Fig. 854

Forankring av taksperrer og bjelke/søyle med bygningsbeslag (hullplate)

517.651

Fig. 41 a

Gaffellagring som avstivning mot rotasjon ved opplegg. Taksperre gaffellagret ved hjelp av bord/plater i steget og kubbing med I-bjelker mellom sperrene

525.819

Fig. 732 b

Opplegg for taksperre i pulttak uten sperreutstikk – nedre del av taket

523.242

Fig. 732 c

Opplegg for taksperre i pulttak uten sperreutstikk – øvre del av taket

523.242

Fig. 73 b

Eksempel på takavslutning med taksperrer
Taket bæres av ytre vange.

523.231

Fig. 44 d

Detalj ved opplegg av dobbel stol over knutepunktet mellom hanebjelke og taksperre

725.012

Fig. 5 b

Opplegg (saling) av taksperrer på svill som er kammet ned på kanten av loftsbjelkelaget

725.012

Fig. 44 c

Detalj ved opplegg av dobbel stol under knutepunktet mellom hanebjelke og taksperre

725.012

Fig. 441 a

Horisontalt opplegg med forsterkningsplate
Ved prefabrikasjon av taksperrene kan man spikerlime forsterkningsplata, eventuelt kan man spikre inn fra begge sider. Ved spikring fra begge sider kan løsningen utføres med håndverktøy, og kan derfor utføres på byggeplass.

525.819

Fig. 642

Legging av kombinert undertak og vindsperre av kartong
Legging parallelt med taksperrer. Prinsippet gjelder også for legging av rullprodukter.

525.866

Fig. 643

Legging av kombinert undertak og vindsperre av rullprodukt
Legging på tvers av taksperrer. Prinsippet gjelder også for legging av kartong.

525.866

Fig. 77 b

Eksempel på tetting mot skorstein
Tetting mellom taksperre og pusset skorstein er vist med elastisk fugemasse mot bunnfyllingslist.

525.101

Fig. 13

Prinsipp for oppbygning av et slakt, luftet tretak. Mellom taksperrene er det varmeisolasjon. Luftingen ivaretas via en luftespalte mellom undertaket og taktroa.

525.104

Fig. 72 b

Eksempel på isolert, luftet tretak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I), med uisolert takfot.
Løsningen egner seg på steder der det er store fare for inndrev av nedbør i luftespalten. Ulempen med løsningen er at vindsperra deles og føres ned mellom hver utstikkende taksperre som medfører stor risiko for luftlekkasjer. Vindsperra må klemmes omhyggelig i alle overganger mellom kubbing og taksperre.

525.101

Fig. 11

Oppbygning av skivekonstruksjon
Bjelkene er vanligvis ordinære golvbjelker, taksperrer eller veggstendere. Skivekonstruksjonenes bæreevne etableres ved at platene spikres eller skrus til underlaget slik at det blir jevn fordeling av skjærkreftene i skiva.

520.238

Fig. 39

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av bindingsverk og isolert yttertak med vanlige taksperrer og tekning av takstein. Sløyfer og lekter som er i kontakt med mineralulla under taktekningen, bør være trykkimpregnerte.

524.305

Fig. 44

Mønehøyden vil endre seg mer enn høyden på langveggen når laftestokkene tørker og bygningen setter seg. Det fører til at bygningens opprinnelige takvinkel blir mindre, og lengden fra raftestokk til møne (A) blir kortere. Taksperrene eller himlingen kan da presse raftestokken ut av lodd.

523.291

Fig. 41 b

Prinsipiell oppbygning av skrått, luftet tretak med taksperrer av konstruksjonsvirke C18 eller bedre, med nødvendig påfôring og med himlingsplate festet til lekt. Brannmotstand avhenger av materialer og dimensjoner, se tabell 41 a og tabell 41 b.

520.308

Fig. 622 b

Eksempel på takutstikk for tak av taksperrer. Figuren viser overgangen mellom plateundertak og vindsperre i takutstikket. Vindtetting av overgangen kan sikres ved å teipe vindsperra i underkanten av plateundertak. I tillegg kan brukes tettemasse som vist i figuren. Teipen må ha dokumenterte egenskaper for bruk til formålet.

525.107

Fig. 72 c

Eksempel på isolert, luftet tretak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I) og løst takutstikk.
Løsningen egner seg på steder der det er stor fare for inndrev av nedbør i luftespalten. Taksperrene er avsluttet i flukt med yttervegg for å sikre god tetting av overgangen mellom vindsperra i vegg og vindsperra i tak. Klemlekt mot kantbord sikrer tetting av vertikale skjøter i vindsperra i taket.

525.101

Fig. 74 d

Muggvekstindeks for OSB-plate og øverste 20 mm av taksperra vist i fig. 74 a og fig. 74 b

For konstruksjonen i fig. 74 a er muggvekstindeksen i Kristiansund-klima over 3, noe som betyr at det er fare for synlig muggvekstdannelse på OSB-plata. I Oslo-klima viser modellen at OSB-plata får muggvekstkolonier som er synlige i mikroskop, men disse vil tørke ut i løpet av fire år.
For konstruksjonen i fig. 74 b, med samlet sd-verdi i tråd med vår anbefaling på 0,5 m, vil muggvekstindeksen ligge under 1 for både Oslo- og Kristiansund-klima.

421.132

525.819

Fig. 22

Eksempler på I-bjelker
Vanlig bjelkehøyde, H, er 200 til 600 mm

I-bjelke med steg av trefiberplate
I-bjelke med steg av fuktbestandig sponplate

525.819

Fig. 3 a

Eksempler på takkonstruksjoner med I-bjelker

Sperretak med opplegg på mønsås
Sperretak med opplegg på innvending vegg e.l. i mønet
Sperretak med opplegg til side for mønet
Åstak med kubbing mellom åsene

525.819

Fig. 3 b

Takstol med knutepunktsplater

525.819

Fig. 3 c

Rammekonstruksjon med knutepunktsplater

525.819

Fig. 3 d

Loftromstakstol
Eksempel på monteringsvennlig takstol
For å oppnå full kapasitet må man kubbe mellom takstolene

525.819

Fig. 41 b

Gaffellagring som avstivning mot rotasjon ved opplegg. Takås gaffellagret ved hjelp av bord/plater i steget og kubbing med konstruksjonstrevirke. Se også pkt. 43.

525.819

Fig. 41 c

Gaffellagring av I-bjelker ved hjelp av en kombinasjon av kubbing og lekt/platemateriale

525.819

Fig. 41 d

Gaffellagring av innhengte åser ved hjelp av bjelkesko og vinkelbeslag

525.819

Fig. 41 e

Gaffellagring av innhengte åser ved hjelp av bjelkesko og utkubbing av konstruksjonstrevirke som støtter øvre flens

525.819

Fig. 41 f

Gaffellagring av innhengte åser ved hjelp av bjelkesko og skivevirkning i plate

525.819

Fig. 41 g

Eksempel på manglende gaffellagring ved opplegg

525.819

Fig. 43 a

Åsklosser av konstruksjonstrevirke

525.819

Fig. 43 b

Kubbing av I-bjelker

525.819

Fig. 441 b

Horisontalt opplegg med trekantet kloss festet til underflensen med spikerplater
Løsningen krever spikerplatepresse, og egner seg derfor bare til prefabrikasjon for eksempel hos takstolprodusent.

525.819

Avgrens søket

Kilder: