Innvendig radonbrønn er et tiltak for å redusere konsentrasjonen av radon i innelufta. Her er
vifte og lyddemper for innvendig brønn plassert i vaskekjeller. Foto: SINTEF Byggforsk

Alternative plasseringer av radonmembran i gulvkonstruksjon. Plasseringen bestemmer hvilken bruksgruppe, (A, B eller C), membranen må godkjennes.

Fig. 31

Eksempel på asfaltmembran der skjøter sveises med åpen flamme. Foto: Icopal as

Fig. 32

Plassering av radonmembran i bruksgruppe A, B og C

Fig. 36 a

Radonmembran i byggegropa med fyllmasser over membranen – bruksgruppe A (1)

Fig. 36 b

Radonmembran i byggegropa med isolasjon over membranen – bruksgruppe A (2)

Fig. 36 c

Radonmembran under betong – bruksgruppe B

Beskyttelsesplast eller beskyttelses- og glidesjikt med egenskaper tilsvarende minst 0,8 mm tykk plast beskytter radonmembranen mot skader før og under støping. Kanten av membranen må beskyttes mot betongsøl under støping.

Fig. 36 d

Radonmembran mellom isolasjonslag – bruksgruppe B

Ca. 50 mm isolasjon lagt oppå radonmembranen beskytter radonmembranen mot skader før og under støping. Beskyttelsesplast mellom isolasjonen og betonggulvet hindrer at betong trenger ned gjennom eventuelle åpninger i isolasjonen fram til gulvet er støpt.

Fig. 36 e

Radonmembran i gulvkonstruksjon med påstøp – bruksgruppe C

SINTEF Byggforsk anbefaler at membranen i bruksgruppe C kun brukes ved rehabilitering av eksisterende bygg.

Fig. 37

Radonmembran i gulv med vegger av betong eller andre tette materialer – bruksgruppe B

Radonmembranen klebes og klemmes mot betongveggen med klemlist av plast eller korrosjonsbestandig metall.

Fig. 43 a

Eksempel på rørgjennomføring med mansjett. Foto: Isola as

Fig. 43 b

Eksempel på tetting med flytende masse i gjennomføring med flere rør. Foto: Icopal as

Fig. 622

Eksempel på radonbrønn montert i gulvkonstruksjon

Fig. 63

Eksempel på leilighetsbygg med en radonbrønn i pukklaget under hver leilighet, ført med samlekanal til fellesgarasje

Fig. 64

Radonbrønn i pukklag under oppholdsrom med tilkoblingspunkt i kjeller

Fig. 65 a

Dimensjonering av minimum antall brønner for store bygninger

Fig. 65 b

Dimensjonering av luftmengde for brønnsystem for store bygninger

Fig. 65 c

Dimensjonering av nødvendig samlet oppstikksareal for store bygninger

Fig. 433

Eksempel på kontinuerlig elektronisk registrering av radonkonsentrasjon i innelufta i en barnehage med balansert ventilasjon. Foto: SINTEF Byggforsk

Ventilasjonsanlegget er ikke i drift utenfor brukstiden. Gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i brukstiden var kun 20 Bq/m. Gjennomsnittet for hele perioden var 200 Bq/m³.

Fig. 522

Dørvifte med plastduk til måling av lufttetthet i boliger og andre mindre bygninger. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 621

Flytende gulv/påstøp på radonmembran og varmeisolasjon

Fig. 711

Eksempel på ventilasjonens betydning for radonkonsentrasjonen i innelufta

Hus A og B har i utgangspunktet samme radonkonsentrasjon på 1 000 Bq/m. Hus A har svært lavt luftskifte, mens hus B har normalt luftskifte. Øker man luftskiftet med Δ, det vil si 0,15 per time, synker radonkonsentrasjonen til 250 Bq/mi hus A, men bare til 770 Bq/m i hus B.

Fig. 72

Veggventil plassert på vegg i 2. etasje, nederst ved gulvet. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 833

Prinsippskisse for innvendig radonbrønn

Fig. 834

Radonbrønn med vifte er skjult i skyvedørsgarderoben til venstre. Lyddemper og avkastkanal er bygd inn i nedfôret kasse over knaggerekkene. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 842

Horisontal radonbrønn med utvendig vifte. Avtrekk fra pukklag gjennom ringmur. Brønnen bør monteres øverst i pukklaget og føres minst 0,5 inn fra ringmur.

Fig. 421

Sporfilmmåler plassert i bokreol. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 53

Visuelt søk etter utettheter

Retningen og hastigheten til den gule røyken viser lekkasjer fra grunnen langs et vannrør. Man får samtidig et visuelt inntrykk av lekkasjens størrelse. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 622

Utvendig pussing av lettklinkermur, i kombinasjon med fukttiltak. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 74

Ventil med ventilhever ført ca. 1 m opp langs veggen, slik at man unngår å suge inn radonholdig luft nær bakken. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 76

Mekanisk tidsur som brukes til å forlenge ventilasjonsanleggets driftstid. Foto: SINTEF Byggforsk

Byggegrunnen er den viktigste kilden til radongass i bygninger. Radongass dannes naturlig i berggrunnen og siver opp gjennom sprekker og utettheter i byggegrunnen og bygningen.

Fig. 33

Bitumenbasert radonmembran der skjøter sveises med åpen flamme. Foto: BMI as

Fig. 41

Plassering av radonmembran i bruksgruppe A, B og C

Fig. 431

Eksempel på løsning for membranplassering ved bruksgruppe A, samt eksempel på tett overgang mellom membran og ringmur. Radonmembranen klemmes mellom underliggende masser og fundament. Løsningen krever separat fuktsperre på oversiden av isolasjonen.

Fig. 441

Membranplassering i bruksgruppe B

Fig. 444 a

Radonmembran (bruksgruppe B) klemmes med klemlist av metall eller plast mot støpt kjellervegg. Fugemasse bidrar til å tette ujevnheter mellom veggen og klemlista og fungerer som en pakning.

Fig. 444 b

Radonmembranens plassering i overgang mot yttervegg med forskalingsblokker av isolasjon

Fig. 445

Eksempel på frittbærende betongdekke med overliggende påstøp med varmekabler. Radonmembran (bruksgruppe B) føres ut over ringmur og klemmes under bunnsvilla.

Fig. 451

Eksempel på plassering av radonmembran i bruksgruppe C ved plate på mark

Membranen er utsatt for skader i byggefasen og må derfor beskyttes ved videre arbeider.

Fig. 62 a

Eksempel på tetting med mansjett rundt rørgjennomføring. Foto: Isola as

Fig. 62 b

Tetting med flytende, elastisk tettemasse rundt gjennomføring med flere rør. Forskalingsbånd benyttes for å avgrense tettemassen. Forskalingsbåndet plasseres et stykke inn på selve radonmembranen for å sikre heft mellom radonmembran og tettemasse.

Fig. 721

Prinsipiell utforming av trykkreduserende tiltak med radonbrønner som kontaktpunkter i massene under bygningen. Radonbrønnene kobles til grenrør som kobles sammen med samlekanal, kanal til oppstikk og oppstikk med lufttett lokk. Vifte og avkastkanal til det fri blir som regel ettermontert dersom man må aktivere de trykkreduserende tiltakene.

Fig. 742 a

Eksempel på radonbrønn – rørbrønn

Fig. 742 b

Eksempel på radonbrønn – sumpbrønn. Brønnen har en stor utsparing i bunnplata hvor luft kan trekkes inn samt utsparinger i sidekantene for tilkobling av grenrør.

Fig. 743 a

Eksempel på lufttetning ved oppstikk (rørbrønn) i gulvkonstruksjonen med radonmembran i bruksgruppe B. En mansjett klebes til radonmembranen og oppstikket for å sikre lufttetthet. Tilsvarende tetteløsning benyttes ved radonmembran i bruksgruppe C.

Fig. 743 b

Eksempel på lufttetning ved oppstikk (rørbrønn) i gulvkonstruksjon med radonmembran i bruksgruppe A. En mansjett klebes til radonmembran og oppstikk for å sikre god lufttetthet. I tillegg må man lufttette mellom fuktsperra og oppstikket.

Fig. 75

Eksempel på bruk av perforerte rør i drensmassene under gulvkonstruksjonen med radonmembran i bruksgruppe B. De perforerte rørene legges med slissene ned. Som oppstikk kan man for eksempel bruke et tett PVC-rør. En mansjett klebes til radonmembranen og oppstikket for å sikre lufttetthet.

Fig. 762 a

Prinsipiell utforming av brønnsystem som dekker et areal inntil ca. 240 m2 (2 × 120 m2)

Fig. 762 b

Prinsipiell utforming av brønnsystem som dekker et areal inntil ca. 480 m2 (4 × 120 m2)