Byggforskserien

Byggforskserien er utviklet av
SINTEF | ISSN 2387-6328

Logg inn

Avgrens søket

Kilder:

310
0
Fig. 0

Figuren viser de viktigste komponentene i et fyringsanlegg: ildsted med ilegg, røykrør, røykløp, skorstein og sotluke


552.135
Fig. 28
Fig. 28

Prinsipp for innføring av røykrør gjennom lufteløp i skorstein


752.410
Fig. 23
Fig. 23

Eksempler på mangelfull gjenmuring av kratere etter røykrør som kan gi stor fare for røyk- eller brannsmitte

  1. Hull etter røykrør er tettet med en blikkboks.

  2. Elektriske ledninger er ført gjennom skorsteinen.

Foto: Roar Gulbrandsen


752.410
Fig. 52
Fig. 52

Skorsteinens høyde over mønet på nabobygning når skorsteinen kommer nærmere nabobygning enn 3 m


552.135
Fig. 35
Fig. 35

Varmemagasinerende ildsted

  1. Ildstedet står rett under skorsteinen. Ildstedet kan bygges i ulike høyder og utgjør nederste del av skorsteinen.

  2. Ildstedet står ved siden av en vanlig skorstein.


552.135
Fig. 62
Fig. 62

Bunn av skorstein med sotluke


552.135
Fig. 51
Fig. 51

Skorsteinens høyde over tak og horisontal avstand til takflaten eller til en tenkt forlengelse av takflaten når:

  1. Skorsteinen er plassert langt nede på takflaten.

  2. Skorsteinsmunningen er mindre enn 0,8 m over mønet.

  3. Skorsteinen er plassert på lavereliggende takflate.


552.135
Fig. 53
Fig. 53

Eksempel på luftbevegelser som kan gi ustabile trekkforhold i en skorstein


552.135
Fig. 22
Fig. 22

Eksempel på ildsted med tilførsel av forbrenningsluft gjennom kanal i skorsteinen


552.135
Fig. 711
Fig. 711

Skorstein av tegl og avstand til treverk


752.135
Fig. 42 d
Fig. 42 d

Gjenoppbygging av ny skorstein over tak med ytterelementer som gir skorsteinen utseende som en teglskorstein


752.410
Fig. 41
Fig. 41

Forlengelse av skorstein på flatt tak


752.410
Fig. 42 c
Fig. 42 c

Eksempel på teglskorstein hvor øvre del er skiftet ut med elementskorstein som har tilnærmet samme tverrsnitt som skorsteinens gamle del


752.410
Fig. 715
Fig. 715

Alternativer for oppstilling av teglskorstein med helsteinsvange (230 mm)

  1. Med minst 100 mm avstand til veggflate av brennbart materiale

  2. Direkte mot brennbart materiale når veggenes endeflater monteres mot skorsteinen


752.135
Fig. 42 a
Fig. 42 a

Montering av prefabrikkert skorstein av tegl
Metoden er besparende både når det gjelder tid og stillaskostnader, spesielt på boligblokker. Foto: Roar Gulbrandsen


752.410
Fig. 42 b
Fig. 42 b

Eksempel på teglskorstein som er erstattet med isolert elementskorstein gjennom loft og over tak. Nytt fôringsrør er montert i hele skorsteinens lengde.


752.410
Fig. 141
Fig. 141

Minimumsavstand mellom røykrørinnføringer fra to ildsteder i samme etasje, på samme røykløp


552.135
Fig. 312 a
Fig. 312 a

Beskyttelse av gulv under og foran ildsted med omramming med ubrennbart materiale eller ubrennbar plate


552.135
Fig. 312 b
Fig. 312 b

Eksempel på sviskade på tregulv som følge av glør på glassplate. Foto: SINTEF


552.135
Fig. 32
Fig. 32

Eksempel på brannmur av elementer med kanal og hulrom for luftgjennomstrømning


552.135
Fig. 33
Fig. 33

Eksempler på monteringsmål fra produsent


552.135
Fig. 34
Fig. 34

Minsteavstand til brennbar himling ved oppstilling av peisinnsats
Hvis peiskappen går opp til himlingen, regnes minsteavstanden til overkanten av varmluftsrista.


552.135
Fig. 36
Fig. 36

Prinsippskisse som viser hvordan en pelletovn fungerer


552.135
Fig. 436
Fig. 436

Eksempler på skorsteinselementer


552.135
Fig. 442
Fig. 442

Stålskorstein i enebolig og eksempler på minsteavstander til brennbart materiale


552.135
Fig. 63
Fig. 63

Avstand fra feieluke eller sotluke til brennbart materiale, og anbefalt beskyttelse av gulv


552.135
Fig. 612 a
Fig. 612 a

Utbedring av røykkanal med støpemasse
Skorsteinen gjøres ren, vanligvis med en roterende fresemaskin. Maskinen får løs det meste av soten. Etterpå brukes en feierbørste som er tilpasset røykløpets tverrsnitt. Børsten fjerner soten i hjørnene.


752.410
Fig. 62
Fig. 62

Eksempel på metode for utskifting av ødelagt fôringsrør
Fôringselementene over skaden løftes opp / holdes på plass ved hjelp av ankeret. Det skadde fôringselementet knuses tilstrekkelig til at delene faller ned og kan fjernes gjennom sotluka. Fôringselementene over skadestedet fires ned på elementet under det som nå er fjernet, og man supplerer med et nytt element i toppen av skorsteinen.


752.410
Fig. 01 b
Fig. 01 b

Prinsipiell oppbygning av tilslutning mellom skorstein av murte lettklinkerbetongelementer og trebjelkelag over kryperom


472.911
Fig. 01 a
Fig. 01 a

Prinsipiell oppbygning av tilslutning mellom skorstein av lettklinkerbetongelementer og isolert trebjelkelag mot kaldt loft


472.911
Fig. 0
Fig. 0


752.135
Fig. 21
Fig. 21

Oppstillingsvilkår for ildsteder uten dokumentasjon. Eksemplene forutsetter at det ikke er brennbar vegg eller brennbar kledning bak brannmuren. I motsatt fall må det være skjermplate mellom ildsted og brannmur som angitt i pkt. 31.

  1. Brannmurens utstrekning på veggflaten

  2. Brannmur i innvendig hjørne


752.135
Fig. 22
Fig. 22

Ubrennbar vegg bak kaminomramming


752.135
Fig. 31 a
Fig. 31 a

Minimumsmål ved plassering av ildsted parallelt med brennbar vegg ved bruk av brannmur og skjermplate


752.135
Fig. 31 b
Fig. 31 b

Minste størrelse på brannmur og minste avstand til brennbar vegg ved plassering av ildsted i hjørne


752.135
Fig. 32
Fig. 32

Minimumsavstander mellom ildsted og brennbar vegg uten at det kreves brannmur

  1. Ildsted parallelt med vegg

  2. Ildsted i hjørne

  3. Søyleovn i hjørne


752.135
Fig. 41
Fig. 41

Avstand til gulv og plate av ubrennbart materiale.

  1. Ildsted uten askekasse. Bunnen i ildstedet må ikke komme nærmere gulvet enn 230 mm.

  2. Ildsted med askekasse. Askekassa må være omsluttet av hel jernkapsel som må ha minst 100 mm avstand til gulv av brennbart materiale.

  3. Plate av ubrennbart materiale må stikke 300 mm fram foran ilegget.


752.135
Fig. 51 a
Fig. 51 a

Peis på støpt fundament tilknyttet elementskorstein


752.135
Fig. 51 b
Fig. 51 b

Minste murverkstykkelse mot brennbart materiale


752.135
Fig. 52
Fig. 52

Gulv foran peis

  1. Plate på gulv foran peis med lav peisbunn

  2. Framspringende peisbunn som erstatning for plate på gulv

  3. Plate på gulv foran peis med høy peisbunn


752.135
Fig. 613 a
Fig. 613 a

Eksempel på røykrørsinnføring i teglskorstein


752.135
Fig. 613 b
Fig. 613 b

Eksempel på røykrørsinnføring i elementskorstein


752.135
Fig. 712
Fig. 712

Utkraging av teglskorstein ved gjennomføring i bjelkelag eller tak


752.135
Fig. 72 a
Fig. 72 a

Oppstillingsvilkår I
Minst 100 mm avstand til brennbart materiale i tilstøtende vegg og ved gjennomføring i bjelkelag og tak. Avstand til parallell vegg av brennbart materiale skal være minst 100 mm.


752.135
Fig. 72 b
Fig. 72 b

Oppstillingsvilkår II
Direkte mot brennbart materiale i tilstøtende vegg og ved gjennomføring i bjelkelag og tak. Avstand til parallell vegg av brennbart materiale skal være minst 100 mm.


752.135
Fig. 72 c
Fig. 72 c

Oppstillingsvilkår III
Direkte mot vegg av brennbart materiale på maks to sider, samt mot brennbart materiale ved gjennomføring i bjelkelag og tak


752.135
Fig. 0


752.410
Fig. 24
Fig. 24

Uheldige konsekvenser av fyring med fuktig ved og lite luft
For å få gode fyringsforhold, må røykkanalen være helt tett og ha riktig størrelse i forhold til røykmengde. I tillegg må man bruke tørr ved.


752.410
Fig. 26
Fig. 26

Eksempel på røykkanal med manglende mørtel i fugene på grunn av forvitring. Foto: Roar Gulbrandsen


752.410
Fig. 42 e
Fig. 42 e

Eksempel på muring av halvsteins teglskorstein med ventilasjonskanal. I annethvert skift må det tilpasses 4 stk. ¾ steiner.


752.410