Byggforskserien

Byggforskserien er utviklet av
SINTEF | ISSN 2387-6328

Logg inn

Avgrens søket

Kilder:

411
0
Fig. 23

Fig. 23

Eksempel på utforming av parkeringsplass

Grøntarealene kan brukes til snølagring, se pkt. 82. Parkering for forflytningshemmede og sykkelparkering ligger nært inngangen.


312.130
Fig. 54

Fig. 54 a–c

Ulike løsninger for å gi tilstrekkelig manøvreringsareal

a. Parkeringsplassene i hjørnene er ekstra brede.

b. Forlenget kjørebane

c. Motstående parkeringsplass reservert for manøvrering. Løsningen kan fungere bra for faste brukere, men mindre bra på offentlige plasser hvor «sistemann» ofte vil benytte manøvreringsplassen til parkering. Manøvreringsplassen bør uansett markeres.


312.130
Fig. 55

Fig. 55 a–c

Søyleplassering i garasjeanlegg. Forholdene er tilsvarende ved vinkelrett parkering.

a. Optimal plassering som ikke forårsaker arealtillegg. Løsningen betinger imidlertid lange spenn i dekkekonstruksjonen.

b. Areal er lagt til fordi søylene er plassert mellom parkeringsradene. Når søyleplasseringen er uavhengig av parkeringsmodulen, må man holde av søylebredden mellom parkeringsradene. Hvis søyleplasseringen samsvarer med parkeringsmodulen, kan man spare noe areal ved skråparkering.

c. Søyler mellom biler er plassert ved bilens bakhjul slik at de ikke «struper» innkjøringen til plassen eller hindrer åpning av dører. Søylenes bredde/diameter må legges til parkeringsplassenes bredde. Dersom søyler plasseres lenger ut eller inn mellom parkeringsplassene, må de tilstøtende plassene regnes som plasser mot vegg, og ha bredde på 2,8 m.


312.130
Fig. v

Foto: SINTEF Byggforsk


312.130
Fig. 41

Fig. 41 a–e

Minimumsmål for kantparkering

Manøvreringsarealet (markert med kryss på figurene) bør markeres i veien.

a.  Personbil

b. Handikap-plass. Plassen må være 8,0 m lang for manøvrering av bakmontert heis eller rampe. Dersom fortauet kan benyttes til inn- og utstigning, er 2,5 m tilstrekkelig bredde. Dersom det er beplantning eller andre hindringer langs fortauskanten, må parkeringsplassen ha bredde på 3,5 m.

c. Liten lastebil, renholdsbil, brannbil

d.  Lastebil, brannbil med stige, liten buss

e. Turbuss


312.130
Fig. 42

Fig. 42

Plassbehov for rekkegarasjer i ulike varianter. Målene gjelder fri plass. Konstruksjonstykkelser kommer i tillegg.


312.130
Fig. 531

Fig. 531

Definisjon av mål for parkeringsplasser


312.130
Fig. 62

Fig. 62

Plassbehov for sykkel, og oppstilling av sykler i enkelt- og dobbeltrekker


312.130
Fig. 74
Fig. 74

Gjesteparkering bør ordnes som fellesparkering, også der løsningen ellers er individuell parkering ved den enkelte boligen.


312.015
Fig. 0

Eksempel på tak for bilparkering. Foto: SINTEF


525.307
Fig. 221 a
Fig. 221 a

Omvendt tak over oppvarmede rom med helklebet membran av asfalttakbelegg og påstøp av armert betong som slitelag


525.307
Fig. 221 b
Fig. 221 b

Omvendt tak over delvis eller uoppvarmede rom med helklebet membran av asfalttakbelegg, kondensisolasjon og påstøp av armert betong som slitelag


525.307
Fig. 231 a
Fig. 231 a

Duotak med membran av asfalttakbelegg og påstøp av armert betong som slitelag


525.307
Fig. 231 b
Fig. 231 b

Duotak med membran av takbelegg av plast eller gummi og påstøp av armert betong som slitelag. Bruk av en robust dampsperre, eksempelvis takbelegg, gjør at dampsperra også fungerer som midlertidig tekning i byggefasen.


525.307
Fig. 41 a
Fig. 41 a

Eksempel på gjennomgående bevegelsesfuge for små bevegelser
Uisolert tak med helklebet membran av asfalttakbelegg. Som glidesjekt legges det ca. 1 m bred remse av membran, for eksempel takbelegg, sentrisk over bevegelsesfugen.


525.307
Fig. 41 b
Fig. 41 b

Eksempel på gjennomgående bevegelsesfuge i fullisolert duotak
Brennbar, trykkfast isolasjon i takkonstruksjonen må erstattes med ubrennbar, trykkfast isolasjon i 600 mm bredde på hver side av bevegelsesfugen. Plater av skumglass egner seg godt til formålet.


525.307
Fig. 42
Fig. 42

Eksempel på bevegelsesfuge kun i påstøpen. Støpeskjøten er vist som innlagt fugeutsparing.


525.307
Fig. 43
Fig. 43

Eksempel på rissanvisning ved saging i påstøp


525.307
Fig. 51 a
Fig. 51 a

Eksempel på avslutning av takterrassekonstruksjon mot vegg i oppvarmet rom
Overgangen mellom topplag i betong og vegg må alltid utføres med bevegelsesfuge. Isolasjonsstrimler lagt i fugen gir ekstra beskyttelse for membranen.


525.307
Fig. 51 b
Fig. 51 b

Eksempel på overgang mot parapet
Membranen må brettes oppå parapeten og avsluttes ca. 150 mm fra topplaget.


525.307
Fig. 52
Fig. 52

Eksempel på avslutning av takkonstruksjon mot døråpning
Isolasjonen, plassert mellom renne og vegg, beskytter membranen som føres opp og under dørterskel.


525.307
Fig. 53
Fig. 53

Eksempel på avslutning mot atkomstvei med avlastningsplate på betongkonsoll


525.307
Fig. 54 a
Fig. 54 a

Eksempel på sluk i omvendt tak
Hvis det ikke benyttes brannmansjett, må brennbar, trykkfast isolasjon erstattes med ubrennbar, trykkfast isolasjon i 600 mm til side for sluk. Plater av skumglass egner seg godt til formålet. For branntetting av gjennomføringer, se Byggdetaljer 520.342.


525.307
Fig. 54 b
Fig. 54 b

Eksempel på sluk i duotak


525.307
Fig. 55
Fig. 55

Eksempel på inntekning av rørgjennomføring i omvendt tak med membran av asfalttakbelegg.
I duotak bør tetningsmansjett brukes ved gjennomføring gjennom membran og dampsperra over betongkonstruksjonen. Oppstikkende del av rørgjennomføring må beskyttes mot trafikken på tak.


525.307
Fig. 0


312.015
Fig. 14
Fig. 14

Hovedveier, samleveier og atkomstveier bør utformes svært forskjellig. Ikke glem veinett for mye trafikanter!


312.015
Fig. 222
Fig. 222

Skarp sving med ekstra bredde gjør det mulig å passere en møtende bil.


312.015
Fig. 223 a
Fig. 223 a

Enfelts vei er bred nok for trafikken til 50 boliger, men må være så smal at man ikke fristes til å parkere i veikanten.
Veien på fotoet er i bredeste laget: Her kan to biler passere hverandre på asfalten – da kan man også fristes til å parkere i veikanten. Veien bør være så smal at man må benytte den ekstra bredden avkjørslene gir når to biler skal passere hverandre. Da sikrer man seg mot kantparkering.
Foto: SINTEF Byggforsk


312.015
Fig. 223 b
Fig. 223 b

Tverrprofil på enfelts vei. Veien kan i mange tilfeller utformes med grøft på bare én side.


312.015
Fig. 24
Fig. 24

I bratt terreng bør atkomstveien kun ha ensidig bebyggelse


312.015
Fig. 41
Fig. 41

Samlevei med to kjørefelter, gangvei og gatelys. Samleveien har ingen boligavkjørsler, kun kryss med atkomstveiene.
Foto: SINTEF Byggforsk


312.015
Fig. 53
Fig. 53

Sykkelvei med fortau langs en hovedvei (bak støyskjermen)
Foto: SINTEF Byggforsk


312.015
Fig. 725
Fig. 725

Underjordisk parkeringsanlegg for rekkehus. Innkjøring midt i bildet, rett innenfor innkjørselen til området. Giskehagen, Oslo.
Foto: SINTEF Byggforsk


312.015
Fig. 34 a
Fig. 34 a

Alternative løsninger for parkering i flere plan

  1. Heletasjes parkeringsplan

  2. Halvetasjes parkeringsplan

  3. Parkering på slake ramper (spiralplan)


312.130
Fig. 34 a

Fig. 34 a

Alternative løsninger for parkering i flere plan

I Heletasjes parkeringsplan

II Halvetasjes parkeringsplan

III Parkering på slake ramper (spiralplan)

 


312.130
Fig. 34 a

Fig. 34 a

Alternative løsninger for parkering i flere plan

I. Heletasjes parkeringsplan

II. Halvetasjes parkeringsplan

III. Parkering på slake ramper (spiralplan)

 


312.130
Fig. 34 c
Fig. 34 c

Parkering på stigende plan og utkjøring via spiralrampe


312.130
Fig. 34 c

Fig. 34 c

Parkering på stigende plan og utkjøring via spiralrampe

 


312.130
Fig. 34 c

Fig. 34 c

Parkering på stigende plan og utkjøring via spiralrampe

 


312.130
Fig. 15 a
Fig. 15 a

Arealeffektiv avkjørsel og parkering

Garasje parallelt med vegen, kombinert gjeste- og snuplass


330.033
Fig. 15 b
Fig. 15 b

Arealeffektiv avkjørsel og parkering

Biloppstilling langs husveggen, garasje innerst. Løsningen egner seg for eneboliger og kjedehus, men gir ikke snuplass på egen grunn.


330.033
Fig. 313 a
Fig. 313 a

Nødvendig manøvreringsplass ved endeplass – parkering med fronten inn
Parkeringsplass mot sidevegg må være 3,0 m bred. For å kunne kjøre ut igjen etter å ha parkert med fronten inn på plassen, må man ha ytterligere 0,3 m bredde.
NB: 0,3 m er ikke tilstrekkelig tilleggsbredde til å kunne rygge inn på parkeringsplassen, se fig. 313 b.


312.130
Fig. 313 a

Fig. 313 a

Nødvendig manøvreringsplass ved endeplass – parkering med fronten inn

Parkeringsplass mot sidevegg må være 3,0 m bred. For å kunne kjøre ut igjen etter å ha parkert med fronten inn på plassen, må man ha ytterligere 0,3 m bredde.

NB: 0,3 m er ikke tilstrekkelig tilleggsbredde til å kunne rygge inn på parkeringsplassen, se fig. 313 b.

 


312.130
Fig. 313 a

Fig. 313 a

Nødvendig manøvreringsplass ved endeplass – parkering med fronten inn

Parkeringsplass mot sidevegg må være 3,0 m bred. For å kunne kjøre ut igjen etter å ha parkert med fronten inn på plassen, må man ha ytterligere 0,3 m bredde.

NB: 0,3 m er ikke tilstrekkelig tilleggsbredde til å kunne rygge inn på parkeringsplassen, se fig. 313 b.

 


312.130
Fig. 11
Fig. 11

  • Gangatkomst er gangvei fra kjørbar vei og parkering til inngangsparti til byggverk.

  • Med inngangsparti menes byggverkets atkomstområde på utsiden av hovedinngangsdør der gangatkomst i terrenget avsluttes. Inngangsparti inkluderer eventuelle overbygg eller andre innretninger i tilknytning til hovedinngangsdør, inkludert inngangsdøra.


323.101
Fig. 12 b
Fig. 12 b

Løsningsforslag til oppgaven beskrevet i fig. 12 a

Riving av én etasjes hus gir plass til 1 og 2.
Ny tomt utskilt fra to naboer gir plass til 3, 4 og 6.
Fradeling av tomt gir plass til 5.
Løsningene forutsetter en del parkering i blindvegen.


312.027
Fig. 34

Fig. 34

Eksempel på løsning av parkering

Atkomst fra kjørbare gangveger tillatt for nødkjøring. Felles garasje under sentralt beliggende gangveg. Gjesteparkering på terreng. De fleste leilighetene er på to etasjer og har egen inngang fra bakkeplanet. Småbarnslekeplasser er innpasset i bebyggelsen, og større lekearealer er plassert utenfor.

Terrassehus på Bønes (Fana boligbyggelag). Arkitekt: MNAL Øivind Maurseth, Bergen


330.120
Fig. 12 a
Fig. 12 a

Kursoppgave fra sommerkurs i regi av Hageselskapet, Husbanken og Byggforsk
«Fortetting i selvgrodd villastrøk i Sandefjord utbygd fra 1910 med 1,6 bolig pr. dekar. Det skal innpasses fem nye boliger à 100 m². Tegn byggelinjer som kan gi grunnlag for god fortetting. Krav til parkering er 2 plasser pr. bolig.» Problemstillingen er interessant fordi den fokuserer på arealsløsing, som i stedet kan oppfattes som fortettingsmulighet.


312.027
Fig. 221
Fig. 221

  1. TEK17 § 8-6 krever at gangatkomsten fra kjørbar vei og parkering og fram til boligbygningens inngangsparti(er) skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1 : 15. I tillegg skal det være hvileplan med lengde på minst 1,5 m for hver 1,0 m høydeforskjell. For strekninger som er kortere enn 5,0 m, kan stigning på maks 1 : 12 aksepteres. Dersom terrenget er for bratt til at man kan oppnå dette, og det ikke er krav om heis i boligbygningen, slipper man å oppfylle kravet om en slik slak og trinnfri gangatkomst. Da slipper man også å oppfylle innendørs krav om tilgjengelig boenhet, se TEK17 § 12-2.


330.205