Fig. 34

Krysslufting under taktekning

Fig. 222

Utforming av kompakte tak. Takene må ha innvendig nedløp.

Fig. 28

Eksempel på bygning med sammensatte takflater, der taket bør bygges som kompakt tak

Fig.12

Hovedtyper av tak ut fra oppbygning

Fig. 422

Oppbygning av tak med luftede, kalde loftsrom

Fig. 423

Oppbygning av tak med uluftede, kalde loftsrom

Fig. 323

Oppbygning av tak med isolert takflate og luftet tekning og med undertak og vindsperre i to sjikt

Fig. 324

Eksempel på oppbygning av tak med isolert takflate og luftet tekning, der varmeisolasjonen er plassert over bærekonstruksjonen

Fig. 6 a og b

Hovedtyper av takoppbygg på skrå tak

a.Takopplett

b.Ark

Fig. 322

Oppbygning av tak med isolert takflate og luftet tekning og utvendig nedløp. Her vist med kombinert undertak og vindsperre

Fig. 27

Kompakte buetak kan bygges med utvendig avrenning direkte til mark. Taket må da vende mot utendørsarealer der det kan aksepteres snøras, og hvor ytterveggene tåler vannsprut.

Fig. 233

Eksempel på utforming av flatt tak med renner

Når man velger horisontale renner som forbinder flere sluk, må rennene ha forsterket tekning med kontinuerlig takmembran.

Fig. 232

Plassering av sluk må prosjekteres slik at det blir tilstrekkelig plass til tilfredsstillende tekking rundt sluket.

Fig. 24

Varme som ledes opp fra nedløpet, holder sluket isfritt, men kan også føre til isdannelse og stående vann på tekningen.

Fig. 332

Utførelse av renner ved sammenbygde takflater med luftet tekning

Fig. 71

Under takvinduer kan det dannes is, som gir fare for oppdemmet vann.

Fig. 76

Prinsipp for lufting av takflater mot vinkelrenne i tak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I)

Takflater ved vinkelrenner må ha krysslufting og spalteåpninger ved gavlveggene for å få tilstrekkelig lufting. Krysslufting vil også sikre lufting av taket der luftespalten er blokkert av arker, takopplett, takvinduer eller skorsteiner.

Fig. 141

Tak med oppholdsrom på deler av loftet og med all isolasjon og lufting i skråtaket

Fig. 251

Skrå tretak med kaldt, luftet loftsrom

Luft ledes inn på loftsrommet via åpninger i takfoten. Lufting gjennom ventiler i gavl er vanligvis ikke nødvendig for å oppnå tilstrekkelig lufting så lenge det er lufteåpninger på begge sider av taket. Undertaket kan være damptett eller dampåpent.

Fig. 65

Eksempel på overgang mellom tak med kaldt, ikke luftet loft og høyere vegg av bindingsverk.

Lufting skjer gjennom luftespalten mellom taktekning og undertak, og ut mellom beslaget og taktekningen.

Fig. 241

Skrått tretak med kaldt, ikke luftet loftsrom

Sjiktet mellom loftsrommet og luftespalten må være lufttett og dampåpent slik at fukt på loftet kan diffundere ut til luftespalten og videre ut fra taket. Det er ingen lufting av selve loftsrommet.

Fig. 221

Prinsipp for isolert skrått tretak med separat undertak og vindsperre, og opplektet taktekning

Lufting av taket skjer i to sjikt, både mellom vindsperra og undertaket, og mellom undertaket og taktekninga. Luftespalten under tekningen bidrar ikke til uttørking av taket siden undertaket er damptett, men den bidrar til å kjøle ned takflata.

Fig. 75 b

Eksempel på overgang mellom tak med opplektet taktekning og separat undertak og vindsperre (prinsipp I) og vegg av bindingsverk med trekledning.

Med taktekning som monteres direkte på taktro, må løsningen utformes slik at man får god nok lufting, eksempelvis ved krysslufting dersom det er åpent i begge sidekanter. I spesielt snørike områder bør den nederste luftespalten føres videre opp bak kledningen.

Fig. 74 a

Eksempel på tilslutning mellom tak og gavlvegg for tak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II), krysslufting og taktro med taktekning av takbelegg.

Store takutstikk (≥ 400 mm) må dimensjoneres for aktuelle snø- og vindlaster.

Fig. 231 a

Prinsipp for isolert skrått tretak med kombinert undertak og vindsperre, og opplektet taktekning

Undertaket er montert rett over varmeisolasjonen uten lufting under, og undertaket må derfor være dampåpent.

Fig. 231 b

Prinsipp for isolert skrått tretak med kombinert undertak og vindsperre, og taktekning montert direkte på taktro.

Undertaket er montert direkte over varmeisolasjonen uten lufting under, og undertaket må derfor være dampåpent. Krysslufting av luftespalten kan være nødvendig, se pkt. 36. Anbefalte minste tykkelser for taktro er behandlet i Byggdetaljer 525.861.

Fig. 73 b

Eksempel på isolert, luftet tretak med lufting i mønet og med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II)

For å redusere muligheten for inndrev av nedbør i luftespalten kan man montere et mønebånd mellom mønebordet og mønesteinen.

Fig. 21

To konstruksjonsprinsipper for oppbygning av taket:

I.Oppbygning med separat undertak og vindsperre. Taket får dobbel luftespalte.

II.Oppbygning med kombinert undertak og vindsperre. Taket får enkel luftespalte.

Fig. 123

Feilbygd tak med damptett undertak uten lufting mellom vindsperre og undertak, kombinert med utettheter i dampsperresjiktet. Resultatet er en fullstendig ødelagt taktro.

Fig. 42

Eksempel på isolering med isolasjonsplater for tak med W-takstoler og kaldt loft.

Fig. 43

Eksempel på isolering med løsfyllisolasjon for tak med W-takstoler og kaldt loft.

Fig. 74 b

Eksempel på tilslutning mellom tak og gavlvegg for tak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II) og opplektet taktekning.

Store takutstikk (≥ 400 mm) må dimensjoneres for aktuelle snø- og vindlaster.

Fig. 151

Tak med oppholdsrom på deler av loftet med isolasjon i takflaten, knevegger og hanebjelkelag

Fig. 72 c

Eksempel på isolert, luftet tretak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I) og løst takutstikk.

Løsningen egner seg på steder der det er stor fare for inndrev av nedbør i luftespalten. Taksperrene er avsluttet i flukt med yttervegg for å sikre god tetting av overgangen mellom vindsperra i vegg og vindsperra i tak. Klemlekt mot kantbord sikrer tetting av vertikale skjøter i vindsperra i taket.

Fig. 35

Gangbane på tak

Fig. 75 a

Eksempel på overgang mellom tak med opplektet taktekning og separat undertak og vindsperre (prinsipp I) og vegg av bindingsverk.

Undertaksbelegget på undertaket må avsluttes med oppbrett og klemmes under vindsperra som er på veggen. Størrelsen på skottrenna må tilpasses taket og veggen. Det må være nok avstand mellom taktekningen og underkanten av kledningen til at man får rengjort renna. I dette eksemplet er avstanden ca. 200 mm.

Fig. 442 a

Forsterkning av endeopplegg for sperretak

Sperrene er avsluttet ved veggliv. Opplekting for lufting og takutstikk foretas etter montering av vindsperra.

Fig. 711

Eksempel på isolert, luftet tretak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I)

Luftespalten under taktekningen bidrar ikke til uttørking av taket siden undertaket er damptett, men den bidrar til kjøling av takflata.

Fig. 622 a

Eksempel på takutstikk for tak av A-takstoler med raftehøyde. Undertakets vindsperresjikt er ført rundt utstikket og er klemt i omlegg med ytterveggens vindsperre.

Fig. 73 c

Eksempel på avslutning i topp og bunn for pulttak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II)

På steder med liten risiko for inndrev av nedbør kan åpning for lufttuttak være under utstikket i toppen av taket.

Fig. 623

Takstolene er avsluttet på innsiden av et kantbord slik at det blir en kontinuerlig, tett overgang mellom vindsperra i taket og vindsperra i veggen. Luftespalteåpning kan lages gjennom takutstikket eller mellom forkantbord og utklosset takrenne.