Fig. 01

Takrennesystem for avrenning og nedløp fra skrå tak. Systemet består av takrenne med oppheng og tappstykke, og nedløpsrør med rørklammer, bend og utkast.

Fig. 33 b

Anbefalt plassering av nedløpsrør for bygning med valmtak

Ett nedløpsrør ved hvert hjørne

Fig. 33 c

Anbefalt plassering av nedløpsrør for bygning med vinkeltak

Ett nedløpsrør ved hvert ytterhjørne

Fig. 33 a

Anbefalt plassering av nedløpsrør for bygning med saltak

Ett nedløpsrør på hver side ved taklengde < 10 m

Fig. 23

Kapasitet for vertikale nedløpsrør (NS-EN 12056-3)

Fig. 14 b

Eksempel på utforming av nedløpsrør. For dimensjoner, se tabell 22.

Prinsipp for oppbygning av slakt, luftet tretak med utvendig nedløp

Fig. 14 a

Pulttak med utvendig nedløp

Fig. 14 b

Lavtbyggende saltak med utvendig nedløp

Prinsipp for oppbygning av slakt, luftet tretak med utvendig nedløp

Fig. 14 a

Pulttak med utvendig nedløp

Fig. 14 b

Lavtbyggende saltak med utvendig nedløp

Fig. 13

Prefabrikkert trerenne. Foto: Moelven

Fig. 43

Rennekrokene nummereres og knekkes etter fallet på renna.

Fig. 621

Eksempel på montering av renne og takfotbeslag ved opplektet taktekning

Fig. 622

Eksempel på montering av renne og takfotbeslag på platetekket tak

Sprangblikk og takfotbeslag er i ett stykke og er falset i tekningen.

Fig. 72

Eksempel på rørklammer og monteringsprinsipp i veggen

Fig. 14 a

Eksempler på utforming av takrenner. For dimensjoner, se tabell 22.

Fig. 15

Eksempler på forskjellige typer rennekroker

Fig. 36

Eksempel på system med infiltrasjonskassetter for fordrøyning av takvannet fra et bolighus

Fig. 42

Eksempel på montering av renne med rennekrok som sikrer lufting og drenering bak renne

Fig. 23

Profiler til innvendig listverk, i henhold til NS 3187

Fig. 41 b

Montering av stående panel med innvendig hjørne

Fig. 52 e

Avslutning av liggende panel med gjæring i innvendig hjørne

Fig. 52 a og b

Avslutning av liggende panel med dekklister

a.Innvendig hjørne

b. Utvendig hjørne

Fig. 52 c og d

Avslutning av liggende panel mot vertikal list

c. Innvendig hjørne

d. Utvendig hjørne

Fig. 13

Prinsipp for oppbygning av et slakt, luftet tretak. Mellom taksperrene er det varmeisolasjon. Luftingen ivaretas via en luftespalte mellom undertaket og taktroa.

Fig. 435

Sløyfebånd som plasseres mellom sløyfe og undertaket, reduserer risikoen for lekkasjer.

Fig. 54

Prinsipp for montering av sløyfer. Vertikalsnitt

Nederste sløyfehøyde bør være maks 36 mm for å sikre god klemming mot underlaget. Der total sløyfehøyde må være større enn 36 mm, monteres en påfôring oppå nederste sløyfe.

Fig. 56 a

Planskisse av et rektangulært tak

Luftespalten bør være kortest mulig.

Fig. 56 b

Planskisse av tilnærmet kvadratisk tak

Fig. 58

Prinsipp for utforming av utfellingskammer i raftekasse/takutstikk

Økning i volumet i utfellingskammeret rett etter luftespalteåpningen reduserer lufthastigheten. Hastighetsreduksjonen gjør at snø og regndråper utfelles i bunn av utfellingskammeret.

Fig. 61

Eksempel på tilslutning mellom langvegg og tak med kort takutstikk/raftekasse og luftespalteåpning som er like stor (100 %) som sløyfehøyden

Aktuelt byggested: Lite utsatt for snø- eller regninndrev, se pkt. 33

Fig. 62

Eksempel på tilslutning mellom langvegg og tak med kort takutstikk og luftespalteåpning som er 50 % av sløyfehøyden

Aktuelt byggested: Moderat utsatt for snø- eller regninndrev, se pkt. 34

Fig. 63

Eksempel på tilslutning mellom langvegg og tak med langt takutstikk og med luftespalteåpning som er like stor (100%) som sløyfehøyde

Aktuelt byggested: Moderat utsatt for snø- eller regninndrev, se pkt. 34

Fig. 64

Eksempel på tilslutning mellom gavlvegg og tak

Løsningen viser variant med krysslufting. 100 % luftespalteåpning medfører at bredden til luftespalteåpning er lik lektehøyden.

Fig. 65

Eksempel på avslutning ved høyeste nivå på et pulttak

Fig. 66 a

Eksempel på tetning rundt gjennomføring av lufterør med mansjetter i alle tettesjikt (dampsperre, undertak og takbelegg)

Fig. 66 b

Eksempel på tetning mot en større gjennomføring, her vist mot skorstein. Sløyfer avsluttes med noe avstand til skorsteinen for å sikre sideveis lufting til nabofakk. Stedstilpassede mansjetter klebes opp mot skorsteinen, og klebes eller helsveises til takbelegg og undertak.

Fig. 13

Prinsipp for oppbygning av et slakt, luftet tretak. Mellom taksperrene er det varmeisolasjon. Luftingen ivaretas via en luftespalte mellom undertaket og taktroa.

Fig. 434

Sløyfebånd som plasseres mellom sløyfe og undertaket, reduserer risikoen for lekkasjer.

Fig. 54

Prinsipp for montering av sløyfer. Vertikalsnitt

Nederste sløyfehøyde bør være maks 36 mm for å sikre god klemming mot underlaget. Der total sløyfehøyde må være større enn 36 mm, monteres en påfôring oppå nederste sløyfe.

Fig. 56 a

Planskisse av et rektangulært tak

Luftespalten bør være kortest mulig.

Fig. 56 b

Planskisse av tilnærmet kvadratisk tak

Fig. 58

Prinsipp for utforming av utfellingskammer i raftekasse/takutstikk

Økning i volumet i utfellingskammeret rett etter luftespalteåpningen reduserer lufthastigheten. Hastighetsreduksjonen gjør at snø og regndråper utfelles i bunn av utfellingskammeret.

Fig. 61

Eksempel på tilslutning mellom langvegg og tak med kort takutstikk/raftekasse og luftespalteåpning som er like stor (100 %) som sløyfehøyden

Aktuelt byggested: Lite utsatt for snø- eller regninndrev, se pkt. 33

Fig. 62

Eksempel på tilslutning mellom langvegg og tak med kort takutstikk og luftespalteåpning som er 50 % av sløyfehøyden

Aktuelt byggested: Moderat utsatt for snø- eller regninndrev, se pkt. 34

Fig. 63

Eksempel på tilslutning mellom langvegg og tak med langt takutstikk og med luftespalteåpning som er like stor (100%) som sløyfehøyde

Aktuelt byggested: Moderat utsatt for snø- eller regninndrev, se pkt. 34

Fig. 64

Eksempel på tilslutning mellom gavlvegg og tak

Løsningen viser variant med krysslufting. 100 % luftespalteåpning medfører at bredden til luftespalteåpning er lik lektehøyden.

Fig. 65

Eksempel på avslutning ved høyeste nivå på et pulttak