Søk - Byggforskserien

Fig. 64

Forsenking og isolering av festeplugger

Fig. 56

Isolering mot brannvegg eller seksjoneringsvegg ført over tak. Over tak må veggen alltid varmeisoleres med ubrennbar isolasjon.

520.339

Fig. 63

Isolering av festeplugger

Isolerte plugghoder reduserer risikoen for at det oppstår fargeforskjeller ved begroing på fasaden.

542.303

Fig. 12

Fasadesystem med puss på isolasjon

542.303

Fig. 24

Puss på isolasjon på bakvegg med bindingsverk

542.303

Fig. 83

Avslutning av fasadesystem med puss på isolasjon under terreng. Nær bakken og under terreng må det brukes en hovedpuss med lavt kapillært oppsug av vann. For å hindre brannspredning gjennom den perforerte sokkellisten, må brennbar isolasjon beskyttes med minst 50 mm ubrennbar isolasjon.

542.303

Fig. 73 b

Overgang mellom fasadesystem med puss på isolasjon og teglforblending

542.303

Fig. 74 b

Innsetting av vindu i en murt eller støpt vegg med fasadesystem med puss på isolasjon

542.303

Eksempel på etterisolering med puss på isolasjon. Forskningsveien 1, Oslo. Foto: SINTEF

542.303

Fig. 84 b

Innsetting av vindu i en murt eller støpt vegg med fasadesystem med puss på isolasjon

542.303

Fig. 23

Profiler til innvendig listverk, i henhold til NS 3187

543.101

Fig. 41 b

Montering av stående panel med innvendig hjørne

543.101

Fig. 22

Komponenter i fasadesystem med puss på isolasjon. I noen systemer brukes en grunning på hovedpussen før det legges på en sluttpuss.

542.303

Fig. 52 c

Avslutning av liggende panel med gjæring i innvendig hjørne

543.101

Fig. 73 a

Overgang mellom puss på isolasjon og en trekledning

Armeringsnett og puss bør føres rundt isolasjonsplatene ved overgangen.

542.303

Fig. 58

Isolering mot parapet som utgjør en forlengelse av bindingsverksvegg av tre

520.339

Fig. 62

Eksempel på isolering av terrasse mot yttervegg av brennbart materiale

520.339

Fig. 52 b

Avslutning av liggende panel mot vertikal list
c. Innvendig hjørne
d. Utvendig hjørne

543.101

Fig. 72 b

Avslutning av fasadesystem med puss på isolasjon under terreng

Nær bakken og under terreng må det brukes en grovpuss med lavt kapillært oppsug av vann.

542.303

Fig. 62

Fasade med montert isolasjon, før pussjiktet legges på. Figuren viser eksempel på plassering av festepluggene. Isolasjonsplatene legges i forband også i hjørner. Plateskjøter bør ikke sammenfalle med utsparinger, verken horisontalt eller vertikalt.

542.303

Fig. 54

Eksempel på beskyttelse av brennbar isolasjon på stålplatetak

520.339

Fig. 42

Eksempel på grunnmurselement av EPS-isolasjon som armeres og fylles med betong

520.339

Fig. 34

Eksempel på vannbåret gulvvarmesystem med plater av brennbar isolasjon, parkett og eventuelt gulvplater

520.339

Fig. 33 b

Beskyttelse av brennbar isolasjon med påstøp. Løsningen kan vanligvis brukes i alle risiko- og brannklasser.

520.339

Fig. 322 a

Eksempel på bærekonstruksjon av betong som er isolert med brennbar isolasjon av EPS og beskyttet med mineralullisolert påfôring. Påfôringen må være festet til konstruksjonens bæresystem.

520.339

Fig. 33 a

Beskyttelse av brennbar isolasjon på oversiden av ubrennbart dekke med trebaserte plater, gulvbord eller parkett. Løsningen kan bare brukes i bygninger i risikoklasse 1, 2 og 4 som er i brannklasse 1.

520.339

421.425

Fig. 31 a

Beregning av innenivå
Innenivået skal beregnes når delflatene i fasaden er kjent.

421.425

Fig. 31 b

Dimensjonering av lydisolasjon i delflater ved gitt innenivå
Delflatene i fasaden skal dimensjoneres for å tilfredsstille et gitt krav til innenivå.

421.425

Fig. 45

Delflatekorreksjon for vegg og vindu som funksjon av arealprosent for vindu
Diagrammet viser hvilke samhørende korreksjonsverdier av delflatene som gjelder avhengig av arealprosent vindu. Diagrammet viser to eksempler for arealprosent vindu lik 15 %. Vindusisolasjonen kan reduseres med 8 dB dersom man øker veggisolasjonen med 13 dB, men den kan ikke reduseres med mer enn 5 dB dersom man bare øker veggisolasjonen med 2 dB.

421.425

Fig. 46

Innfallsvinkel, v, ved lydinnfall

421.425

Fig. 472

Soner som er skjermet mot støy
Innenfor skravert område og i forlengelsen av denne «skyggesonen» regnes støyen som skjermet enten pga. bakkeabsorpsjon (a og b) eller pga. støyskjerm (c). Høyfrekvensområdet dempes relativt sett mest, og støyen får dermed høyere basslydinnhold. Spekterkorreksjonen gjelder ikke selve lydnivået fra kilden, som reduseres bak skjerm, og som minsker med økende avstand fra kilden.

421.425

Fig. 322 b

Eksempel på bærekonstruksjon av betong som er isolert med øvrig brennbar isolasjon (utenom EPS), for eksempel PIR, trefiber og cellulose, beskyttet med mineralullisolert påfôring. Påfôringen må være festet til konstruksjonens bæresystem.

520.339

Fig. 43

Skjematisk tegning av fasade med vindu, ferdig isolert, før puss-sjiktet legges på

Figuren viser også eksempel på plassering av festepluggene. I hjørner rundt vinduer o.l. oppstår det spenningskonsentrasjoner, som krever ekstra armering for å unngå oppsprekking.

542.303

Fig. 53

Eksempel på hjørnelist med armeringsnett

542.303

Fig. 71

Fugeløsning ved fuge i bakvegg

542.303

Fig. 72 a

Avslutning over terreng

Isolasjonsplatene monteres på en sokkellist.

542.303

Fig. 74 a