Fig. 57 a og b

Betongmur

a. Grunnmur av betong med sparestein

b. Grunnmur av betong

Fig. 64

Peler i sliss i grunnmuren

Fig. 63

Peler direkte under grunnmur

Fig. 54

Eksempel på grunnmur av massiv tegl med hvelv

Fig. 66

Peler på hver side av grunnmuren, forbundet med tverrbjelker

Fig. 67

Peler på hver side av grunnmuren, forbundet med langsgående bjelker

Fig. 65

Eksempel på peler som er skrudd fast til en stålplate som igjen er festet til grunnmuren

Fig. 53

Eksempel på utførelse av drenering og fuktsikring av grunnmur og fundament som ble anbefalt 1986–1998 (Byggdetaljer 514.221, 1986)

Fig. 223

Uarmert, uisolert grunnmur med minstetykkelse 400 mm

Sementslemming over hele flaten ga bedre fuktsikring enn for en gråsteinsmur. Det ble også påført en asfaltemulsjon.

Fig. 1

Oversikt over blad om fundamenter, grunnmurer og drenering i Byggforskserien 1959–2003

Gyldige blad pr. sending 2–2003 er markert med farge.

Fig. 322 a og b

Grunnmur av betonghullstein (NBI (21).092, 1960)

a. Vanlig utførelse med fuktsikring og drenering

b. Detalj av armert betongramme til bruk over åpninger

Fig. 321

Betonggrunnmur med tykkelse 200 mm, innvendig isolert med treullsementplate

Figuren viser minimumskravet, men ofte ble veggen isolert i hele høyden.

Fig. 423 a–d

Eksempler på løsninger for drenering og fuktbeskyttelse av grunnmurer som var vanlige ca. 1970–1985

a. Drenering med sand, grus, singel eller pukk (Byggdetaljer 514.221, 1978)

b. Drenering med drensplater av lettklinkerblokker. Denne løsningen ble beskrevet fra 1978. (Byggdetaljer 514.221, 1978)

c. Fuktisolering med mineralull (NBI (21).093, 1973)

d. Fuktisolering med krysslagte, korrugerte asbestsementplater. Ofte ble det bare brukt ett lag stående plater. (NBI (21).093, 1973)

Foto: Byggforsk

Fig. 321

Hustuft fra eldre jernalder (ca. 500 e.Kr.). Stolpeplasseringen er tydelig markert.

Fig. 322

Halvkløyvninger slått direkte ned i bakken

Fig. 323

Fundamentering av stavbygning

Fig. 324

Fundamentering av laftehus direkte på bakken med mollbenk på innsiden av ytterveggen

Fig. 325 a og b

Fundamenter for steinbygninger

a. Fundament av åkerstein lagt i grøft

b. Tørrmurt fundament

Fig. 332

System av bolverkskar

Fig. 333

Fundament under Olavsklosteret (1200-tallet)

Fig. 334

Fundamentering av sjøbod. Kilde: Riksantikvaren

Fig. 335

Fundamentering under utmurt bindingsverk

Fig. 432 a

Punktfundamentering av laftehus

Fig. 432 b

Bjelkelag på fylling

Fig. 433

Fundament på steinavretting, ca. 1800–1890

Fig. 434

Fundament på grusavretting

Fig. 435

Betongfundament med sparestein

Fig. 436

Fundament av armert betong

Fig. 442

Fundamenter lagt på flåte

Fig. 443

Fundament av betong

Fig. 444

Fundamentering på trykkfordelende plate av betong

Fig. 452

Fundamentering på grunne peler

Fig. 453

Fundamentering med trepeler og forsterket flåte

Fig. 454

Trepeler innstøpt i armert betong

Fig. 455

Fundamentering med betong- eller stålpeler

Fig. 52 a og b

Tørrmur

a. Nyere eksempel på tørrmur

b. Røysmur

Fig. 53

Kistemur med hvelv

Fig. 55

Eksempel på kultmur

Fig. 56

Eksempel på Ålesundsmur

Nationalteatret i Oslo var opprinnelig fundamentert på svevende trepeler med en overliggende betongplate. Varierende dybder til fjell har gitt store, ujevne setninger. Bygningen måtte refundamenteres med peler til fjell før byggingen av fellestunnelen for NSB og Oslo Sporveier.

Fig. 22

Ved grunnvannssenkning blir treflåter og trepeler utsatt for luft og råtner.

Fig. 23

Setningsskader ved fundamentering dels på fjell og dels på bløte løsmasser

Fig. 24

Ved høy last og dårlige grunnforhold kan det oppstå lokale setninger av fundamentet når den stabiliserende fyllingen fjernes ved utgraving.

Fig. 32

Eksempel på kontrollert vanning. Det graves en brønn ved siden av muren til overkant flåte. Brønnen tilføres vann slik at vannspeilet alltid står over trevirket. Dette kan sikres ved å installere en automatisk nivåregulator. Man bør montere flere observasjonsrør langs bygningen for kontroll av vannstanden. Kontrollert vanning krever et overvåkingssystem.

Fig. 33

Infiltrasjon av byggegrunn. For å hindre erosjon ved utstrømning av vann i friksjonsjordarten i forbindelse med dypinfiltrasjon, kan det infiltreres via en nedboret brønn i fjellet, pakket med egnede masser som sikrer en kontrollert utstrømning.

Fig. 34

Kjemisk behandling av byggegrunn for å stanse soppangrep. Grunnvannsstanden må gjenopprettes til nivå over treflåten.

Fig. 43

Tørrmur forsterket med armerte betongbjelker og peler

Fig. 44

Tørrmur rned sprøytebetong og armering