Byggforskserien

Byggforskserien er utviklet av
SINTEF | ISSN 2387-6328

Logg inn

Avgrens søket

Kilder:

351
0
Fig. 42 b
Fig. 42 b

Boligen og garasjen er bygd sammen med et nytt inngangsparti. Det gir mulighet for en innvendig atkomst til garasjen. Foto: SINTEF


312.132
Fig. 53
Fig. 53

Renne med rist foran garasjeporten hindrer at smeltevann renner inn i garasjen. Foto: SINTEF


312.132
Fig. 64
Fig. 64

Brannkrav til liten, frittliggende garasje eller bod


312.132
Fig. 631
Fig. 631

Eksempel på en åpen og luftig løsning uten port. Men mer enn 50 % av veggflatene er tette, så dette er en garasje og ikke en carport. Da må man følge brannkravene for garasjer. Foto: SINTEF


312.132
Fig. 41 c
Fig. 41 c

Eksempel på god utforming av en dobbeltgarasje som bryter ned størrelsen

Dobbeltgarasjen ser ut som to enkeltgarasjer satt inntil hverandre, men er bygd sammen med et tverrtak med klokketårn. Fordi garasjen er mindre ruvende enn en vanlig dobbeltgarasje, tåler den å ha samme materialbruk og detaljering som hovedhuset. Foto: SINTEF


312.132
Fig. 33
Fig. 33

Renne med rist foran garasjeport. Renna hindrer at smeltevann renner inn i garasjen.

Foto: SINTEF


517.751
Fig. 223
Fig. 223

Innvendige minimumsmål for garasje eller carport med plass til HC-bil


312.132
Fig. 42 b
Fig. 42 b

Prinsipp for fundamentering av garasje i skrånende terreng der terrenget skråner fra innkjørselen. Garasjen settes på et bærende betongdekke som er understøttet av vegger (stripefundamenter). Fundamenteringen kan også utføres med søyler (pilarer) eller med ringmur.


517.751
Fig. 42 a
Fig. 42 a

Levegg med halvtak som gir overdekket atkomst til garasje eller carport


312.132
Fig. 66
Fig. 66

For å unngå at en brann blir for stor, deles områder opp i brannseksjoner med maks 1 200 m2 bruttoareal. Nye garasjer må ikke føre til at arealgrensa overskrides. Dersom området til venstre ikke har tilstrekkelig ledig areal innenfor 1 200 m2-grensa, kan man ikke bygge garasjen til venstre. En ny garasje i seksjoneringsskillet (midt i figuren) må ha tilstrekkelig brannmotstand til å inngå i seksjoneringsskillet.


312.132
Fig. 43
Fig. 43

Bred enkeltgarasje med lav carport ved siden av. Løsningen forutsetter at bilen i carporten parkeres med førerdøra mot garasjeveggen, hvor det er ståhøyde under taket. For å holde bygningen lav, er terrenget i carporten litt lavere enn gulvet i garasjen. Foto: SINTEF


312.132
Fig. 45 b
Fig. 45 b

Eksempel på fundamentering og telesikring av garasje. Ringmur av betong med støpt eller asfaltert


517.751
Fig. 45 e
Fig. 45 e

Eksempel på fundamentering og telesikring av garasje. Utenfor garasjeporten er det lagt løs lettklinker for å unngå at telehiv forårsaker et markant sprang der isolasjonsplata avsluttes.


517.751
Fig. 41 a
Fig. 41 a

Garasjen er liten i forhold til boligen, og full tilpasning er greit. Størrelsen sørger for hierarkiet. Foto: SINTEF


312.132
Fig. 221 a
Fig. 221 a

Innvendige minimumsmål for enkeltgarasje. Figurene viser også nødvendig bredde på manøvreringsfeltet foran garasjen hvis atkomsten er fra siden. Disse målene gir tilstrekkelig plass til å komme inn og ut av bilen på begge sider (fri plass minst 0,7 m).


312.132
Fig. 221 b
Fig. 221 b

Innvendige minimumsmål for dobbeltgarasje. Figurene viser også nødvendig bredde på manøvreringsfeltet foran garasjen hvis atkomsten er fra siden. Disse målene gir tilstrekkelig plass til å komme inn og ut av bilen på begge sider (fri plass minst 0,7 m).


312.132
Fig. 55 d
Fig. 55 d

Foto, plan og snitt av garasje med loft som er tilpasset skrått terreng

Loftet har ikke måleverdig areal, bortsett fra et lite rom før det egentlige garasjeloftet. Under dette rommet er det ikke ståhøyde, men god plass til lagring av sykler, tilhenger, gressklipper o.l. Foto: SINTEF


312.132
Fig. 45 c
Fig. 45 c

Eksempel på fundamentering og telesikring av garasje. Ringmur av lettklinkerblokker. Etter at det første skiftet er utstøpt, kan man bruke det som forskaling for gulvstøpen og rette av støpen etter toppen på blokkene.


517.751
Fig. 55 b
Fig. 55 b

Plan og snitt av to garasjer/carporter i bratt vei hvor det er krav til snuplass på egen grunn. Er det bare krav om én biloppstillingsplass, kan den andre benyttes som snuplass.


312.132
Fig. 42 a
Fig. 42 a

Prinsipp for fundamentering av garasje i skrånende terreng der terrenget skråner mot innkjørselen. Figuren viser også avstivning av vegger under terreng, se pkt. 52.


517.751
Fig. 22 a
Fig. 22 a

Avstivning av tak og vegger i frittstående byggverk

For å oppnå tilstrekkelig avstivning må en frittstående carport eller garasje lages som en «boks» med minst tre avstivede vegger/sider og avstivede takflater.


517.751
Fig. 0

Med «små garasjer» menes bygninger i én etasje med maks 50 m2 grunnflate. Med «carport» menes en overdekket biloppstillingsplass for maks to biler, hvor minst halvparten av veggflatene mangler og hvor bare to av veggene kan gå til gulvet.


312.132
Fig. 0

Med «små garasjer» menes bygninger i én etasje med maks 50 m2 grunnflate. Med «carport» menes en overdekket biloppstillingsplass for maks to biler, hvor minst halvparten av veggflatene mangler og hvor bare to av veggene kan gå til gulvet.


517.751
Fig. 45 d
Fig. 45 d

Eksempel på fundamentering og telesikring av garasje. Kantforsterket betonggulv (plate på mark), støpt i én operasjon. Man må armere kantforsterkningen og overgangen til gulvplata med mer enn svinnarmeringsnettet for å hindre oppsprekking. Eventuell støpt oppkjøringsrampe er stiplet inn.


517.751
Fig. 32
Fig. 32

Eksempler på plassering av carport eller garasje og løsninger for avkjørsel, ekstra biloppstillingsplass og snuplass på egen grunn

  1. Løsningen er særlig egnet på eiendommer som skråner mot eller fra veien.

  2. Løsningen tillates vanligvis kun mot veier med lite trafikk, da den ikke har snuplass på egen grunn.


312.132
Fig. 55 a
Fig. 55 a

Foto og plan av dobbeltgarasje tilpasset en bratt vei med lite trafikk

Foto: SINTEF


312.132
Fig. 42

Fig. 42

Plassbehov for rekkegarasjer i ulike varianter. Målene gjelder fri plass. Konstruksjonstykkelser kommer i tillegg.


312.130
Fig. 55 c
Fig. 55 c

Plan og snitt. Ved skrått terreng bør atkomstveien være tilnærmet horisontal (følge høydekurvene i terrenget), og boligene bør ligge på nedsiden av veien. Slik oppnår man lettest tilgjengelig atkomst og tilgjengelighet i en fullverdig etasje. Avkjørsel og biloppstilling/carport/garasje må i så fall ligge mellom veien og boligen.


312.132
Fig. 41 b
Fig. 41 b

Dobbeltgarasjen og boligen er likeverdige i utforming (like store, lik kledning, likt detaljert). Det blir da uklart om bilen eller menneskene er viktigst. Foto: SINTEF


312.132
Fig. 73 b
Fig. 73 b

Tilslutning mellom taksperre i enkelgarasje/carport med pulttak og yttervegg i en annen bygning.Taksperra er festet ved hjelp av bjelkesko eller vekseljern. Løsningen forutsetter at man vet hvordan etasjeskilleren er avsluttet mot ytterveggen i den eksisterende bygningen. Se fig. 73 c for alternativ løsning.


517.751
Fig. 73 c
Fig. 73 c

Tilslutning mellom taksperre i enkeltgarasje/carport med pulttak og yttervegg i en annen bygning. Taksperra er festet ved hjelp av ribord. Løsningen er aktuell når man ikke er sikker på hvordan etasjeskilleren er avsluttet mot ytterveggen i den eksisterende bygningen. Ribordet må skrus fast i veggstenderne like over eller under etasjeskilleren.


517.751
Fig. 73 a
Fig. 73 a

Sperretak i dobbeltgarasje med mønsås eller bærende midtvegg

Sperredimensjoner forutsatt en spennvidde fra møne til vegg på 3,0 m, konstruksjonsvirke i fasthetsklasse minst C24 sperreavstand c/c 600 mm, og maks takvinkel 30°:

Snølast 3,0 kN/m2: 48 mm × 173 mm

Snølast 4,5 kN/m2: 48 mm × 198 mm

Snølast 6,0 kN/m2: 48 mm × 223 mm

Mønsåsen dimensjoneres etter Byggdetaljer 520.222.


517.751
Fig. 55

Fig. 55 a–c

Søyleplassering i garasjeanlegg. Forholdene er tilsvarende ved vinkelrett parkering.

a. Optimal plassering som ikke forårsaker arealtillegg. Løsningen betinger imidlertid lange spenn i dekkekonstruksjonen.

b. Areal er lagt til fordi søylene er plassert mellom parkeringsradene. Når søyleplasseringen er uavhengig av parkeringsmodulen, må man holde av søylebredden mellom parkeringsradene. Hvis søyleplasseringen samsvarer med parkeringsmodulen, kan man spare noe areal ved skråparkering.

c. Søyler mellom biler er plassert ved bilens bakhjul slik at de ikke «struper» innkjøringen til plassen eller hindrer åpning av dører. Søylenes bredde/diameter må legges til parkeringsplassenes bredde. Dersom søyler plasseres lenger ut eller inn mellom parkeringsplassene, må de tilstøtende plassene regnes som plasser mot vegg, og ha bredde på 2,8 m.


312.130
Fig. 222
Fig. 222

Innvendige minimumsmål for carport

Med disse minimumsmålene kan det ikke være vegger eller annet som hindrer åpning av førerdøra. Dørene på passasjersiden er ikke tilgjengelige.


312.132
Fig. 233 a
Fig. 233 a

Plassbehov for sykkelparkering ved siden av bilen


312.132
Fig. 233 b
Fig. 233 b

Plassbehov for vanlig, enakslet tilhenger


312.132
Fig. 633
Fig. 633

Carport som tilbygg til annen bygning.

Brannkrav hvis carport-taket kun er understøttet av søyler.


312.132
Fig. 634
Fig. 634

Carport som tilbygg til annen bygning – brannkrav til bygningsdeler som er mindre enn 8,0 m fra annen bygning


312.132
Fig. 22 b
Fig. 22 b

Avstivning av carport som tilbygg

Hvis taket på et tilbygg er avstivet og forankret til husveggen langs etasjeskilleren, trenger man ikke ytterligere vindavstivning. Av hensyn til dagslys og utsyn bør man unngå at vinduer i huset kommer under carporttaket.


517.751
Fig. 41
Fig. 41

Ulike metoder for fundamentering

Varmeisolasjon må som regel legges under fundamentene for å forhindre tele. Se pkt. 44.


517.751
Fig. 45 a
Fig. 45 a

Eksempel på fundamentering og telesikring av carport. Punktfundament med støpt såle og pilar med innstøpte søylesko for tresøyler 


517.751
Fig. 62
Fig. 62

Forankring av bunnsvill og stender i bindingsverk til fundamentet. Som regel er det tilstrekkelig å forankre ved hvert hjørne og ellers ved hver tredje stender. På spesielt vindutsatte steder må forankringen beregnes særskilt.


517.751
Fig. 63
Fig. 63

Avstivning av vegg med skråstivere av bord. Bordene festes med tre spikre eller skruer i hver stender/svill. Dimensjonene forutsetter konstruksjonsvirke i fasthetsklasse C24 eller bedre.


517.751
Fig. 65 a
Fig. 65 a

Søylesko av stål som støpes fast i betongfundamentet, for eksempel i utsparingshull


517.751
Fig. 65 b
Fig. 65 b

Levegg mellom to søyler. Leveggen er avstivet med skråstivere av bord.


517.751
Fig. 74
Fig. 74

Forankring av taksperre

I. Forankring til stender med bygningsbeslag

II. Forankring til bjelke med bygningsbeslag og videre til søyle med hullplate


517.751
Fig. v

Foto: SINTEF Byggforsk


312.130
Fig. 23

Fig. 23

Eksempel på utforming av parkeringsplass

Grøntarealene kan brukes til snølagring, se pkt. 82. Parkering for forflytningshemmede og sykkelparkering ligger nært inngangen.


312.130
Fig. 41

Fig. 41 a–e

Minimumsmål for kantparkering

Manøvreringsarealet (markert med kryss på figurene) bør markeres i veien.

a.  Personbil

b. Handikap-plass. Plassen må være 8,0 m lang for manøvrering av bakmontert heis eller rampe. Dersom fortauet kan benyttes til inn- og utstigning, er 2,5 m tilstrekkelig bredde. Dersom det er beplantning eller andre hindringer langs fortauskanten, må parkeringsplassen ha bredde på 3,5 m.

c. Liten lastebil, renholdsbil, brannbil

d.  Lastebil, brannbil med stige, liten buss

e. Turbuss


312.130
Fig. 531

Fig. 531

Definisjon av mål for parkeringsplasser


312.130