Fig. 222

Utforming av kompakte tak. Takene må ha innvendig nedløp.

Fig. 28

Eksempel på bygning med sammensatte takflater, der taket bør bygges som kompakt tak

Fig.12

Hovedtyper av tak ut fra oppbygning

Fig. 422

Oppbygning av tak med luftede, kalde loftsrom

Fig. 423

Oppbygning av tak med uluftede, kalde loftsrom

Fig. 323

Oppbygning av tak med isolert takflate og luftet tekning og med undertak og vindsperre i to sjikt

Fig. 324

Eksempel på oppbygning av tak med isolert takflate og luftet tekning, der varmeisolasjonen er plassert over bærekonstruksjonen

Fig. 6 a og b

Hovedtyper av takoppbygg på skrå tak

a.Takopplett

b.Ark

Fig. 322

Oppbygning av tak med isolert takflate og luftet tekning og utvendig nedløp. Her vist med kombinert undertak og vindsperre

Fig. 27

Kompakte buetak kan bygges med utvendig avrenning direkte til mark. Taket må da vende mot utendørsarealer der det kan aksepteres snøras, og hvor ytterveggene tåler vannsprut.

Fig. 233

Eksempel på utforming av flatt tak med renner

Når man velger horisontale renner som forbinder flere sluk, må rennene ha forsterket tekning med kontinuerlig takmembran.

Fig. 232

Plassering av sluk må prosjekteres slik at det blir tilstrekkelig plass til tilfredsstillende tekking rundt sluket.

Fig. 24

Varme som ledes opp fra nedløpet, holder sluket isfritt, men kan også føre til isdannelse og stående vann på tekningen.

Fig. 332

Utførelse av renner ved sammenbygde takflater med luftet tekning

Fig. 34

Krysslufting under taktekning

Fig. 71

Under takvinduer kan det dannes is, som gir fare for oppdemmet vann.

Fig. 241 a

Markering av kant på flate tak

Fig. 241 b

Rekkverk for arbeid på flate tak

Kompakte tak – også kalt varme tak – omfatter rettvendte tak, omvendte tak og duotak. Kompakte tak kan også bygges opp av fabrikkframstilte elementer. Kompakte tak har vanligvis varmeisolasjon på oversiden av bærekonstruksjonen.

Fig. 55 a

Fall på tak mot nedsenket renne på midten av taket

Alternativt kan bærekonstruksjonen legges med fall.

Fig. 241

Eksempel på kompakt tak av fabrikkframstilte elementer

Fig. 221 a

Eksempel på rettvendt tak med bærekonstruksjon av stål

Fig. 221 b

Eksempel på rettvendt tak med bærekonstruksjon av betong

Fig. 221 c

Eksempel på rettvendt tak med bærekonstruksjon av tre

Fig. 221 d

Eksempel på rettvendt tak med bærekonstruksjon av massivtreelementer

Fig. 232 a

Eksempel på omvendt tak med bærekonstruksjon av betong

Fig. 322

Refleksjonsdempning fra en lang og smal flate

Øverste kurve gjelder refleksjon i flatens midte, og nederste kurve gjelder refleksjon på kanten av flaten.

Fig. 631 a

Eksempel på avslutning av taktekning på kompakte tak mot parapet

Fig. 631 b

Eksempel på avslutning av taktekning på kompakte tak mot trevegg

Fig. 55 c

Planskisse av tak med firesidig fall mot sluk og der alle andre gjennomføringer er plassert i høybrekkene

Fig. 232 b

Eksempel på duotak med bærekonstruksjon av betong. Duotak er en variant av omvendt tak, hvor membranen er plassert mellom isolasjonsslagene.

Fig. 33

Refleksjonsdempning som funksjon av flatens krumning

Fig. 342

Refleksjonsdempning som funksjon av flatens absorpsjonsfaktor

Eksempel på tak for bilparkering. Foto: SINTEF

Fig. 252

Skisse av en reflekterende flate hvor lengden, l, er minst fire ganger større enn bredden, b. Snittegningene viser refleksjon i midten og på kanten av flaten.

Fig. 311 a og b

Lydspredning fra krumme flater

a.Konveks flate

b.Konkav flate med fokusering der refleksjonene krysser hverandre

Fig. 814

Tak oppdelt i hjørnefelt, randfelt og midtfelt for en bygning.

Fig. 321

Refleksjonsdempning som skyldes flatens størrelse, vist som funksjon av frekvensen

Fig. 55

Eksempel på inntekning av rørgjennomføring i omvendt tak med membran av asfalttakbelegg.

I duotak bør tetningsmansjett brukes ved gjennomføring gjennom membran og dampsperra over betongkonstruksjonen. Oppstikkende del av rørgjennomføring må beskyttes mot trafikken på tak.

Fig. 35

Gangbane på tak

Fig. 221 a

Omvendt tak over oppvarmede rom med helklebet membran av asfalttakbelegg og påstøp av armert betong som slitelag