Fig. 142

I.Godkjenningsmerke fra SINTEF Certification

II.Sertifiseringsmerke fra SINTEF Certification

III.FFVs logo for anbefalte våtromsprodukter

Fig. 111 a og b

Reflektorlamper

a.Eksempler på 12 V reflektorlamper

b. Eksempel på 230 V reflektorlampe

Fig. 46

Innfallsvinkel, v, ved lydinnfall

Fig. 253

System for å måle personoppladning i V med elektrometer

Fig. 621 a-f

Festing av spon- og trefiberplater med ulike skjøter

a.Trefiberplate med forsenket sparkelfuge

b.Sponplate med standard fals

c.Sponplate med not/fjær og v-fuge. Denne profiltypen egner seg ikke for skruing.

d.Trefiberplate med v-fuge

e.Sponplate med v-fuge skrudd til stålprofil

f.Sponplate med spesialfals, skrudd til stålprofil

Fig. 112 a og b

Armatur med innebyd reflektor

a. Armatur montert i himlingsplate

b.12 V halogenkapsel til bruk i armatur med integrert reflektor

Fig. 11

Eksempel på at ulike betonger kan få helt forskjellig skade ved samme frosteksponering. Begge betongene har vært utsatt for 300 fryse-/tinesykluser i rent vann, - 18/+ 5 °C.

Til venstre: kun oppsprekking (betong med v/b = 0,3 og uten lufttilsetning)

Til høyre: kun avskalling (betong med v/b = 0,5 og lufttilsetning)

Fig. 53

Eksempler på egnede tettelistprofiler. V-list for spor og O-list for stifting (fins også for spor)

Fig. 343

Kombinert samlingsrom og gymrom i barnehage Porslahti, Finland. Arkitekt: Arkkitehtityhma A6 Oy. Foto: V. Kvamstad

Fig. 83

Fordeling av skjærkraften, v, i en småhusvegg ved forenklet kontroll av bæreevnen. Veggen belastes med en horisontallast, Q, langs veggens toppsvill.

Fig. 3

Eksempel på månedsnormaler for vanndampinnhold og RF i utelufta over året for Oslo, Bergen og Lillehammer [841]

I.Vanndampinnhold, v (g/m)

II.RF i %

Fig. 522

Sitteplasser i sola. Daniaparken, Malmø

Landskapsarkitekt: SWECO FFNS v/Thorbjörn Andersson. Foto: Multiconsult AS, seksjon 13.3 Landskapsarkitekter

Fig. 25

Lokale snø- og vindlaster er dimensjonerende for solcellepanelenes mekaniske styrke. Solcellepanelene på bildet har vært eksponert for høye snølaster. Foto: Solbes v/Eirik Lockertsen

Fig. 462

Planleggerne har utnyttet vannets potensial. Fra Bryne torg, Mølledammen. Landskapsarkitekt: Asplan Viak Stavanger AS. Foto: Norsk Form v/Jon Låte

Fig. 45

Eksempel på et vakkert plassgulv for fri ferdsel, opphold og aktivitet. Universitetet i Oslo. Landskapsarkitekt og foto: Multiconsult AS, seksjon 13.3 Landskapsarkitekter v/Bjarne Aasen

Fig. 33 a

Vanskeligstilte rusmisbrukere har fått en av de fineste tomtene i kommunen. Ørretholmen i Tromsø. Arkitekt: Borealis Arkitekter AS v/Paul Pincus. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 42

Hovedtyper kledningsbord for liggende kledning

I.Rektangulær

II.Enkelfals

III.Weatherboards (skråskåret)

IV.Dobbeltfals med skråkant

V.Kledningsbord med dobbelfals med skråkant og spor med skrå vinkel

Fig. 22

Eksempler på skinne- og hjørneprofiler

I. Enkelt skinneprofil

II. Skinneprofil med tettelister av EPDM (leveres også med tettelister bare på sideflensene)

III. Skinneprofil med list av polyetylen

IV. Profil for vegghjørne (innerhjørne)

V. Teleskopskinne

Fig. 22

Eksempler på skinne- og hjørneprofiler

I. Enkelt skinneprofil

II. Skinneprofil med tettelister av EPDM (leveres også med tettelister bare på sideflensene)

III. Skinneprofil med list av polyetylen

IV. Profil for vegghjørne (innerhjørne)

V. Teleskopskinne

Fig. 34

Systemgrenser for produksjon av fornybar energi. Feltene I–III viser systemgrenser for energiproduksjon på tomta. Felt IV viser systemgrense utenfor tomta, mens felt V viser en juridisk systemgrense der energitilførselen for eksempel er kjøpt «grønn» energi.

Fig. 242

Systemgrenser for produksjon av fornybar energi. Feltene I–III viser systemgrenser for energiproduksjon på tomta. Felt IV viser systemgrense utenfor tomta, mens felt V viser en juridisk systemgrense der energitilførselen for eksempel er kjøpt «grønn» energi.

Fig. 52 b

Villaen ligger på en haug et stykke opp fra veien, noe som gjør det mulig for beboerne å følge med på trafikken på veien nedenfor og regulere kontakten med forbipasserende. Det kan være positivt for utvikling av naboforhold. Botiltak i Thaulowsvei, Oslo. Arkitekt: Arkitektkontoret GASA AS v/Per Monsen. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 454 a

Snitt i Birkebeinerkvartalet i Bergen

Kvartalet har en irregulær form, og tverrsnittet varierer. Tegningen viser at gårdsrommet er ca. 30 m bredt, og at bebyggelsen er lavere mot sør for å gi gode solforhold på utearealene. Arkitekt: Arkitektgruppen CUBUS v/ Hans Jacob Roald og Bertram D. Brochmann

Fig. 41

Arkitekturen og opparbeidelsen av utearealene gjorde naboene mer vennlig innstilt til botiltaket. Både utearealene og boligene er tilgjengelige for rullestolbrukere. I tillegg er det tatt hensyn til allergikere ved valg av materialer inne og av planter ute. Botiltaket i Bekkeblomveien på Nesodden. Arkitekt: Drøbak Arkitektkontor AS v/Gunn Schmitthenner og Mahtab Aslam. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 2 c

Denne hytta på 84 m er kilt inn mellom rabber i et samspill mellom steinformasjonene i havgapet langs kysten. Romfunksjonene er lagt på forskjellige nivåer på grunn av terrengtilpasning. Når hytta er så trykt inn i terrenget som her, kan det være nødvendig med takvinduer for å få dagslys i de bakre rommene, samtidig som rømningsveier må ivaretas. Arkitekt: Skaara Arkitekter AS v/siv.ark. MNAL Kim Skaara. Foto: Arkitekten

Fig. 311

For å sikre en tett og holdbar bygning må medfaret utformes korrekt. Figuren viser tre ulike utforminger av medfar:

I.Laftet vegg med U-formet medfar

II.Laftet vegg med V-formet medfar

III.Maskinlaft med trippel not og fjær. Merk at flaten på hver side av ytterste not og fjær skrår nedover for å redusere vanninntrengning.

Fig. 25 b

Utbyggingen av Birkebeinerkvartalet var et ledd i en områderettet planlegging. Prosjektet rommer i alt 84 leiligheter organisert rundt et offentlig tilgjengelig gårdsrom. Prosjektet rommer også næringsarealer og barnehage, trygdeboliger og felles garasjeanlegg som kommer beboerne i området til gode. Arkitekt: Arkitektgruppen CUBUS v/Hans Jacob Roald og Bertram D. Brochmann. Foto: Arkitekten

Fig. 22

Figuren viser etterklangstid for tale i det midlere frekvensområdet (500–1 000 Hz) som funksjon av romvolumet, V (m), blått felt viser gunstig etterklangstid.

For en typisk idrettshall med grunnflate 25 m × 45 m og romhøyde 7 m blir romvolumet 7 875 m. I lydklasse C (T= 0,20 × h), rød strek, er etterklangstiden for lang. I lydklasse B (T = 0,16 × h), blå strek, er etterklangstiden innenfor det blå feltet og dermed gunstig. Andre romhøyder vil føre til at rød og blå strek forskyves.

Fig. 2 a

Hytte i Troms med grunnflate på 42 m. Hytta har et moderne formspråk og en materialbruk hvor form og dimensjoner er med på å skape en spennende kontrast mellom hytte, fjord og fjell. Ved kontrasterende formspråk kan avdempet fargebruk være nødvendig for å få et godt resultat.

Store glassflater mot sør og vest gir god kontakt med det nære og det fjerne landskapet. Solveggen i sør fra oppholdsrommet kan åpnes med en stor glasskyvedør. For å berøre terrenget minst mulig er det kun gravd søylepunkter for fundamenter. Med så knappe løsninger er det en utfordring å få til gode og varige detaljløsninger så vel estetisk som byggeteknisk. Arkitekt: 70N arkitektur as v/siv.ark. MNAL Gisle Løkken. Foto: Arkitekten

Anbefalt løsning: Montering i nedfôret himling

Obs ved montering i bjelkelag: Lufttett sjikt må ikke brytes

Fig. 24

Grafisk illustrasjon av utviklingen til tre indikatorer

Fig. 25

Økoprofil benyttet til å sammenlikne bygg

Fig. 42

Eksempel på grafisk illustrasjon av et utvalg miljøindikatorer

Fig. 54

Grafisk illustrasjon av indikatorverdier i miljøregnskap for forvaltning, drift og vedlikehold av næringsbygg

Fig. 11

Kursstruktur for opplæring i henhold til BVN

Fig. 34

Eksempel på sertifikat

Fig. 7

Målgruppene for «Informasjonskurs om BVN»

Fig. 81

Logo for ordningen «Godkjent våtromsbedrift i henhold til BVN»

Bygninger kan seksjoneres til ulike eierseksjoner.

Fig. 11

Kursstruktur for opplæring i henhold til BVN

Fig. 34

Eksempel på sertifikat

Fig. 7

Målgruppene for «Informasjonskurs om BVN»

Fig. 81

Logo for ordningen «Godkjent våtromsbedrift i henhold til BVN»