Fig. 111

Eksempler på bjelketyper til trebjelkelag

Fig. 313

Alternative midtopplegg av bjelkelag på murt/støpt fundament

Golvbjelkene skal alltid festes til grunnmurssvilla, også når bjelkene går kontinuerlig over opplegget.

Fig. 25

Bjelkelag i våtrom

Golvbjelker i rom med sluk må være lavere enn bjelkene i den øvrige delen av etasjeskilleren. Dersom det skal brukes påstøp, bør høydeforskjellen være minst 50 mm.

Fig. 312

Eksempel på opplegg av bjelkelag på murt eller støpt fundament

Bruk av svillemembran muliggjør kontinuerlig lufttetting mellom veggens vindsperresjikt og etasjeskillerens underside, og samtidig montasje av kapillærbrytende sjikt som hindrer fuktopptak fra muren.

Fig. 24

Eksempel på bjelkelagsplan for etasjeskiller over kjeller/underetasje i bolighus

Med kubbing langs gavlveggene får man god understøttelse for undergolv og himling, og samme detaljløsninger langs alle yttervegger.

Fig. 32 a

Opplegg av golvbjelker på yttervegg av tre

Bjelkene skal plasseres sentrisk over stenderne.

Fig. 32 b

Opplegg av golvbjelker på innvendig bærevegg av tre

Fig. 33 a

Opplegg av golvbjelker på innvendig limtrebjelke

Fig. 33 b

Opplegg av golvbjelker på skjult innvendig stålbjelke

For å hindre knirk må det være god klaring mellom trebjelkene og stålbjelken utenom selve oppleggsflaten, og det må tas hensyn til at trebjelkene kan krympe og svelle noe.

Fig. 341 a

Eksempel på utveksling for pipe eller ventilasjonskanal

Åpningen bør lages så stor at det blir ca. 10 mm fugebredde mellom bjelker og ferdig pusset pipe, kanalvegger o.l.

Fig. 341 b

Utveksling for trappeløp

Doble golvbjelker sammenspikres. Dersom vekselbjelken har større spenn enn ca. 2,4 m, bør dimensjonen på sidebjelker og vekselbjelke kontrolleres med særskilt beregning.

Fig. 342 a

Eksempler på utveksling av massive golvbjelker med beslag

Beslagene festes normalt med minst tre spiker i hver flens. Feste av vekselbjelker for store åpninger må dimensjoneres spesielt.

Med godstykkelse på minst 2,0 mm i beslaget og rillet beslagspiker kan man regne med en dimensjonerende kapasitet i bruddgrensetilstanden på 1,2 kN per spiker for 4,0 mm tykke spiker og 0,9 kN for 3,1 mm tykke spiker (mellomlangtidslast og tørt innendørsklima). Spikeravstanden til bjelkekanter og bjelkeender skal være minst 10 × d, hvor d er spikertykkelsen.

Fig. 342 b

Eksempler på utveksling av I-bjelker med beslag festet til laskeplater i steget. Vekslingene kan dimensjoneres som vist i fig. 342 a. Det leveres også spesielle utvekslingsbeslag for standard I-bjelker.

Fig. 35

Maksimal utkraging av golvbjelker under bærevegg i småhus av tre uten at det gjøres særskilte beregninger av bæreevne. Lastkapasitet ved punktlaster fra større utvekslinger o.l. i veggen bør dog kontrolleres spesielt.

Fig. 36 a

Maksimale uttak og hull i massive trebjelker uten at det gjøres spesielle beregninger av bæreevnen. For å unngå sprekkdannelser lages rektangulære hull og uttak med avrundede hjørner.

Fig. 36 b

Maksimale hull i vanlige I-bjelker. Alle hull skal plasseres i steget, og det må ikke gjøres uttak i flensene. Bortsett fra små hull med diameter inntil 20 mm, skal alle hull plasseres sentrisk på bjelkehøyden. Skjærkraftkapasiteten i tverrsnitt med store hull som ligger nærmere et opplegg enn 1/3 av bjelkenes spennvidde, må kontrolleres i henhold til beregningsreglene for de enkelte bjelkefabrikatene.

Fig. 45 b

Økning av stivhet i bjelkelag under ildsted ved gavlvegg

Fig. 342

En dampsperre legges kontinuerlig under hele bjelkelaget. Sideomlegg klemmes mot bjelker og stendere med klemlekter eller platematerialer.

Fig. 41

Fire eksempler på plassering av ildsted på bjelkelag av konstruksjonsvirke med minimum stivhet

(skraverte områder merket med P42 – P45)

Fig. 8 b

Gjennomføring av skorstein, eventuelt kanal, i etasjeskiller mot loft

Skorsteinen må være pusset eller slemmet utvendig i gjennomføringen, og det bør være ca. 10–15 mm fugebredde mellom skorstein og bjelkelag/kubbing.

Fig. 81 c

Avstivning av bjelkelag med I-bjelke

Fig. 43 a

Detalj med opplegg av bjelkelaget på spesialdimensjonerte, vibrasjonsdempende klosser

Fig. 221

Gulv festet direkte til bjelkelaget

Fig. 231

Himlingsplate eller panel festet direkte til bjelkelaget

Fig. 321 a

Bjelkelag innfelt på bærebjelke av stål

Fig. 321 a

Bjelkelag innfelt på bærebjelke av stål

Fig. 221

Gulv festet direkte til bjelkelaget

Fig. 231

Himlingsplate eller panel festet direkte til bjelkelaget

Fig. 31

Eksempel på opplegg av lydisolerende bjelkelag på støpte eller murte vegger

Fig. 31

Eksempel på opplegg av lydisolerende bjelkelag på støpte eller murte vegger

Fig. 33

Bjelkelag med opplegg på lett bærevegg. Dette er en minimumsløsning som gir markert flanketransmisjon

Fig. 33

Bjelkelag med opplegg på lett bærevegg. Dette er en minimumsløsning som gir markert flanketransmisjon

Fig. 01 b

Trebjelkelaget er montert på bjelkesko.

Fig. 21

Vanlige bjelketyper i trebjelkelag

Fig. 21

Eksempel på avstiving av bjelkelag ved krysskalvning

Fig. 41

Etasjeskiller mot det fri, med stubbeloft av panel eller plater

Løsningen er tilpasset montering fra oversiden.

Fig. 42

Etasjeskiller mot det fri, tilslutning til grunnmur

Løsningen er tilpasset montering fra oversiden.

Fig. 521

Tilslutning mellom etasjeskiller og yttervegg av tre

Fig. 522

Etasjeskiller med god lydisolering

Fig. 53

Eksempel på tilslutning mellom etasjeskiller og yttervegg/kjellervegg

Fig. 54

Tetting over innvendig kjellervegg

Fig. 55

Tilslutning mellom etasjeskiller ved yttervegg og varmeisolert takkonstruksjon. Løsning med et løst takutstikk

Fig. 61

Etasjeskiller mot kaldt loft

Fig. 62

Tilslutning mellom yttervegg, tak og etasjeskiller mot kaldt loft

Fig. 63

Nedfôring for skjult elektrisk anlegg i etasjeskiller mot loft

Fig. 71

Utstikkende etasjeskiller ved karnapp

Fig. 8 a

Gjennomføring av rør

Røropplegget må være slik at nedbøyninger i etasjeskilleren kan tas opp uten skadevirkninger.

Fig. 21

Vanlige bjelketyper i trebjelkelag

Fig. 221 a

Forankring av bjelkelag i yttervegger av tegl til langvegg