Søk - Byggforskserien

Fig. 34

Eksempel på stue med utgang til balkong, hvor balkongen er plassert ved siden av stua
Hollenderkvartalet, Oslo. Arkitekt: 4B Arkitekter. Foto: SINTEF

361.501

Fig. 62

Vertikalsnitt av balkong med overdekning
Overdekning eller tak over balkongen eller terrassen bør utformes slik at vinkelen mellom ytterkanten av overdekningen og nedre del av veggen blir minst 20 grader, det tilsvarer en overdekning på 1,0 m ved 3,0 m etasjehøyde.

361.501

Fig. 41

Inntrukne balkonger mot det offentlige rommet gir lunhet og god beskyttelse mot innsyn. Mot det indre gårdsrommet er balkongene utenpåliggende.
Lille Bislett. Arkitekt: Dyrvik Arkitekter AS. Foto: Halvor Bergan (Dyrvik Arkitekter AS) og Ivan Brodey

361.501

Fig. 64

Prinsipp for fall og avrenning fra balkong, altså fra en utstikkende konstruksjon med kald luft under.
Balkonger må utformes med fall til sluk. Vannet bør føres kontrollert i renne og nedløp helt ned til bakken. Dersom renna eller sluket blir tett, må vannet likevel kunne renne bort gjennom åpninger i rekkverket eller i et overløp. Balkonger med tett rekkverk må ha nødoverløp i tillegg til sluk.

361.501

Fig. 431

Eksempel på solskjerming med trespiler av den øverste balkongen.
Bøleråsen på Langhus. Arkitekt og foto: Stein Halvorsen Arkitekter AS

361.501

Fig. 4

Eksempel på terskelløsning for balkong eller svalgang med isolert armeringsforbindelse og oppfôret utegulv
Løsningen forutsetter at balkong eller svalgang er overdekket og har moderat slagregnsbelastning. Tettesjiktet på balkong- eller svalgangsdekket må ligge minst 50 mm lavere enn underkanten av terskelen. På steder med stor slagregnsbelastning kan det være nødvendig å øke membranoppkanten noe, opptil 150 mm.

523.733

Eksempel på fuktsikker terskelløsning for balkong eller svalgang med opphengt bærekonstruksjon og med renne ved yttervegg

523.733

Fig. 42

Med store skyvedører eller foldedører i glass kan balkongen eller terrassen fungere som en utvidelse av bakenforliggende rom.
Leilighet i Ormerudveien på Kolbotn. Arkitekt og foto: Stein Halvorsen Arkitekter AS

361.501

Fig. 6

Eksempel på terskelløsning for balkong eller svalgang med frittstående bærekonstruksjon og oppfôret utegulv
Løsningen forutsetter at balkong eller svalgang er overdekket og har moderat slagregnsbelastning. Tettesjiktet på dekket må ligge minst 50 mm lavere enn underkant terskel. På steder med stor slagregnsbelastning kan det være nødvendig å øke membranoppkanten noe, opptil 150 mm.

523.733

Balkongene gir forbindelse mellom ute og inne og kan utvide romfølelsen i boligen. Samtidig utgjør de en viktig del av det arkitektoniske uttrykket til en bygning.
Bøleråsen på Langhus. Arkitekt og foto: Stein Halvorsen Arkitekter AS

361.501

Fig. 35

Figuren viser innsetting av skyvedør ved balkong med oppfôret tremmegulv. Skyvedører er tunge og har dypere terskler enn andre balkongdører. Terskelen må ha en stabil understøttelse i hele terskelens bredde. Døra må klosses opp etter leverandørens anvisning. Membranen legges under dørterskelen etter leverandørens anvisning.

523.733

Fig. 5 b

Eksempel på løsning ved overgang til vegg for balkong eller svalgang med isolert armeringsforbindelse og med renne ved ytterveggen. Snitt gjennom vegg
Gulvoverflaten må ha fall mot renna eller mot ytterkant av dekket, se pkt. 14. Overgangen mellom yttervegg og balkong- eller svalgangsdekket må beskyttes mot fuktinntrenging. Membran med et beskyttende beslag må legges i overgangen mellom yttervegg og dekket. Membran og beslag bør føres bak vindsperra slik at eventuelt vann som trenger inn bak kledningen, ledes ut.

523.733

Fig. 66

Prinsipp for oppbygning, fall og avrenning ved kombinasjonen terrasse og utkragende balkong, altså fra en konstruksjon over både oppvarmet rom og kald uteluft.
Det må lages fall til sluk. Sluket må plasseres slik at det er fall på tettesjiktet fra kaldere mot varmere konstruksjon. Varmeisolasjon og fuktsikring påvirker etasjehøyden.

361.501

Fig. 5 a

Eksempel på terskelløsning for balkong eller svalgang med isolert armeringsforbindelse og med renne ved ytterveggen. Snitt gjennom dør
Løsningen forutsetter at balkong eller svalgang er overdekket og har moderat slagregnsbelastning. Gulvoverflaten må ha fall mot renna eller mot ytterkant av dekket, se pkt. 14. Tettesjiktet på dekket må ligge minst 50 mm lavere enn underkanten av terskelen. På steder med stor slagregnsbelastning kan det være nødvendig å øke membranoppkanten noe, opptil 150 mm.
Renna kan med fordel gå i hele lengden på balkongen eller svalgangen, og bør i det minste være bredere enn døråpningen. Ytterdøra er plassert i flukt med vindsperresjiktet. For å gi feste til døra, er det lagt inn en svill under dørkarmen. Svilla må understøttes av en stålvinkel, et utkragende flattstål eller liknende. Beslag og membran legges opp i spor bak dørterskel.

523.733

Fig. 13

Vertikalsnitt av balkong eller svalgang med overdekning ved dør
Vinkelen mellom ytterkanten av overdekningen og nedre del av vegglivet bør være minst 20 grader. Det tilsvarer en overdekning på minst 1,0 m ved 3,0 m etasjehøyde.

523.733

Fig. 32

Figuren viser prefabrikkert balkongelement med isolert armeringsforbindelse for innstøping i plasstøpt dekke.

523.733

Fig. 7 a

Eksempel på terskelløsning for balkong eller svalgang med frittstående bærekonstruksjon og med renne ved ytterveggen. Snitt gjennom dør
Løsningen forutsetter at balkong eller svalgang er overdekket og har moderat slagregnsbelastning. Gulvoverflaten må ha fall mot renna eller mot ytterkant av dekket, se pkt. 14. Tettesjiktet på dekket må ligge minst 50 mm lavere enn underkant terskel. På steder med stor slagregnsbelastning kan det være nødvendig å øke membranoppkanten noe, opptil 150 mm.
Løsningen må være slik at vann ikke kommer inn i spalten mellom ytterveggen og dekket. Spalten må også utformes slik at tettheten mot brann og røykgasser opprettholdes.

523.733

Fig. 7 b

Eksempel på løsning ved vegg for balkong eller svalgang med frittstående bærekonstruksjon og med renne ved ytterveggen. Snitt gjennom vegg
Gulvoverflaten må ha fall mot renna eller mot ytterkant av dekket, se pkt. 14. Renna må ha nedløp eller overløp.

523.733

Fig. 13

Utformingen av balkonger og rekkverk er et estetisk virkemiddel sammen med øvrige elementer i fasaden.
Ullevål Tårn, Oslo. Arkitekt: Code Arkitektur. Foto: Trond Joelson/Byggeindustrien
Tjuvholmen Hus 84, Oslo. Arkitekt: NSW Arkitektur. Foto: Jiri Havran
K5 Urban apartments. Korsgata 5, Oslo. Arkitekt: Reiulf Ramstad Arkitekter AS. Foto: Thomas Bjørnflaten

361.501

Fig. 65

Prinsipp for oppbygning, fall og avrenning ved terrasse over oppvarmet rom og terrasse over kjeller.
Terrasser må bygges opp med fall til sluk. Terrasser må ha innvendig, varmt nedløp. Varmeisolasjonen bør ligge på kald side av bæresystemet. Varmeisolasjon og fuktsikring påvirker etasjehøyden.
Tilgrensende terreng bør ha fall bort fra bygningen.

361.501

Fig. 441 a

Eksempel på to balkonger som ligger inntil hverandre og tilhører ulike brannceller Branncellebegrensende leilighetsskillevegg må trekkes ut til ytterkant av balkongen.

726.608

Fig. 533

Balkonger opphengt i stag
I øverste etasje er stagene festet i etasjeskilleren, og i nederste etasje er stagene festet i yttervegg. Horisontalkraften, K, fra balkongen er omvendt proporsjonal med innfestingshøyden, H, for skråstaget.

726.605

Fig. 432 b

Balkongene er utvidet til siden for vinduene for ikke å redusere lysinnfallet til rommene innenfor.

726.605

Fig. 41

Balkonger bør minst være 1,6 m dype om man skal kunne passere en liten sittegruppe.

726.605

Fig. 433 a

Tette brystninger reduserer utsikten mot bakkeplan. Selv med åpen brystning vil man ikke kunne se de nærmeste uteområdene på grunn av at balkonggolvet stenger utsikten. Grunnere balkong bedrer utsikten.

726.605

Eksempel på innglassing av balkonger i Svarttjern borettslag og Røverkollen borettslag. Foto: Akers Avis Groruddalen

726.608

Fig. 41 a

Avstivning av balkong med skråbord under balkongbjelkene

526.413

Fig. 66 a

Med innglassing med foldeløsning kan hele innglassingen åpnes. Alle rutene kan skyves til én side og svinges inn over balkongen.

726.608

Fig. 58 a

Fire etasjes etterkrigsblokker hvor nye balkonger er godt tilpasset bygningene med hensyn til dimensjoner og materialer, og som gir mer tidsriktige og bruksvennlige balkonger enn de opprinnelige. Bæresystemet er basert på kun én bæresøyle. Utsikt fra egen bolig bedres hvor åpent spilerekkverk benyttes. Arkitekt: Designcompagniet Arkitekter AS. Foto: Arkitekten

726.605

Fig. 351

Forsterkning med bjelke over veggåpning på undersiden av balkong

526.411

Fig. 57 a

Balkonger båret av frittstående søyler fundamentert på eget fundament. Ved grunn fundamentering må man eventuelt markisolere under fundamentene.

726.605

Fig. 58 b

Ny balkong som erstatning for den opprinnelige, med enkel søyleplassering som begrenser skyggeinnfall. Formen begrenser «lystrakten» som følge av økt dybde.

726.605

Fig. 433 b

Nye balkonger på bygård fra 1930-årene, utført med åpent rekkverk i svartlakkert stål. Proporsjoner og karaktertrekk er opprettholdt. Foto: [721]

726.605

Fig. 54 b

Vertikalsnitt. Også i bygning med automatisk sprinkleranlegg anbefaler SINTEF å utforme takfoten med brannmotstand eller å utføre taket på øverste balkong med brannmotstand E 30.

726.608

Fig. 551

Balkongkonstruksjon med vertikale stålsøyler på vegg med tilleggsisolering

726.605

Fig. 64 a

Eksempler på utforming av balkongrekkverk med forankring til veggen. Stolpene kan monteres mot balkongbjelkene som vist på figuren. Tilsvarende innfesting langsetter ytterste balkongbjelke krever at man legger inn kubbinger mellom de to ytterste balkongbjelkene.

526.413

Fig. 229

Lastbredde, a, på bærebjelker fra balkongbjelker med jevnt fordelt last

Fritt opplagte balkongbjelker
Balkongbjelker som går kontinuerlig over to spenn

526.413

Fig. 57 b

Nye balkongfundamenter forankret til eksisterende bygningsfundamenter.

726.605

Fig. 432 a

I de øvre etasjene kan man ha behov for å skjerme seg mot sola ved hjelp av markise, persienne eller parasoll. I de nedre etasjene kan sol og dagslys bli mangelvare, særlig dersom balkongene er dype.

726.605

Fig. 444 a

Eksempel på overgang mellom yttervegg og balkong med åpent golv. Detalj ved vegg.

526.411

Fig. 444 b

Eksempel på overgang mellom yttervegg og balkong med åpent golv. Snitt ved dør

526.411

Fig. 445 a

Eksempel på overgang mellom yttervegg og balkong med tett golv. Detalj ved vegg.

526.411

Fig. 445 b

Eksempel på overgang mellom yttervegg og balkong med tett golv. Snitt ved dør.