Fig. 34

Eksempel på stue med utgang til balkong, hvor balkongen er plassert ved siden av stua

Hollenderkvartalet, Oslo. Arkitekt: 4B Arkitekter. Foto: SINTEF

Fig. 62

Vertikalsnitt av balkong med overdekning

Overdekning eller tak over balkongen eller terrassen bør utformes slik at vinkelen mellom ytterkanten av overdekningen og nedre del av veggen blir minst 20 grader, det tilsvarer en overdekning på 1,0 m ved 3,0 m etasjehøyde.

Fig. 64

Prinsipp for fall og avrenning fra balkong, altså fra en utstikkende konstruksjon med kald luft under.

Balkonger må utformes med fall til sluk. Vannet bør føres kontrollert i renne og nedløp helt ned til bakken. Dersom renna eller sluket blir tett, må vannet likevel kunne renne bort gjennom åpninger i rekkverket eller i et overløp. Balkonger med tett rekkverk må ha nødoverløp i tillegg til sluk.

Fig. 41

Inntrukne balkonger mot det offentlige rommet gir lunhet og god beskyttelse mot innsyn. Mot det indre gårdsrommet er balkongene utenpåliggende.

Lille Bislett. Arkitekt: Dyrvik Arkitekter AS. Foto: Halvor Bergan (Dyrvik Arkitekter AS) og Ivan Brodey

Fig. 431

Eksempel på solskjerming med trespiler av den øverste balkongen.

Bøleråsen på Langhus. Arkitekt og foto: Stein Halvorsen Arkitekter AS

Fig. 4

Eksempel på terskelløsning for balkong eller svalgang med isolert armeringsforbindelse og oppfôret utegulv

Løsningen forutsetter at balkong eller svalgang er overdekket og har moderat slagregnsbelastning. Tettesjiktet på balkong- eller svalgangsdekket må ligge minst 50 mm lavere enn underkanten av terskelen. På steder med stor slagregnsbelastning kan det være nødvendig å øke membranoppkanten noe, opptil 150 mm.

Eksempel på fuktsikker terskelløsning for balkong eller svalgang med opphengt bærekonstruksjon og med renne ved yttervegg

Fig. 42

Med store skyvedører eller foldedører i glass kan balkongen eller terrassen fungere som en utvidelse av bakenforliggende rom.

Leilighet i Ormerudveien på Kolbotn. Arkitekt og foto: Stein Halvorsen Arkitekter AS

Balkongene gir forbindelse mellom ute og inne og kan utvide romfølelsen i boligen. Samtidig utgjør de en viktig del av det arkitektoniske uttrykket til en bygning.

Bøleråsen på Langhus. Arkitekt og foto: Stein Halvorsen Arkitekter AS

Fig. 6

Eksempel på terskelløsning for balkong eller svalgang med frittstående bærekonstruksjon og oppfôret utegulv

Løsningen forutsetter at balkong eller svalgang er overdekket og har moderat slagregnsbelastning. Tettesjiktet på dekket må ligge minst 50 mm lavere enn underkant terskel. På steder med stor slagregnsbelastning kan det være nødvendig å øke membranoppkanten noe, opptil 150 mm.

Fig. 35

Figuren viser innsetting av skyvedør ved balkong med oppfôret tremmegulv. Skyvedører er tunge og har dypere terskler enn andre balkongdører. Terskelen må ha en stabil understøttelse i hele terskelens bredde. Døra må klosses opp etter leverandørens anvisning. Membranen legges under dørterskelen etter leverandørens anvisning.

Fig. 66

Prinsipp for oppbygning, fall og avrenning ved kombinasjonen terrasse og utkragende balkong, altså fra en konstruksjon over både oppvarmet rom og kald uteluft.

Det må lages fall til sluk. Sluket må plasseres slik at det er fall på tettesjiktet fra kaldere mot varmere konstruksjon. Varmeisolasjon og fuktsikring påvirker etasjehøyden.

Fig. 5 b

Eksempel på løsning ved overgang til vegg for balkong eller svalgang med isolert armeringsforbindelse og med renne ved ytterveggen. Snitt gjennom vegg

Gulvoverflaten må ha fall mot renna eller mot ytterkant av dekket, se pkt. 14. Overgangen mellom yttervegg og balkong- eller svalgangsdekket må beskyttes mot fuktinntrenging. Membran med et beskyttende beslag må legges i overgangen mellom yttervegg og dekket. Membran og beslag bør føres bak vindsperra slik at eventuelt vann som trenger inn bak kledningen, ledes ut.

Fig. 5 a

Eksempel på terskelløsning for balkong eller svalgang med isolert armeringsforbindelse og med renne ved ytterveggen. Snitt gjennom dør

Løsningen forutsetter at balkong eller svalgang er overdekket og har moderat slagregnsbelastning. Gulvoverflaten må ha fall mot renna eller mot ytterkant av dekket, se pkt. 14. Tettesjiktet på dekket må ligge minst 50 mm lavere enn underkanten av terskelen. På steder med stor slagregnsbelastning kan det være nødvendig å øke membranoppkanten noe, opptil 150 mm.

Renna kan med fordel gå i hele lengden på balkongen eller svalgangen, og bør i det minste være bredere enn døråpningen. Ytterdøra er plassert i flukt med vindsperresjiktet. For å gi feste til døra, er det lagt inn en svill under dørkarmen. Svilla må understøttes av en stålvinkel, et utkragende flattstål eller liknende. Beslag og membran legges opp i spor bak dørterskel.

Fig. 13

Vertikalsnitt av balkong eller svalgang med overdekning ved dør

Vinkelen mellom ytterkanten av overdekningen og nedre del av vegglivet bør være minst 20 grader. Det tilsvarer en overdekning på minst 1,0 m ved 3,0 m etasjehøyde.

Fig. 32

Figuren viser prefabrikkert balkongelement med isolert armeringsforbindelse for innstøping i plasstøpt dekke.

Fig. 7 a

Eksempel på terskelløsning for balkong eller svalgang med frittstående bærekonstruksjon og med renne ved ytterveggen. Snitt gjennom dør

Løsningen forutsetter at balkong eller svalgang er overdekket og har moderat slagregnsbelastning. Gulvoverflaten må ha fall mot renna eller mot ytterkant av dekket, se pkt. 14. Tettesjiktet på dekket må ligge minst 50 mm lavere enn underkant terskel. På steder med stor slagregnsbelastning kan det være nødvendig å øke membranoppkanten noe, opptil 150 mm.

Løsningen må være slik at vann ikke kommer inn i spalten mellom ytterveggen og dekket. Spalten må også utformes slik at tettheten mot brann og røykgasser opprettholdes.

Fig. 7 b

Eksempel på løsning ved vegg for balkong eller svalgang med frittstående bærekonstruksjon og med renne ved ytterveggen. Snitt gjennom vegg

Gulvoverflaten må ha fall mot renna eller mot ytterkant av dekket, se pkt. 14. Renna må ha nedløp eller overløp.

Fig. 13

Utformingen av balkonger og rekkverk er et estetisk virkemiddel sammen med øvrige elementer i fasaden.

Ullevål Tårn, Oslo. Arkitekt: Code Arkitektur. Foto: Trond Joelson/Byggeindustrien

Tjuvholmen Hus 84, Oslo. Arkitekt: NSW Arkitektur. Foto: Jiri Havran

K5 Urban apartments. Korsgata 5, Oslo. Arkitekt: Reiulf Ramstad Arkitekter AS. Foto: Thomas Bjørnflaten

Fig. 65

Prinsipp for oppbygning, fall og avrenning ved terrasse over oppvarmet rom og terrasse over kjeller.

Terrasser må bygges opp med fall til sluk. Terrasser må ha innvendig, varmt nedløp. Varmeisolasjonen bør ligge på kald side av bæresystemet. Varmeisolasjon og fuktsikring påvirker etasjehøyden.

Tilgrensende terreng bør ha fall bort fra bygningen.

Fig. 73

Eksempel på utvidelse av eksisterende balkong. Foto: Balkongföreningen i Norden

Fig. 72

Nytt brystningssystem tilrettelagt for innglassing av balkongen. Foto: Balkongföreningen i Norden

Fig. 74 a

Eksempler på påhengte balkonger med innglassing. At noen balkonger er glasset inn og andre ikke, gir fasaden et variert uttrykk. Foto: SINTEF Byggforsk

Balkongene på 1960-tallsbebyggelse er skiftet ut og supplert med innglassingssystem for hele fasaden. Den enkle fasaden er blitt svært forandret. Foto: Balkongföreningen i Norden

Fig. 514 b

Heldekkende innglassingssystem montert utenpå balkonger. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 74 b

Eksempel på påhengte balkonger med lett innglassing hvor glassrutene er uten profiler. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 441 a

Eksempel på to balkonger som ligger inntil hverandre og tilhører ulike brannceller

Branncellebegrensende leilighetsskillevegg må trekkes ut til ytterkant av balkongen.

Fig. 533

Balkonger opphengt i stag

I øverste etasje er stagene festet i etasjeskilleren, og i nederste etasje er stagene festet i yttervegg. Horisontalkraften, K, fra balkongen er omvendt proporsjonal med innfestingshøyden, H, for skråstaget.

Fig. 432 b

Balkongene er utvidet til siden for vinduene for ikke å redusere lysinnfallet til rommene innenfor.

Eksempel på innglassing av balkonger i Svarttjern borettslag og Røverkollen borettslag. Foto: Akers Avis Groruddalen

Fig. 41

Balkonger bør minst være 1,6 m dype om man skal kunne passere en liten sittegruppe.

Fig. 433 a

Tette brystninger reduserer utsikten mot bakkeplan. Selv med åpen brystning vil man ikke kunne se de nærmeste uteområdene på grunn av at balkonggolvet stenger utsikten. Grunnere balkong bedrer utsikten.

Fig. 66 a

Med innglassing med foldeløsning kan hele innglassingen åpnes. Alle rutene kan skyves til én side og svinges inn over balkongen.

Fig. 351

Forsterkning med bjelke over veggåpning på undersiden av balkong

Fig. 57 a

Balkonger båret av frittstående søyler fundamentert på eget fundament. Ved grunn fundamentering må man eventuelt markisolere under fundamentene.

Fig. 58 b

Ny balkong som erstatning for den opprinnelige, med enkel søyleplassering som begrenser skyggeinnfall. Formen begrenser «lystrakten» som følge av økt dybde.

Fig. 64

Snitt av innglassingssystem montert mellom balkongdekkene

Fig. 433 b

Nye balkonger på bygård fra 1930-årene, utført med åpent rekkverk i svartlakkert stål. Proporsjoner og karaktertrekk er opprettholdt. Foto: [721]

Fig. 54 b

Vertikalsnitt. Også i bygning med automatisk sprinkleranlegg anbefaler SINTEF å utforme takfoten med brannmotstand eller å utføre taket på øverste balkong med brannmotstand E 30.

Fig. 551

Balkongkonstruksjon med vertikale stålsøyler på vegg med tilleggsisolering

Fig. 432 a

I de øvre etasjene kan man ha behov for å skjerme seg mot sola ved hjelp av markise, persienne eller parasoll. I de nedre etasjene kan sol og dagslys bli mangelvare, særlig dersom balkongene er dype.

Fig. 57 b

Nye balkongfundamenter forankret til eksisterende bygningsfundamenter.

Fig. 331 a–c

Balkongbjelke innspent på langvegg parallelt med golvbjelkene

a. Snitt gjennom vegg

b. Feste av balkongbjelker til golvbjelker ved yttervegg

c. Feste av balkongbjelker til golvbjelker ved enden av innspenning

Fig. 54

Søyler som er festet til yttervegg og eventuelt står på konsoller på grunnmuren. Bjelker som bærer balkongplata er kraget ut fra søylene.

Fig. 331 d

Feste av balkongbjelker parallelt med golvbjelker av I-bjelker

Fig. 362

Tetting rundt balkongbjelker. Yttervegg med vindsperre av plater

Fig. 363

Tetting rundt balkongbjelker. Yttervegg med vindsperre av rullprodukt