Kompakte tak – også kalt varme tak – omfatter rettvendte tak, omvendte tak og duotak. Kompakte tak kan også bygges opp av fabrikkframstilte elementer. Kompakte tak har vanligvis varmeisolasjon på oversiden av bærekonstruksjonen.

Fig. 221 a

Eksempel på rettvendt tak med bærekonstruksjon av stål

Fig. 221 b

Eksempel på rettvendt tak med bærekonstruksjon av betong

Fig. 221 c

Eksempel på rettvendt tak med bærekonstruksjon av tre

Fig. 221 d

Eksempel på rettvendt tak med bærekonstruksjon av massivtreelementer

Fig. 232 a

Eksempel på omvendt tak med bærekonstruksjon av betong

Fig. 232 b

Eksempel på duotak med bærekonstruksjon av betong. Duotak er en variant av omvendt tak, hvor membranen er plassert mellom isolasjonsslagene.

Fig. 241

Eksempel på kompakt tak av fabrikkframstilte elementer

Fig. 55 a

Fall på tak mot nedsenket renne på midten av taket

Alternativt kan bærekonstruksjonen legges med fall.

Fig. 55 b

Fall mot sluk plassert ved yttervegg, og med motfallskiler

Bygg opp motfall mot parapet med kiler av skråskårne isolasjonsplater.

Alternativt kan man benytte nedsenket renne langs parapet.

Fig. 55 c

Planskisse av tak med firesidig fall mot sluk og der alle andre gjennomføringer er plassert i høybrekkene

Fig. 56

Prinsippskisser for pulttak og buetak med innvendige nedløp gjennom oppvarmede rom.

Fig. 631 a

Eksempel på avslutning av taktekning på kompakte tak mot parapet

Fig. 631 b

Eksempel på avslutning av taktekning på kompakte tak mot trevegg

Fig. 632

Eksempel på beslag, avslutning av taktekning og dampsperre, samt bruk av brennbar/ubrennbar isolasjon ved overgangen mellom stålplatetak og yttervegg av sandwichelementer

Fig. 72

Brennbar isolasjon som er tildekket med ubrennbart materiale

Fig. 73 a

Oppdelt brennbar isolasjon på betongdekke. Brennbar isolasjon brytes av et minst 2,4 m bredt felt (3,6 m ved isolasjonstykkelse større enn 300 mm) med ubrennbar isolasjon for hver 400 m.

Fig. 73 b

Oppdelt brennbar isolasjon på bærekonstruksjon av korrugerte stålplater. Brennbar isolasjon brytes av et minst 2,4 m bredt felt (3,6 m ved isolasjonstykkelse større enn 300 mm) med ubrennbar isolasjon for hver 400 m. På stålplater må oksygentilgang og oppvarming av brennbar isolasjon fra undersiden hindres med minst 30 mm ubrennbar isolasjon.

Fig. 74 a

Brennbar isolasjon må erstattes med ubrennbar isolasjon i en bredde på 600 mm mot parapet eller fasade av brennbare materialer.

Fig. 74 b

Brennbar isolasjon må erstattes med ubrennbar isolasjon i en bredde på 600 mm ved gjennomgående seksjonerings- og brannvegger.

Fig. 75

Brennbar isolasjon på DT-elementer

Fuger mellom elementene tettes ved å legge et lag med 30 mm tykk trykkfast ubrennbar isolasjon over bærekonstruksjonen. Alternativt kan fugetetningen legges i 600 mm bredde bare over fugen. Oppdeling i arealer på høyst 400 m med ubrennbar isolasjon er ikke vist.

Fig. 761

Gjennomføringer av små støpejernsrør kan føres gjennom utsparing i betongdekke med tykkelse på ≥ 180 mm. Utsparingen støpes ut med betong etter montering. Brennbar isolasjon skiftes ut med ubrennbar isolasjon i en avstand på 600 mm fra senter av gjennomføringen.

Fig. 51 b

Kompakt tak der isolasjonen er lagt på oversiden av bærekonstruksjonen (se Byggdetaljer 525.207).

Taket kan være flatt eller skrått, men må ha innvendig nedløp.

Prinsipiell oppbygning med massive treelementer som bærekonstruksjon og synlig innvendig overflate

Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 11 a–c

Eksempel på kompakt tak med bærekonstruksjonen av:

a. Bærende stålplater

b. Betong

c. Tre

Fig. 411 a

Manglende fall på taket kan føre til stående vanndammer som øker påkjenningen på tekningen. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 411 b

For lite fall mot sluk og hindringer, som fører til vanndammer på tak
Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 42 a

Eksempel på tak som mangler plan for effektiv avrenning, der feilplassert sluk i forhold til gjennomføringer i taket gjør at vannet samler seg rundt gjennomføringene. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 42 b

Støpt betongplate oppå tekningen, som hindrer effektiv avrenning og vanskeliggjør framtidig omtekking. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 42 c

Tett sluk, som kan føre til store vannsamlinger på tak. Et overløp vil bidra til raskere synliggjøring av problemet.

Fig. 431

Eksempler på uheldig avrenning av kompakt tak

Fig. 441

Eksempel på gjennomføringer plassert nært hverandre og nær kanten, som har gjort tekkearbeidet vanskelig og øker risikoen for utettheter og oppdemning, og følgelig for lekkasjer. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 51

Singelbelastet tak med stående vann (is) på tekningen, der isen har lagt seg rundt gjennomføring i taket i høyde med takfoliens oppbrett mot metallkanalen. Det er fare for lekkasjer når foliens limforbindelse til kanalen svikter. Høyere oppbrett og fall på taket ville ha minsket risikoen for lekkasje betydelig. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 61

Eksempel på tak med oppbygd vegg hvor det dannes kondens på grunn av luftlekkasjer gjennom utette skjøter i bunnprofiler

Fig. 62 a

Taknedløp gjennom bærende stålplater med utett dampsperre
Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 62 b

Kompakt tak av fabrikkframstilte elementer, der åpninger i overgangen mellom elementer og brystning kan medføre kondensproblemer

Fig. 65 a og b

Skadeutsatte kompakte tak med treverk mellom to damptette sjikt

a. Hele takbjelkehøyden er plassert mellom to damptette sjikt.

b. Ved synlige takbjelker blir det lett luftlekkasjer innenfra, slik at faren for kondensskader er ekstra stor.

Fig. 141

Eksempler på mekanisk innfesting

Fig. 142 a–c

Eksempel på festemidler til å fastholde takbelegg

a.Rund stålskive

b.Rund plastbrikke med hylse

c.Rund plastbrikke med pigger og hylse

Fig. 211

Eksempel på skrue med vanlig spiss for forankring i stålplater

Fig. 221 a

Eksempel på betongstift

Fig. 221 b

Eksempel på betongskrue

Fig. 221 c

Eksempel på lettbetongskrue

Fig. 232

Eksempel på treskrue

Fig. 234

Eksempel på korrekt krampe

Krampene må ha rette vinkler mellom rygg og bein, og de må settes vertikalt mot takflaten slik at de ikke skjærer ned i og svekker tekningen.

Fig. 31 a

Tolags asfalttakbelegg. Plassering av festemidler i 100 mm omlegg

Fig. 31 b

Tolags asfalttakbelegg. Festemidlet går gjennom første lag og er plassert utenom omleggene. For å få et fullverdig tolagsbelegg må festepunktene i første lag dekkes med en lapp eller et ekstra lag av rims med bredde på minst 150 mm, og andre lag må være helsveiset, eventuelt helklebet, til første lag.

Fig. 32 a

Ettlags asfalttakbelegg. Plassering av festemidler i 120 mm omlegg

Fig. 32 b

Ettlags asfalttakbelegg. Plassering av festemidler i 150 mm omlegg

Fig. 32 c

Ettlags asfalttakbelegg. Festemidler går gjennom belegget og er dekket til med 150 mm rims.