To prinsipper for oppbygning av skrå, luftede tretak med isolerte takflater:

I.med separat undertak og vindsperre

II.med kombinert undertak og vindsperre

Fig. 21

To konstruksjonsprinsipper for oppbygning av taket:

I.Oppbygning med separat undertak og vindsperre. Taket får dobbel luftespalte.

II.Oppbygning med kombinert undertak og vindsperre. Taket får enkel luftespalte.

Fig. 221

Prinsipp for isolert skrått tretak med separat undertak og vindsperre, og opplektet taktekning

Lufting av taket skjer i to sjikt, både mellom vindsperra og undertaket, og mellom undertaket og taktekninga. Luftespalten under tekningen bidrar ikke til uttørking av taket siden undertaket er damptett, men den bidrar til å kjøle ned takflata.

Fig. 231 a

Prinsipp for isolert skrått tretak med kombinert undertak og vindsperre, og opplektet taktekning

Undertaket er montert rett over varmeisolasjonen uten lufting under, og undertaket må derfor være dampåpent.

Fig. 231 b

Prinsipp for isolert skrått tretak med kombinert undertak og vindsperre, og taktekning montert direkte på taktro.

Undertaket er montert direkte over varmeisolasjonen uten lufting under, og undertaket må derfor være dampåpent. Krysslufting av luftespalten kan være nødvendig, se pkt. 36. Anbefalte minste tykkelser for taktro er behandlet i Byggdetaljer 525.861.

Fig. 25

Eksempler på bjelker som kan brukes som sperrer i skrå, luftede tretak. I sperretak må det brukes sperrer med høyde som gir plass til tilstrekkelig isolasjonstykkelse. For å oppnå tilstrekkelig isolasjonstykkelse i henhold til TEK17 må sperrer av heltre ofte påfôres.

Fig. 32

Lengde på luftespalte er avstanden mellom luftespalteåpninger for luftinntak og luftuttak, målt i takfallets retning.

IEksempel på saltak med luftespalteåpning for luftuttak i mønet. Lengde på luftespaltene vil være l og l. Hvis taket er symmetrisk på begge sider av mønet, vil l = l. Sløyfehøyde, s,bestemmes ut fra tabell 33 a eller tabell 33 b.

IIEksempel på saltak med tett møne og luftespalteåpninger for luftinntak og luftuttak i raft. Lengde på luftespalten vil være l + l. Sløyfehøyden, s,bestemmes ut fra tabell 33 a eller tabell 33 b.

Fig. 53

Prinsippløsning for klemming av dampsperre over bjelker, åser eller innvendige bærende vegger

Fig. 54

Eksempel på nedfôret himling under dampsperre

Omleggsskjøter i dampsperra klemmes mellom faste plane materialer. Med en nedfôret himling kan man montere skjult elektrisk anlegg uten å perforere dampsperra.

Fig. 711

Eksempel på isolert, luftet tretak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I)

Luftespalten under taktekningen bidrar ikke til uttørking av taket siden undertaket er damptett, men den bidrar til kjøling av takflata.

Fig. 712

Eksempel på isolert, luftet tretak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II)

Kombinert undertak og vindsperre må være dampåpent slik at fuktighet fra takkonstruksjonen kan tørke ut.

Fig. 72 a

Eksempel på isolert, luftet tretak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II) og utstikkende sperrer. Det kombinerte undertaket og vindsperra er ført rundt takfoten.

Takrennekrokene bøyer ut for å få inntak av luft bak renna. Det er også mulig å bruke vanlige rennekroker med utklossing for å få korrekt luftespalte. Det kombinerte undertaket og vindsperra må klemmes godt med en klemlist mot vindsperra på veggen under takfoten.

Fig. 72 b

Eksempel på isolert, luftet tretak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I), med uisolert takfot.

Løsningen egner seg på steder der det er store fare for inndrev av nedbør i luftespalten. Ulempen med løsningen er at vindsperra deles og føres ned mellom hver utstikkende taksperre som medfører stor risiko for luftlekkasjer. Vindsperra må klemmes omhyggelig i alle overganger mellom kubbing og taksperre.

Fig. 72 c

Eksempel på isolert, luftet tretak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I) og løst takutstikk.

Løsningen egner seg på steder der det er stor fare for inndrev av nedbør i luftespalten. Taksperrene er avsluttet i flukt med yttervegg for å sikre god tetting av overgangen mellom vindsperra i vegg og vindsperra i tak. Klemlekt mot kantbord sikrer tetting av vertikale skjøter i vindsperra i taket.

Fig. 72 d

Eksempel på isolert, luftet tretak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II), med lite takutstikk og utvendig nedløp.

Ved å redusere lengden på takutstikkene reduserer man også den konstruktive beskyttelsen av veggen. Veggen vil derfor være mer utsatt for regnpåkjenninger. For å redusere faren for inndrev i luftespalten, er det viktig å klosse ut forkantbordet og å montere fluenetting i spalteåpningen. Løsningen egner seg ikke på steder som er særlig utsatt for slagregn eller fokksnø.

Fig. 73 a

Eksempel på isoler, luftet tretak med tett møne og med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II)

Utforming av mønet avhenger av type taktekning. Figuren viser eksempel med to lags takbelegg. Byggforskserien har flere anvisninger som viser utførelse av ulike typer taktekninger, se tabell 24.

Fig. 73 b

Eksempel på isolert, luftet tretak med lufting i mønet og med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II)

For å redusere muligheten for inndrev av nedbør i luftespalten kan man montere et mønebånd mellom mønebordet og mønesteinen.

Fig. 73 c

Eksempel på avslutning i topp og bunn for pulttak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II)

På steder med liten risiko for inndrev av nedbør kan åpning for lufttuttak være under utstikket i toppen av taket.

Fig. 73 d

Eksempel på isolert, luftet tretak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I)

Undertaket monteres tett i mønet for å hindre inndrev på vindsperra. Mønekammen kan festes på flere ulike måter, her er det brukt en mønekambrakett som er festet på sløyfene i den øvre luftespalten.

Fig. 74 a

Eksempel på tilslutning mellom tak og gavlvegg for tak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II), krysslufting og taktro med taktekning av takbelegg.

Store takutstikk (≥ 400 mm) må dimensjoneres for aktuelle snø- og vindlaster.

Fig. 74 b

Eksempel på tilslutning mellom tak og gavlvegg for tak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II) og opplektet taktekning.

Store takutstikk (≥ 400 mm) må dimensjoneres for aktuelle snø- og vindlaster.

Fig. 75 a

Eksempel på overgang mellom tak med opplektet taktekning og separat undertak og vindsperre (prinsipp I) og vegg av bindingsverk.

Undertaksbelegget på undertaket må avsluttes med oppbrett og klemmes under vindsperra som er på veggen. Størrelsen på skottrenna må tilpasses taket og veggen. Det må være nok avstand mellom taktekningen og underkanten av kledningen til at man får rengjort renna. I dette eksemplet er avstanden ca. 200 mm.

Fig. 75 b

Eksempel på overgang mellom tak med opplektet taktekning og separat undertak og vindsperre (prinsipp I) og vegg av bindingsverk med trekledning.

Med taktekning som monteres direkte på taktro, må løsningen utformes slik at man får god nok lufting, eksempelvis ved krysslufting dersom det er åpent i begge sidekanter. I spesielt snørike områder bør den nederste luftespalten føres videre opp bak kledningen.

Fig. 76

Prinsipp for lufting av takflater mot vinkelrenne i tak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I)

Takflater ved vinkelrenner må ha krysslufting og spalteåpninger ved gavlveggene for å få tilstrekkelig lufting. Krysslufting vil også sikre lufting av taket der luftespalten er blokkert av arker, takopplett, takvinduer eller skorsteiner.

Fig. 77 a

Eksempel på gjennomføring av lufterør med mansjetter i alle tettesjikt

Tetteløsningene skal hindre at gjennomføringen svekker funksjonene til dampsperra, vindsperra og undertaket. Enkelte mansjettyper krever klemming med lekter langs sidekantene og langs toppen av mansjetten. Klemlekten langs toppen monteres skråstilt slik at den kan lede bort eventuelt lekkasjevann eller kondens fra taktekningen.

Fig. 77 b

Eksempel på tetting mot skorstein

Tetting mellom taksperre og pusset skorstein er vist med elastisk fugemasse mot bunnfyllingslist.

Fig. 52

Legging av undertaksbelegg på taktro

Fig. 542 a

Rullprodukt lagt parallelt med sperrene

Fig. 542 b

Kartong bør monteres med litt slakk på grunn av krymping.

Fig. 543

Rullprodukt lagt på tvers av sperrene

Fig. 63

Eksempel på vindtetting av kombinert undertak og vindsperre av plater, ved klemming mot kantbjelke eller kubbing på tvers av takfallet

Metall-/plastlister sikrer både klemming og drenering.

Fig. 642

Legging av kombinert undertak og vindsperre av kartong

Legging parallelt med taksperrer. Prinsippet gjelder også for legging av rullprodukter.

Fig. 643

Legging av kombinert undertak og vindsperre av rullprodukt

Legging på tvers av taksperrer. Prinsippet gjelder også for legging av kartong.

Fig. 8 a

Eksempel på rørgjennomføring med fleksibel gummikappe

Løsningen må utføres slik at det ikke kan bli stående vann mot omleggsskjøten.

Fig. 8 d

Gjennomføringsmansjett av takfolie

Mansjetten klebes mot skorstein/ventilasjonskasse og undertak. Mansjett for tetting rundt gjennomføring passer for undertak av både plater og rullprodukter.

Fig. 8 e

Eksempel på utforming av spesielt utviklet gjennomføringsbeslag for tetting rundt gjennomføringer

Løsningen egner seg for undertak av både plater og rullprodukter.

Fig. 01 a

Sammensatt takflate bestående av både skrått og flatt sedumtak Foto: Bergknapp AS

Fig. 01 b

Skrå, luftede sedumtak. Foto. SINTEF Byggforsk

Fig. 211

Oppbygning av flatt, kompakt sedumtak, med fall på ca. 1:40

Se mer om de forskjellige sjiktene i pkt. 2.

For vekstmedium og planter, se pkt. 3.