Taktekking med takfolie. Foto: Protan AS

Torvtekte hus i Nord-Gudbrandsdalen. Foto: Lars Roede

Fig. 422

Neverflekking i Todalen på Nordmøre. Steinar og Kåre Vangen ser på mens Sterk-Ola viser hvordan neverflaket løsnes. Tegning av Jens R. Nilssen, fra Vangsgutane 1992

Fig. 425

Vangsgutane og Sterk-Ola lør never i og legger ladet i press for at neveren skal tørke uten å krølles. Tegning av Jens R. Nilssen, fra Vangsgutane 1992

Fig. 432

Eksempel på torvtak hvor første lag med never langs kanten er lagt opp ned for avstivning. Foto: Lars Roede

Fig. 66

Skisse av torvtak i Hornindal med dobbelt torvlag langs mønet, støttet av teiger med to lag torv, lagt som «hvelv» [941]. De skraverte feltene hadde bare ett lag torv. Tegningen viser eldre løsning med steinkant til venstre, og nyere løsning med vindski til høyre.

Fig. 711 a

Eksempel på firhogd torvvol holdt på plass av selvvokste kroker av einer festet med trenagler. Foto: Lars Roede

Fig. 711 b

Eksempel på torvvol holdt på plass av trenagler gjennom framskytende sperreender. Denne løsningen var teknisk sett tvilsom på grunn av fare for soppangrep i endene på sperrene.

Fig. 711 c

Eksempel på torvvol hengt utenfor forkanten av taket med kolver naglet til bordtaket

Fig. 711 d

Eksempel på firhogd torvvol festet med einerkroker, den vanligste utførelsen. Her har torvvolen fått en ekstra stokk som .

Fig. 711 e

Torvvoler

Øverst: Loftstue på Hande i Vestre Slidre

Nederst: Snitt gjennom to ulike torvvoler på Løkre-stua fra Skjåk, nå på Maihaugen, og oppriss av forsiden på den ene. På begge ses som er tredd igjennom torvvolen og festet til taktroet med trenagler. I figuren til venstre henger torvvolen utenfor takkanten, til høyre står den oppå taktroet.

Kilde: N. Nicolaysen i plansjeverket , utgitt i 1880-årene

Fig. 714

Eksempel på tak hvor nederste del er tekket med skifer. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 723

Eksempel på avslutning ved gavl med steinkant

Fig. 724

Eksempel på kantavslutning med firhogd stokk

Fig. 725

Eksempel på kantavslutning med telgjet vindski hengt utenfor takkanten og festet med kolver

Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 22 a

Undertak (sutak) med liggende, overlappende og uhøvlede bord

Fig. 22 b

Undertak med over- og underliggere av uhøvlede bord montert i fallretningen. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 23

Undertak (sutak) av pløyde bord (rupanel) med takpapp

Fig. 31

Tak tekket med rød, enkeltkrum tegltakstein. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 321 a

Varianter av enkeltkrum tegltakstein. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 321 b

Varianter av mønestein. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 322

Flat, falset takstein av tegl. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 33 a

Enkeltkrum, ufalset tegltakstein lagt på lekter som var spikret direkte til et undertak (sutak) av over- og underliggere

Fig. 33 b

Enkeltkrum, ufalset tegltakstein lagt på sløyfer og lekter. Taktro med takpapp

Fig. 42

Eksempler på betongtakstein

Fig. 51 a

Skifertekning med villheller. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 51 b

Skifertekning med hogd skifer (rutestein). Foto: Gudbrandsdal Steinindustri AS

Fig. 53 a

Skifertekning med lappstein

Fig. 53 b

Skifertekning med rektangelstein

Fig. 53 c

Skifertekning med rutestein

Fig. 61

Bordtak. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 62

Kavletak lagt direkte på åser med overliggere av halvkløyvinger. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 721 a–c

Ulike typer spon

a.Bræde

b.Tilhogd spon (kirkespon)

c.Sagd spon

Fig. 722 a

Tekning med takspon

Fig. 722 b

Variant av spontak som er holdt på plass ved hjelp av åk hengt over mønet. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 732

Flistak. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 811

Murgesims

Fig. 812

Takavslutning med innkledde sperreender (kassegesims)

Fig. 821

Murgavl med skottrenne (spillrenne)

Fig. 822

Eksempel på gavl i trehus [932]

Fig. 832 a

Vanlig takrenne av eldre type på tak med stort utstikk og synlige sperreender [932]

Fig. 832 b

Skjult takrenne [932]

Fig. 834

Eksempel på gjennomføring av skorstein [932]

Fig. 835

Eksempel på snøfanger med konsoll av flattjern og horisontalt impregnert bord [932]

Fig. 12

Eksempel på skader på profilerte metallplater. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 212

Eksempel på innfesting av takplater i randsone

Fig. 312 a–c

Eksempler på sideomlegg

a. Utett sideomlegg med blant annet for lite omlegg og bruk av nagler uten pakning i stedet for skruer. En slik løsning vil verken gi tilstrekkelig tetthet eller stivhet.

b. Sideomlegg som er tilstrekkelig tett og stivt

c. Sideomlegg med dråpefanger som er tilstrekkelig tett og stivt, forutsatt at det brukes riktig type og tilstrekkelig antall sideomleggsskruer, samt at det ikke er for langt mellom lektene

Fig. 313 a

Stigehøyde ved endeomlegg

h – Stigehøyde til skruehull i underste plate

h – Stigehøyde til plateende