Fig. 33 a

Anbefalte dimensjoner for 45° oppstilling ved losse-/lasterampe. I dette tilfellet anbefales enveiskjørt trafikkmønster. Målene gjelder for en 12 m lang bil.

Fig. 33 b

Anbefalte dimensjoner for vinkelrett oppstilling ved losse- og lasterampe. Målene gjelder for en 12 m lang bil. Varemottaket er orientert slik at rygging inntil mottaket kan skje i venstresving. Denne bevegelsen gir sjåføren best oversikt.

Fig. 343

Krav til økning av fri høyde når grunnen heller

I. Ved overgangen til utforbakke vipper bilens overheng opp. Noen biler har store overheng som kan medføre en betydelig høydeøkning. Helning maks 3°

II. Ved overgang til motbakke heves bilens midtparti. Helning maks 3°

Fig. 423

Minste mål på lasterampe med og uten overgangslem

Fig. 424 a

Lasterampene og trappa til varemottaket ligger innenfor bygningens yttervegg. Arkitekt: Oskar Leo Kaufmann. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 424 b

Lasterampe med trapp og rampe. Rampa brukes til trilling av pakkekonteinere på hjul. Innenfor lasterampa er det lagerplass for papiravfall, og dette arealet er sprinklet. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 52 a

Overgangslem i løftet posisjon. Når bilen rygger inntil, er overgangslemmen i normalposisjon. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 52 b

Bilens løftelem står i nedre posisjon når bilen rygger inntil, og går inn under overgangslemmen. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 64

Dørmål for motordrevne og hånddrevne transportredskaper. Ved hjørner og vinkler økes plassbehovet. Fastmonterte reoler, lamper o.l. må ikke redusere bredden til under 1,5 m.

Fig. 01

Prinsipiell oppbygning av vegger over terreng, murt av lettklinkerblokker med plastisolasjonskjerne

Fig. 12 a og b

Vegger med blokker på 250 og 300 mm

a. Vegg med lite U-blokker og endeblokker

b. Vegg med mye U-blokker og endeblokker

Fig. 12 c og d

Vegger med blokker på 350 mm

c. Vegg med lite U-blokker og endeblokker

d. Vegg med mye U-blokker og endeblokker

Fig. 01

Prinsipiell oppbygning av vegger over terreng, murt av lettklinkerbetongblokker

Fig. 12 a og b

Bruk av U-blokker i murt vegg

a. Vegg med lite U-blokker

b. Vegg med mye U-blokker

Fig. 01

Prinsipiell oppbygning av vegger over terreng, murt av porebetongblokker

Fig. 12 a og b

Bruk av U-blokker i murt vegg

a. Vegg med lite U-blokker

b. Vegg med mye U-blokker

Eksempel på eldre bygning med betongvegg som ikke er etterisolert

Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 21 a

Eksempler på betongvegger med faststøpt isolasjon. Mange eldre bygninger kan ha innvendig isolasjon av 30–50 mm kork eller treullsement.

Fig. 21 b

Eksempel på yttervegg med prefabrikkerte søyler og betongvegg med faststøpt korkisolasjon og en isolert lettvegg mellom etasjeskillere på innsiden

Fig. 21 c

Eksempel på konstruksjon med bærende yttervegger av betongelementer med kjerneisolasjon (sandwichelementer)

Fig. 31

Effekter på temperaturvariasjonen av henholdsvis utvendig og innvendig etterisolering

Fig. 42

Utvendig etterisolering med mineralull i påfôring, her vist med vindsperre av rullprodukt. Horisontale lekter er en forutsetning for montering av stående trekledning eller platekledning.

Fig. 45

Utvendig etterisolering med kontinuerlig isolasjon som er festet med lange skruer i bakvegg. Kledning og dimensjonerte lekter eller bord henges opp med bøyler til takkonstruksjonen eller med spesialløsning med friksjonsplater mot isolasjonen.

Fig. 471

Eksempel på tilslutning til nytt vindu i etterisolert betongvegg, her vist med utvendig og innvendig etterisolering. Flytting av vindu lenger ut i vegglivet ivaretar at man beholder opprinnelig utseende.

Fig. 472

Eksempel på tilslutning til oppfôret tretak i betongvegg med utvendig etterisolering av påfôret isolasjon

Fig. 473

Eksempel på tilslutning til fundament i betongvegg med utvendig etterisolering av påfôret isolasjon. Her er utvendig lettklinkerbetongblokker beholdt. Grunnmur og yttervegg mot terreng er også isolert.

Fig. 52

Eksempel på tilslutning rundt nytt vindu i betongvegg utvendig etterisolert med puss på isolasjon

Fig. 53

Eksempel på tilslutning til tak i betongvegg med utvendig etterisolering med puss på isolasjon

Fig. 651

Eksempel på tilslutning til et eksisterende vindu i vegg med innvendig etterisolering med isolasjon mellom påfôringer

Fig. 652

Eksempel på tilslutning til betongdekke i betongvegg med innvendig etterisolering. Løsningen er aktuell der utvendig etterisolering ikke er mulig. Bunnsvill i veggen kan eventuelt erstattes med slissede stålprofiler.

Arbeidsplass tilrettelagt for vintermuring av teglforblending

Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 212

Paller med murstein eller murblokker som er plassert på tørt underlag og dekket til med presenning

Fig. 22

Eksempel på innkledd mørtelblandestasjon for vinterdrift

Fig. 24 a

Eksempel på beskyttelse av teglforblending under oppføring i tilfeller der innkledd stillas ikke er aktuelt

Fig. 24 b

Beskyttelse av nyoppført lettklinkermurverk i tilfeller der innkledd stillas ikke er aktuelt

Fig. 422

Isolasjon rundt mørteldunken reduserer varmetapet fra den ferske mørtelen.

Fig. 01

Privat hage avgrenset med skjermvegg av horisontale trespiler kombinert med pergola. Landskapsarkitekt: Gullik Gulliksen AS Landskapsarkitekter MNLA. Foto: Landskapsarkitekten

Fig. 21 a

Tett vegg gir vindvirvler på baksiden.

Fig. 21 b

Best le uten turbulens får man når 75–80 % av veggflaten er dekt.

Fig. 22 a

Skjerming mot innsyn med liggende, åpen kledning

Fig. 22 b

Skjerming mot innsyn med stående, skråstilte bord

Fig. 242

Eksempel på avslutning av skjermvegg. Toppen bør tildekkes mot nedbør med toppbord eller beslag. Tildekningen bør ha fall slik at vann kan renne av.

Fig. 3 a

Skråstilte bord stenger for innsyn i en retning, mens det virker åpent i en annen retning.

Fig. 3 b

Leskjerm med liggende bordkledning kombinert med pergola. Hvis kledningen føres ubrutt forbi stolpene, blir skjermen glatt på den ene siden og delt opp i felt på den andre.

Fig. 3 c

Leskjerm med liggende spilekledning kombinert med pergola. Benyttes trespiler beregnet for å stå uten overflatebehandling, for eksempel spiler av høvlet eik, vil spilekledningen få en jevnt grå farge over tid. Se også fig. 01.