0 Generelt

 

Fra Pirbadet i Trondheim. Foto: Byggforsk

 

01 Innhold

Dette bladet gir råd og anbefalinger for effektivt, hygienisk og kvalitetsbevisst renhold i bade- og svømmeanlegg, samt dusjanlegg, badstuer og garderober i tilknytning til slike anlegg. Bladet omhandler krav og forutsetninger, hygiene, rengjøringsløsninger og -systemer, kvalitetskrav og organisering.

 

02 Hensikt og målgruppe

Bade- og svømmeanlegg er utsatt for store fuktbelastninger, noe som gir risiko for avleiring av mange typer smuss og vekst av mikroorganismer. Et godt renhold er en forutsetning for god hygiene i bade- og svømmeanlegg. Ved å tilrettelegge anlegget for et effektivt renhold kan renholdskostnadene reduseres.

Bladet retter seg mot alle som er involvert i bygging, drift og vedlikehold av bade- og svømmeanlegg, og spesielt mot forvaltere, renholdsledere, driftspersonale og renholdsleverandører som utfører renhold i slike bygninger.

 

03 Definisjoner

– Desinfeksjon er en metode for å uskadeliggjøre mikroorganismer for å få tallet på sykdomsframkallende mikroorganismer så lavt at de ikke kan overføre smitte og føre til sykdom.

– Desinfeksjonsmiddel er et middel til kjemisk desinfeksjon av lokaler, innredning og inventar.

– Regelmessig renhold er renhold som blir utført regelmessig (oftere enn 1 g/måned). Regelmessig renhold kan omfatte lettere vedlikehold av golv og inventar.

– Periodisk rengjøring er rengjøringsoppgaver som ikke utføres regelmessig, og oppgaver som utføres sjeldnere enn regelmessig renhold (> 1 g/måned).

– Lettere vedlikehold er planmessig arbeid som blir utført med faste tidsintervaller for å opprettholde overflatens smussavvisende egenskaper, blankhet, sklisikkerhet og/eller antistatiske egenskaper.

– Rengjøring er fjerning av smuss. Rengjøring brukes i dette bladet om arbeid som blir gjort etter en behovsvurdering, for eksempel hovedrengjøring, og om selve arbeidsoperasjonen.

– Renholdsplan er en oversikt over rom, areal, renholdsmetoder og frekvenser for renhold innenfor et avgrenset område (en systematisk beskrivelse av renholdsarbeidet i en bygning).

– Renholdssystem er kombinasjoner av rengjøringsmetoder og rengjøringsfrekvenser som skal gi en ønsket rengjøringskvalitet.

 

04 Henvisninger

Plan- og bygningsloven (pbl)

Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning

Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. med tilhørende forskrifter (arbeidsmiljøloven)

Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften)

Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v.

Forskrift om miljørettet helsevern

Standarder:

NS-INSTA 800 Rengjøringskvalitet – Målesystem for vurdering av rengjøringskvalitet

Veiledning til NS-INSTA 800

DS 477 Norm for svømmebadsanlæg

Planløsning:

372.333 Svømmehaller

379.243 Tilrettelegging for rasjonelt renhold

Byggdetaljer:

421.505 Krav til innemiljøet i yrkes- og servicebygninger

527.303 Lydregulering og støyreduksjon i idretts- og svømmehaller

552.315 Ventilasjon og avfukting i svømmehaller og rom med svømmebasseng

Byggforvaltning:

700.211 Renholdsplanlegging

740.218 Renhold av inventar- og innredningsoverflater. Midler og metoder. Del I og II

741.204 Renhold av myke, halvharde og harde golv. Midler og metoder

 

1 Krav og forutsetninger

 

11 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v.

Forskriften omfatter alle bassengbad, badeanlegg og badstuer som er tilgjengelig for allmennheten, og gjelder for alle anlegg som brukes av andre enn eier selv og dennes familie, for eksempel anlegg tilhørende helseinstitusjoner, hoteller eller overnattingssteder, idrettsanlegg og anlegg i boligsameier eller borettslag. Forskriften har til formål å sikre brukerne tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold, samt bidra til å hindre ulykker. Forskriften krever at anlegget skal ha driftsrutiner som sikrer hygienisk tilfredsstillende renhold, og at eier skal etablere et internkontrollsystem som sikrer at forskriftens bestemmelser oppfylles, se også pkt. 15.

 

12 Forskrift om miljørettet helsevern

Forskrift om miljørettet helsevern gjelder for alle private og offentlige virksomheter og eiendommer som kan ha innvirkning på helsa. Forskriften gjelder vanligvis ikke miljømessige forhold som oppstår i boliger og på fritidseiendommer.

Forskriften krever blant annet at virksomheten skal ha et forsvarlig og hygienisk tilfredsstillende renhold, det vil si at støvbelastningen skal være minst mulig, og man skal forhindre vekst av mikroorganismer. Videre krever forskriften at man skal ha et tilfredsstillende inneklima, og at sanitæranlegg skal ha en helsemessig forsvarlig utforming, kapasitet og standard.

Tilsynsmyndighet er kommunen, og myndighet og gjøremål innen miljørettet helsevern er som regel delegert til kommunelegen. Forskriften inneholder krav om internkontroll, opplysningsplikt ved forhold som har negativ innvirkning på helsen, og meldeplikt før oppstart og ved vesentlige utvidelser eller endringer.

 

13 Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven har forskrifter og regler som skal ivareta arbeidstakernes helse, og Arbeidstilsynet kan pålegge bedre renhold. Der det fins arbeidsmiljøutvalg, ligger det innenfor utvalgets mandat å følge opp at renholdet er godt nok for bruken av anlegget. Utvalget er også en naturlig part i planleggingen av renholdssystemet.

 

14 Teknisk forskrift til pbl

TEK krever at alle bygninger skal være tilrettelagt for effektiv drift og enkelt og effektivt vedlikehold og renhold. Alle overflater som er i kontakt med tilluft eller romluft skal være tilgjengelige for renhold. Kravet er utdypet i veiledningen.

 

15 Internkontrollforskriften

Internkontrollforskriften stiller krav til hvordan foretaket skal drive systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid for å ivareta og etterleve lovgivningen. Enhver virksomhet plikter å dokumentere dette og tilpasse sin virksomhet, størrelse og risiko i forhold til lovgivningen.

 

16 Helse, miljø og sikkerhet

Renhold påvirker både arbeidsmiljøet, innemiljøet og det ytre miljøet. Renholdssystemet må utformes med omhu slik at skadelige effekter unngås. Ved arbeid i bade- og svømmeanlegg må man ta spesielle hensyn slik at det ikke oppstår reaksjoner mellom rengjøringskjemikalier og bassengvann, se pkt. 41. Det må også tas spesielle hensyn i forhold til risiko for elektriske støt ved arbeid med maskiner, og risiko for drukning.

Hensynet til renholderen  må komme først ved valg av rengjøringsmetoder, kjemikalier og utstyr. Såkalte tørre rengjøringsmetoder medfører mindre belastning på muskler og skjellett, mindre bruk av kjemikalier samt bedre renholdsøkonomi, og bør benyttes der dette er mulig. Bruk av rengjøringsmaskiner som spyleanlegg, kombinasjonsmaskiner, vannsugere og poleringsmaskiner kan også medføre lavere arbeidsbelastninger. Se pkt. 3 og Byggforvaltning 740.218, 741.204 og 700.211.

 

17 Opplæring

Alle medarbeidere innen renholdsfunksjonen må gis grundig opplæring i hygienisk riktig renhold og risikomomenter og sikkerhetsregler knyttet til renholdet.

 

2 Tilrettelegging for renhold og god hygiene

21 Generelt

For å oppnå et rasjonelt renhold er det viktig at forholdene legges til rette allerede under planleggingen av bygningen. Generelle anbefalinger om tilrettelegging for renhold er gitt i Planløsning 379.243. I bade- og svømmeanlegg er det spesielt viktig å sørge for smussabsorberende soner i tilknytning til alle inngangspartier. Videre må man planlegge renholdsrom med tilstrekkelig størrelse og plassere disse fornuftig. Man må også tilrettelegge for transport av rengjøringsmaskiner og renholdsvogner fra renholdsrom til alle aktuelle renholdsområder.

 

22 Materialvalg i våte soner

221 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. krever at alle overflater som kommer i kontakt med bassengvann skal være korrosjonsbestandige og tilpasset vannkvaliteten, og ikke avgi helseskadelige stoffer til vannet eller medvirke til dette. Overflatene må derfor tåle både oksidasjonsmidler (klor fra bassengvann og desinfeksjonsmidler) og sterke syrer og alkalier som benyttes til rengjøring. Eksempler på materialer med god vann- og kjemikaliebestandighet, er riktige kvaliteter av rustfritt stål, keramiske fliser, silikatbasert stein, vinylbelegg og herdeplast (for eksempel tokomponent akrylplast).

222 Kalkholdige materialer som marmor, kalkstein, terrazzo og kunstmarmor tåler ikke syrer og er derfor lite egnet til bruk på vegger og golv i dusjer, toaletter, garderober, svømmehaller o.l. Også inventar og innredninger i våte soner må bestå av vann- og kjemikaliebestandige materialer. Se også pkt. 226.

223 Fugemasser må være syrebestandige, for eksempel fugemørtel på herdeplastbasis. Fugemasse som brukes i bevegelsesfuger bør inneholde soppdreper slik at fugene ikke misfarges.

224 Glass kan ta skade av sterke alkalier, og bør ikke benyttes på områder som utsettes for sprut fra klorholdig bassengvann o.l.

225 Sklisikre golvmaterialer kan ofte være vanskelige å holde rene. Dette kan føre til oppbygging av smuss som på sikt reduserer sklisikkerheten. Velg derfor materialer med innpreget mønster eller svak strukturering framfor overflater med høy ruhetsgrad.

226 Trematerialer og tepper. Helsetilsynet anbefaler at man unngår bruk av trematerialer og tepper i områder som jevnlig blir våte [721].

227 Spaltepanel benyttes av og til for å dempe støy i bade- og svømmeanlegg. Hvis man bruker spaltepanel, se pkt. 226, bør panelene være skråstilte med en avstand på minimum 50 mm. Dette medfører fordeler i form av bedre avrenning etter sprut, mindre opphopning av støv, og lettere tilgang for rengjøringsutstyr. Kledningen må være overflatebehandlet slik at panelet tåler eventuell vannsprut.

 

23 Innredning av sanitærrom og våte rom

231 Generelt. Sanitærrom krever hyppig rengjøring med ressurskrevende rengjøringsmetoder. Derfor er det viktig at disse rommene utformes slik at de kan rengjøres så effektivt som mulig. Se også Planløsning 379.243.

232 Vannuttak. I tilknytning til dusjanlegg og bassenger må det være tilkoblingsmulighet for slange slik at overflatene kan rengjøres ved skumlegging og spyling. Tilkobling kan gjøres direkte til tappevann eller til eget anlegg for rengjøring. Uttaket bør plasseres ca. 1 m over golvet. Se også pkt. 24.

233 Garderober. Det anbefales å benytte veggmonterte skap i garderober, med 0,30–0,35 m klaring til golvet. Skapet bør gå helt opp til taket eller ha skråstilt toppflate for bedre tilgjengelighet i forbindelse med renhold. Sittebenker må ha minst tilsvarende klaring til golvet, og de bør kunne trekkes fram. Sitteflaten bør være av et materiale med lav porøsitet og god vann- og kjemikaliebestandighet.

 

24 Plassering av rengjøringsanlegg

241 Våte soner utenom basseng. Rengjøring i badeanlegg kan utføres ved hjelp av spesielle anlegg som arbeider med høyere trykk enn tappevann, se pkt. 34. Hvis man velger å bruke lavtrykks- eller høytrykksanlegg i forbindelse med rengjøring, må man ta hensyn til dette ved planleggingen av badeanlegget. Sett av plass til pumpe/kompressor og tilhørende rørnett og uttaksposter. Rørnett bør føres i vegg og golv. Anlegget kobles til rent vann med valgbar temperatur. Rengjøringskjemikalier og desinfeksjonsvæske påføres via ejektorer ved uttakspostene. Slike anlegg er langt å foretrekke framfor mobile vaskere på grunn av enklere betjening.

242 Anlegg for rengjøring av basseng. Badebassenger bør kunne rengjøres ved hjelp av bunnsuging, se pkt. 343. Integrerte bunnsugeanlegg består av en pumpe med grovfilter og tilhørende rørsystem. Dansk Standard, DS 477, anbefaler pumpekapasitet på 12–15 m3/time. Hvert basseng må ha et passende antall uttak for bunnsuging plassert ca. 0,3 m under vannspeilet.

 

25 Bortleding av rengjøringsvann

251 Sluk. Golv i alle våte rom skal ha sluk for bortspyling av renholdskjemikalier, og ha godt fall hele veien mot sluk for å unngå ansamling av vann, kalkutfellinger og bruk av nal.

252 Renneløsninger rundt basseng skal utformes slik at det skilles mellom bassengvann og vann fra rengjøring. Det skal være fall på golvet bort fra renna for bassengvann, slik at alt rengjøringsvann ledes til egen renne eller sluk og videre til avløp.

253 Avløpssystem fra renne for bassengvann bør utføres med vaskeventil slik at renna kan rengjøres innvendig uten at rengjøringsvann blandes med bassengvann.

 

3 Rengjøringstekniske løsninger

31 Generelt

Dette bladet omtaler hovedsakelig hjelpemidler og metoder som benyttes i våte soner i bade- og svømmeanlegg, og spesielle rengjøringstekniske produkter for slike anlegg. Se Byggforvaltning 740.218 og 741.204 for generell informasjon om rengjøringstekniske hjelpemidler og metoder.

 

32 Rengjøringsmidler

321 Sanitærrengjøringsmidler  brukes til daglig fjerning av hudfett, såperester og mindre mengder kalksåper og kalkbelegg på golv og installasjoner i toaletter og garderober. Produktene er vanligvis svakt sure til svakt alkaliske (pH-verdi på 5–10).

322 Grønnsåpe kan brukes til daglig rengjøring av overflater i ubehandlet tre, for eksempel sittebenker i badstuer, og periodisk pleie av andre ubehandlede treoverflater. Grønnsåpe inneholder fettsyresåper og kan være forholdsvis sterkt alkalisk (pH-verdi på 10–12,5).

323 Glassrengjøringsmidler er middels alkaliske (pH-verdi på 10–11) og inneholder i tillegg noen alkoholer. De benyttes til fjerning av hudfett og lettere desinfeksjon av liggeflater i solarier o.l., og til rengjøring av blanke flater.

324 Alkaliske grovrengjøringsmidler (pH-verdi på 10–14) brukes til daglig fjerning av hudfett, såperester og mindre mengder kalksåper og kalkbelegg på golv og installasjoner i dusjanlegg, svømmehall o.l. I dusjanlegg brukes gjerne skumbaserte produkter som påføres med spesielle skumsprøyter. Skumrengjøringsmidler henger bedre på vertikale flater slik at kjemikaliene kan virke lenger. Produktene kan være irriterende eller etsende. Unngå kontakt med hud og øyne.

325 Sterkt sure rengjøringsmidler (pH-verdi på 0,5–2) brukes av og til for å fjerne avleiringer av rust, irr, kalk og kalksåper på golv og installasjoner. Skumbaserte varianter brukes gjerne i dusjanlegg. Sterke syrer kan skade sementbaserte fuger, marmor og andre kalkbaserte materialer samt enkelte metaller som kobber og messing, og må derfor brukes med forsiktighet. Unngå hudkontakt.

326 Desinfeksjonsmidler brukes til periodisk desinfeksjon av golv, sittebenker, liggeflater og andre overflater som har kontakt med naken hud. De inneholder bakteriedrepende midler i form av sterke oksidasjonsmidler (hypokloritt, peroksider), kvartære ammoniumforbindelser, eller alkoholer i høy konsentrasjon. Alkoholer kan være brannfarlige og må brukes med forsiktighet. Hypoklorittbaserte midler er etsende. Bruk av verneutstyr er påkrevd ved desinfeksjon.

 

33 Rengjøringsutstyr

331 Mopper og kluter av bomull, mikrofiber eller blandinger av forskjellige fibrer benyttes til rengjøring av golv og installasjoner i garderober, toaletter o.l. De kan også brukes til rengjøring av vegger, for eksempel i dusjer. Vi anbefaler å bruke kluter av mikrofiber til flekkfjerning og rengjøring av sanitærutstyr og blanke flater som speil, porselen, krom, stål o.l. Klutene bør brukes lett fuktet med vann. Mikrofiberkluter har meget god rengjøringseffekt og benyttes uten kjemikalier (miljøvennlig), men kan forårsake nedmatting av halvharde overflater som plast, maling og møbellakk [722].

332 Pads av kunstfiber med slipemidler benyttes til å fjerne fastsittende smuss på sanitærinstallasjoner, golv, overløpsrenner og skvalpesoner. Pads klassifiseres med fargekoder: jo mørkere farge, desto større slipeeffekt. Pads kan benyttes for hånd eller monteres på skaft som forenkler bruken og bedrer rekkevidden ved rengjøring av golv, vegger osv.

333 Lavtrykkssprøyter i forskjellige størrelser brukes til påføring av kjemikalier på golv og installasjoner.

334 Børster og koster, som toalettbørste, fiskebørste og overløpsbørste, benyttes til rengjøring av installasjoner i sanitærrom. Det fins en rekke forskjellige børster og koster til spesielle oppgaver, blant annet stålbørster til fjerning av alger i skvalpesoner.

335 Skumsprøyter som kobles til tappevann via slange kan brukes til å påføre skumrengjøringsmidler. Skumsprøyter er gjerne utstyrt med forskjellige dyser slik at de kan brukes til både påføring av kjemikalier og etterfølgende spyling.

336 Naler benyttes til å samle og fjerne rester av vann og rengjøringsløsning fra golv og vegger.

337 Avskummingsnaler og håver brukes til å fjerne skum, blader o.l. fra vannspeilet.

 

34 Rengjøringsmaskiner og -anlegg

341 Lavtrykksanlegg er  stasjonære rengjøringsanlegg med pumper som arbeider med trykk opp til 25 bar. De er velegnet til spyling av golv og vegger i alle våte rom, og kan benyttes til påføring av skumbaserte rengjøringsmidler. Anleggene har høy kapasitet (30–40 l/min) og kan med riktig dyse ha god rengjøringseffekt på avstander opp til 0,5–0,6 m.

342 Høytrykksvaskere er et alternativ til lavtrykksanlegg, og fins både som små mobile og større stasjonære maskiner. Arbeidstrykket er normalt 40–60 bar, men må begrenses dersom det er brukt overflatematerialer som ikke tåler slike påkjenninger (kontrolleres med leverandør). Høytrykksanlegg sprer vanligvis flere vanndråper (aerosoler) enn lavtrykksanlegg. Rengjøringseffekten er størst ved avstander under 0,25 m. Kapasiteten er lavere (ca. 10 l/min), og bortspyling av kjemikalier kan derfor skje i mer kontrollerte former enn ved bruk av lavtrykksanlegg. Arbeidet kan imidlertid ta noe mer tid.

343 Bunnsugeanlegg benyttes til fjerning av smuss og bunnfall fra bassengbunnen. Anlegget består av pumpe/sugeenhet, rørsystem, slanger og sugemunnstykker/naler. Anlegget kan være integrert i bassenget (lukket rørsystem med uttak, se pkt. 242), eller man kan benytte en stor vannsuger. I moderne store anlegg brukes gjerne automatiske bassengsugere som kjøres om natta, se fig. 343.

 

Fig. 343

Eksempel på oppbygging av et automatisk bunnsugeanlegg

 

344 Vannsugere kan brukes til å suge vann og rengjøringsløsning fra golv, overløpsrenner o.l. Vannsugere har mye til felles med støvsugere, og består av sugemotor, skittenvannstank med flottør, sugeslange og rør. Dessuten har de sugemunnstykke med nal. Vannsugere bør ha god sugeevne (luftmengde minimum 45 l/s) og lavt støynivå (maksimalt 70 dB(A)).

345 Damprengjøringsmaskiner kan benyttes til flekkfjerning og fjerning av spesielle smusstyper (fett, olje, klister, kalksåper, tyggegummi m.m.) på forskjellige overflater uten bruk av kjemikalier. Maskinene har varmeelement, dampkjele, slange og diverse munnstykker. Enkelte har i tillegg sugemotor og skittenvannstank. Damp med temperatur 120–140 °C blåses ut av munnstykket og løser opp/smelter smusset. Smusset kan blåses bort, samles opp i en klut som sitter montert på munnstykket eller suges opp til skittenvannstanken. Rengjøring med damprengjøringsmaskiner er ofte tidkrevende, og de brukes derfor vanligvis på begrensede arealer og til helt spesielle oppgaver som rengjøring av misfargede sementfuger o.l.

 

35 Rengjøringsmetoder

351 Generelt. I våte soner må det rengjøres med forskjellige typer rengjøringsmidler, slik at alle typer smuss blir fjernet. I det daglige benyttes sanitærrengjøringsmidler eller alkaliske grovrengjøringsmidler til fjerning av hudfett og såperester. I tillegg må man av og til bruke sure rengjøringsmidler for å fjerne kalkbelegg, rust og andre oksider. Enkelte overflater må også desinfiseres med desinfeksjonsmidler jevnlig. Alle rengjøringsmidler må gis nødvendig virketid, se bruksanvisningen. Bearbeiding under virketiden gir bedre rengjøringseffekt. Flere alternative rengjøringsmetoder kan benyttes. De vanligste metodene beskrives i pkt. 352–355.

352 Spraymopping.  Ved spraymopping brukes golvmopp og rengjøringskjemikalier.  Rengjøringsoppløsning sprayes utover golvet ved hjelp av en lavtrykkssprøyte, og golvet tørkes over med en mopp. Metoden kan brukes til rengjøring av golv i toaletter, garderober o.l.

353 Våtmopping er et alternativ til spraymopping på steder der det er behov for større mengder fuktighet. Først bløtgjøres moppen godt med rengjøringsoppløsning. Rengjøringsoppløsningen fordeles utover golvet med moppen og tørkes opp igjen med en tørr mopp. Denne moppen benyttes så til å legge ut rengjøringsoppløsning på et nytt felt som deretter tørkes med ny, tørr mopp. Metoden er tidkrevende og fysisk tung.

354 Skumrengjøring med skumsprøyte eller rengjøringsanlegg anbefales for effektiv rengjøring av dusjanlegg og andre områder der man bruker kjemikalier og mye vann. Skummet sprayes nedenfra og oppover på vegger og installasjoner. Mens midlet virker, bearbeides flatene med mopp eller håndpads. Skummet spyles av med rent vann, denne gang ovenfra og ned. På egnede flater fjernes fuktigheten med nal ovenfra og ned. Gjenværende fuktighet tørkes av med mopper. Skumbaserte metoder kan benyttes til både alkalisk fettfjerning, sur kalk- og rustfjerning, og desinfeksjon.

355 Spraying og spyling kan brukes på golv rundt bassengområder og andre steder der det ikke er ønskelig med bruk av større mengder kjemikalier, eller der skumbaserte midler er uønsket. Rengjøringsoppløsning sprayes utover golvet ved hjelp av en lavtrykkssprøyte, gis virketid, og bearbeides med pad. Til slutt spyler man bort rengjøringsløsning og smuss med vann.

 

4 Spesielle hensyn

41 Rengjøring nær basseng

I nærområdene rundt bassenger må det aldri brukes sterkt sure rengjøringsmidler. Syrer reagerer med klor i vannet og danner giftig klorgass. Ved rengjøring av golv, skvalperand og avløpsrenner rundt basseng, benyttes mekaniske rengjøringsmetoder i form av håndpads eller mikrofiberkluter. Ved bruk av pads kan man i tillegg benytte svakt alkaliske eller svakt sure rengjøringsmidler. Det er viktig å benytte produkter som er utviklet for bruk på slike steder slik at kjemikaliebalansen i bassengvannet ikke forstyrres. Smuss som fester seg i skvalpesonen (skvalperand) bør fjernes daglig, og avløpsrenner bør rengjøres minst én gang per uke.

 

42 Rengjøring i basseng

Vannspeil forurenses av forskjellige typer flytende smuss ved bruk. Overflateaktive stoffer som avgis fra brukerne (kosmetikk, såperester, kroppsvæsker m.m.) kan føre til skumdannelse. Slike forurensninger må fjernes fortløpende. Tyngre smusstyper og forurensninger vil være oppslemmet i vannmassene og etter hvert synke til bunnen. Smusset kan fjernes ved bunnsuging etter at vannmassene har falt til ro, for eksempel neste morgen før anlegget åpnes for besøkende.

 

43 Sur avkalking

Før avkalking må man fjerne hudfett og såperester ved alkalisk rengjøring. Sementbaserte fuger må mettes med vann før sure rengjøringsmidler benyttes.

 

44 Desinfeksjon

Desinfeksjon skal kun benyttes på enkelte overflater med høye hygienekrav, se pkt. 532, og etter uhell som har medført søling av blod eller andre kroppsvæsker.

Desinfeksjonsmidler må påføres rene overflater, det vil si etter at alkalisk rengjøring og eventuelt sur kalkfjerning er foretatt. Ved søling med kroppsvæsker, se pkt. 46, kan det være aktuelt å påføre desinfeksjonsmiddel direkte på smussrestene etter at løst smuss er fjernet. For å unngå utvikling av resistente mikroorganismer er det viktig å veksle mellom alternative desinfeksjonsmidler, se pkt. 326.

 

45 Rengjøring i badstuer

For å hindre uttørking av treverk bør golvlemmer, sittebenker og andre treoverflater med hyppig hudkontakt rengjøres med grønnsåpeoppløsning (bruksoppløsning, laveste dosering). Oppløsningen sprayes på overflatene og tørkes opp med mopp eller klut. Vegger behandles periodisk (1–2 ganger per år) med en noe mer konsentrert grønnsåpeoppløsning.

 

46 Akutt rengjøring

Det er viktig å etablere rutiner som kan ivareta akutte behov for rengjøring. Akutt rengjøring omfatter blant annet fjerning av smittefarlig materiale etter uhell der det har forekommet søl av humanbiologisk materiale (blod, avføring, oppkast og lignende). Ved søl i bassengvann må man stenge bassenget midlertidig og fjerne synlig smuss. Se også pkt. 44.

 

5 Renholdssystem

51 Renholdsbehov

Renholdssystemet bør omfatte alle flater og alt utstyr i lokalene. Renholdsbehovet bør vurderes ut fra hygieniske, innemiljømessige og estetiske krav, og erfaringer og skjønn i forhold til dette. Ta utgangspunkt i et godt tegningsunderlag med beskrivelser av lokalene, og foreta en befaring i lokalene. Slik får man et godt grunnlag for å beskrive romtyper, vurdere renholdsbehov og velge rengjøringstekniske løsninger i forhold til ønsket kvalitetsnivå, smusstyper, smussmengde, materialvalg, møblering og andre faktorer som påvirker renholdet.

 

52 Renholdsløsninger

521 Generelt. Renholdet kan legges opp på forskjellige måter. Tidligere benyttet man nesten utelukkende programmert renhold, med faste renholdsoppgaver til faste tider, men nå har kvalitetsstyrt renhold, der renholdet styres av kvalitetskrav og smussbelastning, blitt mer vanlig. Mer informasjon om programmert og kvalitetsstyrt renhold er gitt i Byggforvaltning 700.211 og NS-INSTA 800.

522 Kvalitetsstyrt renhold innebærer at rengjøringsmetodene og omfanget av renholdet tilpasses i forhold til belastningen. Renholderen har ansvaret for å påse at avtalt kvalitet oppnås. Først vurderes renholdsbehovet til overflatene i lokalet. Etter avsluttet renhold vurderes oppnådd kvalitet ved visuell egenkontroll og sammenliknes med avtalte kvalitetsnivåer. Vi anbefaler å benytte kvalitetsstyrt renhold i bade- og svømmeanlegg, da de sikrer jevn kvalitet og optimal utnyttelse av ressursene.

523 Våte soner innebærer at man alltid må ha noe programmert renhold med faste renholdsoppgaver til faste tider, se pkt. 532, slik at hygieniske krav kan ivaretas. Kvalitetskrav kan også benyttes til oppfølging av programmert renhold.

 

53 Regelmessig renhold

531 Generelt. Det regelmessige renholdet bør omfatte rengjøring av alle tilgjengelige vannrette flater i lokalene, samt flekkfjerning og eventuelt støvfjerning på dører, vegger, installasjoner, skap (også innvendig i garderobeskap og oppbevaringsbokser) og andre innredningsoverflater. I lokaler med normal takhøyde (opp til ca. 3 m) bør det ikke settes noen grense for hvor høyt det skal gjøres rent. For eksempel bør fjerning av spindelvev og støvansamlinger på himlingen (rundt ventiler og i hjørner) også omfattes av det regelmessige renholdet. Generelle anbefalinger om regelmessig renhold er gitt i Byggforvaltning 700.211.

532 Overflater med høye hygienekrav  er alle overflater som blir jevnlig våte og flater som har kontakt med naken hud. Disse må rengjøres regelmessig med egnede metoder. Spesielt viktige overflater er golv hvor folk går barbent, sittebenker i garderober og badstuer, liggeflater i solarier, massasjebenker o.l. På overflater som jevnlig blir våte vil det kunne bygges opp fett- og kalkavleiringer som gir gode vekstbetingelser for mikroorganismer. Tabell 532 viser eksempler på frekvenser og metoder for rengjøring av flater med høye hygienekrav.

 

Tabell 532

Frekvenser og metoder for regelmessig rengjøring og eventuell desinfeksjon av overflater med høye hygienekrav

1) Ikke nærområder rundt bassenger med klorholdig vann

 

533 Lettere vedlikehold av golv og inventar, for eksempel polering av golv med high-speed-maskiner, se Byggforvaltning 741.204, påføring av møbelpolish, se Byggforvaltning 740.218, og rengjøringsrelaterte serviceoppgaver som tømming av avfallsbeholder og etterfylling av sanitærmateriell, er også en del av det regelmessige renholdet.

 

54 Kvalitetskrav og frekvenser

541 Visuell kvalitet. Tabell 541 a inneholder eksempler på kvalitetskrav og renholdsfrekvens (vurderingsfrekvenser) for lokaler i bade- og svømmeanlegg. Kvalitetsprofiler for slike lokaler fins i tabell 541 b. For flater og rom med høye hygienekrav, se pkt. 532, bør det stilles krav om at overflatene skal være helt synlig rene etter rengjøring. Da NS-INSTA 800 tillater én smussforekomst også for det høyeste kvalitetsnivået som er definert, må dette beskrives som tilleggskrav, for eksempel: "Etter rengjøring og eventuell ettertørking skal det ikke forekomme synlig smuss på sitteflater og liggeflater i garderober, massasjerom og solarier."

 

Tabell 541 a

Eksempler på visuelle kvalitetsprofiler, instrumentelt målbare kvalitetskrav og renholdsfrekvenser i bade- og svømmeanlegg

1) Kvalitetsprofil i henhold til tabell 541 b

2) Før renhold

3) Nivå tilpasses golvbelegg

4) Avhengig av bruksfrekvens/belastning

 

Tabell 541 b

Eksempler på kvalitetsprofiler for bade- og svømmeanlegg, basert på NS-INSTA 800. Nivå 5 er høyeste kvalitetsnivå.

 

542 Instrumentelle kvalitetsmål. I tillegg til visuelle kvalitetskrav bør det stilles krav om bruk av instrumentelle målinger for å ivareta krav som gjelder:

– støv på overflater i alle oppholdsrom; for å sikre et støvmessig godt innemiljø, se [724] og [725]

– sklisikkerhet (friksjon) på golv i alle fellesarealer og våte soner; for å forebygge fallulykker

– blankhet (glans) på golv i alle tørre fellesarealer; for å opprettholde en rengjøringsvennlig og godt vedlikeholdt overflate

NS-INSTA 800 beskriver også metoder for instrumentell kvalitetskontroll av renhold og tilhørende kvalitetsnivåer. Forslag til krav for forskjellige rom er vist i tabell 541 a. Glanskrav må tilpasses golvbelegget. Blanke golv kan gi inntrykk av å være glatte, og det anbefales derfor å ha en silkematt til halvblank overflate (glansnivå 2 til 3) i lokaler der det ferdes personer med gangbesvær.

 

55 Periodisk rengjøring

Behovet for periodiske arbeider, som hovedrengjøring og oppskuring og polishbehandling av harde golv, vil bli betydelig redusert hvis det regelmessige renholdet omfatter alle overflater i lokalene inklusive lettere vedlikehold av golv, se pkt. 53. Imidlertid vil det fortsatt være behov for hovedrengjøring i lokaler med stor takhøyde (over ca. 3 m), samt i lokaler hvor det forekommer fete forurensninger (kjøkken o.l.). Tabell 55 viser eksempler på periodiske rengjøringsoppgaver som bør inngå i renholdssystemet for bade- og svømmeanlegg. Tabellen viser også anbefalte rengjørings- og vedlikeholdsmetoder og frekvenser. Nærmere beskrivelse av metodene er gitt i Byggforvaltning 740.218 og 741.204.

 

Tabell 55

Eksempler på periodiske rengjøringsoppgaver for forskjellige lokaler og overflater i bade- og svømmeanlegg

1) Tømming må skje kontrollert, for eksempel i løpet av en uke (maks. 300 mm per døgn), slik at fliser ikke løsner på grunn av uutliknet porevanntrykk.

2) Store badeanlegg med automatiske rengjøringsanlegg har ofte drift hele året og tømmes derfor ikke for teknisk kontroll.

3) Anlegg med høy temperatur eller høy brukertetthet

 

56 Renholdsplaner

561 Generelt. For å få klare og oversiktlige planer for renholdet bør man utarbeide planer for ulike nivåer, som detaljeres ut fra hvem som er mottaker. Se også Byggforvaltning 700.211.

562 Overordnet plan. Utarbeid en overordnet plan som klargjør hovedtrekkene i renholdsarbeidet og som gir en oversikt over totale arealer og grupper av arealer med forskjellige renholdsbehov, og tilhørende kvalitetsnivåer og frekvenser. Overordnet plan bør også inneholde en årsplan for periodiske arbeider, som forteller hvilke periodiske arbeider som skal utføres og når de skal gjøres.

563 Renholdsinstruks. Den overordnede planen danner grunnlaget for instruksen til renholderne. Instruksen bør beskrive hva arbeidet omfatter i de forskjellige romtyper, hvilke rengjøringstekniske løsninger som skal benyttes, når arbeidet skal utføres og eventuelle kvalitetskrav som stilles. Instruksen bør også inneholde metodebeskrivelser for de forskjellige arbeidsoperasjonene, bruksanvisninger for kjemikalier, maskiner og utstyr, og eventuelle vedlikeholdsinstrukser for maskiner og HMS-datablader for merkepliktige kjemikalier.

564 Beskrivelse av arbeidssystematikk. Renhold i våte soner er tidkrevende. Beskrivelser av rasjonell arbeidssystematikk bør derfor være en del av renholdsinstruksen. Eksempel på en instruks for rengjøring av sanitærrom fins i Byggforvaltning 700.211.

 

6 Ansvar, organisering og oppfølging

61 Ansvar

611 Generelt. Plassering av ansvar for renhold av kommunale bade- og svømmeanlegg varierer fra kommune til kommune. For å oppnå mest mulig ensartede forhold kan ansvaret gjerne ligge i kommuneadministrasjonen. I private anlegg bør ansvaret ligge hos driftsansvarlig.

612 Ansvarsfordeling. Renholdsfunksjonen kan ha ansvaret for alt renhold i bade- og svømmeanlegg. Som regel vil imidlertid annet driftspersonell ha ansvaret for regelmessig rengjøring av bassengbunn, vannspeil og avløpsrenne, samt fjerning av skvalperand. Badevakter kan for eksempel ha ansvaret for å holde vannspeilet fritt for forurensninger under åpningstiden samt dekke eventuelle akutte behov for rengjøring ved søling, se pkt. 46.

613 Renhold i regi av ekstern leverandør. Dersom en renholdsleverandør overtar renholdet, tar denne seg av organiseringen av tjenesten inklusive personalledelse og -administrasjon, anskaffelser av materiell m.m. Renholdsleverandøren kan være et rengjøringsselskap eller et internt resultatområde i egen bedrift eller kommunens organisasjon. Kjøper av tjenesten bør likevel ha en renholdsansvarlig, for eksempel en driftsansvarlig, som kan ha ansvar for dialog og kontakt med renholdsleverandøren, følge opp at avtalt kvalitet blir levert, videreføre eventuelle klager o.l.

 

62 Organisering

621 Arbeidsledelse. Renholdsarbeidet bør ledes av en fagutdannet person med god kunnskap om renhold og hygiene, for eksempel en renholdsleder med fagbrev som renholdsoperatør.

622 Hver renholder bør få så nær opp til normalarbeidsdag som mulig. Man bør dele lokalene inn i områder som rengjøres av en eller flere renholdere.

623 Organisering i team på to til tre renholdere som dekker et større område har vist seg å gi fordeler i form av bedre arbeidsmiljø, fleksibilitet og kontinuitet. Teamarbeid er velegnet for gjennomføring av kvalitetsstyrt renhold, og kan gi bedre utnyttelse av ressursene, spesielt ved arbeidskrevende oppgaver i våte soner.

624 Rengjøringstidspunkt. Våte soner bør rengjøres utenom anleggets åpningstid. Øvrig renhold bør så langt det er mulig utføres innenfor vanlig arbeidstid.

 

63 Oppfølging og kvalitetskontroll

631 Egenkontroll. Den viktigste oppfølgingen av renholdet utføres av renholderen selv, som vurderer om arbeidet er utført i henhold til de avtalte krav.

632 Kvalitetssikringsrutiner. Renholdet bør følges opp jevnlig av en rengjøringsansvarlig og fagkyndig person.

633 Kvalitetskontroll må utføres jevnlig dersom det utføres kvalitetsstyrt renhold. NS-INSTA 800 forutsetter at grundig kvalitetskontroll foretas minimum fire ganger per år.

634 Revisjon. Med visse intervaller må man videre vurdere om utviklingen på renholdsområdet eller endringer i anlegget tilsier revidering av renholdssystemet.

 

7 Referanser

71 Utarbeidelse

Dette bladet er utarbeidet av Steinar K. Nilsen. Fagredaktør har vært Grete Kjeldsen. Faglig redigering ble avsluttet i januar 2005.

 

72 Litteratur

721 Sosial- og helsedepartementet. Merknader til forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Rundskriv I-0862, 1996

722 Nilsen, S.K., Dahl, I., Jørgensen, O., Schneider, T. Micro-fibre and ultra-micro-fibre cloths, their physical characteristics, cleaning effect, abrasion on surfaces, friction and wear resistance. Building and Environment Vol. 37, 2002, s. 1373–1378

723 Dawes, John. Design and planning of swimming pools. The Architectural Press. London, 1979

724 Schneider, T., Løbner, T., Nilsen, S.K., Petersen, O.H. Quality of cleaning quantified. Building and Environment, Vol. 29, No. 3, 1994, s. 363–367

725 Nilsen, S.K., Blom, P., Rydock, J., Nersveen, J. og Fostervold, K.I. An intervention study of the relationships between indoor air-related health problems, productivity and cleanliness in an office setting. Indoor Air 2002, Monterey 30 June–5 July 2002, Proceedings, Vol. 3

726 Bade- og svømmeanlegg. Norges byggforskningsinstitutt, Håndbok 52. Oslo, 2004

 

 

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.