Røråstoppen barneskole i Re kommune. Skolen fikk Statens byggeskikkpris 2005. Arkitekt: Ola Roald AS Arkitektur, i samarbeid med FuthArk ANS og Bisgaard landskapsarkitekter. Foto: Ola Roald
Denne anvisningen inneholder råd om hvordan man kan sonedele skolegården og tilrettelegge for lek og fysisk utfoldelse, møter mellom små og store grupper, samt undervisning ute. Den viser hvordan man ivaretar hensyn til sikkerhet og estetikk ved planlegging av trafikkarealet. Videre gis det forslag til hvordan elevene kan involveres når skolegårder skal forbedres.
Målgruppe er arkitekter og landskapsarkitekter, kommunale myndigheter, og brukere som deltar i planlegging av skolegårder.
Kommunen er byggherre for de fleste grunnskoler og kan i byggeprogrammet stille krav til oppholdsarealene ute, det vil si de delene av tomta som egner seg til formålet og som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring og parkering. Oppholdsareal innbefatter ikke restarealer som ikke egner seg til lek eller opphold.
Reguleringsplan er kommunens redskap for å avklare arealbruk og sammenhenger mellom arealer i større områder. Planbeskrivelsen bør vise hvilke kvaliteter uteoppholdsarealene har, for eksempel sol- og skyggeforhold, helning, tilgjengelighet. Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan. Ved oppføring av privatskoler er detaljplanen kommunens beste verktøy for å stille krav til utearealet.
– Skoleanlegget er plassert i et område der folk ferdes og nær andre bygninger og arealer for fellesformål. Bruksendring av et eksisterende anlegg kan være bedre enn å bygge et nytt anlegg som ligger isolert fra nærmiljøet.
– Skolens utearealer og andre rekreasjonsområder i nærmiljøet er samlet om trafikksikre gang- og sykkelveier.
– Utearealer for læring og rekreasjon er planlagt som en felles ressurs for skole og nærmiljø.
– En del av utearealet er planlagt slik at det er spesielt egnet for småbarn.
– Det er rikelig plass for sykkelparkering.
– Det er sørget for bilparkering med tanke på andres bruk av skolens fasiliteter, enten på tomta eller i nabolaget.
Tomta bør helst være solrik. Skolegården, ikke bygningen, bør plasseres i den gunstigste sonen. En retningslinje kan være at oppholdsområdet ute har sol fem–seks timer om dagen i sommerhalvåret.
Skyggeplasser er også ønskelig, for eksempel i slagskygge fra vegetasjon, bygninger og terrengformer. Løvtrær gir skygge om sommeren, men slipper sola gjennom om vinteren.
Oppholdsarealet bør utformes med tanke på å fange opp og utnytte solvarmen om våren og høsten. En lun, sørvendt krok kan forlenge tiden det er godt å oppholde seg ute.
I rapporten anbefales det å stille følgende krav:
– et generelt minimumskrav på 50 m2 oppholdsareal per elev
– minimumsareal for små skoler (færre enn 100 elever): ca.
5 000 m2
– Minimumsareal for middels store skoler (mellom 100 og 300 elever): ca.10 000 m2
– Minimumsareal for store skoler (flere enn 300 elever): ca.
15 000 m2. For hver elev over 300 kommer et tillegg på 25 m2.
– I rapporten skilles det mellom eksisterende og nye skoleanlegg:
– For nye skoleanlegg må minstekravene være tilfredsstilt, og arealene skal være samlet innenfor skolens uteareal.
– For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstilles innenfor 200 m fra skolebygningen.
Hensyn til personer med funksjonsnedsettelser er like viktig ute som inne. Skolegården skal gi utfordringer og lekemuligheter for barn med ulike forutsetninger. Trening, både gjennom fri lek og styrte aktiviteter, er særlig viktig for barn med nedsatt funksjonsevne. Man må legge til rette for at lek og aktiviteter i skolegården er inkluderende, med utfordringer på mange nivåer. Se fig. 15 a og b. Se også Planlegging 220.315 og 220.320, samt NS 11001-1 og NS 11005.
Fig. 15 a
Lys stein markerer gangvei og lekeplasser. Byåsen skole i Trondheim. Landskapsarkitekt: Asplan Viak Trondheim AS. Foto: Trondheim kommune
Fig. 15 b
Plasstøpt betonglandskap. Marienlyst ungdomsskole i Drammen. Landskapsarkitekt: Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitektene AS. Foto: Landskapsarkitekten
– ulike undervisningsopplegg
– korte pauser
– frilek over lengre perioder («midttime», SFO)
– lek og opphold utenom skoletid
– arrangementer ved skolestart og -avslutninger, høytidsdager, samt kultur- og idrettsarrangementer
Fig. 213
Skolegård tilrettelagt for mange ulike aktiviteter. Røråstoppen barneskole i Re kommune. Arkitekt: Ola Roald AS Arkitektur, i samarbeid med FuthArk ANS og Bisgaard landskapsarkitekter
Et dårligere alternativ for aldersblanding er å bruke skolebygningen til å dele opp skolegården, med hver sine uteområder for de ulike aldersgruppene.
Fig. 223
Aldersblanding i skolegården. Planen viser et stort felles uterom som er delt inn i soner: fra de «private» områdene inntil bygningene går en gradvis over til det store, kultiverte fellesarealet og videre ut til det store naturområdet. Forslag til ny skole i Flora kommune. Arkitekt: Arkitektkontoret Gaza og ARKI arkitekter. Konkurranseutkast
Man bør tilrettelegge for en rekke leker og idrettsaktiviteter for alle aldersgrupper. Spesielt viktig er det for skoler i bymiljø der det er lang avstand til naturområder. Både sommerplan og vinterplan bør utarbeides. Se også Planlegging 381.301.
Omgivelser bør gi rom for barnas egen fantasi. Terrengform og vegetasjon kan invitere til ulike typer lek. Uterom og materialer som ikke er forutbestemt for enkelte aktiviteter, kan inspirere til fantasi- og rolleleker og gi grovmotoriske utfordringer.
Variert topografi kan inspirere til fysisk utfoldelse. Er tomta flat, kan man bygge en voll som fungerer som sklier og akebakke om vinteren og tjener som romdeler eller amfi i sommerhalvåret. Se Byggdetaljer 517.421. Å hoppe, slenge seg i tau og klatre er populært blant både store og små. Taubane er forholdsvis enkel å lage og ganske trygg i lett skrånende terreng. En kamerathuske («fuglerede») kan selv de største barna synes er morsom. Å samle snøen i hauger gir attraktive steder for vinterlek.
Noen skoler har ballvegger og blinker for snøballkasting, og noen har ramper for skateboard og rulleskøyter. Se fig. 32 og Planlegging 381.302.
Fig. 32
Gressvoller blir akebakker om vinteren. Eberg skole i Trondheim. Foto: SINTEF Byggforsk
Elevene bør få prøve mange former for idrett. Når det ligger til rette for det, bør friarealer omkring skolens område utnyttes. Kanskje skolegården eller nærområdet kan ha et trimanlegg? «Jungelanlegg» med slengtau og bakker for skilek er i bruk mange steder. I trimanlegg kan apparater og baner grupperes i klynger og bli til møteplasser for elevene.
Om vinteren kan en ballbane islegges og bli til skøytebane. Kanskje kan man også sprøyte noen stier og veier til skøyteturgåing?
Kulturdepartementet ved Idrettsavdelingen og Norges idrettsforbund har utgitt et idéhefte [954] for offentlige og private aktører som ønsker å engasjere seg i arbeidet med å bygge ut nærmiljøanlegg for fysisk aktivitet.
Det er ønskelig med mange gode sitteplasser, helst med romdannende elementer rundt. Sitteplassene kan være både eksponerte og tilbaketrukne, gjerne i nærheten av beplantning. Sitteplassene kan være amfier, faste benker og bord eller elementer i utemiljøet. Se fig. 411 a og b.
Fig. 411 a
Lav mur med sittemuligheter for sonedeling av utemiljø. Skolegård i Amsterdam. Foto: Birgit Cold
Fig. 411 b
Alternativ til amfi i betong. Foto: Frode Svane
Det fins eksempler på at utearealer er felles for skole og nærmiljø, der skolegården ikke er markert som et eget område.
Både utformingen av uterommene i nærmiljøet og forbindelsen mellom dem har stor betydning for barnas lekemulighet. Å se hva andre holder på med, kan inspirere til egen aktivitet.
Fordi ulike aktiviteter kan styrke hverandre, bør felles utearealer samles om viktige gangstrøk og ikke spres tilfeldig. Forholdene blir dermed lagt bedre til rette for et trafikksikkert miljø og for samspill mellom aktiviteter. Tilfeldige og uformelle møter mellom grupper og individer kan oppstå og bidra positivt til det sosiale miljøet.
Innganger bør være steder som byr elevene velkommen, og de kan gjerne være oppholdssoner for dem som ikke vil gå hjem straks etter endt skoledag. Barn har også sine møter og avtaler. Med god detaljutforming kan trapper, kanter eller lave murer bli sitteplasser i tillegg til benker. Le for vær og vind er et ønske, helst et overdekt areal. Se også Planlegging 388.510.
Fig. 511
Robuste sitteelementer i granitt på felles terrasse, med direkte atkomst fra skolebygningens sentralrom. Ringstabekk ungdomsskole, Bærum. Arkitekt: Div.A arkitekter AS. Landskapsarkitekt: Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitekter AS. Foto: Landskapsarkitekten
Skolegården gir en fin anledning til å lære gjennom lek, gjennom å oppdage og gjennom å gjøre. Akkurat som skolebygningen kan skolegården utformes slik at den blir et sted for målrettet læring ved at noe av undervisningen foregår ute. Undervisning ute er for lengst blitt en egen metodikk, se for eksempel [955].
Skolens uterom kan brukes som læremiddel til støtte for natur- og miljøfaget. For eksempel kan man demonstrere kretsløp ved hjelp av kompostering og matvareproduksjon i en skolehage, samt bruk av gråvann til vanning av plantefelt. Videre kan man vekke interessen for geologi ved å avdekke bergarter og avleiringer som fins på tomta, eller bygge opp steinsamlinger med ulike bergarter. Fuglekasser og klekkerom for insekter kan øke interessen for zoologi. Gjenstander som belyser trekk ved distriktets historie, kan brukes som appetittvekker for historiefaget. Det må imidlertid være robuste gjenstander, som tåler den behandlingen man må regne med i en utendørs samling. Flere skoler har områder for trafikkopplæring. I mange deler av landet får man snøen som et fantastisk formings- og byggemateriale.
Skolefritidsordningen (SFO) gir mulighet for å stelle en hage store deler av sommeren. Urter og blomster i krukker og små kasser kan eventuelt tas med hjem for stell i ferien.
Skolehagen kan inneholde frukttrær, bærbusker, urter og blomster. Urter, stauder og sommerblomster bør dyrkes i plantekasser eller bed som heves noe opp fra bakken. Opphøyde bed kan plasseres rundt i skolegården, ikke bare i skolehagen. De bør legges litt vekk fra det mest aktive lekeområdet, slik at man unngår tråkk og skade. Utsatte bed bør heves 40–50 cm over bakkenivå, enten med støttemur eller kant av trematerialer. Med opphøyde bed kan også rullestolbrukere stelle plantene.
En enkel måte å tilfredsstille yngre barns snekkerglede på, er å lage et mindre, utendørs snekkerverksted, for eksempel i form av en låsbar bod med enkelt håndverktøy og høvelbenk. Se også pkt. 71.
En byggelekeplass kan bestå av kraftige stolper som er slått godt ned i jorda. Stolper er et godt utgangspunkt for enkle byggverk som stiger, hytter og «tårn». Byggematerialer som kasser, planker og plater bør oppbevares i nærheten.
Et variert underlag bidrar til å definere soner med ulik bruk og atmosfære, så bare deler av arealet bør være asfaltert. Andre faste dekker kan lages av teglstein, stein- eller betongheller og trelemmer. Se Byggdetaljer 517.111 og 517.112. Overflater for snødeponering må ha god avrenning og tåle is. Terrengbehandling og golvmaterialer kan knytte sammen innerom og uterom. Uterom nær bygningene kan bli lune og hyggelige soner som kan brukes til undervisning og prosjektarbeid. Se fig. 511.
Overflatevann må dreneres og kan eventuelt ledes til en kunstig dam.
På enkelte tomter er det behov for ekstra god drenering og bortleding av overflatevann for at brukskvaliteten ikke skal forringes under regn- og snøsmeltingsperioder. I de senere årene har det blitt større fokus på å bruke overvannet som en ressurs, ved å kanalisere det til bekker og dammer [957]. Overvannet kan håndteres i tre trinn:
– infiltrering av små nedbørsmengder ved å bruke vanngjennomtrengelige overflater
– forsinking av større nedbørsmengder ved hjelp av beplantede forsenkninger i terrenget (regnbed), gressdekte grøfter og eventuelt grønne tak
– bortleding av svært store nedbørsmengder
Overvann kan håndteres i lukkede systemer, eller i åpne vannspeil som kan være et estetisk element i uteområdet [958]. Se fig. 62 og Byggdetaljer 514.114.
Fig. 62
Vannspeil. Byåsen skole. Landskapsarkitekt: Asplan Viak Trondheim AS. Foto: Trondheim kommune
– Unngå ubeskyttede, små planteområder. Plant i brede, sammenhengende felt.
– Plant busker og kratt i skråninger som er vanskelige å etablere og vedlikeholde, som gress- og grusskråninger.
– Benytt herdig, stedstypisk plantemateriale med stor evne til fornyelse.
– Unngå giftige planter. Sammenlikne planteplan, eventuelt planter i eksisterende miljø, med opplysninger fra Giftinformasjonssentralen.
– Ta hensyn til plantenes ulike egenskaper med tanke på pollenallergi.
– Beskytt plantene i etableringsperioden med fysisk avskjerming i minimumshøyde 50–60 cm.
– Kjemisk ugressbekjempelse kan erstattes med tildekking av åpen jord med avispapir og bark, mekanisk ugresskontroll og mindre planteavstand.
– Bruk nyttevekster som bærbusker og frukttrær.
– Benytt planter som markerer årstidene ved varierende blomstringstid, bladsetting og -felling.
– Arter med frø og frukt stimulerer dyre- og fuglelivet.
– Med tanke på vinteren kan skolegården gjerne ha noen eviggrønne busker og trær og busker med fargerike greiner.
Fig. 635
I krattet er det populært å leke. Foto: Frode Svane
God utebelysning bidrar til at skolegården får lengre brukstid, og kan være nødvendig for bruk etter skoletid. Effektbelysning kan brukes for å markere ulike soner og skape ulike stemninger. Se Planlegging 380.010 og 380.011.
Skolen bør ha en eller flere boder for uteleker og redskaper. Det kan være en fordel å skille mellom leker og utstyr for sommer og vinter. Bodene bør være utformet med tanke på at elevene selv kan hente ut for eksempel sykler. Egen snekkerbod kan være ønskelig på skoler med yngre elever.
Boder kan integreres i bygningene, legges inntil et gjerde eller være frittstående romdelere og fungere som levegger og ballvegger. Overdekte lekeplasser kan gjerne bygges i tilknytning til boder.
Lagerbehov for vaktmester vil variere, avhengig av om skolen har egen vaktmester eller en driftsavtale med et foretak. Selv med driftsavtale vil det være noe behov for lagerplass.
Søppelkonteinere for kildesortering må ha tilfredsstillende parkeringsplass, skjermet med levegger og tak, fortrinnsvis i egen bygning eller nedgravd.
Følgende bidrar til å lette vedlikeholdsarbeidet:
– plass til maskiner for gressklipping og snøbrøyting
– plass for snødeponering
– drenering og eventuelt kanalisering av overflatevann
– vannkraner og strømuttak ute for høytrykksspyling
– kantavgrensning av sandkasser
Ved planlegging av utendørsarealet må det tas hensyn til rømning og utrykning. For øvrig må området og lekeapparatene tilfredsstille sikkerhetskrav. Her tenkes spesielt på «skjulte» farer som barna selv ikke kan forventes å ha et bevisst forhold til (fallhøyder/underlag, farlige åpninger og vinkler i lekeapparater, klemfare, materialer som kan medføre risiko for helseskader).
Hver skole må ha sin egen sikkerhetsinstruks med punkter som sjekkes etter oppsatt skjema. Ved å la barna være med på denne sjekken, kan de blir mer sikkerhetsbevisste. Kontrollen av utemiljøet kan også bli bedre ved at elevene involveres i arbeidet. Et tema å ta opp er om skolegården har steder elevene kan oppleve som utrygge. Se ellers Planlegging 381.301 og 381.302.
Skoleanlegget må ha tilfredsstillende løsninger for trafikkseparering og bilparkering, og det må tilrettelegges for praktisk og ryddig sykkelparkering.
Økonomitrafikken omfatter vareleveranser til kjøkken og verksteder, samt avfallshåndtering. Det må være tilstrekkelig manøvreringsareal for store kjøretøyer. Økonomitrafikken må være atskilt fra elevinn-
ganger og oppholdsareal.
Bilparkeringsplassen må legges utenfor leke- og oppholdsarealet, og den bør ikke forstyrre helhetsinntrykket eller funksjonaliteten til hovedatkomst og økonomitrafikk. Antall parkeringsplasser for å dekke hente- og bringefunksjonen, for besøkende og for skolens ansatte må avklares i hvert enkelt prosjekt og ses i sammenheng med kollektivtransport og muligheter for parkering i nærområdet. Rygging i nærheten av inn-ganger må ikke tillates.
Det må være mulig å kjøre fram til bygninger og utearealer for vedlikehold, snøbrøyting og utrykning.
Medvirkning i drift, vedlikehold og arbeid med å forbedre utemiljøet kan medføre at elevene identifiserer seg med skolen og føler tilhørighet og ansvar.
Å planlegge forbedring av utearealet kan inngå som en del av undervisningen. Man kan starte et skolegårdsprosjekt ved at elevene registrerer eksisterende uteareal. Elevene kan gjøre en miljøanalyse som tar for seg både fysiske og sosiale sider av miljøet. De kan registrere ulike aktiviteter fordelt på alderstrinn, gutter og jenter, sommer og vinter. De kan observere kontakten mellom elever i ulike klasser, og de kan registrere konflikter i skolegården.
Registreringene kan legge grunnlag for diskusjoner om forbedring. Hvilke positive kvaliteter bør man ta vare på, og hvilke forandringer bør gjøres? Elever kan tegne og beskrive ønsker i forbindelse med sitt utemiljø. Registreringer og ønsker bør sammenfattes til en rapport som kan være basis for utearealets funksjonsprogram.
I den videre planleggingen er det best å ta kontakt med en profesjonell planlegger, som landskapsarkitekt, arkitekt eller anleggsgartner. Planleggeren kan gi råd om hvilke deler av prosjektet som egner seg for dugnad og hvilke deler som trenger profesjonell utførelse. En oversikt over forventede kostnader og finansiering hører med til planleggingsfasen.
Et skolegårdsprosjekt kan stimulere evnen til samarbeid, praktisk arbeid og til å ta ansvar. Å planlegge forbedring av utearealet byr på et vell av muligheter for bruk i undervisningen [952]:
– Å undersøke skolegårdens fysiske og sosiale miljø er en fin kilde til kunnskap både i statistikk og miljøfag. Man kan lære å lese kart og forstå målestokk. Videre kan man lære å forstå, og siden lage, enkle tekniske tegninger.
– I formingstimer kan det bygges modeller for å anskueliggjøre ideer. Modeller gjør det lettere å forstå konstruksjoner og utførelse og letter byggearbeidet.
– Materialkunnskap og konstruksjonslære, fysikk og kjemi kan komme naturlig inn, likeså matematikk når man skal regne ut hvor mye materialer som går med.
– Man kan dyrke fram planter som skal plantes ut senere. Plantebrett er et utmerket redskap for å undervise i multiplikasjon og divisjon. Videre kan man se hvordan plantene gror og utvikler seg og lære om planteslag og plantedeler. I norsktimen kan man beskrive utviklingen i plantebrettet, lese om ulike planter, høre eventyr og dikt om blomster og trær.
Denne anvisningen er utarbeidet av Karin Buvik. Den erstatter anvisning med samme nummer, utgitt i 2003. Prosjektleder har vært Henning Vik. Faglig redigering ble avsluttet i september 2014.
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl)
Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) med veiledning
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)
Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
NS 11001-1:2009
Universell utforming av byggverk – Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger
NS 11005:2011
Universell utforming av opparbeidete uteområder – Krav og anbefalinger
© SINTEF Byggforsk
Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.
September 2014 ISSN 2387-6328
Vær obs på at anvisningen kan være utarbeidet i henhold til tidligere regelverk.
§ 8-1 Opparbeidet uteareal § 8-2 Opparbeidet uteareal med krav om universell utforming § 8-3 Uteoppholdsareal § 8-4 Generelle krav til gangatkomst og ganglinjer § 8-5 Gangatkomst til bygning med boenhet § 8-7 Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming § 8-8 Parkeringsplass, annet oppstillingsareal og kjøreatkomst § 8-9 Trapp i uteareal § 8-10 Opphevet § 12-4 InngangspartiUtgave | Ver | Tittel | Dato | |
---|---|---|---|---|
September 2014 | 2.0 | Grunnskolens uterom | ||
Tilbaketrukket
Denne anvisningen er erstattet av: |
||||
Høst 2003 | 1.0 | Skolens uterom | ||
|