0 Generelt

Røråstoppen barneskole i Re kommune. Skolen fikk Statens byggeskikkpris 2005. Arkitekt: Ola Roald AS Arkitektur, i samarbeid med FuthArk ANS og Bisgaard landskapsarkitekter. Foto: Ola Roald

01 Innhold

Denne anvisningen inneholder råd om hvordan man kan sonedele skolegården og tilrettelegge for lek og fysisk utfoldelse, møter mellom små og store grupper, samt undervisning ute. Den viser hvordan man ivaretar hensyn til sikkerhet og estetikk ved planlegging av trafikkarealet. Videre gis det forslag til hvordan elevene kan involveres når skolegårder skal forbedres.

Målgruppe er arkitekter og landskapsarkitekter, kommunale myndigheter, og brukere som deltar i planlegging av skolegårder.

1 Overordnede hensyn

11 Regelverk

111 Plan- og bygningsloven (pbl) krever at man ved planlegging legger spesielt til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Kommunestyret skal peke ut en voksen som får særlig ansvar for å ivareta barns og unges interesser når planer blir utarbeidet og behandlet. Konsekvenser for barn og unge skal utredes forut for den politiske behandlingen av planforslag i kommunen.

Kommunen er byggherre for de fleste grunnskoler og kan i byggeprogrammet stille krav til oppholdsarealene ute, det vil si de delene av tomta som egner seg til formålet og som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring og parkering. Oppholdsareal innbefatter ikke restarealer som ikke egner seg til lek eller opphold.

Reguleringsplan er kommunens redskap for å avklare arealbruk og sammenhenger mellom arealer i større områder. Planbeskrivelsen bør vise hvilke kvaliteter uteoppholdsarealene har, for eksempel sol- og skyggeforhold, helning, tilgjengelighet. Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan. Ved oppføring av privatskoler er detaljplanen kommunens beste verktøy for å stille krav til utearealet.

112 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven hjemler krav til universell utforming av skoler. Loven gir hjemmel for å stille krav til bygninger og utearealer som man i utgangspunktet ikke hadde tenkt å gjøre noe med.

113 Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr gjelder både nytt og gammelt utstyr til kollektivt/felles bruk, laget av profesjonelle produsenter eller på dugnad.

114 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.  handler om å fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygge sykdom og skade. Forskriften kan derved legge føringer for beliggenhet, utforming og psykososiale forhold.

12 Skolen og nærmiljøet

121 Nærhet til andre virksomheter og fellesarealer i lokalsamfunnet kan bidra til samarbeid om å utvikle uterom som gir god lokal ressursforvaltning. Felles eller sammenhengende uterom kan gi flere aktivitetsmuligheter og opplevelser [951]. Man bør vurdere om noen av tilbudene som savnes mest i lokalsamfunnet, kan etableres i skolen. Møteplasser gir mulighet for å opprette sosiale nettverk og kan skape tilhørighet til lokalsamfunnet.

122 Sambruk. Karaktertrekk ved anlegg som fungerer godt med tanke på sambruk [952]:

– Skoleanlegget er plassert i et område der folk ferdes og nær andre bygninger og arealer for fellesformål. Bruksendring av et eksisterende anlegg kan være bedre enn å bygge et nytt anlegg som ligger isolert fra nærmiljøet.

– Skolens utearealer og andre rekreasjonsområder i nærmiljøet er samlet om trafikksikre gang- og sykkelveier.

– Utearealer for læring og rekreasjon er planlagt som en felles ressurs for skole og nærmiljø.

– En del av utearealet er planlagt slik at det er spesielt egnet for småbarn.

– Det er rikelig plass for sykkelparkering.

– Det er sørget for bilparkering med tanke på andres bruk av skolens fasiliteter, enten på tomta eller i nabolaget.

123 Nære bruksområder er spesielt viktig der skoletomta er trang. I byer og tettsteder kan parker, friområder og idrettsanlegg brukes til opphold og aktivitet. Også torg og gågater kan være attraktive. Spredtbygde strøk kan ha tilgang til skog- og naturområder. Jordbruksarealer kan kanskje brukes til skilek og aking om vinteren.

Skolens bruk av området utenfor selve skoletomta avhenger av trygg atkomst, om det er behov for tilsyn eller voksen organisering, avstander og forflytningstid.

13 Lokalklima

Tomta bør helst være solrik. Skolegården, ikke bygningen, bør plasseres i den gunstigste sonen. En retningslinje kan være at oppholdsområdet ute har sol fem–seks timer om dagen i sommerhalvåret.

Skyggeplasser er også ønskelig, for eksempel i slagskygge fra vegetasjon, bygninger og terrengformer. Løvtrær gir skygge om sommeren, men slipper sola gjennom om vinteren.

Oppholdsarealet bør utformes med tanke på å fange opp og utnytte solvarmen om våren og høsten. En lun, sørvendt krok kan forlenge tiden det er godt å oppholde seg ute.

14 Tomtestørrelse

141 Kommunen setter standarden for skolens uteareal. Fordi skoletomter og nærmiljøer er svært forskjellige, har noen kommuner funnet det lite hensiktsmessig å bruke en norm for samlet arealbehov. Disse kommunene opererer derfor bare med funksjonskrav, mens andre har både funksjonskrav og arealkrav.

142 Forslag til krav. Sosial- og helsedirektoratet understreker i en rapport at skolens utearealer har fått økt betydning, samtidig som arealene er under press og ofte er opparbeidet på en måte som ikke er formålstjenlig for dagens behov [953].

I rapporten anbefales det å stille følgende krav:

– et generelt minimumskrav på 50 m2 oppholdsareal per elev

– minimumsareal for små skoler (færre enn 100 elever): ca.
5 000 m2

– Minimumsareal for middels store skoler (mellom 100 og 300 elever): ca.10 000 m2

– Minimumsareal for store skoler (flere enn 300 elever): ca.
15 000 m2. For hver elev over 300 kommer et tillegg på 25 m2.

– I rapporten skilles det mellom eksisterende og nye skoleanlegg:

– For nye skoleanlegg må minstekravene være tilfredsstilt, og arealene skal være samlet innenfor skolens uteareal.

– For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstilles innenfor 200 m fra skolebygningen.

143 Som utgangspunkt for planlegging av skolens uteareal bruker flere kommuner 1 000 m2 per klasse.

15 Universell utforming

Hensyn til personer med funksjonsnedsettelser er like viktig ute som inne. Skolegården skal gi utfordringer og lekemuligheter for barn med ulike forutsetninger. Trening, både gjennom fri lek og styrte aktiviteter, er særlig viktig for barn med nedsatt funksjonsevne. Man må legge til rette for at lek og aktiviteter i skolegården er inkluderende, med utfordringer på mange nivåer. Se fig. 15 a og b. Se også Planlegging 220.315 og 220.320, samt NS 11001-1 og NS 11005.

Fig. 15 a

Lys stein markerer gangvei og lekeplasser. Byåsen skole i Trondheim. Landskapsarkitekt: Asplan Viak Trondheim AS. Foto: Trondheim kommune

Fig. 15 b

Plasstøpt betonglandskap. Marienlyst ungdomsskole i Drammen. Landskapsarkitekt: Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitektene AS. Foto: Landskapsarkitekten

2 Sonedeling av skolegården

21 Bruksområder

211 Skolegården brukes til:

– ulike undervisningsopplegg

– korte pauser

– frilek over lengre perioder («midttime», SFO)

– lek og opphold utenom skoletid

– arrangementer ved skolestart og -avslutninger, høytidsdager, samt kultur- og idrettsarrangementer

212 Variasjon. Skolegården bør tilrettelegges for lek og læring, opplevelse og rekreasjon. Utemiljøet bør gi mulighet for å veksle mellom rolige sysler og fysisk aktivitet og for å kunne være i store og små grupper og alene.

213 Oppdeling av arealet. Ved utforming av utearealer må man ta hensyn både til behovet for oversikt og til behovet for konsentrert lek på avgrensede områder. Flere lekeområder kan gi mindre trengsel og mobbing. Slik som innendørs arealer bør også utearealer planlegges med rom og soner. Store flater kan deles opp i barnevennlige dimensjoner og gi et spennende og variert miljø. Bygninger, beplantning, nivåforskjeller, levegger, voller og støttemurer kan brukes til å avgrense områder. Se fig. 213.

Fig. 213

Skolegård tilrettelagt for mange ulike aktiviteter. Røråstoppen barneskole i Re kommune. Arkitekt: Ola Roald AS Arkitektur, i samarbeid med FuthArk ANS og Bisgaard landskapsarkitekter

214 Hensyn ved plassering. Ved plassering av aktiviteter må man ta hensyn til at noen typer utfoldelse medfører støy og forstyrrelser. Ballspill bør for eksempel trekkes et stykke bort fra bygninger, naboer, parkeringsplasser og veier.

22 Aldersblanding

221 Hvorfor aldersblanding? Uterommene bør planlegges og brukes slik at de ulike aldersgruppene får anledning til å møtes. Eldre elever kan være ressurser for yngre elever, og de er formidlere av barnekulturen (gruppeleker, rim og regler).

222 Lekeplass for de yngste. I store skoler kan det være en fordel med en avgrenset plass der de yngste har tilhørighet, men med mulighet for å gå på besøk til de eldste og å få besøk. De yngste elevene kan gjerne ha en solrik og noe skjermet lekeplass nær sin inngang.

223 Gradvis overgang. Et godt alternativ for å få til aldersblanding er å skape et stort, felles uterom som man gradvis går over i fra «private», mindre arealer. Slik kan barna få trygge nærområder ved inngangene til hjemmebasene, samtidig som de får en viss oversikt over det som foregår i fellesarealet. Se fig. 223.

Et dårligere alternativ for aldersblanding er å bruke skolebygningen til å dele opp skolegården, med hver sine uteområder for de ulike aldersgruppene.

Fig. 223

Aldersblanding i skolegården. Planen viser et stort felles uterom som er delt inn i soner: fra de «private» områdene inntil bygningene går en gradvis over til det store, kultiverte fellesarealet og videre ut til det store naturområdet. Forslag til ny skole i Flora kommune. Arkitekt: Arkitektkontoret Gaza og ARKI arkitekter. Konkurranseutkast

224 Trange tomter kan gjøre det nødvendig med tids-styring, slik at ulike grupper bruker uterommene på skift. Da bør en planlegge bruken slik at forskjellige aldersgrupper får anledning til å møtes.

3 Lek og fysisk utfoldelse

31 Ulike aktiviteter

Man bør tilrettelegge for en rekke leker og idrettsaktiviteter for alle aldersgrupper. Spesielt viktig er det for skoler i bymiljø der det er lang avstand til naturområder. Både sommerplan og vinterplan bør utarbeides. Se også Planlegging 381.301.

Omgivelser bør gi rom for barnas egen fantasi. Terrengform og vegetasjon kan invitere til ulike typer lek. Uterom og materialer som ikke er forutbestemt for enkelte aktiviteter, kan inspirere til fantasi- og rolleleker og gi grovmotoriske utfordringer.

32 Bevegelseslek

Variert topografi kan inspirere til fysisk utfoldelse. Er tomta flat, kan man bygge en voll som fungerer som sklier og akebakke om vinteren og tjener som romdeler eller amfi i sommerhalvåret. Se Byggdetaljer 517.421. Å hoppe, slenge seg i tau og klatre er populært blant både store og små. Taubane er forholdsvis enkel å lage og ganske trygg i lett skrånende terreng. En kamerathuske («fuglerede») kan selv de største barna synes er morsom. Å samle snøen i hauger gir attraktive steder for vinterlek.

Noen skoler har ballvegger og blinker for snøballkasting, og noen har ramper for skateboard og rulleskøyter. Se fig. 32 og Planlegging 381.302.

Fig. 32

Gressvoller blir akebakker om vinteren. Eberg skole i Trondheim. Foto: SINTEF Byggforsk

33 Trening og idrett

Elevene bør få prøve mange former for idrett. Når det ligger til rette for det, bør friarealer omkring skolens område utnyttes. Kanskje skolegården eller nærområdet kan ha et trimanlegg? «Jungelanlegg» med slengtau og bakker for skilek er i bruk mange steder. I trimanlegg kan apparater og baner grupperes i klynger og bli til møteplasser for elevene.

Om vinteren kan en ballbane islegges og bli til skøytebane. Kanskje kan man også sprøyte noen stier og veier til skøyteturgåing?

Kulturdepartementet ved Idrettsavdelingen og Norges idrettsforbund har utgitt et idéhefte [954] for offentlige og private aktører som ønsker å engasjere seg i arbeidet med å bygge ut nærmiljøanlegg for fysisk aktivitet.

4 Møtesteder

41 Oppholdssoner for små og store grupper

411 Skolegården bør være så attraktiv at både barn og voksne ønsker å være mye ute. Den bør ha avskjermede områder og sitteplasser der man kan være sammen i mindre grupper, og plasser der hele klassen og hele skolen kan samles til undervisning, hygge og fest. Grillplass, amfi og utescene bidrar til trivsel, både ved spesielle arrangementer og i skoletid og fritid.

Det er ønskelig med mange gode sitteplasser, helst med romdannende elementer rundt. Sitteplassene kan være både eksponerte og tilbaketrukne, gjerne i nærheten av beplantning. Sitteplassene kan være amfier, faste benker og bord eller elementer i utemiljøet. Se fig. 411 a og b.

Fig. 411 a

Lav mur med sittemuligheter for sonedeling av utemiljø. Skolegård i Amsterdam. Foto: Birgit Cold

Fig. 411 b

Alternativ til amfi i betong. Foto: Frode Svane

412 Etter skoletid  kan skolegården være et viktig møtested for barna. God tilgjengelighet og en attraktiv utforming med spill- og treningsmuligheter kan øke dens betydning som møteplass for alle aldersgrupper i nærmiljøet. Rik og variert vegetasjon bidrar til å skape trivsel.

413 Sambruk og samspill. Man kan legge til rette for at beboere kommer til skolegården også i skoletiden. For eksempel kan en gangvei gjennom skolegården bidra til at beboere i området blir kjent med skolegården og bruker den mer.

Det fins eksempler på at utearealer er felles for skole og nærmiljø, der skolegården ikke er markert som et eget område.

Både utformingen av uterommene i nærmiljøet og forbindelsen mellom dem har stor betydning for barnas lekemulighet. Å se hva andre holder på med, kan inspirere til egen aktivitet.

Fordi ulike aktiviteter kan styrke hverandre, bør felles utearealer samles om viktige gangstrøk og ikke spres tilfeldig. Forholdene blir dermed lagt bedre til rette for et trafikksikkert miljø og for samspill mellom aktiviteter. Tilfeldige og uformelle møter mellom grupper og individer kan oppstå og bidra positivt til det sosiale miljøet.

42 Inngangsparti

Innganger bør være steder som byr elevene velkommen, og de kan gjerne være oppholdssoner for dem som ikke vil gå hjem straks etter endt skoledag. Barn har også sine møter og avtaler. Med god detaljutforming kan trapper, kanter eller lave murer bli sitteplasser i tillegg til benker. Le for vær og vind er et ønske, helst et overdekt areal. Se også Planlegging 388.510.

5 Undervisning ute

51 Kontakt mellom rom inne og ute

511 Utearealet kan gi et tilskudd til innendørs funksjoner. Utgang direkte til en terrasse oppleves som attraktivt, selv om man må gå veien om garderoben de aller fleste dagene i året for å hente yttertøy. Se fig. 511.

Fig. 511

Robuste sitteelementer i granitt på felles terrasse, med direkte atkomst fra skolebygningens sentralrom. Ringstabekk ungdomsskole, Bærum. Arkitekt: Div.A arkitekter AS. Landskapsarkitekt: Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitekter AS. Foto: Landskapsarkitekten

512 Verksteder for kunst og håndverk kan gjerne ha porter ut til skolegården, slik at arbeid kan tas med ut, fortrinnsvis til overdekt uterom. Materiallager må ligge gunstig til for varelevering.

513 Rom for naturfag kan gjerne ha direkte forbindelse til skolegården. Arbeidet med naturfag foregår både i elevenes hjemmeområder, i verksted/laboratorium og som feltarbeid i naturen der elevene samler materiale som skolen kan ta imot. Mange elevøvelser er sølete og trenger egnede arbeidsplasser utendørs. Det bør være mulig å spyle gjenstander og arbeidsbord ute.

514 Garderober for kroppsøving bør ha direkte utgang til skolegården. Se Planlegging 342.205 og 342.207.

52 Tilrettelegging for mange fagområder

Skolegården gir en fin anledning til å lære gjennom lek, gjennom å oppdage og gjennom å gjøre. Akkurat som skolebygningen kan skolegården utformes slik at den blir et sted for målrettet læring ved at noe av undervisningen foregår ute. Undervisning ute er for lengst blitt en egen metodikk, se for eksempel [955].

Skolens uterom kan brukes som læremiddel til støtte for natur- og miljøfaget. For eksempel kan man demonstrere kretsløp ved hjelp av kompostering og matvareproduksjon i en skolehage, samt bruk av gråvann til vanning av plantefelt. Videre kan man vekke interessen for geologi ved å avdekke bergarter og avleiringer som fins på tomta, eller bygge opp steinsamlinger med ulike bergarter. Fuglekasser og klekkerom for insekter kan øke interessen for zoologi. Gjenstander som belyser trekk ved distriktets historie, kan brukes som appetittvekker for historiefaget. Det må imidlertid være robuste gjenstander, som tåler den behandlingen man må regne med i en utendørs samling. Flere skoler har områder for trafikkopplæring. I mange deler av landet får man snøen som et fantastisk formings- og byggemateriale.

53 Skolehage

Skolefritidsordningen (SFO) gir mulighet for å stelle en hage store deler av sommeren. Urter og blomster i krukker og små kasser kan eventuelt tas med hjem for stell i ferien.

Skolehagen kan inneholde frukttrær, bærbusker, urter og blomster. Urter, stauder og sommerblomster bør dyrkes i plantekasser eller bed som heves noe opp fra bakken. Opphøyde bed kan plasseres rundt i skolegården, ikke bare i skolehagen. De bør legges litt vekk fra det mest aktive lekeområdet, slik at man unngår tråkk og skade. Utsatte bed bør heves 40–50 cm over bakkenivå, enten med støttemur eller kant av trematerialer. Med opphøyde bed kan også rullestolbrukere stelle plantene.

54 Bygging og snekring

En enkel måte å tilfredsstille yngre barns snekkerglede på, er å lage et mindre, utendørs snekkerverksted, for eksempel i form av en låsbar bod med enkelt håndverktøy og høvelbenk. Se også pkt. 71.

En byggelekeplass kan bestå av kraftige stolper som er slått godt ned i jorda. Stolper er et godt utgangspunkt for enkle byggverk som stiger, hytter og «tårn». Byggematerialer som kasser, planker og plater bør oppbevares i nærheten.

55 Kroppsøving

551 Generelt. Det må legges vekt på faget kroppsøving når skolens utearealer planlegges. Det er ønskelig å tilrettelegge for mange aktiviteter, både sommer og vinter. Det kan være ballspill, friidrett, mosjon og gymnastikk. Noen skoler har mulighet for skilek og skøytegåing. Undervisningen ute vil variere fra skole til skole, fordi den avhenger av klimaforhold pluss adgang til andre idrettsanlegg og naturområder. Se også Planlegging 341.706.

552 Anbefalte arealer. Hageselskapet har utgitt en publikasjonsserie om planlegging av skolens uteområde [956]. Her fins tabeller med anbefalinger om arealstørrelser for ulike aktiviteter. Det poengteres at flere av arealene kan kombineres.

553 Flerfunksjonelle arealer. Det stilles ofte spesifikke krav til forskjellige typer kroppsøving. Området for idrett og ballspill kan likevel planlegges slik at det egner seg til flere funksjoner. Et ballfelt med fast dekke kan for eksempel brukes til «trafikkskole», «markedsplass» og samlingsplass ved forskjellige arrangementer.

6 Belegning, beplantning og belysning

61 Belegning

611 Variert dekke. Det er mange hensyn å ta ved valg av markdekke i en skolegård, blant annet slitestyrke og renhold. Asfalt er mye brukt fordi den krever minimalt vedlikehold, tåler trafikk og snøbrøyting og letter ren-
gjøringen inne.

Et variert underlag bidrar til å definere soner med ulik bruk og atmosfære, så bare deler av arealet bør være asfaltert. Andre faste dekker kan lages av teglstein, stein- eller betongheller og trelemmer. Se Byggdetaljer 517.111 og 517.112. Overflater for snødeponering må ha god avrenning og tåle is. Terrengbehandling og golvmaterialer kan knytte sammen innerom og uterom. Uterom nær bygningene kan bli lune og hyggelige soner som kan brukes til undervisning og prosjektarbeid. Se fig. 511.

612 Underlag ved husker. Det tradisjonelle sandbassenget under huskene er i dag ofte skiftet ut med spesielle gummiplater som er støtabsorberende og gjør at rullestolbrukere kommer fram. Underlaget virker også støtabsorberende om vinteren, i motsetning til sand, grus og gress, gitt god drenering som hindrer isdannelser.

613 Hensyn til renhold inne. Ved innganger bør man velge belegning som letter rengjøringen innendørs. Gode avskrapningsrister hører med. Mulighet for spyling er en fordel, både med tanke på støvler, utendørs arbeidsbord og belegning.

62 Overflatevann

Overflatevann må dreneres og kan eventuelt ledes til en kunstig dam.

På enkelte tomter er det behov for ekstra god drenering og bortleding av overflatevann for at brukskvaliteten ikke skal forringes under regn- og snøsmeltingsperioder. I de senere årene har det blitt større fokus på å bruke overvannet som en ressurs, ved å kanalisere det til bekker og dammer [957]. Overvannet kan håndteres i tre trinn:

– infiltrering av små nedbørsmengder ved å bruke vanngjennomtrengelige overflater

– forsinking av større nedbørsmengder ved hjelp av beplantede forsenkninger i terrenget (regnbed), gressdekte grøfter og eventuelt grønne tak

– bortleding av svært store nedbørsmengder

Overvann kan håndteres i lukkede systemer, eller i åpne vannspeil som kan være et estetisk element i uteområdet [958]. Se fig. 62 og Byggdetaljer 514.114.

Fig. 62

Vannspeil. Byåsen skole. Landskapsarkitekt: Asplan Viak Trondheim AS. Foto: Trondheim kommune

63 Beplantning

631 Bevar naturen der det lar seg gjøre. Trær og busker som demper vinden og skaper noe skygge, kan brukes som klimaskjerm og romdannende elementer.

632 Legg opp til enkelt vedlikehold. Plantene i en skole må være robuste og hardføre med stor evne til fornyelse. Et godt råd er å plante også på utsiden av et eventuelt nettinggjerde. Det vil gi skolen en grønn «vegg», og plantene blir mindre utsatt for slitasje.

633 Tips om beplantning [959]:

– Unngå ubeskyttede, små planteområder. Plant i brede, sammenhengende felt.

– Plant busker og kratt i skråninger som er vanskelige å etablere og vedlikeholde, som gress- og grusskråninger.

– Benytt herdig, stedstypisk plantemateriale med stor evne til fornyelse.

– Unngå giftige planter. Sammenlikne planteplan, eventuelt planter i eksisterende miljø, med opplysninger fra Giftinformasjonssentralen.

– Ta hensyn til plantenes ulike egenskaper med tanke på pollenallergi.

– Beskytt plantene i etableringsperioden med fysisk avskjerming i minimumshøyde 50–60 cm.

– Kjemisk ugressbekjempelse kan erstattes med tildekking av åpen jord med avispapir og bark, mekanisk ugresskontroll og mindre planteavstand.

– Bruk nyttevekster som bærbusker og frukttrær.

– Benytt planter som markerer årstidene ved varierende blomstringstid, bladsetting og -felling.

– Arter med frø og frukt stimulerer dyre- og fuglelivet.

– Med tanke på vinteren kan skolegården gjerne ha noen eviggrønne busker og trær og busker med fargerike greiner.

634 Leplantinger kan være svært effektive vinddempere. De bør bestå av en blanding av høy og lav vegetasjon. I værharde strøk kan busker og trær få forsterket virkning i kombinasjon med voll og gjerde.

635 Skolegården må ikke bli for «striglet». Egne «jungelområder» der det er lov å bruke vegetasjonen, bygge og klatre, er populært blant de yngste barna. Se fig. 635. Planting av stedegen vegetasjon kan være en løsning der tomta ikke i utgangspunktet inneholder et velegnet naturområde.

Fig. 635

I krattet er det populært å leke. Foto: Frode Svane

64 Belysning

God utebelysning bidrar til at skolegården får lengre brukstid, og kan være nødvendig for bruk etter skoletid. Effektbelysning kan brukes for å markere ulike soner og skape ulike stemninger. Se Planlegging 380.010 og 380.011.

7 Drift, sikkerhet, trafikk og parkering

71 Boder / kaldt lager

Skolen bør ha en eller flere boder for uteleker og redskaper. Det kan være en fordel å skille mellom leker og utstyr for sommer og vinter. Bodene bør være utformet med tanke på at elevene selv kan hente ut for eksempel sykler. Egen snekkerbod kan være ønskelig på skoler med yngre elever.

Boder kan integreres i bygningene, legges inntil et gjerde eller være frittstående romdelere og fungere som levegger og ballvegger. Overdekte lekeplasser kan gjerne bygges i tilknytning til boder.

Lagerbehov for vaktmester vil variere, avhengig av om skolen har egen vaktmester eller en driftsavtale med et foretak. Selv med driftsavtale vil det være noe behov for lagerplass.

Søppelkonteinere for kildesortering må ha tilfredsstillende parkeringsplass, skjermet med levegger og tak, fortrinnsvis i egen bygning eller nedgravd.

72 Drift og vedlikehold

Følgende bidrar til å lette vedlikeholdsarbeidet:

– plass til maskiner for gressklipping og snøbrøyting

– plass for snødeponering

– drenering og eventuelt kanalisering av overflatevann

– vannkraner og strømuttak ute for høytrykksspyling

– kantavgrensning av sandkasser

73 Sikkerhet

Ved planlegging av utendørsarealet må det tas hensyn til rømning og utrykning. For øvrig må området og lekeapparatene tilfredsstille sikkerhetskrav. Her tenkes spesielt på «skjulte» farer som barna selv ikke kan forventes å ha et bevisst forhold til (fallhøyder/underlag, farlige åpninger og vinkler i lekeapparater, klemfare, materialer som kan medføre risiko for helseskader).

Hver skole må ha sin egen sikkerhetsinstruks med punkter som sjekkes etter oppsatt skjema. Ved å la barna være med på denne sjekken, kan de blir mer sikkerhetsbevisste. Kontrollen av utemiljøet kan også bli bedre ved at elevene involveres i arbeidet. Et tema å ta opp er om skolegården har steder elevene kan oppleve som utrygge. Se ellers Planlegging 381.301 og 381.302.

74 Trafikk og parkering

Skoleanlegget må ha tilfredsstillende løsninger for trafikkseparering og bilparkering, og det må tilrettelegges for praktisk og ryddig sykkelparkering.

Økonomitrafikken omfatter vareleveranser til kjøkken og verksteder, samt avfallshåndtering. Det må være tilstrekkelig manøvreringsareal for store kjøretøyer. Økonomitrafikken må være atskilt fra elevinn-
ganger og oppholdsareal.

Bilparkeringsplassen må legges utenfor leke- og oppholdsarealet, og den bør ikke forstyrre helhetsinntrykket eller funksjonaliteten til hovedatkomst og økonomitrafikk. Antall parkeringsplasser for å dekke hente- og bringefunksjonen, for besøkende og for skolens ansatte må avklares i hvert enkelt prosjekt og ses i sammenheng med kollektivtransport og muligheter for parkering i nærområdet. Rygging i nærheten av inn-ganger må ikke tillates.

Det må være mulig å kjøre fram til bygninger og utearealer for vedlikehold, snøbrøyting og utrykning.

8 Forbedring av skolegårder

81 Medvirkning

Medvirkning i drift, vedlikehold og arbeid med å forbedre utemiljøet kan medføre at elevene identifiserer seg med skolen og føler tilhørighet og ansvar.

Å planlegge forbedring av utearealet kan inngå som en del av undervisningen. Man kan starte et skolegårdsprosjekt ved at elevene registrerer eksisterende uteareal. Elevene kan gjøre en miljøanalyse som tar for seg både fysiske og sosiale sider av miljøet. De kan registrere ulike aktiviteter fordelt på alderstrinn, gutter og jenter, sommer og vinter. De kan observere kontakten mellom elever i ulike klasser, og de kan registrere konflikter i skolegården.

Registreringene kan legge grunnlag for diskusjoner om forbedring. Hvilke positive kvaliteter bør man ta vare på, og hvilke forandringer bør gjøres? Elever kan tegne og beskrive ønsker i forbindelse med sitt utemiljø. Registreringer og ønsker bør sammenfattes til en rapport som kan være basis for utearealets funksjonsprogram.

82 Profesjonell utforming av planer

I den videre planleggingen er det best å ta kontakt med en profesjonell planlegger, som landskapsarkitekt, arkitekt eller anleggsgartner. Planleggeren kan gi råd om hvilke deler av prosjektet som egner seg for dugnad og hvilke deler som trenger profesjonell utførelse. En oversikt over forventede kostnader og finansiering hører med til planleggingsfasen.

83 Skolegårdsprosjekt som undervisningsressurs

Et skolegårdsprosjekt kan stimulere evnen til samarbeid, praktisk arbeid og til å ta ansvar. Å planlegge forbedring av utearealet byr på et vell av muligheter for bruk i undervisningen [952]:

– Å undersøke skolegårdens fysiske og sosiale miljø er en fin kilde til kunnskap både i statistikk og miljøfag. Man kan lære å lese kart og forstå målestokk. Videre kan man lære å forstå, og siden lage, enkle tekniske tegninger.

– I formingstimer kan det bygges modeller for å anskueliggjøre ideer. Modeller gjør det lettere å forstå konstruksjoner og utførelse og letter byggearbeidet.

– Materialkunnskap og konstruksjonslære, fysikk og kjemi kan komme naturlig inn, likeså matematikk når man skal regne ut hvor mye materialer som går med.

– Man kan dyrke fram planter som skal plantes ut senere. Plantebrett er et utmerket redskap for å undervise i multiplikasjon og divisjon. Videre kan man se hvordan plantene gror og utvikler seg og lære om planteslag og plantedeler. I norsktimen kan man beskrive utviklingen i plantebrettet, lese om ulike planter, høre eventyr og dikt om blomster og trær.

9 Referanser

91 Utarbeidelse

Denne anvisningen er utarbeidet av Karin Buvik. Den erstatter anvisning med samme nummer, utgitt i 2003. Prosjektleder har vært Henning Vik. Faglig redigering ble avsluttet i september 2014.

92 Byggforskserien

Se relevante anvisninger.

93 Lover og forskrifter

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl)

Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) med veiledning

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)

Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

94 Standarder

NS 11001-1:2009
Universell utforming av byggverk – Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger

NS 11005:2011
Universell utforming av opparbeidete uteområder – Krav og anbefalinger

95 Litteraturhenvisninger

951 Buvik, K. Primary and Secondary Schools – Options when designing school buildings. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 2001

952 Buvik, K. mfl. Skoleanlegg – forbedring og fornyelse. Grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Oslo: Kommuneforlaget, 1995

953 Sosial- og helsedirektoratet. Skolens utearealer. Om behovet for arealnormer og virkemidler. IS-1130 rapport. Oslo, 2003

954 Kulturdepartementet og Norges idrettsforbund. Nærmiljøanlegg for fysisk aktivitet. Idéhefte. Oslo: Universitetsforlaget, 2005

955 Olsson, T. mfl. Skolgården som klassrum. Året runt på Coombes School. Stockholm: Runa Förlag, 2002

956 Hageselskapet. Planlegging av skolens uteområde. Oslo, 2003

957 Maardalen, G. og T. Lindheim. Forbedring av skolegårder i Oslo. En idé og erfaringsrapport. Oslo: Oslo kommune, Skoleetaten, 1999

958 Braskerud, B., K. Paus og A. Ekle. Anlegging av regnbed. Rapport. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat, 2013

959 Askim, Tor Jørgen. I: Buvik, K. mfl. Skoleanlegg – forbedring og fornyelse. Grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Oslo: Kommuneforlaget, 1995: 116

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.